Meldingen om den tragiske ulykken på Oslo havn rører oss alle. 
Med Jans død er en av de virkelig store veteranene i det norske sjøspeidermiljøet blitt borte. Jan vil bli husket som "Mr. Snarøen sjø". Han har vært aktiv som medlem i gruppa siden den ble startet for 50 år siden. Han huskes som mannen som bygde "Spleis". Jan var aktiv medspiller i alt som angikk sjøspeiding i Norge. Han var leirsjef på sjøspeiderleiren i Risør i 1994, og norsk representant på flere europeiske sjøspeiderarrangementer.
Jan var dessuten med på å lede de store internasjonale seilasene for sjøspeidere til Nederland i 1995 og til England sist sommer.
Vi husker Jan som utrettelig forkjemper for å gi ungdommer gode speideropplevelser, og som en person som taklet utfordringer med pågangsmot, solid kunnskap, drøssevis med erfaring og praktisk sans. Som fant de gode løsningene.
Jan vil bli dypt savnet i Snarøen sjø og i hele det norske sjøspeidermiljøet. Vi lyser fred over Jans minne.
Einar Øslebye
søndag 30. september 2007
Jan Simonsen død i Arbeidsulykke
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
36 kommentarer:
Jan Simonsen died in an accident at Oslo harbour September 28th 2007.
Jan was employed as manager in a shipping company, and he was killed while unloading a ship.
Jan was an active sea-scout for more than 50 years. Scouting was his interest no 1, and he spent most of his spare time scouting on land and sea.
He was member of the sea-scout group Snaroen sjo in Oslo. He was responsible for the practical building of the group�s ship � �Spleis�, and also participated enthusiastically when �Havbraatt� � the flagship of the Norwegian scout association � was constructed and built.
He sailed skipper on the �Havbraatt� on several occations both domestic and internationally.
Jan took an active part in leader-training in the Norwegian scout association, and he was active in international scouting. He participated as leader for 5 jamborees and was one of the Norwegian representatives on several European sea-scout seminars.
He was a staff member for organizing the sailing to the Kattegat-conference in 1993 as well as the Armada to the jamboree in Netherlands in 1995 and the JubileeArmada 2007 to London.
Jan was skipper on the �Spleis� on all the above occations, and he shared his enthusiasm and experience with two generations of sea-scouts.
Jan will be deeply missed by Norwegian and international friends in scouting.
Einar �slebye
Sjokket var stort for oss når vi fikk meldingen om Jans bortgang. Han har alltid vært til stede når noe skulle gjøres. Hans meget store engasjement i Snarøen sjø gjør at ingen vil kunne overta alle hans oppgaver. Vi vil savne Jan som person og medspeider, og det blir meget rart og ikke kunne gjøre ting sammen med ham. Det er rart å tenke på at for noen dager siden satt vi sammen og planla ting vi skulle gjøre fremover, men nå kan han ikke være med på dette. Mange hundre speidere har fått oppleve Jans kunnskapsformidling, og han har sådd spiren til interessen for turliv og sjømannskap hos mange. Vi minnes alt det fine Jan har gjort, og Jan til rors på Spleis vil vi alltid kunne se for oss i våre minner. Savnet er stort hos mange, men vi tenker også på hans mor Sonja, søster Liv og nevøen Ben i denne vanskelige stund. Takk til Jan for alt du har gjort og betydd for så mange, du er dypt savnet. Vi lyser fred over Jans minne
Hans Petter Kvalø
I am very sad to hear that Jan is dead. Einar describes his enthusiasm, and I can certainly recognise that; he was a very quiet and almost self-effacing enthusiast. I know that he will be missed by his family and friends, and by all in Scouting who had the privilege of meeting him.
I am very glad to have met him on a few occasions, especially the last time, in London at the Sea Scout Armada just 2 months ago. In a quiet time I was wandering around taking photos, and went down to see the Norwegian boats. I found Jan repairing some damage to the net under the bowsprit of “Spleis”. He invited me on board and we had a great conversation over a cup of tea.
I will cherish this memory.
Please give my condolences to his family and friends.
Eoghan Lavelle, Dublin, Ireland
Forferdelig trist for både hans faile, snarøen sjø og sjøspeider miljøet i Norge. Jan vil være savnet.
Vi har med stor sorg mottatt meldingen om Jans bortgang
Jan har vært en kjær støttespiller for 2. Bestum sjø i over 30 år.
Han sørget i en årrekke for at småspeiderne/mannskapet fikk
disponere Askeladdene til Snarøen sjø og fikk seile disse i Snarøykilen.
Han brukte sin egen ferie for at 2. Bestum sjø kunne dra på tokt med Spleis i 2004 da vi seilte fra Kristiansand til Oslo.
Sommeren 2006 var det også tokt med Jan og Spleis. Store deler av troppen vår seilte med ham hjem fra Stavanger etter sjøspeiderlandsleiren der.
Også sist sommer fylte Jan Spleis med bl.a. Bestumspeidere som skulle til verdensjamboreen i London, toktet varte i tre uker og gav samtlige deltagere uforglemmelige minner for livet.
Siste gang Jan var sammen med 2. Bestum sjø var ved markeringen av vårt 75-årsjubileum på Sollerud 9. september. Jan, Spleis og Snarøens vandregruppe hadde vært på tokt sammen med Jens, Havbraatt og en del av våre peffer/asser og rovere. Toktet ble avsluttet med deltagelse i vårt arrangement.
Vi kommer til å savne Jan som god venn, trofast Bestum-støttespiller og uvurderlig ressurs i sjøspeidermiljøet, ikke bare for oss i Oslofjordområdet, men også i langt fjernere farvann.
Bjørn Lind.
En stor og umistelig leder har gått bort fra kretsen. Et sjokk for meg å mottta meldingen om at Jan var gått bort på denne tragiske måte. Jan har for meg et eksempel på godt lederskap med sit rolige og trygge vesen og sin treffsikre kommentarer. Jan var en av de mest kunnskaprike speiderne kretsen har hatt i sjøspeidersaker også med annet speiderarbeid. jeg har hatt gleden av å kjenne Jan i mange år og sammarbeidet med Jan var alltid positivt. Det gjør meg vondt at han nå har lagt ut på sin siste tur så altfor tidlig. Jeg vil savne deg min speidervenn.
Bjørn Lind. Kretsstyret Asker og Bærum.
Therese og Sunniva sa...
det var leit å høre ulykken som hendte på jobben!
Jan var vår speiderleder i snarøya sjø, Jan gjorde en stor innsats med båter og det andre vi gjorde!
Jan var en veldig hyggelig person og var veldig morsom med treskoene kan hadde på når han var nisse på nissefestene i speideren;)
R.I.P Jan Simonsen!
Therese & Sunniva
Therese og Sunniva sa...
det var leit å høre ulykken som hendte på jobben!
Jan var vår speiderleder i snarøya sjø, Jan gjorde en stor innsats med båter og det andre vi gjorde!
Jan var en veldig hyggelig person og var veldig morsom med treskoene kan hadde på når han var nisse på nissefestene i speideren;)
R.I.P Jan Simonsen!
Therese & Sunniva
Dette var fryktelig brutalt, synes jeg. Klarer ikke helt å fatte at Jan er borte. Fra tiden som troppsleder i 2.Bestum Sjø hadde jeg gleden av å seile med Jan flere ganger, siste gang hjem fra sjøspeiderleiren forrige sommer, og det var alltid en fornøyelse å seile med ham. Mang en uerfaren navigatør har fått kjørt seg når Jan fant ut han ville ta den indre leia (der du kunne kjenne lukta av lyng...), helst med alle seil oppe. Sist jeg traff ham, og hørte det muntre hilsenen: "Morn, Vibeke!", var på jubileet til 2.Bestum Sjø, der Jan var innom med Spleis og vandrerne til Snarøen. Verden blir et litt gråere sted nå som han er borte.
Morna, Jan! Du er dypt savnet!
Hilsen Vibeke Thyness + familie
Dette var bare ufattelig trist og et kjempetap for Sjøspeider'n.
Rune Tressum
Webmaster i Snarøen Sjø
Dear Einar,
It is with great sadness that we learned about the recent accidental death of Jan.
Please extend our deepest condolences on behalf of the Belgian Sea scouts.
Our thoughts are with Jan's family and friends.
Christine
Dear Einar,
I am so shocked to hear of Jans death, please pass on the condolences of all the members of the Dockland Scout Project to his family and freinds. I personally only met him on the two visits concerning the Armada, but found him a sea scouter in every sense of the word. I am certain he will be sorely missed by everyone he knew
Richard Hart
DC - Dockland Scout Project
I was shocked to read your message with the bad news of Jan’s accidental death.
In the very short time I knew him; I respected him from day one.
As all of you, no sea was him too high nor any problem not to overcome.
The enclosed picture is very much Jan, enjoying himself on the water.
I will remember him as a real scout, a real sailor, a real Viking.
Please tell that to his relatives and (scouting)friends.
Also on behalf of my Dutch fellow scouts and SSA-participants, I wish them strength in the coming days.
With kind regards and a very sad heart,
Yours,
Sjoerd Heeringa
Secretary
National Admirality of the Dutch Seascouts
Det var et enormt sjokk da jeg fikk vite at Jan har forlatt oss, og jeg kommer til å savne han både som en dyktig og inspirerende speiderleder, og som en navigatør som aldri fikk nok av seiling enten med eller uten mannskap. Jeg har kjent Jan i omtrent hele min tid i speider'n, og hele veien har han vært som en litt mystisk, men veldig trivelig skipper med åpen sinn. Jeg satte veldig pris på at han ønsket å ha meg som styrmann på Spleis til armadaen i sommer, og jeg lærte mye de tre ukene vi seilte nedover.
Jan vil for meg stå som en leder og venn, initiativtaker og pådriver, for barn og unges sjøspeideraktivitet, og vil bli savnet av mange.
Nå kan han seile der han vil og så lenge han vil, men han vil ikke bli glemt. Speiderhilsen og kondolering til familie og venner, fra Siri Neslein
Det er helt uvirkelig at Jan ikke er her lenger....
Hadde en fantastisk uke med Jan i august, seilte fra Amsterdam via Helgoland til Kiel.
Med alle ingredienser fra sol og stille kanalferd til 4 m høye bølger, 9 sm og stiv kuling.....
Og sist forrige helg på Sverveli,
hvor Jan hugget trær fra tidlig til sent.
Han hadde en arbeidslyst og vilje til å dele med fellesskapet som vanskelig kan sammenlignes.
Vi er mange som vil savne Jan som venn, skipper og medmenneske.....
Cecilie Blytt Mietle
Jan stands behind some of the best childhood memories I have. I am sure many more will agree with me in this. So, I want to say thanks to Jan for this, he will always be in my memory as a bit of a hero! :-)
Elin
Sørger over tapet av en god kamerat som viste glede og deltakelse i speidingens alle fasetter. Fred over hans minne.
|||
Var på ferie da meldingen om Jans bortgang kom, det var et ufattelig sjokk.
Jeg har kjent Jan lenge, kanskje fra han første gang deltok på en Sjøspeiderkonferanse. Vi har jobbet sammen på en rekke prosjekter innen sjøspeiding. Vi var sammen i Sjøspeiderkomiteen i mange år, der han la ned et stort arbeid. Vi jobbet med sikkerhetsmerker, vyer for framtiden, men husker særlig samarbeidet om å planlegge seilas til Nederland i 1995, og til London siste sommer. Han var alltid til stede når noe ble arrangert innen sjøspeiding, og hadde klare synspunkter på hva vi burde gjøre. Han kom alltid raskt med gode kommentarer og synspunkter på ting som var oppe. Alltid møtte han oss med godt humør, engasjert og med god dømmekraft. Han påvirket mye av det som skjedde i norsk sjøspeiding. Alltid en god venn og speider.
Jan blir sterkt savnet! Takk ditt vennskap og for din innsats!
Lyser fred over Jans minne!
Gunnar
Jan: Vil aldri bli glemt, vil alltid ha en posisjon, vi vil alltid huske hans yndlingsfrase: "flatt hav". Jan var der uansett om det var regn, snø, vind, tåke, skjær i havet, det lille sundet i blindleia med lunsj i 30 graders krengning, når du gikk på grunn og trakk deg av, lappet sluppene med det han hadde for hånden, lagde middager om bord på Spleis du aldri trodde du skulle få, selv når han knuste hånden var han der for mannskapet. Jan hadde sine sider, men når alt kom til alt var han der. En enorm egenskap for en leder. Kapasitet som om han kom fra verdensrommet. Foruten speideren så var det også et engasjement i jobben, i snarøykilens venner og mye mer.
Selv glemmer jeg ikke en kveld for fulle seil med Spleis da han kaller opp: "lastebåt, lastebåt det er jan på 16".
Håper fergemannen har tatt han med til de syv hav og han seiler lykkelig videre på Elvira!
Takk for alt Jan!
Jeg har knapt ord. Dette er umåtelig trist.
Jan var alltid der. For meg var han i turbulente perioder den eneste stabile voksenkontakten, og verdien av det er uvurderlig. Senere var han også en trygg og sterk samarbeidspartner i troppsarbeid, komiteer og prosjektgrupper.
Jan ga villig videre av sine kunnskaper, og han nølte ikke med å la andre ta ansvar. Han utviste en kombinasjon av å kunne rådgi, følge og støtte som er sjelden. Det var mulig å bli voksen og selvstendig i nærheten av Jan, og han torde å trekke seg unna og la det skje. Det var trygt å ha Jan i nærheten når jeg prøvet og famlet, for jeg visste at han alltid ville være i stand til å plukke opp og redde restene.
Selv om vi ikke har arbeidet sammen på noen år, dukker det alltid opp et Jan-sitat eller en Jan-historie enten jeg er i båt, på fjellet, på hytta, i skogen, ... ; tekster fulle av erfaring og et ydmykt forhold til natur og liv - og med en særegen Jan-snert.
Livet ville sett helt annerledes ut uten gode Jan-erfaringer i ryggsekken. Jeg er evig takknemlig.
Det er med sorg vi har mottatt budskapet om Jans bortgang. Vi tenker på hans nærmeste familie og speideren i Snarøya sjø. Jan har vært en viktig og nærværende person i sjøspeidermiljøet, også vi i 1. Husøy sjø har nytt godt av hans gode humør, kunnskaper og vennskap ved utallige anledninger. Det blir et stort tomrom og vi vil savne de gode møtene med Jan på land og til vanns.
Henning Marcussen og Kristin Øilo
Utrolig trist og høre dette. Jan var en veldig hyggelig person som alltid var grei og lærte utrolig mange folk mye om speiding. Et stort tap for Snarøen Sjø og hele speideren i Norge.
Hilsen Jan Fredrik (Gammelt medlem i Snarøen Sjø)
Han var en bra mann og en enda bedere speider.ting han har lært meg kommer jeg aldrig til og glemme!
Som så mange har skrevet allerede, er det rart å tenke på hvor mye Jan har preget oss som tilbragte noen år med speideren. Vi skulle så gjerne ha takket ham mer mens han var der - for ufattelige mengder kunnskap og glede over friluftsliv, sjømannsskap, natur og mennesker.
På sitt lune, men innstendige, vis lærte Jan oss å komme på godfot med mye som i utgangspunktet kunne virke både fremmed og uhåndterlig. Vi lærte å hanskes med kart, tungseilte trebåter, telt og gapahuker, leirbål i regnvær, fortøyning i sterk kuling, fyrlykter i svarte natten og snøhuler på iskalde vidder.
Men det rakk naturligvis langt utover det rent praktiske. -Jeg skjønner ikke at det er så mange som er redde for mørket, sa en gammel speidervenninne nylig, helt forundret over folk som ikke har blitt utfordret av naturlige farer.
Jan utfordret oss - og skilte ikke mellom gutter og jenter. Når vi snublet over heiene i mørket, på vei til Elvira med soveposen over skuldrene fordi regnet hadde overrasket oss midt på natten, kunne Jan stå og betrakte oss mens han humret godmodig i skjegget. Vel vitende om at det meste går bra til slutt - kanskje også med et lite håp om underholdning underveis.... Så spente han en presenning over dekk og stuet oss inn der det var plass - også nede i byssa der vi lå i flere lag og i de underligste vinkler - midt oppi matfatet i hans andre hjem.
Jan var raus og skilte ikke mellom folk. Alle - både ledere, speidere og foreldre - skulle ta oppvasken og trekke i skjøtene så man fikk gode trevler i hendene. Men man skulle også få ta roret, være suveren i de små oppdragene man ble gitt, og på slutten av dagen få lov til å nyte livet med kaffekjeks og kveldssol i fjeset. Han lærte oss å ta vare på tingene våre, være nøysomme og ujålete og ikke nødvendigvis løpe til nærmeste dusj når vi skulle gå i land på oppdagelsesferd i en ny havn. Han lærte oss å holde ut i dårlig vær, sette i sving folk som lett kunne bli tafatte, og han lærte oss å ikke bli utålmodige hvis middagen kom vel sent i kroppen. Jans utsagn, som "Regnvær - herlig!" og "Fintfolk spiser seint!" dukker opp med jevne mellomrom - for meg senest på besøk hos en gammel speidervenninne som trengte en ekstra unnskyldning når guttungen fikk matservering før de voksne.
Jeg er lei meg for å ikke kunne delta i minnestunden og i begravelsen. Men jeg er glad for å ha fått med meg så mye av det jeg lærte av Jan når jeg nå legger ut på tur sammen med min gamle speidervenninne Kristin. Ryggsekken er fylt med vanntette pakker, regntøy og all verdens praktiske løsninger som lett kan spores tilbake til speideren. Det samme gjelder eventyrlysten, kunnskap om kart, om stjernehimmelen og at "vinden alltid blåser en annen vei". Når mørket legger seg, nattekulden tar tak i tynne vegger og magen rumler etter at middagen i Tibet ikke helt ble som planlagt , kan Kristin og jeg ta på oss luene, finne frem lommelykten og en kaffekjeks og si "Fintfolk spiser seint! ".
Vi håper inderlig vi klarer å føre arven fra Jan og Snarøen sjø videre.
Dear Einar,
Now, just back of the visiting of our Slovenian and Croatian (sea) scouting brothers
I was saddened by your news of Jan Simonson
I knew Jan very well and he was much more to me than a scout-friend
Always prepared and a real responsible Skipper.
Jan will be deeply missed by his international friends in scouting.
Please will you pass on my sincere condolences to his family
And to all Norwegian Sea scouts,
Also on behalf of our Flemish Federation FOS.
He will be greatly missed.
Luc
Luc Van Nevel
Adj. Commissioner
Sea Scouts FOS
BELGIUM
Det er med sorg vi har mottatt budskapet om Jan’s bortgang. Vi har lært å kjenne Jan som en person som alltid har vært der, og alltid hatt tid til å stille opp. Om jobben/ hjelpen var liten eller stor var av liten betydning, jobben skulle gjøres. Gjennom vårt arbeid i komiteen for sjøspeiding, Havbraatt styret, bygging av Havbraatt eller dugnad på fjellet, har han alltid delt av sin kunnskap og satt preg på den jobben som er utført. Det er mange som har hatt sine første erfaringer på sjøen eller i skogen/ fjellet sammen med Jan. Det er nok også mange som har hatt sine første grunnstøtinger sammen med Jan. Jan likte å utforske kysten, og uten han vil nok mange av oss leve i uvisshet om vi kom over grunna eller ikke. Vi vil også savne hans gode og treffende kommentarer under våre faste middagsarrangement. Speidersaken har mistet en kapasitet, og vi har mistet en venn.
Fred over hans minne
Gry og Jan Tore
Ingen kunne ro en 8f pionerjolle så fort som Jan. Det fosset om baugen da han rodde ut Snarøkilen til speiderbåtene for å sjekke om alt var Ok med dem. Det var umåtelig trist å høre om Jans bortgang og det vekker mange minner fra barne- ungdomstiden i sjøspeideren. Takk for alt du ga oss, en god posjon ballast i livet.
Ellen Therese Sørensen
Denne hilsenen fikk jeg av Ruth. Jeg gjengir den her, med hennes tillatelse, fordi jeg så enig – så veldig enig.
Hei kjære lillebror,
Prøvde å ringe deg i går kveld jeg, men da var du nok langt til havs - kom bare til en fransk telefonsvarer.
Uff ja, utrolig trist det med Jan. Tittet på linken mamma sendte i går, og der var det jo en del bilder av ham, og da presset tårene på. Jeg håper og tror han også visste at vi satte veldig pris på ham og turene vi var på sammen med ham, og jeg synes alltid jeg hadde et fint forhold til Jan jeg og. Og jeg er veldig glad for at jeg da speideren feiret 50 år i fjor høst sa til ham at jeg syntes de burde trukket ham frem mer fordi nettopp Jan har betydd så utrolig mye for oss! Jeg håper han tok det til seg. For tenk alt vi har opplevd takket være ham!!! Jeg tror jeg mye er den jeg er i dag takket være alle turene han stelte i stand, og alle leire... - Alle naturopplevelser - sove under åpen himmel på svaberg og våkne med solen i ansiktet, spise biff med bernais i bekmørket midt på natten på en eller annen holme etter å ha slept sluppene etter Elvira over Rakke, sove i styrhuset på Elvira - eller på dekk på Spleis, turer til Smögen og nedover Sørlandet, og turen til Nederland og hjem fra København. Og Hiorthen....snehuleturer, og andre skiturer, og turer til Koia med skumle vandringer til Dødsdalen (var det ikke det den het?)... For en opplevelsesrik barndom vi hadde Jens Joachim takket være en ildsjel som Jan! Så bra at vi begynte i speideren!!!
Jeg har som mamma skrev tenkt meg i begravelsen sammen med dem, og lurer på om jeg også skal dra på minnestunden på Sildebaugen mandag. Og jeg kjøper med noen fine blomster fra oss og skriver et lite kort. Og så legger jeg dem ved kisten hans... Rart... Vi kan dra på graven hans og tenne et lys når du er tilbake Jens Joachim.
Veldig glad i deg!
STOOOR klem fra Ruth
__________________________________
Ja når Ruth ringte så var jeg nok langt til havs, og det er godt mulig at jeg ikke hadde vært der jeg er i dag hvis det ikke hadde vært for Jan. Som flere har poengtert, Jan hadde en egen evne til å spre gleden ved å være på sjøen, og han møtte alle mennesker med respekt.
Jan sydde aldri puter under armene på oss, han dro oss ut i all slags vær og inn i urent farvann, men når vi hadde kommet oss vel i havn og satt rundt bålet hadde jeg blitt mer selvsikker – vi lærte å ta vare på oss selv. Jan viste oss at hvis du bare er godt forberedt er ingen utfordring for stor. Jan lot oss finne ut av ting på egenhånd, samtidig som han alltid kom med gode og erfarne råd når ting kunne gå galt. Han ledet oss ikke – han veiledet oss. Oppdragsbasert ledelse kan man kalle det – omsider en populær term bl.a. på befalskolen for sjøforsvaret, en av landets mest prestisjetunge lederutdanninger. Jan bare var slik, det lå naturlig for ham. Han hadde alltid troen på unge mennesker, og jeg lærte at sammen er vi sterke, og kunnskapen finnes i gruppen – bruk den. Han ga oss ansvar og frihet og vi ble frie og ansvarlige. Han viste oss omsorg – vi ble omsorgsfulle. Alt slikt smitter! Ved sin utrettelige tilstedeværelse, gjennom mange år, i en lett påvirkelig barne og ungdomstid, er det klart at han har hatt mye å si. Ikke bare i fortiden og i minnene, men også for personlighet og fremtidige valg. Takk Jan! Takk for alt du har betydd for meg – du er med meg videre og jeg gleder meg til å se deg igjen når den tid kommer.
Jens Joachim Hiorth
Overstyrmann – sk/s Christian Radich
Fikk vite om den tragiske bortgangen på jobb mandag morgen da jeg åpnet mailen etter ferie. Jeg fikk dessverre ikke så lang tid på ¨å bli kjent med Jan, men minnes hans engagement med glede.
Lyser fred over hans minne.
Jarmo Øystein Røvik
gruppeleder Gjeving sjø
Det var svært trist å motta budskapet om Jans bortgang. Han har preget livet til mange speidere, og lagt ned en enorm innsats for vårt forbund.
Mine tanker går nå først og fremst til hans familie og alle hans venner.
Fred over hans minne.
Lars Atle
speidersjef
Etter å ha kjent Jan i mange år, er det ufattelig at vi nå må trøste oss med de gode minnene fra leirliv og seilaser. Jan var der alltid med en hjelpene hånd og et lunt smil, særlig når ting ikke gikk helt som de skulle. Med Jan fikk vi mange utfordinger som vi ikke ville vært foruten. Vi kommer aldri til å glemme brødskiver med syltetøy og kaffe plikt på kjeksen.
Takk for alt Jan!
Eva og Hanne
Jan betydde mye i alle mine barne- og ungdomsår i Snarøen sjø. Jeg har hatt gleden av å kommme tilbake som leder de siste årene og har sett at han nå som dengang har gitt utrolig mye av seg selv og sin kunnskap til den oppvoksendet slekt.
Takk, Jan for alt du har gjort for meg, mine og andres barn. Du vil alltid bli husket for din innsats!
Anette Sørensen
Jan var en ufattelig fin person, jeg kan nesten ikke tro han er borte, hvil i fred Jan
Hilsen en Trist arbeidskollega
Jan,du har gitt oss så mye opp igjennom årene. Stadig vekk tenker jeg på hvor glad jeg er for at jeg har vært en del av speideren. Jeg føler at speideren har gitt med en enorm balast, som jeg stadig får nytte av.
Jan, du har vært med på å gi meg enorme mengder av denne balasten!
Jeg er kjempe glad for å ha stått til rors med deg ved min side. Jeg har lyttet til både råd og opplevelser og jeg setter kjempe pris på dette. Uten dem hadde jeg ikke vært den samme.
Ingen har vært, eller kommer til å bli som deg. Vi vil savne deg og minnes deg!
Skulle så gjerne ønsket at flere barn hadde lært deg å kjenne, og fått med seg noe av den enorme kunnskapen du satt med.
Håper du har det fint der oppe Jan!
Line Lindberg Jenssen
Legg inn en kommentar