Jorda

Vi er så heldige å ha 40 mål dyrket mark å boltre oss på. Det har vært drevet konvensjonelt jordbruk her i mange år.
Følgen er at jorden har dårlig struktur, det er lite humus igjen etter erosjon og utbrenning med kunstgjødsel, dessuten er det lite mikroliv. Det er antagelig gjødslet med klorforbindelser og hydrert ammonium, noe som ødelegger jordens kationkapasitet og leirens ekspansjonsevne. Da får jorden liten lagringsevne for næringsstoffer. Jorden er antagelig tilført for mye magnesium også, noe som gjør den tett og anaerob.

Jorden har et gunstig utgangspunkt i mineralrike leireholdige havsedimenter skylt ut med siste istid.
Vi håper å kunne gjenopprette jordkvaliteten ved å drive etter William Albrecht metoder.
Målet er å bedre strukturen, øke humusinnholdet, balansere tilgjengelige mineraler og næringsstoffer slik at jorden blir bærekraftig og vi får høy næringsmessig kvalitet på avlingene med hensyn til både makro og mikronæringsstoffer og selvfølgelig god smak på produktene.
Det hadde vært moro om vi fikk til en bedre bunnlinje med lavere utgifter enn konvensjonell drift.
Siden vi skal spise produktene selv og bo på gården kommer vi til å drive giftfritt og bestrebe oss på produkter med høy kvalitet. Vi vil prøve å få til bedre tørketålighet, høy insekts og soppresistans, mindre ugressvekst, bedre kuldetålighet, bedre lagringsegenskaper på produktene, høyere innhold av essensielle næringsstoffer og bedre smak.

Får vi opp humusinnholdet i jorden samtidig som leirens ekspanderbare og kationiske egenskaper restaureres vil evnen til å holde på vann og gi fra seg vann til plantene bedres, noe som gir bedre tørketålighet.
Hvis vi får bedret jordens næringsbalanse og struktur samtidig som vi har maksimert mikrolivet i jorden med næringsstoffer og gunstige forhold håper vi å bedre plantenes motstandskraft. Det må tas hyppige jordprøver for tilgjengelig næring under veksten og prøver av plantesaften. Ut fra tolkning av prøvene justeres næringsstoffene underveis. Fordelen er at næringen tilføres i små mengder og ofte tåkesprøytes rett på bladverket for maksimal utnyttelse, små mengder kan ofte være nok til å trigge mikroliv til å gjøre mineraler i jorden biologisk tilgjengelig. Gunstig aerobt mikroliv i symbiose med plantene vil bekjempe plantefiendtlig anaerobt mikroliv, soppangrep og annet utøy.
Det kan kanskje virke som mye arbeid, men vi slipper å giftsprøyte mange ganger under sesongen slik det gjøres i konvensjonelt jordbruk, totalt sett håper vi å komme ut med mindre arbeid og lavere energiforbruk.
Mange ugresslag trives bedre enn nyttevekster når forholdene er mindre gunstige for nyttevekstene. Ugresset er ofte symptom på ubalanse i jorden, hvis vi klarer å favorisere nyttevekstene blir ugress et mindre problem. Ugresset svekkes og angripes av utøy og mikroliv når jordens næringsbalanse ikke er gunstig for ugress. Produktene kommer til å ha et lavere vanninnhold, lavere innhold av uorganisk nitrogen, høyere næringsinnhold, høyere sukkerinnhold og en gunstig mikroliv på overflate og inni, noe som totalt sett gir bedre kuldetålighet, råtebestandighet og lagringsevne.
Det må da være bra? Det hadde vært fint om  det var norsk forskning en kunne dra veksler på for et optimalt bærekraftig jordbruk, det har vi desverre ikke funnet, så vi må ty til forskning fra tredve, førti og femtitallet, før kunstgjødselforkjemperne fikk for stor innflytelse.