Hva er selektiv mutisme?

Barn med selektiv mutisme snakker med noen få utvalgte (f.eks. mor/far/søsken), mens de er tause i andre situasjoner. Barna blir også tause  (eller kan bare hviske) til familiemedlemmene,  når fremmede er i nærheten.

Selektiv mutisme er en tilstand der barn og unge konsekvent ikke snakker i visse sammenhenger. Barna er oftest tause i barnehage/skole, mens de prater helt normalt hjemme med sin nærmeste familie. Tausheten kan vare ut skolealderen, og kan dessuten innebære faglige og sosiale problemer for barnet.

Tilstanden - som karakteriseres som sjelden (1% av befolkningen) - fører ofte til stor frustrasjon for omgivelsene.

Årsak:

Tidligere trodde man at barn med selektiv mutisme hadde opplevd traumatiske hendelser i livet, eller rett og slett bare var "vrange" og ikke ville snakke. Dette er feil. Tilstanden oppfattes idag som et biologisk temperamentstrekk - der skyhet og hemmethet er sentrale sårbarhetsfaktorer.

Tospråklighet kan også være en sårbarhetsfaktor for utvikling av selektiv mutisme.

Selektiv mutisme oppstår ofte når barnet begynner i barnehage eller på skolen, der den krevende omstillingen kan være en utløsende faktor.


Behandling:

Idag er det ingen allment akseptert behandling av tilstanden, og man vet lite om hva som hjelper. Informasjon om selektiv mutisme samt et godt samarbeid mellom barnehage/skole og hjemmet er helt sentralt i arbeidet med å hjelpe et barn med denne diagnosen. Ikke press barnet til å prate, det bare forverrer tilstanden.

Kilde:
www.psykologitidsskriftet.no