Skjellumfjellet og Kirkeberget.

hyttevellets websider

Historie

Sjøormen i hankøsundet

LITT HISTORIKK OM OMRÅDET:

Skjellumfjellet og Kirkefjellet ligger i det som tidligere het Onsøy kommune, men som nå er en kommunedel av storkommunen Fredrikstad. Onsøy er nest størst av kommunedelene, og har ca. 13000 innbyggere (20% av Fredrikstads innbyggere). Det er ca. 3500 hytter og fritidsboliger i Onsøy, og det er flere populære badeplasser.

Onsøy, “Odins øy”, er oppkalt etter guden Odin. Den opprinnelige Onsøyas avgrensing mot nord var så sent som på 1700-tallet en seilbar vestlig arm av Glomma. Onsøy er på ca. 115 kvadratkilometer. 25% av dette er jordbruksareal. Strandlinjen er ca. 50 km og har en variert skjærgård med 152 øyer.

Jordbrukssamfunnene i Onsøy kan spores tilbake til 3000 år f.Kr. Det er gjort flintøksfunn ved Kallerød og Kjærre fra tidsrommet 2800-2400 f.Kr. Folketallet i Onsøy på denne tiden var på ca. 150. I vikingetiden anslås folketallet til ca. 800. På dette tidspunkt var det trolig 3 gårder i Slevikområdet.  Slevik, "sledvikum" kommer antakelig av ordet  “sleda”, et fiskeredskap.

Det var flere husmannsplasser så lå under Slevik Østre. Dette var bl.a. Ramseklo (ved parkeringsplassen til Mærrapanna), Bekken, Vesteng, Vigerne, Brevik, Skjellum, Ytteng, Sand (på Mærrapanna hvor du ser restene av grunnmuren ved eika på sletta), Rørvig og Gedøen.

Den første virksomheten i området utenom landbruk og fiske var byggingen av Slevik Batteri i 1808. Dette var det første forsvarsverk av Onsøykysten i moderne tid. Slevikkilen er en stor, naturlig og god havn og Slevik Batteri skulle sikre havna. Da svenskene angrep i 1814 ble imidlertid batteriet
forlatt før svenskene kom fram.

Fra 30-tallet ble det drevet småhvalfangsten av fiskere og fangstfolk fra
Slevik og Vikane, og dette har betydd mye for området. Det var opp til 5 skøyter samtidig fra Slevik og Vikane. Etter 1976 var dette redusert til bare 2 skøyter. Den siste skøyta var “Senet”  fra Slevik, som drev aktiv fangst til 1987.

Fra 1947 ble det etablert mottaksstasjon for fisk i Slevikkilen. Mottaksstasjonen ble nedlagt i 1962. I perioden forut for nedleggelsen var det også fiskeutsalg i Slevikkilen og landhandel ved Enghaugen fram til 1948. I 1905 ble Slevik telefonsentral etablert. I 1906 kom Slevik poståpneri, men dette ble nedlagt i 1921. Det ble etablert bilruteforbindelse til Fredrikstad fra 1921. Etter krigen ble knausen mellom Stellaugsbukta og Østre Vikane sprengt, og det ble åpnet veiforbindelse også den veien.

Vikane
Fastlandssiden mot Hankø har flere bukter og viker som inngår i navnet. Det har vært
husmannsplasser i Vikene siden før 1766. Strandlinjen langs Hankøsundet har vært delt på mange gårder slik at hver gård hadde teig over fjell og skog ned til stranda. Tettstedsutviklingen i Vikene rundt århundreskiftet var basert på fiske og fiskeindustri. Vikene Salteri ble bygget i 1884. Rundt denne virksomheten ble det etterhvert bygget opp en fiskeflåte som skaffet mange arbeide både på sjøen og i salteriet. Det ble også kjøpt opp brisling for krydring og nedlegging.

Vikene Slip & Baatopplag ble etablert i 1901, og det ble også etterhvert etablert flere andre slipper og båtopplag i Vikane.

Bebyggelsen i Vikane har i stor grad vært spredte enkelthus. Den gamle skolen lå på Vestre Vikane, men denne ble etterhvert nedlagt og elevene overført til Slevik skole.

Det var flere butikker på Vikane på 60-80 tallet, både på Østre (Myrvold) og Vestre Vikane (Johs Andersen og Fjeldbergtoppen). I tillegg var det bensinstasjon (Thomas) og kiosk (Andorra) på Østre Vikane som i dag er erstattet av Vikane Cafe. Ved båtslippene var det også drivstoffanlegg for båttrafikken, og fortsatt får man fylt drivstoff på Vestre Vikane hos Terje Andersen (en av sønnen til Johs. Andersen).

Kong Olav hadde seilbåt i opplag på Andersen båtslipp. Båtslippen er i dag fredet og er leid ut til Fredrikstad seilforening (se link under linker).

Hankø
Hankø Bad og Kystsanatorium ble startet i 1877 og fikk stor popularitet. Virksomheten rundt dette, med villabebyggelse og sommergjester, regattaer (den første i 1882) og seilforeninger har gitt stor aktivitet i området. I tillegg til hotellet ble det også bygget ca 20 sveitservillaer som etterhvert ble solgt til private. Sagbrukseierne i Fredrikstad var sterkt representert her. Den første som kjøpte egen villa var J.N. Jacobsen som eide Gressvig Brug. Også Kong Olav har hatt eiendom på Hankø, "Bloksberg". Bloksberg ble kjøpt like etter annen verdenskrig. I dag eies stedet av Martha Louise. Hankø Nye Fjordhotell er en videreføringen av Hankø Bad.

Det er gitt ut to bøker om Hankøs historie. En er vel fortsatt mulig å få kjøpt i nærbutikken på Vestre Vikane (etterfølger av Johs. Andersen).

Mærrapanna hadde flere husmannsplasser. I dag er det fine turmuligheter i området, og det er bro til Gjetøya og Merrapanna over Tjeldholmen. Her kan man gå helt ut i skjærgården uten å være avhengig av båt. Det er fine fiske- og bademuligheter. Du ser mange gjettegryter på Mærrapanna. Mærrapanna eies i dag av kommunen, og området er fredet.

Vil du lese mer lokalhistorie og se gamle bilder: Sjekk Kystsoneplanen og omtalen der, se lokalsammfunn.net

Lokalsamfunnet vi hører til ligger under området Slevik.

 

 

Kulturminnevern
Kultrurminner er definert i lov om kulturminner § 2 som følger:

“Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminner inngår som en del av en større helhet eller sammenheng.”

Denne type områder er viktige, ikke minst i lokal sammenheng, fordi de representerer kunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier. De er grunnlaget for identitetsskapende arbeide i lokalmiljøet som kan styrke lokal tilhørighet og trivsel.

Fredrikstad kommune har bl.a opplistet følgende kulturminner og kulturmiljø lokalt:
* Slevik Batteri, eller Slevik Skanse - det første forsvarsverk av Onsøykysten.
* Halvorsrød skole, den første skolebygningen.
* Friedheim, -velforeningens bygning (opprinnelig flyttet fra Nygaardsgata i Fredrikstad).
* Torgauten Fort,- forsvarsverk fra siste verdenskrig etablert av de tyske styrkene.
* Helleren på fjellet mellom Oksrødkilen og Dypeklo. Fangstplass fra steinalderen.
* Den gamle skolebygningen på Vikene.
* Husmannsplassen Sand på Mærrapanna.(Tuftene etter husmannsplassen ved den gamle eika).
* Husmannsplassen Nesteng.
* Husmannsplassen Ramseklo ved parkeringsplassen til Mærrapanna.
* Slevikstranda med brygge og gammel bebyggelse. Enghaugen og Slevikbekken inkludert.
* Landemerket Onsøyknipen.
* Bebyggelsen på Torggauten fort
* Gamle ferdselsårer med opprinnelig bebyggelse
* Helleskilfjellet med rester etter et forsvarsverk som Foten badeplass.
* Stabburets fabrikk i Øyenkilen
* Låvebyning på Slevik Østre
* Gårdsbebyggelse Slevik Østre.
* Gårdsbebyggelse Langgård.
* “Seilmakereiendommen” ved Dammen.
* Endel eldre hyttebebyggelse fra de aller første periodene
med fritidsbebyggelse.
* Fyrvokter Baltazar Pedersens bolig ved Fotenveien.
* Brukseier Jacob Wessmanns eiendom med bygninger i Øyenkilen.
* Arbeiderboligene “Gårdane” i Øyenkilen.
* Gamle bygninger og anlegg knyttet til Fjellskilen Brug.
* “Gata” i Øyenkilen med opprinnelig bebyggelse, butikk osv.
* Star Preserving, nå Stabburet.
* Gamle slipper med bygninger på Vikene (Andersen båtslipp, Gabrielsen slippene)
* Sveitserhusbebyggelse i original stand.
* Velhuset ved Fotenveien.
* Diverse gårdsbebyggelse.

Stubbe