tag:blogger.com,1999:blog-33453884131319779862024-03-06T07:43:30.825+01:00Dag Seierstads EU-side"Blir du aldri lei av å nilese saksdokumenter fra EU-kommisjonen?" spurte en avis meg i 2006. Svaret: "Jeg ville blitt skikkelig lei over å gi meg så lenge det foregår EU-debatt i Norge". Derfor denne bloggen.Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.comBlogger259125tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-80544697712435531872015-06-05T16:02:00.000+02:002015-06-05T16:02:10.859+02:00 Vilje til kapitalmakt
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span><span style="font-size: 14pt;">Regjeringen vil ha en norsk
modell for å verne norske investeringer i andre land<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Imperialisme er blitt et fremmedord i «sivilisert» debatt.
Men nå vil regjeringen gi norsk imperialisme fritt løp ved hjelp av tosidige
investeringsavtaler med fattige land.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det provoserende ved de tusenvis av tosidige
investeringsavtaler som er inngått det siste tiåret, er de såkalte
«investor-stat-reglene». De gir investorer rett til å kreve erstatning hvis
«framtidig fortjeneste» rammes av nye lover eller andre offentlige vedtak. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Slike krav skal ikke avgjøres ved nasjonale domstoler og i
henhold til nasjonale lovverk. De skal avgjøres av tre handelsjurister i
tvisteløsningsorgan der stater dømmes til å betale erstatninger som provoserer
stadig flere regjeringer. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det er de mange eksemplene på hårreisende erstatningskrav
som provoserer. Og enda mer skremmer det at selskaper ofte vinner fram med
krava sine. (Se www.foeeurope.org/hidden-cost-eu-trade-deals)<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Her er to eksempler blant mange, mange: </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
- Etter den katastrofale krisa i 2001-02 har Argentina
betalt 1150 millioner dollar til konsern som «tapte framtidig fortjeneste» på
at regjeringen ikke tillot at prisene på strøm og vann ble økt som del av en dugnadsbasert
kriseløsning som hele samfunnet måtte bidra til. <o:p></o:p></div>
- Equador ble i 2012 dømt
til å betale 2,4 milliarder dollar til Occidental Petroleum fra USA for et
«kontraktbrudd». Det var like mye som den samla årsinntekten til den
fattigste femtedelen av befolkningen i Ecuador. <o:p></o:p><br />
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
</ul>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Norge har i dag 14 investeringsavtaler med 14 land, men har
ikke inngått noen nye avtaler siden midt på 1990-tallet. Dagens regjering vil ha
flere slike investeringsavtaler «slik at det blir tryggere for norske bedrifter
å etablere seg i og investere i andre land».<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Et utkast til såkalt «<em>modellavtale</em>» er sendt på høring med
høringsfrist 13. august. Modellavtalen er ment som Norges utgangspunkt for
forhandlinger om investeringsavtaler med andre land.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Modellavtalen gir investorer «<em>rett til erstatning ved
ekspropriasjon</em>» og «<em>adgang til å få løst tvister med vertslandet i
internasjonal voldgift</em>». Ordlyden er den samme som i hundrevis andre
investeringsavtaler. Da betyr «<em>ekspropriasjon</em>» noe langt mer enn å ta over en
privat eiendom. Det omfatter ethvert offentlig vedtak som kan «<em>begrense
framtidig fortjeneste</em>».<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det er først og fremst EU og USA som har pressa fram slike
tosidige investeringsavtaler – etter at u-land har klart å hindre at slike
investeringsregler ble del av WTO-systemet <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Regjeringen understreker at det er Nærings- og
fiskeridepartementet som har ansvaret for å forhandle med andre land om slike
investeringsavtaler. I høringsnotatet om modellavtalen står det ingen ting om
at Stortinget skal ha noe å si. Til trøst for demokrater: Et eventuelt
forhandlingsresultat vil bli lagt fram for Stortinget til ratifikasjon, altså
til å si ja eller nei uten å kunne flytte på et komma.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det betyr at den egentlige avgjørelsen om framtidige
investeringsavtaler blir tatt i høst – når modellavtalen kommer til behandling
i Stortinget.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Høringsnotatet til regjeringen mangler ikke beroligende
meldinger. Investeringsvernet skal f.eks. ikke kunne gripe inn mot «<em>helse,
miljø og sikkerhet</em>». Slik er det ikke ellers i verden. De fleste tvistesakene dreier
seg nettopp om statlige forsøk på å verne helse, miljø og sikkerhet.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det sies også i høringsnotatet at «<em>en internasjonal investor
ikke skal oppnå et bedre ekspropriasjonsvern i Norge enn landets egne
innbyggere</em>». Men hver måned reises nye tvistesaker der en investor vil ha en erstatning
som det ikke er grunnlag for i nasjonale lover og domstoler<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Forslaget til modellavtale legger da også opp til at tvister
skal avgjøres av et såkalt ICSID-tribunal. Dette tribunalet skal bare «tolke og anvende
den foreliggende avtalen».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>ICSID er
knytta til Verdensbanken og er den voldgiftsdomstolen som er mest brukt.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Som i andre investeringsavtaler er det bare en investor som
kan reise en tvistesak. Tvisten må da bygges på en påstand om <em>«at vertslandet
har brutt en forpliktelse underlagt investeringsavtalen</em>» – og at investor
derfor har «<em>tapt framtidig fortjeneste</em>».<span style="mso-spacerun: yes;">
</span><o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det skal ikke tas hensyn til det nasjonale rettssystemet –
eller som det presiseres i høringsnotatet: «<em>Voldgiftsretten kan ikke dømme på
grunnlag av brudd på nasjonal rett, og skal således ikke ha nasjonal rett som
sitt kompetanseområde</em>». <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Slik må
det nødvendigvis være når mange saker oppstår nettopp fordi investor ser seg
«urimelig behandla» nettopp av lovendringer eller nye lover. Men vertslandet har
aldri rett til å gå til sak mot investoren. Det kan heller ingen instans i
sivilsamfunnet, verken fagforeninger, miljøorganisasjoner eller lokalsamfunn..<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
ICSID kan
gi regjeringer rett, men det betyr bare at de unngår å tape – av og til
millioner av dollar, av og til milliarder. Det er ingen ankemulighet i dette
systemet.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dermed blir verden slik som regjeringen vår vil ha den. Pengene
flyttes bare én vei, fra regjeringer til utenlandske investorer, aldri den
andre veien.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da er det sjølsagt
forbløffende at det per 13. mai - ifølge Unctad – var inngått 2926 tosidige
investeringsavtaler og 347 investeringsavtaler mellom mer enn to land rundt om
i verden. Hvorfor er alle de avtalene inngått?<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Bakgrunnen
er naturligvis at mange land – og særlig mange u-land – har bruk for å trekke
til seg investeringer fra utlandet. Da hevdes det at de som vil investere må ha
noen garantier for at det er trygt å satse penger i et annet land. I hvert fall
kan det for en regjering føles utrygt å avstå fra investeringsavtaler hvis
nabolanda har inngått slike avtaler. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Men rike
land står sterkt i forhandlingene om slike investeringsavtaler fordi fattige
land så sårt trenger investeringer og teknologi tilført fra utlandet. Sterkt
vil også vår egen regjering gjerne stå. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-size: 11pt;">Klassekampen lørdag 6. juni 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></o:p></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-45447090684922390942015-06-05T15:53:00.003+02:002015-06-05T15:54:47.727+02:00TTIP som trojansk hest<br />
<span style="font-size: 14pt;">Når harmonisering av standardkrav
kan øke ondskapen i verden. (Fritt etter Bertolt Brecht) <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Bak lukkede dører forhandler EU og USA om noe som skal bli
verdens største handels- og investeringsavtale. Det offisielle navnet er «<em>Trans-Atlantic
Trade and Investment Partnership</em>», forkortelsen er TTIP.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
TTIP har som mål å fjerne alt som fins av handelshindringer
mellom EU og USA. Da må lovverk og standardkrav «<em>harmoniseres</em>». Det skal skje
ved et vedvarende «<em>reguleringssamarbeid</em>» som både kan endre de lover og
standarder som fins i dag, og som i tillegg sørger for at nye lover og
standarder blir de samme i EU og USA.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Mange konflikter må overvinnes og mange interesser må nedkjempes
for å nå fram til full harmonisering. Det skal f.eks. bli spennende å se hva
som skjer med kosmetikk-lovgivningen der EU har forbudt 1328 kjemiske stoffer,
og USA bare 11. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Men kanskje er det ikke særlig spennende? Ved hjelp av en
lov fra 1976 har myndighetene i USA klart å begrense bruken av fem kjemiske
stoffer av de 60 000 som den gang ble vurdert som trygge. Asbest er ett av
de 59 995 som fortsatt er «trygge».<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Reguleringssamarbeidet skal samordnes av et «<em>reguleringsråd</em>»
som skal passe på at det ikke oppstår nye handelshindringer når det vedtas nye
lover og standardkrav i EU og USA. Dette reguleringsrådet må undersøke alle
forslag til nye lover og standardkrav før de fremmes offentlig. Det som skal
undersøkes, er begrensa til ett eneste spørsmål: skapes det nye
handelshindringer?<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Sjansen for at reguleringsrådet vil bli dominert av miljø-
og helseeksperter, er derfor liten. Det er de som har falkeblikk retta mot alt
som kan innebære handelshindringer som skal inn i et slikt råd. Det vil i
praksis si talspersoner for bransjer og næringsorganisasjoner. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
På begge sider av Atlanterhavet jobber tunge
næringsinteresser for den enkleste – og den mest skadelige – formen for
harmonisering: det som kalles «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">gjensidig
godkjenning av standarder</i>». Det kunne like gjerne kalles «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">samling i bonn</i>». Det er de svakeste
standardkrava som da kommer til å gjelde.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dette har allerede skjedd. Harmoniseringa via TTIP har slått
til lenge før avtalen er ferdigforhandla. Her er ett av eksemplene:<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Etter tiår med harde dragkamper var EU i ferd med å utvikle
et strengt regelverk for hormonforstyrrende kjemikalier. Det var blant annet lagt
opp til at 31 plantevernmidler skulle forbys. Det førte til at det fra USA ble
satt i gang en godt skjult, men aggressiv, lobbykampanje. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
AmCham, det amerikanske handelskammeret, trua i all
fortrolighet med «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">vidtrekkende
konsekvenser</i>» hvis forbudet ble vedtatt. Europeiske kjemikonsern som
Dupont, Bayer og BASF advarte mot at det planlagte forbudet kunne «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">skade forhandlingene med USA</i>» om TTIP.
BASF påsto – også i all fortrolighet - at forbudet mot de 31 plantevernmidlene ville
«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">begrense den frie handelen med
landbruksvarer på globalt nivå</i>». <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Den tyske dramatikeren Bertolt Brecht fortvilte i et par av
sine skuespill over at sjøl gode mennesker måtte bli onde for å kunne mestre kapitalistiske
livsvilkår.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det kan se slik ut siden EU utsatte forbudet mot de
hormonforstyrrende plantevernmidlene til tross for at det kunne føre til
helsekostnader på 150 milliarder euro i året – og tilsvarende enorme unødvendige
lidelser for millioner av mennesker - som følge av sjukdommer som disse kjemikaliene
kan forårsake. (The Guardian 22. mai)<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<o:p> </o:p></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Reguleringsrådet til TTIP må nødvendigvis holde øye både med
det som skjer i EU og det som skjer i USA. Og det må kunne gripe inn tidlig
nok.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det betyr at hvis den svenske regjeringen vil fremme en
lovendring i EU, må forslaget vurderes i reguleringsrådet før den politiske
behandlingen i EU-kommisjonen og lenge før den politiske dragkampen mellom
EU-regjeringene og innad i EU-parlamentet tar til. <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Det betyr at de tyngste næringsinteressene skal kunne fjerne
forslag til lovendringer før de kan diskuteres offentlig, og det betyr at USA kan
få et avgjørende ord med i laget om hvordan lovverket i EU skal utvikles. Og
vice versa for EU i USA.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Reguleringsrådet vil også gripe inn overfor reint nasjonale
lovforslag i EU-land – og overfor hva delstater i USA måtte finne på som kan
hindre handel med EU.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Reguleringsrådet til TTIP skal ikke ivareta allsidige
samfunnsinteresser. Det ville forutsatt en dublering av den kompetansen som
fins i departementer og andre offentlige instanser.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Reguleringsrådet skal ha den enkle oppgaven å være lyttepost
for dem som kan sette inn størst innsats for å få vekk handelshindringer – uansett
hvilke samfunnsmessige hensyn som er bakgrunnen for det lovverk og de
standardkrav for miljø, arbeidsmiljø, folkehelse og forbrukervern som rådet vil
gripe inn mot.<o:p></o:p></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
EU-kommisjonen er blitt så begeistra for en så ensidig
overvåking av lovverk og standardkrav at noe sånt vil den ha også internt i EU.
19. mai sendte den ut et dokument med den uskyldige overskriften «Bedre
regulering for bedre resultater». <o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dokumentet viser at EU-kommisjonen vil ha et «lovgranskingsstyre»
(regulatory scrutiny board) for å «lette byrdene» for næringslivet blant annet
ved å avvikle store deler av regelverket for helse, miljø og sikkerhet – særlig
for «små og mellomstore» virksomheter. <span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Men
«smått og mellomstort» er i EU alle virksomheter med mindre enn 250 ansatte,
Det er ingen liten del av arbeidslivet i EU.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>De står for mer enn 75 prosent av jobbene i privat sektor.</span><o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
EU-kommisjonens «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">bedre
regulering</i>» betyr derfor forsterka avregulering og økt frislipp av markeder
på stadig flere områder og i stadig flere sammenhenger.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Alt før EU-kommisjonen fikk lagt fram forslaget om «bedre
regulering» 19. mai, hadde 50 europeiske organisasjoner lansert ei «vaktbikkje»
(«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Better Regulation Watchdog</i>») for å sikre
at EUs opplegg for «bedre regulering» ikke svekker reguleringer som verner
arbeidstakere, forbrukere og miljøet. Dermed reises en kamp som i høyeste grad
er viktig også i EØS-lan<span style="font-size: 11pt;">det Norge. <o:p></o:p></span></div>
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span style="font-size: 11pt;">Klassekampen lørdag 30. mai 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-75103916356052799192015-06-05T15:47:00.001+02:002015-06-05T15:47:51.867+02:00Fabrikker i fabrikker
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14pt;">Arbeidskontraktbedrifter
skulle gjøre ansatte avmektige – inntil de tar opp kampen <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
lange ordet «arbeidskontraktbedrift» - det som betyr «outsourcing innafor
bedriftsporten» blir stadig vanligere i det tyske arbeidslivet. Det betyr at en
bedrift (bedrift A) innbyr en annen bedrift (bedrift B) til å ta over
arbeidsoppgaver «innafor sin egen bedriftsport».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Hensikten
er å få jobben gjort billigere enn med egne ansatte. Ofte klarer de da å unngå organiserte
arbeidere, tariffavtaler og bedriftsdemokrati. De klarer også vri seg unna det
som måtte ligge av bindinger i EU-direktiv for utstasjonering og utleie av
arbeidskraft.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Slike
arbeidskontraktbedrifter fins ikke bare i industrien, men også i privat og
offentlig tjenesteyting som i varehandel og på sjukehus.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Hva
er knepet de bruker? Hvordan skiller arbeidskontraktbedrifter seg fra
utskilling (outsourcing), innleie og underentrepriser?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Arbeidskontraktbedriftene
skiller seg ut på fire måter:</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">De
tar seg av varige arbeidsoppgaver.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">De
tar på seg arbeidsoppdrag innafor kjernevirksomheten til bedrift A.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Arbeidsoppdraget
blir utført på tomta/i lokalene til bedrift A og med de maskiner og annet
utstyr som fins der.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt; mso-fareast-font-family: "Times New Roman";"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
fins ikke noe regelverk som knytter de ansatte i bedrift B til regler og
avtaler som bedrift A er forplikta av.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">De
ansatte i bedrift B har ikke krav på «lik lønn for likt arbeid» i forhold til
ansatte i bedrift A. De omfattes ikke av tariffavtaler eller
bedriftsdemokratiordninger som gjelder for bedrift A. De har heller ikke noen
av de rettigheter som innleid arbeidskraft har, f.eks. i henhold til
vikarbyrådirektivet. Bedrift A har rett og slett ingen forpliktelser overfor de
ansatte i bedrift B. Hvis bedrift B avslutter eller mister arbeidsoppdraget
sitt, har de ansatte ikke noe oppsigelsesvern.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">De
ansatte i en arbeidskontraktbedrift har bare denne bedriften som arbeidsgiver.
Det vanlige er at de ikke har noen tariffavtale eller noen andre kollektive
avtaler med bedriften. Men som alle arbeidsfolk kan de ta opp kampen der de er,
organisere seg, bruke de kampmidlene som generasjonene før dem har brukt. Lett
er det ikke, men det har det aldri vært når en starter fra «scratch».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Mange
slike arbeidskontrakter mellom bedrifter virker i praksis som «tilslørt
innleie» av arbeidskraft, men uten de rettighetene som innleide kan ha.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Bruken
av arbeidskontraktbedrifter varierer mye fra bransje til bransje. I tyske
bryggerier jobber 10 prosent av arbeiderne for en arbeidskontraktbedrift, mens
andelen er 75 prosent i slakteribransjen. Der er 5 prosent innleid og 20
prosent fast ansatt i slakteribedriften. I sukkerindustrien er 20 prosent
ansatt i en arbeidskontraktbedrift. Samme andel er det på skipsverft, mens
andelen er 35 prosent i kjøttindustrien.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
gjør ikke arbeidslivet enklere at utskilling, innleie og
arbeidskontraktbedrifter vikles inn i hverandre på uoversiktlige måter. Her er
et eksempel som skildres i den tyske fagbevegelsens forskningstidsskrift WSI-Mitteilungen
nr. 2/2013<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">I
Leipzig lager Porsche og BMW biler nesten uten egne fast ansatte.
Industritjenesteselskapet ThyssenKrupp Automotive har gått inn som
arbeidskontraktbedrift med 24 egne ansatte og ti innleide arbeidstakere. Men
det blir det ikke mange biler av. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Derfor
har ThyssenKrupp Automotive engasjert det store tjenestekonsernet WISAG som
arbeidskontraktbedrift for å gjøre jobben. WISA stiller med over 350 egne
ansatte + 120 arbeidstakere som er innleid fra seks bemanningsbyråer.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">For
dem som bygger bilene, er dette et uoversiktlig kaos. Det som i Tyskland kaltes
normalarbeidsforhold fortrenges av helt nye ansettelsesformer som fort kan
sette fagforeninger og det som fins av tillitsvalgte ut av spill. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
er slik WSI-Mitteilungen skildrer situasjonen – til skrekk og advarsel. Men da
jeg begynte å søke på nettet for å se hva jeg kunne finne ut om bilproduksjonen
i Leipzig, sto det fram tillitsvalgte og faglige aktivister som ikke var satt
ut av spill! <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
kan se ut til at effektiv, solidarisk organisering er mulig også når
arbeidsstokken er splitta så grunnleggende som av Porsche og BMW i Leipzig.
Splitta på alle nivåer i fast ansatte, korttidsansatte og innleide – og på
hvert nivå konfrontert av arbeidsgivere som bare har ansvar på sitt nivå.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Likevel
har de faglige aktivistene i bilfabrikken i Leipzig klart å heve lønningene og
bedre arbeidsvilkåra på bonn i denne pyramiden av arbeidsfolk ganske kraftig de
siste åra. Langsiktig og målretta organisering har økt medlemstallet i de mange
lokale fagforeningene. Stadig flere klarer å få valgt bedriftsråd for sin
lokale arbeidsplass i dette virvaret, det som må til for å dra nytte av den
tyske bedriftsdemokratiordningen. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Når
det virkelig skjærer seg, er kampvåpenet det som kalles «varselstreik»
(Warnstreik). Da stopper alt arbeid fra bonn til topp – en halv time. Det er i
dag et sylskarpt våpen fordi så mye skal leveres på timen – for å føle opp
farten i produksjonskjeden både på bedriften og fram til sluttkunden.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Men
denne faglige forsvarskampen stopper ikke de stadige endringene som konsern- og
bedriftslederne oppsøker for å gjøre produksjonen billigst mulig. De har i tur
og orden satsa på utskilling og kjeder av underentrepriser, så innleie og nå
ved å la andre fabrikker og tjenesteselskap flytte inn i fabrikkhallene og
kontorbygga for å gjøre jobber mest mulig frigjort fra offentlig regelverk og
offentlig tilsyn.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Som
før er det da bare én mulig motkraft – organiseringen av dem som rammes. På
bransjenivå står den tyske fagbevegelsen svakere enn før. Inntil videre står
slaget først og fremst på den enkelte arbeidsplass.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14pt;"><o:p> <span style="font-size: small;">(Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Klassekampen 23. mai 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l1 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 14pt; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14pt;"><o:p> </o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-60592742147659087762015-06-05T15:33:00.000+02:002015-06-05T15:33:00.978+02:00Europas siste sjanse!
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14pt;">Den doble
utfordringen: ta imot 10.000 flyktninger - og hjelpe flyktninger «der de er».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Debatten om det nye store Dødehavet
mellom Afrika og Europa har to like nødvendige konklusjoner.: </span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";"></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">10.000
flyktninger skal tas imot i Norge.</span><span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">-<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">- </span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Vi
skal samtidig hjelpe flyktninger «der de er». </span><span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Tahoma;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Den første konklusjonen er nødvendig
for å overbevise fattige land som tar imot hundretusener av flyktninger om at Norge
ikke vrir seg unna sin del av ansvaret– og at vi er beredt til å ta imot de flyktningene
som trenger aller mest hjelp. Den andre konklusjonen er like nødvendig fordi de
aller fleste flyktningene må hjelpes «der de er»,<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Vi har for lengst skjønt at for å gi
10 000 nye flyktninger forsvarlige livsvilkår trengs det en forpliktende
nasjonal dugnad fra partier, kommuner og hjelpeorganisasjoner.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Men det kreves en like forpliktende
nasjonal dugnad hvis vi skal hjelpe flyktninger «der de er».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>For da er det to spørsmål som alle
stortingspartier fra Frp til SV må besvare.</span></div>
<div class="MsoList2CxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-add-space: auto; mso-list: l3 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">1.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hvor
er de flyktningene som vi skal hjelpe «der de er»?</span></div>
<div class="MsoList2CxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-add-space: auto; mso-list: l3 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">2.<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hva
slags hjelp skal vi gi dem «der de er»?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">De syrerne som trenger hjelp, er
mange steder.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Noen millioner er på flukt
i eget land, andre er i livsfare der de alltid har bodd. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Andre millioner har flykta til Tyrkia, Libanon
og Jordan. Der bor noen i store leire, mens de fleste bor privat hos mennesker
som har åpna hjemmene sine for dem. Men mange er enda lenger hjemmefra - på
flukt videre i retning Europa, noen er i båt på Middelhavet<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Men det er ikke bare syrere som nå
dør i Middelhavet. Det kommer flyktninger fra Irak, Eritrea, Somalia og Jemen,
fra store deler av Vest-Afrika, sikkert også fra Egypt, Libya og Marokko. Hvis
vi skal hjelpe flyktninger «der de er» slik at færre begir seg ut på
Middelhavet, må vi hjelpe dem <u>mange steder</u>.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Det er derfor lett å si at flyktninger
skal hjelpes «der de er». Det som kan bli mangelvare, er viljen og evnen til å
hjelpe dem «<u>der de faktisk er»<o:p></o:p></u></span></div>
<br />
<h2 style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt; font-style: normal; font-weight: normal; mso-bidi-font-weight: bold;">For neste
spørsmål er: hva slags hjelp skal vi gi?<o:p></o:p></span></u></h2>
<br />
<div class="MsoList2" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-add-space: auto; mso-list: l2 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">a)<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hjelpen
må ha stort nok omfang:<o:p></o:p></span></u></div>
<br />
<div class="MsoBodyTextFirstIndent2" style="margin: 0cm 0cm 0pt; text-indent: 0cm;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Vi kan sende
penger slik at FN kan ta imot flere i flyktningleirene og gi dem mer
menneskeverdige forhold der. Det er humanitær nødhjelp. Det er det første vi MÅ
gjøre. Da trengs et hjelpeforlik i Stortinget, bredest mulig. Foreløpig sier
alle partier ja til slik hjelp. Men da nytter det ikke å flytte noen millioner
på statsbudsjettet. Da må det tas milliarder av oljeformuen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hjelpen «der de er» må også
tallfestes.</span><span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Tahoma;"> Når H og Frp hevder at vi kan hjelpe 20-30 ganger så
mange lokalt som i Norge, må vi svare: Norge har råd til å gjøre begge deler.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Tahoma;">Vi har råd til det fordi alternativet til å bruke penger i
Midt-Østen og Nord-Afrika er å putte pengene i oljefondet. Det dreier seg
om penger som ville overopphete norsk økonomi hvis de ble brukt innenlands og
som derfor må brukes utafor Norge i alle fall<i style="mso-bidi-font-style: normal;">. Det er viktigere å hjelpe mennesker i nød enn å kjøpe aksjer i
utenlandske konsern</i>. Dessuten: Det trygger vår egen framtid.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div style="margin-left: 36pt; mso-list: l2 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">b)<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hjelpen
må ha god nok kvalitet til at flyktninger holder ut livet i en flyktningleir:<o:p></o:p></span></u></div>
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Det neste målet må være å
hjelpe slik at de vi vil hjelpe, velger å være der de er – i hvert fall inntil
videre. Da er det ikke nok med vann, medisiner, mat og telt. Både de som er i
leirene og de som har slått seg ned hos private vil trenge et behandlende og
forebyggende helsevesen, skolegang til alle barna og sikkert også andre
tjenester. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da trengs også et
hjelpeforlik i Stortinget – for dette krever penger og innsats av kvalifiserte
mennesker langt utover det som det til nå har vært snakk om.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Norge har under en prosent
av Europas befolkning, men halve Europa er så kriseskadd at det har mer enn nok
med å hjelpe sine egne. Likevel trengs det et bredest mulig hjelpeforlik også
på europeisk nivå. Norge kan gå foran, fordi vi har mer penger på bok enn noen
andre. Burde vi ikke gi et løfte om å gi ti prosent av den samlede hjelpen fra
Europa – uansett hvor raus den måtte bli? <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div style="margin-left: 36pt; mso-list: l2 level1 lfo2; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;">c)<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Hjelpen
må på sikt bidra til at færre flykter. <o:p></o:p></span></u></div>
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Det er å lure seg sjøl å
tro at de flyktningebølgene som nå treffer Europa er tilfeldige – eller vil gå
over av seg sjøl. Brutale kriger og systematisk terror herjer Syria og Irak,
men truer også andre områder. Ekstrem fattigdom og miljøproblem skyver
mennesker på flukt i et omfang som kan øke voldsomt. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Samtidig er forskjellen i
levekår og trygghet mellom Europa og nærområdene sørover og østover så
ufattelig store at presset mot grensene våre bare vil øke.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Den eneste langsiktige
løsningen er enkel å uttrykke: Menneskene i <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Midt-Østen og Nord-Afrika må sikres både fred og
inntektsgivende arbeid</span><span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Tahoma;"> </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">der
de er. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vi skal ikke late som om det er enkelt. Men det er det eneste som kan
hindre at vi må leve med dette flyktningepresset i tiår framover.</i><o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Utfordringen er stor nok
til å kreve en tidobbelt eller en hundredobbelt Marshallplan, kall det gjerne noe
annet hvis bare opplegget er stort nok. I Europa i 1945 var utfordringen å
bygge opp et produksjonsapparat som var i ruiner. Nå må det skapes inntektsgivende
arbeid for millioner av mennesker langt på vei fra «scratch».<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Slikt inntektsgivende
arbeid kan ikke trylles fram hvis hjelpen strøs jamt og tynt utover. Hjelpen må
antakelig fra starten konsentreres om få steder, i lokalsamfunn der vi har både
lokale og sentrale myndigheter med oss, og der vi kan få i gang utvikling
basert på flyktningenes egen kompetanse og innsatsvilje.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">De som flykter, har mange
former for kompetanse, også yrkeskompetanse som trengs i lokale økonomiske
kretsløp. Det er de kretsløpa som må stimuleres, slik at lokale varer og
tjenester kan gro fram til gjensidig nytte for dem som deltar.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Da blir de viktige
spørsmåla: Hvilke varer og tjenester kan produseres lokalt – og hvilken
yrkeskompetanse fins lokalt til å produsere dem? Hvordan kan opplæring bygges
opp for at mer skal kunne produseres lokalt?<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Her fins ingen fasitsvar.
Men mange opplegg kan prøves hvis mange nok land og mange nok instanser satser
målretta på noe slikt. Har vi noe valg?<o:p></o:p></span><br />
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Klassekampen 9. mai 2015)<span style="mso-tab-count: 7;"> </span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-44719056990610496962015-06-05T15:25:00.005+02:002015-06-05T15:25:44.771+02:00Verre for varslerne!
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 14pt;">Forretningshemmeligheter
må det bli mer av – og de må vernes bedre, syns EU-kommisjonen<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Et
forslag til EU-direktiv om forretningshemmeligheter skaper debatt. Direktivet
skal beskytte slike hemmeligheter bedre enn i dag. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">70
organisasjoner står bak et felles opprop med krav om at forslaget endres. Organisasjonene
frykter at direktivet vil gjøre det vanskeligere for forbrukere, arbeidstakere,
forskere, journalister og varslere å få «pålitelig tilgang til viktig
informasjon som er i allmenn interesse».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Oppropet
er underskrevet av forbrukerorganisasjoner, helse- og miljøorganisasjoner i
tillegg til den europeiske journalistføderasjonen (EFJ) og ETUC (Euro-LO).
Mange av underskriverne er paraply-organisasjoner på sitt felt, noen med et
hundretall medlemsorganisasjoner rundt om i Europa.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">I
oppropet kritiseres direktivet for å anlegge en altfor vid definisjon av hva som
er en forretningshemmelighet: «<em>Nesten alt innen et selskap</em>» kan bli kalt en
forretningshemmelighet, sies det.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">De
70 organisasjonene begrenser for sin del forretningshemmeligheter kraftig: </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
skal bare dreie seg om opplysninger «som er kommersielt fordelaktige for den
tredjepart som skaffer seg, sprer eller bruker» disse opplysningene. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Et
annet krav er at direktivet styrkes med sikringstiltak og unntak som sørger for
at opplysninger som er i offentlig interesse, nettopp ikke kan vernes som
forretningshemmeligheter<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Direktivet
åpner også for at et stort register av juridiske verktøy og framgangsmåter
stilles til rådighet for selskap som vil gå rettens vei for å verne forhold de
vil holde hemmelig. Det betyr vel samtidig et varig vern av advokatjobber.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Direktivet
garanterer derimot ikke noe vern for varslere eller journalister. Blir det en
rettssak, må varslere og journalister vise at «anklagen <em>for å ha røpet en
forretningshemmelighet var nødvendig og i offentlig interesse</em>». Ikke alltid
lett å vise dersom en hærskare av langt bedre betalte advokater insisterer på
det motsatte.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">ETUC
(Euro-LO) legger vekt på at direktivet kan gjøre det vanskeligere å skifte
jobb. En ansatt kan kvie seg for å søke jobb på samme saksfelt av frykt for å
bli mistenkt for å kunne røpe forretningshemmeligheter. Dette gjelder særlig
dem med stor dyktighet og høy faglig kompetanse – og kan «begrense både
karrieremuligheter og mobiliteten på arbeidsmarkedet».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Oppropet
peker også på at selskap innen helse, miljø og mattrygghet kan komme til å avvise
åpenhet og innsyn med henvisning til direktivet. Den farmasøytiske industrien
argumenterer f.eks. for at all utvikling av medisiner og medisinsk utstyr må
ses på som forretningshemmeligheter. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Motsatt
trenger både helsemyndigheter, forskere, helsepersonell og pasienter åpenhet
både om tilsiktede og utilsiktede virkninger av de ulike medisinene og
behandlingsmåtene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">På
miljøsida bør situasjonen være klarere. Aarhus-konvensjonen til FN forbyr
offentlige instanser å beskytte hemmelighold av miljøskadelige utslipp og
krever aktiv spredning av informasjon som borgerne trenger for å foreta
informerte miljøvalg.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Derfor
krever de 70 underskriverne at utslipp til jord, vann og luft ikke kan være
forretningshemmeligheter. Det bør heller ikke holdes hemmelig hvilke kjemikalier
som fins i plast, klær og renseprodukter. Det samme gjelder aktiviteter som kan
skade miljøet eller folks helse.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Store
konsern, og særlig de transnasjonale med virksomhet i mange land, har i flere
år pressa på for å få til internasjonale regelverk for
forretningshemmeligheter. I USA har de organisert seg i pressgruppa TSC (Trade
Secrets Coalition) og i Europa i TSIC (Trade Secrets & Innovation
Coalition). I TSIC finner en storkonsern som Alstom, DuPont, General Electric,
Intel, Michelin, Nestlé og Safran.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">USA
har gjennomgående hatt et strengere regelverk for forretningshemmeligheter enn
land i Europa, og det er først nå at EU legger opp til å utvikle et felles
regelverk. I USA jobbes det, både fra handelspolitikerne og fra konsernsida,
for å få inn regler om forretningshemmeligheter i TTIP, den store
handelsavtalen som EU og USA forhandler om. Derfor haster det for EU å avklare
hva en skal forhandle ut fra.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Men
utfordringene er større enn før. Nyvinninger sprer seg på mange måter i dag,
både nårdet dreier seg om nye produkter og om nye produksjonsprosesser. Det er
mer arbeidsinnvandring på kryss og tvers, ikke minst blant toppfolk med særlig fagkunnskap.
Mange avanserte varer produseres på lisens helt andre steder enn der patentet
først ble tatt ut. Samtidig blir produksjonskjedene lengre, slik at mange flere
enn før kan ha kjennskap til forhold som konkurrenter kan være interessert i.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Det
offisielle formålet med direktivet om forretningshemmeligheter er å oppmuntre
til «innovasjon <em>og kunnskapsdeling</em>» på EUs indre marked.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">I
dette ordparet om innovasjon og kunnskapsdeling ligger det samme spenning som
omkring patentlovgivningen. Retten til patent skal gi patenthaveren trygghet
for at ikke en konkurrent stikker avgårde med inntektene fra oppfinnelsen.
Samtidig kan det ta lengre tid før det patenterte produktet blir satt i
produksjon i stor skala hvis ikke patentinnehaveren kan skaffe seg kapital nok
til noe slikt.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">For
patenter balanseres denne spenningen nettopp ved at patentet vanligvis gjelder
i tjue år. Noen slik formell tidsbegrensning fins ikke for
forretningshemmeligheter.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div style="border: 1pt solid windowtext; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-element: para-border-div; padding: 1pt;">
<div class="MsoNormal" style="border: currentColor; line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 1.0pt 1.0pt 1.0pt; padding: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">EU-kommisjonen
la fram forslaget til direktiv i november 2013, og EUs Ministerråd behandla det
i mai 2014. Direktivet har i vår vært til diskusjon i justiskomiteen til
EU-parlamentet, der det etter planen skal voteres over i mai. Det er lagt opp
til plenumsbehandling i EU-parlamentet til høsten. Hvis vedtaket i parlamentet
avviker fra vedtaket til Ministerrådet, blir det nye runder fram og tilbake i
2017.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="border: currentColor; line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 1.0pt 1.0pt 1.0pt; padding: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="border: currentColor; line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-border-alt: solid windowtext .5pt; mso-padding-alt: 1.0pt 1.0pt 1.0pt 1.0pt; padding: 0cm;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;">Siden
direktivet er såkalt «EØS-relevant», melder regjeringen i et EØS-notat at det
er «stor grad av samsvar» mellom EUs direktivforslag og den norske
rettspraksisen på området.<o:p></o:p></span></div>
</div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Times New Roman","serif";">Klassekampen lørdag 2. mai 2015)<span style="mso-tab-count: 3;"> </span></span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-84504617172847783742015-06-05T15:12:00.003+02:002015-06-05T15:12:32.991+02:00Høyre om uten angrefrist
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14pt;">TISA-avtalen kan
aldri bli vedtatt hvis vi får en åpen demokratisk debatt om avtalen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Den
norske regjeringen har lenge forhandla med EU og 22 andre rike land om hvordan høyrepolitikk
skal låses fast i en internasjonal avtale som ingen venstreregjering etterpå
kan gjøre noe med. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Denne
TISA-avtalen (Trade in Services Agreement) skal slippe løs internasjonal
konkurranse i handelen med tjenester, først mellom 51 OECD-land, men etter
hvert også med alle u-land som kan knegås til å slutte seg til avtalen<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Den
politiske kjernen i TISA-opplegget er at en regjering som åpner et
tjenesteområde for internasjonal konkurranse, skal kunne føle seg trygg på at
en annen regjering ikke kan omgjøre dette vedtaket etter neste valg. Det er
meningen med TISA at demokratiet skal avsluttes for godt når det gjelder
hvordan tjenester skal selges på tvers av grenser<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">For
femten år sia var dette nettopp meningen med den såkalte GATS-avtalen, en
avtale innen Verdens handelsorganisasjon (WTO). Men i WTO ble dette stoppa av en
samla blokk av u-land. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Det
er den «stillstanden» store tjenestekonsern i USA og EU nå vil bryte ut av – og
har fått Norge med på. Det skal opplagt ikke stoppe med en avtale mellom 51
OECD-land. Opplegget er at når TISA-avtalen foreligger, skal u-land bearbeides
- ett for ett - for å få dem inn i avtalen, ved å tilby dem noen fordeler på
andre områder.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Forhandlingene
foregår i ytterste hemmelighet – men lekkasjer tyder på at TISA bygges over
samme lest som GATS-forhandlingene la opp til for femten år sia.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">I
GATS var hovedregelen den at land som forplikta seg til å åpne et
tjenesteområde for utenlandsk konkurranse, aldri kunne omgjøre den
beslutningen. Det samme gjaldt når landet forplikta seg til å likebehandle
utenlandske og innenlandske selskap på et tjenesteområde. Alle slike
forpliktelser ble del av landets ”bindingsliste”.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Ved
opprettelsen av GATS (og WTO) i 1994 la Brundtland-regjeringen inn slike
forpliktelser for de fleste former for privat tjenesteyting. Det ga oss den
gang bortimot verdensrekord av ei bindingsliste. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Det
var på den tida EU-debatten var på det høyeste i Norge. Sjølve vedtaket om å gå
inn i WTO (og dermed også GATS) ble tatt av Stortinget 1. desember 1994, bare
tre dager etter den opprivende folkeavstemningen om EU-medlemskap. Det var
ingen reell debatt, verken om WTO eller GATS, den høsten.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;"><o:p></o:p></span><br /></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">I
2003 tok Bondevik-regjeringen – fortsatt i stor hemmelighet - et langt skritt
videre ved å forplikte Norge i de GATS-forhandlingene som da foregikk. Etter
press fra SV<b> og </b>Senterpartiet la regjeringen til slutt fram en oversikt
over hva Norge tilbød andre land i forhandlingene om handel med tjenester. Det
som prega tilbudet, var at ferske lovendringer i markedsliberal retning ble
lagt ut som uopprettelige forpliktelser fra norsk side.<b><o:p></o:p></b></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Men
det er en enorm forskjell på å endre norsk lov i markedsliberal retning og å
legge inn en generell forpliktelse til markedsadgang og nasjonal behandling for
utenlandske selskap for all framtid. En norsk lov kan når som helst endres av
et Storting som ønsker å endre den. En TISA-forpliktelse binder alle framtidige
Storting, uansett hva norske velgere måtte tenke og ønske<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Når
det kommer til stykket dreier TISA-forhandlingene seg om å ta vekk den
handlefriheten offentlige myndigheter har hatt til å la praktiske vurderinger
avgjøre om bestemte offentlige tjenester bør konkurranseutsettes og eventuelt
privatiseres. Det dreier seg i tillegg om å ta vekk den handlefriheten som
ligger i at en kan omgjøre vedtak om konkurranseutsetting og privatisering hvis
erfaringene tilsier det.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Poenget
med TISA er å låse samtlige regjeringer til et prinsipp om at offentlige
tjenester gradvis SKAL åpnes for internasjonal konkurranse. For all framtid!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">De
som skrudde sammen GATS-reglene for 15 år sia, hadde en fasit for hvordan
verden burde bli. De må ha vært overbevist om at de ikke kunne ta feil når de
ville ha en verden som aldri kunne få utvikle seg i annen retning.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Det
er tydeligvis den fasiten som nå er lagt til grunn også for
TISA-forhandlingene. Er forhandlerne og regjeringene også denne gang helt sikre
på at stadig mer konkurranse er veien fram til et bedre arbeidsliv og en bedre
verden?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Eller
er det nettopp det de ikke er sikre på? Slik at de må sikre seg - for all
framtid - at sånn må verden bli!<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Argumentene
for en friest mulig handel av tjenester er at økt handel øker konkurransen som
så senker prisene, bedrer kvaliteten og øker den samlede velferden for alle
land som deltar i frihandelen. Mange ledd i denne argumentkjeden er tvilsomme. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Det
tyngste argumentet mot en friest mulig handel med tjenester er at den –
kombinert med all konkurranse som fins på varemarkedene – i lengden ikke er
sosialt bærekraftig. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Mange
mennesker er - i det minste i deler av livet – tjent med at deler av
arbeidslivet er skjerma mot altfor hard konkurranse. Gjennom EØS, WTO og TISA er
vi for lengst i en situasjon der slik skjerming nesten bare kan skje i
offentlig sektor. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;"><o:p> </o:p></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Problemet
er at det dreier seg om en offentlig sektor som i de fleste land er under hardt
press. Krav om konkurranseutsetting og privatisering stiller også
sosialdemokratiske partier seg bak. Ytelseskrav presses oppover fordi partier
vinner valg på at de skal «ha mer igjen for pengene». <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Kostnadene
ved denne situasjonen må dels tas av den enkelte (ved svekka livskvalitet i og
utafor jobben og ved utstøting fra arbeidslivet) - og dels av samfunnet gjennom
økt press på sosiale ytelser. Det blir f.eks. flere skader på fysisk og psykisk
helse, økt press på familie og andre nære personlige relasjoner og økt behov
for rehabilitering og trygd. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;">Denne
gjennomgripende konkurransen tøyer samfunnets sosiale bærekraft mye lengre enn
før. Debatten om TISA må derfor bli del av en grunnleggende debatt om vi
virkelig er tjent med dette konkurransesamfunnet. Er vi ikke det, må TISA
avvises. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 12pt;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Klassekampen lørdag 18. april 2015)<span style="mso-tab-count: 5;"> </span><o:p></o:p></span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-64934203954297205522015-06-05T15:07:00.002+02:002015-06-05T15:07:38.110+02:00Regjeringer i blåknute
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 5;"> </span><o:p></o:p></span></span><br />
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Når frykten for
EU-skepsis rammer helsa til frisører og kollektivforhandlinger på EU-nivå<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I nordiske land
er vi vant til at arbeidslivet kan reguleres på to måter – med lovvedtak på
Stortinget og med avtaler mellom partene i arbeidslivet. Fra tidlig på
1990-tallet har EU også prøvd å utvikle et slikt avtalespor. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det skjedde med
Maastricht-traktaten fra 1992. Den ga grønt lys for partene i arbeidslivet til
å forhandle fram avtaler som alternativ til EU-lover. Traktaten åpna også for
at partene i arbeidslivet kunne forhandle fram avtaler som EU så kunne gjøre om
til EU-lov (forordning eller direktiv). Slik kunne en hindre at nye lover og
regler i for stor grad var tenkt ut ved skrivebord fjernt fra den praktiske virkeligheten
ute i arbeidslivet.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Nå er det ikke
ofte at partene i arbeidslivet er godt nok organisert i mange nok land til at
de klarer å forhandle fram en detaljert avtale f.eks. for en hel bransje. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Enda mer problematisk kunne det bli å
håndheve en slik avtale i land der organisasjonene var lite utbygd -<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>og der offentlige tilsyn var til liten hjelp.
<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Slike land er det blitt stadig flere av i
EU etter hvert som land i Øst-Europa ble medlemmer. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Derfor var det
på mange hold stor begeistring da partene i frisørbransjen i april 2012 kunne
legge fram en rammeavtale om helse- og sikkerhetsspørsmål for EUs mer enn én
million frisører. Arbeidsgiverne i Coiffure EU og arbeidstakerne i UNI Europa Hair
and Beauty hadde da i mange år forhandla om hvordan arbeidsmiljøet for frisører
kunne forbedres og helsefarene bekjempes. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Et langt liv i
frisørfaget drar med seg både hudplager og belastningsskader. Helsefarlige
kjemikalier er det mye av i frisørsalongene, og I enkelte land er 70 prosent av
frisørene plaga av hudsjukdommer. EU har riktig nok svartelista mange slike
kjemikalier med kosmetikkdirektivet sitt, men det er ikke det samme som at de
automatisk forsvinner fra EUs 400.000 frisørsalonger.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Avtalen fra
2012 sammenfatter i et oversiktlig dokument det som det er viktigst at eiere og
ansatte i frisørsalonger skal kjenne til når det gjelder helse og sikkerhet på
arbeidsplassen.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men partene bak
avtalen ville gjerne ha avtalen lovfesta slik at en om nødvendig kunne gå
rettens vei for å håndheve de nye reglene. Det var da sjokket kom. For første
gang ville ikke EU-kommisjonen gå med på å lovfeste en framforhandla avtale.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det viste seg at
i november 2012 hadde ti regjeringer sendt et felles brev til EU-kommisjonen der
det ble krevd at hele lovprosessen måtte stoppes. Regjeringene i Storbritannia
og Nederland var de steileste motstanderne og hadde blant annet fått med seg
Reinfeldt-regjeringen fra Sverige.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Britiske medier
kjørte en veritabel kampanje mot frisøravtalen – og framstilte den som et
«<em>byråkratisk overgrep fra Brussel</em>». At det var de som bokstavelig talt «kjente
problemene på kroppen», som ville sikre helsa si, ble det ikke lagt vekt på.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men kan ikke
partene i frisørbransjen nøye seg med avtalen seg imellom sjøl om den ikke lovfestes?
Da er svaret enkelt.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Frisørbransjen
består av et utall små arbeidsplasser, de fleste med 1-3 ansatte. Eieren jobber
ofte sjøl som frisør. I mange land er 90 prosent av frisørene kvinner. Mange er
sjølsysselsatte. Det gjelder oppimot 30 prosent av frisørene i Tyskland, Frankrike
og Danmark og 60-80 prosent av frisørene i enkelte østeuropeiske land. Tariffdekningen
varierer voldsomt fra land til land. Den er nær 100 prosent i Tyskland,
Frankrike og Nederland, mens ingen frisører dekkes av noen tariffavtale i
Storbritannia og Ungarn.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I en slik
bransje er en avtale vanskelig å håndheve. Det ville bare skje der det fins
aktive fagforeninger og aktive tillitsvalgte. I de 400 000 frisørsalongene
er det nok lite av slikt. Var avtalen mellom partene lovfesta, ville offentlige
tilsyn også få et ansvar. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Reaksjonen til
EU-kommisjonen kan få konsekvenser også for andre bransjer. Partene i
arbeidslivet er i de fleste bransjer godt organisert bare i noen få EU-land.
Det å finne fram til et felles forhandlingsgrunnlag for fagbevegelsen og arbeidsgiverorganisasjonene
i 28 EU-land, er vanskelig nok.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Å føre
forhandlingene fram til en avtale som kan godtas av det store flertallet på
begge sider, sitter ganske sikkert langt inne.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">De få avtalene
som er inngått, er da også svært generelle.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Forhandlinger på nasjonalt nivå og på EU-nivå skjer innen helt
forskjellige rammevilkår. På nasjonalt nivå rår partene i arbeidslivet over
maktmidler som streik og lockout. Det betyr at begge parter kan se seg tjent
med at slike maktmidler ikke tas i bruk, nettopp ved å forhandle seg fram til reelle
kompromisser som begge parter «kan leve med». <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Innen EU-retten
fins det ingen grensekryssende streikerett. EU-traktaten fastslår uttrykkelig
at EU ikke har/skal ha kompetanse omkring retten til å streike. (Art. 153.5) Det
bidrar til at på EU-nivå blir forhandlinger mellom<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>partene i arbeidslivet forhandlinger «i løs
luft». De fører vanligvis bare fram til avtaler om forhold som partene alt på
forhånd er enige om.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Avtalen mellom
partene i frisørbransjen tok i utgangspunktet sikte på at den skulle gjelde
også sjølsysselsatte frisører. Men EU-traktaten gir ikke EU noen kompetanse til
å fastsette slike regler for sjølsysselsatte. Kompromisset ble at avtalen bare
gjelder sjølsysselsatte som jobber i samme salong som ansatte frisører. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dette kan fort
bli det svakeste punktet i hele avtalen. I mange bransjer ser arbeidsgivere seg
tjent med å definere arbeidstakere som sjølsysselsatte, sjøl om de i
virkeligheten jobber på lik linje med ansatte.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det
er mange krefter som drar denne saka i feil retning. Både forrige og dagens
EU-kommisjon har fått det for seg at EU-skepsisen rundt om i EU kan dempes
dersom regelverket forenkles. </span><span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;">Da blir det enkleste å stoppe et regelverk sjøl
om det kunne sikre helsa til frisører – og sjøl om arbeidsgivere og
arbeidstakere er helt enige om hvor lønnsomt det i lengden ville ha vært både
for frisørsalongene og for samfunnsøkonomien.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;"><o:p> <span style="font-size: 12pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;"><o:p>(Artikkelen ble trykt i <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 1.april 2015)<span style="mso-tab-count: 5;"> </span></span></span></o:p></span></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="font-size: 12pt; line-height: 107%; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com1tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-38296222096718659932015-06-05T15:01:00.000+02:002015-06-05T15:01:05.623+02:00Den hemmelige framtida
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 5;"> </span><o:p></o:p></span></span><br />
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">TTIP og TISA
undergraver folkestyret ved å flytte makt fra regjeringer til konsern <o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det som skjuler seg bak
forkortelsene TTIP og TISA skal endre verdenshandelen og globale maktforhold. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>TTIP (Trans-Atlantic Trade and Investment
Partnership) skal bli en storstilt handels- og investeringsavtale mellom EU og
USA. TISA (Trade in Services Agreement) skal sette fart i handelen med
tjenester, først mellom velstående OECD-land – og deretter som ramme for all
internasjonal handel med tjenester.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Norge deltar i
TISA-forhandlingene sammen med EU og 23 andre velstående land, derimot ikke i
TTIP-forhandlingene der bare EU og USA møtes.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">De utålmodige pådriverne både
for TTIP og TISA er konsern som vil ha vekk det som stenger dem ute fra
markedene i andre land. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det som er igjen
av tollsatser, er da en bagatell. Det er ulikt regelverk som hindrer handel
mest.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">USA har på mange områder et
svakere regelverk enn EU.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det gjelder
blant annet miljø, helse, arbeidsliv og mattrygghet. Matkonsern i USA presser
på for friere salg av GMO-mat og mer klorvaska kyllingkjøtt. USA har også gått
mye lenger i å tillate bruk av antibiotika og hormoner i produksjon av kjøtt.
Derimot syns EU at USA de siste åra har innført for strenge regler mot
finansspekulasjon.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Resultatet kan bli at EU må
svekke sine regler for trygg mat, og USA sine mot framtidige finanskriser.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det var for femten år sia
meningen at den såkalte GATS-avtalen, en avtale innen Verdens handelsorganisasjon
(WTO), skulle drive fram liberaliseringen av tjenestenæringene. Men ved
WTO-toppmøtene i 2001 og 2003 satte en samla blokk av u-land foten ned mot
videre tjenesteliberalisering. Det er den situasjonen store tjenestekonsern i
USA og EU nå vil bryte ut av – og har fått Norge med på. <o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Tanken er at når TISA-avtalen
foreligger, skal u-land bearbeides - ett for ett - for å få dem inn i avtalen
ved å tilby dem fordeler -<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>gjerne
kortsiktige - på andre områder.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Få u-land har tjenestenæringer
som kan ta opp konkurransen med de største og sterkeste tjenestekonsern fra EU,
USA og Japan. Men gjennom et globalt TISA skal det på papiret skapes «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">konkurranse på like vilkår</i>» mellom de
største tjenestekonsern og den lokale håndverkeren i India og Afrika.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Da er det viktig å merke seg at
TISA-avtalen skal dekke alle måter å tilby grensekryssende tjenester på, enten
det skjer gjennom salg av tjenester i et annet land, ved at enkeltpersoner og
selskap kjøper tjenester i andre land, ved å etablere virksomhet (investere) i
andre land eller ved at folk tar seg arbeid og yter tjenester i et annet land.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det betyr at TISA-forpliktelsene
vil trenge inn i forhold som tradisjonelt har vært definert som
innenrikspolitikk: hvordan et samfunn vil utforme helse- og sosialtjenestene
sine, utdanningsvesenet, kulturpolitikken og miljø- og ressurspolitikken. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: RU;">Det er likevel slik at
hvert </span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">land kan sette opp ei liste
av tjenester der full konkurranse ikke skal gjelde. Men når avtalen er inngått,
kan ikke den lista utvides. Ingen regjering kan etterpå «komme på» at det var
et par tjenester som burde ha vært med på denne lista – og velgerne kan ikke få
flere tjenester unntatt konkurranse uansett hvordan de stemmer ved neste valg.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I sum - og over tid - innebærer
derfor TISA en vedvarende liberalisering av handelen med tjenester. En høyre-regjering
som åpner et tjenesteområde for internasjonal konkurranse, kan føle seg trygg
på at en venstre-regjering ikke kan omgjøre vedtaket.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dagens norske regjering har
klokkertro både på konkurranseutsetting og privatisering og vil mer enn gjerne
sette varige spor etter seg. Da kan TISA bli til god hjelp.<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det mest kritiske ved
TTIP-forhandlingene er hvorvidt de ender med den tvisteløsningsordningen som
allerede er blitt den vanlige ved de tosidige investeringsavtalene som er
inngått. Det er over 900 slike investeringsavtaler her i verden, de fleste
pressa fram av EU og USA fordi u-landsblokken for snart femten år sia klarte å
hindre at slike investeringsregler kom inn i WTO.<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I tosidige
investeringsavtaler er det svært ofte regler som gir selskap adgang til å kreve
erstatning fra regjeringer som vedtar lover eller fatter beslutninger som
påfører selskapet «tap av framtidig fortjeneste», såkalt
«investor-stat-tvisteløsning». Hvert år er det mange eksempler på at selskap
reiser erstatningskrav overfor demokratisk vedtatt vern om folkehelse, miljø og
sosiale rettigheter. Nasjonal lovgivning gir normalt ikke erstatning for en så
vid tolkning av «tap av framtidig fortjeneste» som investeringsavtalene
gir.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 8pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Ved å opprette
filialer i andre land kan et konsern dermed bruke investor-stat-reglene i investeringsavtaler
til å kreve erstatning også i hjemlandet som hjemlandets lover ikke gir adgang
til. <o:p></o:p></span></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Så dramatiske avtaler må forhandles
bak lukkede dører - slik at motforestillinger ikke får tid til å modne – og
slik at andre alternativ verken kan fremmes eller diskuteres: «There is no
alternative»».<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: RU;">Dette har ført til en
debatt – både om TISA og TTIPP – som ingen blir klokere av. Regjeringene – også
vår egen – beroliger så godt de kan. Men i mange land er uroen stor og bygger
på lekkasjer fra forhandlingene som en på regjeringshold skynder seg å
dementere.</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I Norge har Svein Roald Hansen
(Ap) vært påfallende ivrig til å hjelpe regjeringen med å roe ned, blant annet
ved å insistere på at en ny regjering kan trekke tilbake det som en tidligere
regjering har konkurranseutsatt. </span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: RU;">Fagforbundets leder Mette Nord</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: RU;">er redd for at det ikke stemmer. (Nationen 22.
februar)</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="RU" style="mso-bidi-font-family: Arial;"><a href="http://www.fagforbundet.no/tema/TISA/?article_id=128121"><span lang="NO-BOK" style="color: windowtext; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Svein Roald
Hansen</span></span></a></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial;"><span style="font-family: Calibri;"> forsikrer også at offentlige tjenester er unntatt i TISA. Men i
opplegget for GATS-avtalen var en offentlig tjeneste definert som <em><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Arial;">"enhver
tjeneste som verken tilbys på kommersiell basis eller i konkurranse med en
eller flere tjenestetilbydere". (Art I.3.c) </span></em></span><em><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-style: normal; mso-bidi-font-family: Arial;"><o:p></o:p></span></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<em><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-style: italic;">Siden
det fins private innslag både i helsevesenet og i skoleverket vårt, kan det bli
få eksempler på offentlige tjenester som er unntatt TISA-regelverket – hvis det
går slik at GATS-avtalen gjenoppstår. </span></em><em><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-font-family: "Times New Roman"; mso-fareast-language: RU;"><o:p></o:p></span></em></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> (Artikkelen ble trykt i <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 28. mars 2015)<span style="mso-tab-count: 5;"> </span></span></span></span></o:p><span style="font-family: Calibri;"></span></span></div>
<span style="font-family: Calibri;"></span>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-13166730116212398462015-06-05T14:44:00.001+02:002015-06-05T14:50:17.964+02:00Med EØS som vannskille<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<span style="font-size: 14pt; mso-bidi-font-style: italic;">Kan
EØS-avtalen være god mot oss i Norge når det indre markedet raserer
arbeidslivet i EU-land?</span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;">«<i>Norsk
arbeidsliv utfordres av sterke krefter. EØS-avtalen kan hjelpe oss å overvinne
dem</i>», skrev Jonas Gahr Støre over ei dobbeltside i Klassekampen på torsdag.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;">Men
mange av de kreftene som utfordrer norsk arbeidsliv, ligger nok innebygd i
EØS-avtalen. Gjennom EØS har vi f.eks. overtatt hele regelverket for EUs indre
marked. Da er det ikke dumt å kikke litt på hvordan utviklingen har vært i EUs
arbeidsliv etter at dette regelverket ble innført skritt for skritt etter 1986.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;">Store
deler av EU er i dag et sosialt og økonomisk katastrofeområde. </span><span style="font-size: 11pt;">Det bekreftes av en stri strøm av rapporter fra EU-kommisjonen,
Euro-LO, ILO, OECD – og av alle, IMF.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Det er mer ufrivillig
deltids- og midlertidig arbeid, mer svart arbeid og stadig flere «working
poor», mennesker som ikke tjener nok til å forsørge seg sjøl om de er i fullt
arbeid. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Men
les boka til Ingeborg Eliassen («<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Harde
tider. Det nye arbeidslivet i Europa</i>») som kom ut før jul! Der får du
virkelig krisehverdagene og menneskene (!) inn på livet.</span><span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Inntektene for de lavest
lønte presses ubønnhørlig nedover – dels av kampen alle mot alle om de alt for
få jobbene - dels av den krisepolitikken som bygger på at lavere lønn er veien
ut av krisa.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Men det der er EU – og ikke
EØS, kan en innvende.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<h2 style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black;"><u>
</u></span><a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc315167052"></a><a href="https://www.blogger.com/null" name="_Toc315163229"><span style="mso-bookmark: _Toc315167052;"><span style="color: black; font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: x-small; font-style: normal; font-weight: normal; mso-bidi-font-weight: bold;">Gjennom EØS har Norge
bundet seg til å sette til side alle norske lover, forskrifter og
administrative beslutninger som er i strid med EU-traktatens grunnleggende
prinsipper eller med en EU-lov for det indre markedet – både de lovene som
gjelder i dag og alle som kommer til å bli vedtatt.</span></span></a><span style="font-size: 11pt; font-style: normal; font-weight: normal; mso-bidi-font-weight: bold;"><o:p></o:p></span></h2>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
Dette betyr at det ikke går an å vurdere EØS-avtalen uten
å legge en vurdering av EU til grunn. Vi er nødt til å spørre: Hvordan utvikler
EU seg? For det som endrer EU, endrer automatisk også EØS.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Seks år ut i krisa er Europa
eneste større region i verden hvor arbeidsløsheten har bitt seg fast. <span style="mso-bidi-font-weight: bold;">Mediene overgår hverandre med skildringer som
knytter arbeidsløsheten til den krisa som herjer i mange EU-land. Men
arbeidslivet i EU har vært i krise i over tretti år, uten at det fikk særlige
oppslag i media før finanskrisa slo ut.</span><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">I eurosonen er 18 millioner
registrert som arbeidsløse – og de mange krisene, finanskrisa, bankkrisa,
gjeldskrisa og samfunnskrisa, får hele skylda. Men i 2007-08, <u>før</u>
finanskrisa, var det 12 millioner arbeidsløse i den samme eurosonen. Det er altså
bare den siste tredjedelen av de arbeidsløse som fikk tallet opp i dagens 18
millioner. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Men det må jo være grunner
til at arbeidsløsheten var så stor også før krisedramatikken slo ut. Siden
eurolanda strevde med en arbeidsløshet på 10-14 millioner fra tidlig på
1990-tallet er det kanskje grunner tett kobla til grunnleggende trekk ved EU?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 177pt; text-indent: 35.4pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">I 1986 vedtok EU det store
prosjektet med det «indre markedet».<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>I
alle sektorer og bransjer skulle konkurransen slippes fri. Overalt i EU skulle
det indre markedet “sikre alle EU-land markedsadgang” til det store vesteuropeiske
markedet. Det var akkurat det som ble problemet. Det betydde alles kamp mot
alle i stadig skarpere konkurranse om markedsandeler. Den som vant, kunne bare
vinne på bekostning av andre.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Aldri hadde arbeidsløsheten i
EU vært så høy som i 1993, det året da det indre markedet skulle ha slått ut i
full blomst. Da var det nesten 14 millioner arbeidsløse i de land som etter
hvert skulle bli medlem av eurosonen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">EU-kommisjonen oppsummerte
resultatet slik: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">“Jobbtryggheten har
avtatt i så godt som alle sektorer av økonomien og selv svært store, etablerte
selskap finner det nå vanskelig, om ikke umulig, å garantere stabile
ansettelsesforhold.” (Employment in Europe, 1993)</i><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div align="left" class="MsoList2CxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-align: left; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<div align="left" class="MsoList2CxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-align: left; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: 11pt;">Jonas Gahr
Støre tok på torsdag sjansen på å skrive: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">EUs
politikk kan utgjøre et bolverk mot høyreorientert arbeidslivspolitikk.</i>»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div align="left" class="MsoList2CxSpLast" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-align: left; text-indent: 0cm;">
<span style="font-size: 11pt;">Men ikke en
eneste EU-regjering har noen gang stilt spørsmål ved det markedsliberale
fundamentet for EU-politikken. Det er nok EU-systemet som former politikken til
venstreregjeringer, ikke omvendt. Når en gir opp gamle <u>midler</u>, ender en
fort med å gi opp også grunnleggende <u>mål</u> for hvilket samfunn en vil
jobbe for. </span><span style="font-family: "Times New Roman","serif"; font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Men
Norden greier seg jo bra – enda alle nordiske land er en del av EUs indre
marked?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Forskningsmiljøer
i fem nordiske land sendte nylig et samla varsko til alle som har trodd at
nordiske samfunn lett kan ta vare på særtrekk som små forskjeller på folk,
arbeid til nesten alle og et oversiktlig og solidarisk organisert arbeidsliv.
(Nordmod-prosjektet)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Slik
er det ikke lenger. Også i nordiske land går flere enn før uten arbeid, og av
dem som har en jobb å gå til, har stadig flere ikke lenger det som kan kalles
«ordna lønns- og arbeidsforhold».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Og
enda verre: Motkreftene til denne utviklingen kan komme til å svekkes og
utmanøvreres så raskt at de ikke kan hindre at det ender med et ras som på kort
tid endrer nordiske samfunn til det ugjenkjennelige. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Nordmod-forskerne
pekte samtidig på hvordan EU-retten griper inn i nordisk arbeidsliv, i Norge
gjennom EØS-avtalen:</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"> «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Siden arbeidsgiverne har kunnet påkalle EU-retten
for å fremme sine interesser i tvister med fagbevegelsen, har forholdet til
EU-retten blitt en økt kilde til konflikt mellom partene.</i>» </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Foreløpig er de sosiale
virkningene mildere i Norge enn i mange EU-land. Én grunn til det er at
arbeidsløsheten er lavere i Norge, at flere er i jobb – og at det er lettere å
finne en ny jobb om en mister den forrige. Det gir ikke bare trygghet, men også
et visst herredømme over eget liv.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">En annen grunn er at
fagbevegelsen har større innflytelse på samfunnsutviklingen i Norge enn i de
fleste EU-land. Vi har en kombinasjon av sentrale tariffoppgjør og forbundsvise
oppgjør som vanligvis er godt koordinert og som fastlegger viktige trekk ved
samfunnet vårt også langt utover lønns- og arbeidsvilkår. Og på mange arbeidsplasser
har vi fagforeninger som vaktbikkjer for et arbeidsliv med anstendige
standarder. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Men mye slikt har rakna i
andre land i Europa. Det kan rakne også i Norden, advarer Nordmod-forskerne.
Tror virkelig Støre at det er EØS som kan verge oss?</span><span style="mso-bidi-font-size: 14.0pt;"> <o:p></o:p></span></div>
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;">Klassekampen 14. mars 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-76663341715108003002015-06-05T14:37:00.001+02:002015-06-05T14:37:17.419+02:00Kvinnekamp i krise
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 7;"> </span><o:p></o:p></span><br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14pt;">EU-makta
verken ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">erkjenner eller gjør noe med de
særlige krisekonsekvensene for kvinner</i>”. <o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Som
i Norge har kvinner rykka inn i lønnsarbeid i store skarer også i EU fra helt
tilbake til 1950-tallet. Men da finanskrisa slo inn i 2008, sa det stopp. Da
var 63 prosent av EU-kvinnene i lønna arbeid.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Godt inne i det sjuende kriseåret har kvinner opplevd mange andre
krisevirkninger.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Kvinnelobbyen
i EU (EWL), en paraplyorganisasjon for over 2000 kvinneorganisasjoner,
kritiserte både IMF, EU og regjeringene alt i 2009 for at de verken ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">erkjenner, forstår, analyserer eller gjør
noe med de særlige krisekonsekvensene for kvinner</i>”. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Kvinnelobbyen
viste til at EU-kommisjonen i den årlige likestillingsrapporten, regna med at
krisa ville slå hardere ut mot kvinner enn mot menn. Som gruppe får kvinnene
lavere lønn, de jobber mer deltid og har mindre trygghet for å beholde jobben.
Men den konkrete krisestøtten er i overveiende grad satt inn mot å hindre at flere
menn blir arbeidsløse.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Det
er ofte kvinner som rammes hardest når velferdsytelser kuttes.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da vil en del kvinner tvinges ut av
arbeidslivet eller over i deltidsarbeid fordi de må ta over mer av omsorgen for
barn og eldre slektninger. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Enslige
forsørgere er særlig utsatt. Oppimot 90 prosent av dem er kvinner. Krisa slår
derfor ulikt ut for kvinner og menn. Det burde krisepolitikken ta hensyn til,
er et krav fra EUs kvinnelobby. (“<em>From words to action</em>”, EWL 2015)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Men
les boka til Ingeborg Eliassen («Harde tider. Det nye arbeidslivet i Europa»)
som kom ut før jul! Bedre enn noen sammenfatninger og statistiske oversikter
møter du der det levende livet under krisa, både for menn og for kvinner. Der
viser de mange kvinneskjebnene nettopp hvor annerledes krisa rammer kvinner i
ulike livssituasjoner, med ulik tilknytning til arbeidslivet og med ulik evne
og vilje til å mestre de utfordringene de møter.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Vold
mot kvinner har økt betydelig under krisa – også vold innen familier.
Arbeidsløshet og pengemangel øker mange slags konflikter i en familie, samtidig
som mange kvinner opplever at de ikke har samme mulighet for å bryte ut av et
voldelig samliv når jobbmulighetene forsvinner. Det gjør det ikke bedre at
bevilgningene kuttes til krisesentra og andre tiltak for å forebygge denne
hverdagsvolden eller for å ta seg av ofrene for slik vold.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Sosiologiske
undersøkelser viser at fremmedfrykt og hatefulle ytringer har økt under krisa.
Både i dagliglivet, i sosiale media og i det offentlige livet er det større
toleranse for en slik utvikling.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Likestilling
har vært et honnørord som kom inn i EU-traktaten helt fra starten i 1958. Som
politisk system har EU i alle år forstått og framstilt seg sjøl som at
økonomisk integrasjon fremmer alle gode formål. Når handelshindringer fjernes,
blir det økt velstand og samarbeid til gjensidig fordel også på alle andre
områder. En har sett skjevt på dem som har spurt: hvem vinner og hvem taper på
denne utviklingen? <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; tab-stops: -50.4pt -14.4pt 14.55pt 72.9pt 126.35pt 184.65pt 243.0pt 296.45pt 354.75pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">EU har lenge hatt
som høytidelig vedtatt mål at stadig bedre likestilling mellom kvinner og menn
(såkalt <em>”gender mainstreaming</em>”) skal gjennomsyre all politikk. Fra mange hold
kritiseres det at dette glemmes i krisepolitikken. Krisa svekker både oppmerksomheten
og den politiske viljen til å ta likestillingsutfordringene på alvor. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Rundt
2005 kom det et tydelig klimaskifte i store deler av EU-politikken. Hensyn til
sosial utjamning, miljøvern og forbrukervern skulle underordnes kravet om
konkurranseevne. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det skulle bli ny fart i
arbeidslivet ved å satse på konkurranse og «fleksible» arbeidsforhold. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Som
så mye annet ble likestillingspolitikk ikke bare en luksus en ikke kunne
tillate seg i samme grad som før, men oppfatta som så mye annet som en belastning
på evnen til rask omstilling i arbeidslivet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif";">Retorikken
om at stadig friere konkurranse skal utkonkurrere resten av verden, er – utafor
EU – problematisk nok. Den dominerer den storstilte planen for et «Europa 2020»
like mye som den dominerte Lisboa-strategien vedtatt i 2000. Realiteten er
blitt at sosiale hensyn og miljøhensyn må vike hvis de hindrer utviklingen av
et mer konkurransedyktig næringsliv.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-weight: normal;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">De
som jobba med likestillingsinitiativ i Brussel, har opplevd at det er blitt
verre å få gjennomslag for nye initiativ. (Cavaghan 2014) Politikken for et mer
fleksibelt arbeidsliv førte til at det ble mer deltid og korttidskontrakter
særlig for kvinner. Det oppsto en ny underklasse av «arbeidende fattige»
(working poor) der de fleste var kvinner. Samtidig ble det i mange land skåret
ned på offentlige tjenester som helsetilbud og velferdsordninger. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Faren
for et tilbakeslag i rettigheter for kvinner er stor – både på grunn av ei
krise som kan gå over i en langvarig stagnasjon med så lav vekst at
arbeidsløsheten knapt går tilbake. En utålmodig generasjon av unge kvinner kan riktig
nok komme til å stille krav som skyver kvinnekampen framover. På den andre sida
er det i mange land (Frankrike, Tyskland, Ungarn, Hellas) klare tegn til
konservativ reaksjon mot alt som smaker av økt likestilling mellom kvinner og
menn. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">I
mars 2014 stemte EU-parlamentet ned en rapport som prøvde å dokumentere at
kuttpolitikken ramma kvinner særlig hardt. Det betyr at det kan bli en tøff
kamp om den likestillingsstrategien som EU-kommisjonen etter planen skal legge
fram i løpet av 2015. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">De
som driver fram likestillingspolitikken i EU, vil nok mer enn de fleste
EU-regjeringene. Men de mektigste kreftene i EU undergraver likestillinga fordi
de vil så mye annet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: EN-US;">Viktige kilder: <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: EN-US;">Rosalind Cavaghan: “<em>The Rise and Fall of Women’s
Economic Empowerment? How the crisis has affected EU gender equality policy</em>.”
Heinrich Böll Stiftung 2014<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: EN-US;">“<em>The Impact of the Crisis on Gender Equality and
Women’s Wellbeing in EU Mediterranean countries</em>”, Unicri , september 2014<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: EN-US;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Klassekampen 7. mars 2015)<span style="mso-tab-count: 7;"> </span></span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-US" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: EN-US;"><o:p> </o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-7400633315111264642015-06-05T14:32:00.003+02:002015-06-05T14:32:50.220+02:00 Triumf eller forræderi?
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Syriza utfordra
både Angela Merkel og sin egen venstreside med et forsiktig reformprogram<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">«<em>Tysk triumf i Brussel</em>!» Det sa
de tyske forhandlerne, og budskapet om «<em>et ydmykende gresk nederlag</em>» ble
formidla videre over hele Europa av journalister som jobba i flokk.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">«<em>Svik og forræderi</em>» – det får
Syriza høre fra den delen av venstresida som hadde venta at de greske forhandlerne
skulle sette kapitalismen på plass i forhandlingene i Brussel.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men Syriza hadde ikke noe annet
enn et forsiktig reformprogram med sikte på å vri seg unna den kuttpolitikken
som var påtvunget utafra. Et klart anti-kapitalistisk valgopplegg hadde knapt
gitt Syriza regjeringsmakt ved valget i januar. Det kan bi annerledes alt om
noen måneder, hvis EU-makta fortsatt velger å berge banker i stedet for
mennesker. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Var utfallet overraskende?<sup><span style="font-size: x-small;"> </span></sup><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Kanskje for dem som så for seg det den tyske
samfunnsfilosofen Habermas så vakkert, men livsfjernt, har kalt en
«<em>herredømmefri samtale</em>». Men mange former for makt var i spill rundt
forhandlingene. Det maktspillet kan bli både hardere og mer synlig.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men ved denne korsveien var det
ingen sjanse for at Syriza kunne få en avtale om fortsatt påfyll av lån gitt
uten vilkår. Valget sto mellom en avtale med vilkår – eller ingen avtale. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Ingen avtale ville ha betydd at EUs
sentralbank ville stoppe all støtte til greske banker, at de raskt ville gå konkurs
- og at Hellas hadde forsvunnet ut av euro-fellesskapet. Men Syriza hadde ikke
gått til valg på å erstatte euro med drakmer.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det var på dette punktet de
greske forhandlerne ikke hadde noen forhandlingsposisjon. Tyske medier forteller
at da finansminister Schäuble innså at grekerne ikke hadde noe alternativ til euromedlemskapet,
var utfallet av forhandlingene gitt.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Grekerne fikk et lån stort nok
til å holde økonomien flytende i fire måneder – mot å godta noen forpliktelser
som er vage nok til at de reelle forhandlingene vil fortsette med stadig nye
forhandlingsbrudd, stadig nye frister, stadig mer nervekrig, fram til 1. juli.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I stigende grad vil
grunnleggende maktforhold med rekkevidde langt utover Hellas avgjøre utfallet
av forhandlingene. Syriza vil skyve den sosiale katastrofesituasjonen inn i
forhandlingene – og blant annet etterlyse hva som må til for at de 200.000 som
har forlatt Hellas for å finne arbeid i andre land, skal komme tilbake for å få
skikk på den greske økonomien. De fleste er initiativrike og godt kvalifiserte,
enten de er ingeniører, økonomer, leger eller lærere.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Syriza-regjeringen har forplikta
seg til bygge opp en effektiv skatteinnkreving, skatte de rike etter
fortjeneste, også eierne av den skipsflåten som står for femteparten av all
tonnasje i verden – og ta opp kampen mot korrupsjonen. Disse forpliktelsene var
en sentral del av valgløftene til Syriza og var dermed ikke noe løftebrudd.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Forhandlingene de neste ukene og
månedene vil dreie seg om kuttkrav, salg av statseiendom og lovgivningen for
arbeidslivet.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Kuttkrav vil det bli forhandla
om så lenge Hellas trenger pengestøtte utafra. Om privatiseringskrava har finansminister
Varoufakis foreløpig sagt at Syriza-regjeringen ikke avviser privatisering som
prinsipp. Men privatisert statsvirksomhet må ikke ende som monopoler i privat
regi, samtidig som salg i en tvangssituasjon er det minst lønnsomme en
regjering i pengenød kan sette i gang med.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Uenigheten om hvordan det greske
arbeidslivet skal lovreguleres, er nok det mest grunnleggende. Syriza hyller
ILO-regelverket, mens troikaen gjorde alt den kunne for å undergrave det. Her
tørner Tsipras og Varoufakis mot alt som fins av nyliberale EU-politikere. Blir
grekerne stående uten brei europeisk støtte i dette sammenstøtet, er utfallet
gitt, Men er akkurat det gitt?<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Falt forhandlerne for egne grep?
En god del medieoppslag sprer iherdig dette bildet. Economist bruker ei helside
på å få fram at Varoufakis kunne ha oppnådd veldig mye mer, men provoserte med
væremåte og klesdrakt.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Forhandlerne til Syriza
kritiseres også av partifeller som ville likt et heroisk «nei» bedre enn et
uklart «javel» for å kunne skyve eventuelle avklaringer ut i tid. Men det
Syriza i hvert fall oppnådde, var å få fram de første synlige sprekkene på
EU-sida.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Syriza gjør et nummer av at troikaen
er tatt vekk. Nå omtales EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF i
avtaledokumentene som «institusjonene». Syriza ser seg av flere grunner tjent
med å møte dem enkeltvis.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det siste året har IMF ved flere
anledninger beklaga at Hellas ble utsatt for så harde kuttkrav, og de siste
dagene har Juncker som president for EU-kommisjonen og Draghi som
sentralbanksjef vist større forståelse for greske krav enn mange av
EU-regjeringene.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Angela Merkel kan gjenta i det
uendelige at verken EU eller eurosonen er en «overføringsunion». I klartekst
har tyske borgere (og velgere) blitt fortalt (og forsikra) at rike land ikke
har noe ansvar for land som blir hengende etter i økonomisk utvikling. Hvert
land er ansvarlig for sin egen situasjon.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dette viser hvor himmellangt EU
er fra situasjonen innen en nasjonalstat – der det både via skatteregler og
trygdesystem fins automatiske støtputer for regioner som rammes av uheldig
økonomisk utvikling - samtidig som det kan vedtas særlige krisepakker for slike
regioner. Og da er ikke krisepakkene lån med harde forpliktelser som vilkår for
at de blir gitt.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det som på sikt er farligst for
hele EU-konstruksjonen, er at ulik utvikling øker konflikter mellom medlemsland.
Ulik økonomisk utvikling fremmer ikke solidariteten mellom «flittige tyskere og
finner» og «late og kravstore grekere».<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">De fleste økonomer ville i dag i
tillegg være enige om at den valutaunionen som faktisk eksisterer, nettopp er en
viktig del av årsaken til at medlemsland utvikler seg så ulikt økonomisk.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det er dette spenningsfeltet
Tsipras ville utnytte da han oppsummerte forhandlingene så langt: Hellas vant
en trefning – og krigen fortsetter.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 28. februar 2015)<span style="mso-tab-count: 3;"> </span></span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-12675970173815077932015-06-05T14:12:00.000+02:002015-06-05T14:12:02.927+02:00Nervekrigen fortsetter
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Angela Merkel støttes av Spania, Portugal og EUs
sentralbank, men ikke av Frankrike og Italia.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Mens dette skrives, møtes regjeringene i eurolanda
til et angivelig siste møte i konflikten med Syriza-regjeringen i Hellas. Det
meldes at den tyske regjeringen og EUs sentralbank er like ubøyelige som før,
mens presidenten for EU-kommisjonen, Juncker, kan strekke seg et stykke i
retning av det siste greske tilbudet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er et tilbud der Syriza-regjeringen gir opp
viktige valgløfter, men som sikrer landet nok penger til å klare seg et halvt
år til - i håp om at den da vil ha fått på plass det aller viktigste, skattlegging
av skipsredere og andre som har sluppet skatt fordi de er for rike - <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>og et opplegg for å gi seg i kast med den korrupsjonen
som gjennomsyrer det greske samfunnet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Syriza har ikke gått til valg på å melde Hellas ut av
valutaunionen og har et overveldende flertall av velgerne med seg på det.
Sannsynligvis oppfattes en euro som tryggere en en drakme.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">For den greske samfunnsøkonomien ville fordelen ved å
stå utafor valutaunionen, nettopp være at de nye drakmene ville falle i verdi i
forhold til euroen. Dermed ville alt gresk næringsliv bli mer konkurransedyktig
både hjemme og utenlands. Det kan få i gang den veksten som må til for å betale
ned noe av den enorme gjelda.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Men samtidig blir all utenlandsgjeld tyngre å bære. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Halveres drakmene i verdi, dobles
utenlandsgjelda. Hva slår da mest ut, gjeldssjokket eller bedre konkurranseevne?
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det er mye som står på spill også på EU-sida i
konflikten.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Økonomiredaktørene i Financial Times, Martin Wolf og
Wolfgang Münchau, har i en serie artikler argumentert for at hvis Hellas forsvinner
ut av valutaunionen, vil det bli like ille for eurosonen som for Hellas. Penger
ville raskt og i strie strømmer flyttes vekk fra land som kunne tenkes å følge
Hellas ut av valutaunionen. Dermed ville den dramatiske ubalansen, både den
økonomiske og den politiske, mellom nord og sør i eurosonen øke ytterligere.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Wolf og Münchau understreker også at den nye greske regjeringen
er den eneste i eurosonen med et klart demokratisk mandat til å stå opp imot den
kuttpolitikken som har lamma vekstmulighetene i de fleste medlemsland. Det minste
Syriza-regjeringen da trenger, er et lån som kan holde den greske økonomien i
sving noen måneder inntil regjeringens politikk har fått flere penger i omløp både
i næringslivet og blant folk flest. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Å videreføre en kuttpolitikk som fra måned til måned
har økt statsgjelda, jagd fjerdeparten av grekerne ut av arbeid og 200.000 av
de best kvalifiserte unge ut av landet, er så meningsløst at mer av det samme,
umulig kan friste.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Kuttpolitikken har ramma det greske folket ekstra
hardt, men har på ingen måte endra det som det er viktigst å bli kvitt,
klientilismen og korrupsjonen i det greske samfunnet. Et mer produktivt Hellas
har heller ikke oppstått. Det greske folket har lidd forgjeves.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Et viktig valgkrav fra Syriza var å oppnå en
gjeldssanering slik at utenlandsgjelda kunne halveres. Statsgjelda til Hellas
er rundt 350 milliarder euro, og av det er gjelda til andre EU-land nærmere 240
milliarder euro. Det betyr at å halvere den gjelda Hellas har til andre EU-land
vil koste dem 120 milliarder euro. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Men siden 2008 er langt større beløp satt inn for å
berge banker og andre finansinstitusjoner rundt om i EU. 3000 milliarder euro
er brukt for å berge banker, og nye 1000 milliarder vil EUs sentralbank i
nærmeste framtid bruke på å kjøpe statsobligasjoner slik at sentralbankene rundt
om i EU kan forsyne bankene sine med nok penger til at de endelig våger å låne
dem videre ut.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Den greske regjeringen har all grunn til å spørre:
Hva er 120 milliarder euro i gjeldslette til et land som allikevel ikke klarer
å betale gjelda si? <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Den portugisiske regjeringen går steilt imot alle
greske ønsker fordi den sjøl har godtatt troikaens innstrammingskrav uten at
det utløste politisk og sosialt opprør i Portugal.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Høyre-regjeringen i Spania er også blant de strie.
Den er av naturlige grunner redd for at spanske velgere – og Podemos - følger
nøye med: Hvis Hellas kan slippe unna kuttpolitikken, hvorfor kan ikke Spania?
Velgerne kunne komme på tanken at det bare er å stemme på Podemos, så går det
like bra som i Hellas.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Men også den spanske regjeringen må balansere på
stram line. Tvinges Hellas ut av euroen, er hele valutaunionen i spill. Ingen
våger å spå hva som da vil skje med den spanske kriseøkonomien. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Sentrum-venstre-regjeringene i Italia og Frankrike
har mer forståelse for de greske ønskene – ikke minst fordi velvillig holdning
til Hellas kan innvarsle en mer vekstvillig krisepolitikk frea EUs side også
overfor andre land. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Fins det mellomløsninger i denne situasjonen?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Wolfgang Münchau i Financial Times og sjefsøkonom
Thomas Mayer i Deutsche Bank har skissert en mulig utvei: Den greske regjeringen
kan utstede gjeldsbrev som kan fungere som en parallell valuta side om side med
euroen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Slike gjeldsbrev (IOUer) er ikke bare en fiks tanke. </span><span lang="EN-GB" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Hovedstaden i Argentina,
Buenos Aires, utstedte såkalte “Pataconias” under krisa i 2001. California
betalte med IOUer da staten var i pengetrøbbel i 2009.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Med en slik parallell valuta kan det være mulig for
Hellas å vri seg unna kuttpolitikken uten å forlate valutaunionen. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Hvis folk ikke lenger
får lønn i euro, må også butikker godta disse gjeldspapirene som betaling hvis
de vil få solgt noe. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Slike
«geuroer», som de er kalt, vil ikke være like mye verdt som euroer utstedt av
Den europeiske sentralbanken. </span><span lang="EN-GB" style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Folk er derfor villige til å bytte IOUer mot euroer til en lavere pris. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Dermed har landet to
valutaer med ulik verdi – og har i realiteten gjennomført en delvis devaluering
uten å gå ut av eurosonen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Arial; mso-bidi-font-weight: bold;">Det
er derfor grunn til å tru – og håpe – at møtet i dag (fredag) ikke blir det
siste, og at den ubønnhørlige fristen 28. februar heller ikke blir den siste.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Klassekampen lørdag 21. februar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-81937095466239013162015-06-05T14:04:00.000+02:002015-06-05T14:04:20.621+02:00Det tyske jobbmiraklet
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">«<em>Vi har bygd
opp en av de beste lavlønnssektorene i Europa</em>.» (Gerhard Schröder)<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">I
det krisepolitiske nyhetsbildet blir Tyskland ofte framholdt som rollemodellen,
den alle land burde kopiere raskest mulig. Tysk eksport slår alle rekorder og arbeidsløsheten
er lavere enn noen gang etter at muren falt.</span><span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men det motsatte synet fins også:
at tysk politikk må bære et hovedansvar for den kuttpolitikken som rundt om i
EU har kasta millioner ut av arbeidslivet og inn i en fattigdom verken de sjøl
eller myndighetene ser slutten på.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Allerede
før finanskrisa slo inn høsten 2008 var land som Hellas, Portugal, Spania og
Italia blitt utkonkurrert av tysk næringsliv både på hjemmemarkedene sine og på
utemarkedene sine ellers i EU. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Hovedgrunnen var at reallønna i Tyskland både av
myndigheter og av partene i arbeidslivet ble holdt nede det siste tiåret før
krisa brøt ut i 2008. I 2009 lå tysk reallønn fire prosent lavere enn i 2000! </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-size: 11.0pt;">I alle
andre europeiske land økte reallønna til dels betydelig i den samme perioden. Tyskland
fikk derfor solgt langt mer til andre EU-land enn de kjøpte fra Tyskland.</span><span style="mso-bidi-font-family: Calibri;"> «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Lønnsdumping</i>»
kalte Christine Lagarde det, den gang hun var fransk finansminister, nå er hun toppsjef
i IMF.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; mso-bidi-font-size: 11.0pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="font-family: Calibri;">«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">En grunnleggende feilutvikling av det tyske
tarifflandskapet</i>» som har ført til «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">lønns-
og sosialdumping</i>» i forhold til resten av EU, sa Jean-Claude Juncker i
august 2010, den gang leder for finansministrene i eurosonen, nå president for
EU-kommisjonen.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det ledende
fagforeningstidsskriftet, WSI Mitteilungen, har på lederplass oppsummert den
tyske sparepolitikken slik: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tyskland
sparer seg kaputt. Investeringene strekker ikke til for å holde kapitalbasen
ved like. Bruer sperres, utdanning underfinansieres, sjanseulikheten øker,
forskning og utvikling kommer til kort.</i>» <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Så tidlig som i 2012 advarte
både ILO og OECD mot denne tyske sparepolitikken. Den måtte avløses av en
politikk som ga næringslivet og forbrukerne rom til å kjøpe mer – også av importvarer.
Da måtte de offentlige utgiftene økes, deltid måtte erstattes av heltid, og
lønningene måtte øke minst i takt med lønningene i andre euroland. Det skjedde
ikke.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">For resten av EU er det verste
at Tyskland har fått gjennomslag for den katastrofale kuttpolitikken som den
såkalte «troikaen» (EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF) påtvang de EU-land
som ble hardest ramma av finans- og gjeldskrisa.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Tysk politikk har derfor
ansvaret både for at EU-krisa ble verre enn nødvendig – og for at den er blitt
ekstra vanskelig å løse. Kuttkrava til Angela Merkel får ingen ut av
arbeidsløshet verken i Hellas, Portugal, Spania eller Italia. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Kortere arbeidstid ble den tyske
kriseløsningen for å holde folk i jobb. Fjerdeparten av dem som er i jobb, er i
dårlig betalte deltids- og korttidsjobber uten utsikter til fast heltidsarbeid.
<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det ligger en lang utvikling bak
denne mistrøstige situasjonen. Fra midt på 1970-tallet begynte arbeidsløsheten
å stige i et spesielt mønster. Den økte sprangvis i hver lavkonjunktur og sank
lite når konjunkturene snudde. Ti prosent arbeidsløshet ble i lange perioder på
1980- og 90-tallet det normale i tysk arbeidsliv.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Den politiske løsningen ble å
gjøre det så ubehagelig som mulig å være uten arbeid. Dagpengene ble satt ned
slik at de kom ned på samme nivå som de laveste sosialhjelpsatsene – samtidig
som sosialhjelpa ble «samordna» med hva husholdet hadde av andre inntekter.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Tankegangen var at arbeidsløshet
skyldtes to ting: at velferdsordningene var for gode og at tarifflønna var for
høy. Det politikerne kunne bestemme direkte, var satsene for dagpenger og
sosialhjelp. Ble de satt ned, ville flere være villige til å jobbe til lavere
lønn enn før. Slik kunne tariffavtalt lønn undergraves.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Når dette over år ble den
herskende politikken, kan det ikke forundre at de som var svakest stilt på
arbeidsmarkedet, etter hvert godtok både lav lønn, midlertidig arbeid, deltid
og såkalte «minijobber». Det var deltidsjobber der arbeidsgiveren garanterte at
månedslønna ikke var over 400 euro (nå 450 euro). I så fall skulle det ikke
trekkes skatt eller betales arbeidsgiveravgift. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Sju millioner tyskere, mest
kvinner, er i dag i slike minijobber. For fem millioner av dem er minijobben
eneste kilde til inntekt. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Når lav lønn sprer seg, trekkes
lønningene nedover også for dem som har høyere lønn. Halvannen million tyske arbeidstakere
må derfor ha sosialhjelp i tillegg til lønna for å greie seg. 600 000 av
dem jobba i fjor mer enn 21 timer i uka – med ei snittlønn på 6,20 euro i
timen. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Fra nyttår er det innført ein
offentlig minstelønn på 8,50 euro i timen. Fra den fins det mange unntak som
det fortsatt hales og dras i.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I alle kriseland i Europa har
den samlede arbeidsmengden som det betales lønn for, gått tilbake etter at
finanskrisa slo inn høsten 2008. I de fleste land skjer det ved at mange går
helt uten arbeid. Det tyske «jobbmiraklet» skjuler at sjøl om flere er i jobb
enn før krisa, var det samlede tallet på utførte arbeidstimer mer enn ti
prosent lavere i 2012 enn i 1991. <o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Arbeidsmengden har altså gått
ned også i Tyskland. Men mange har en jobb å gå til – på deltid og til lave
lønninger. Deling av arbeid og inntekt kunne vært et bedre svar på krisa dersom
både arbeid og lønn var delt langt mer solidarisk. Men slik er det ikke. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">23 prosent av alle arbeidstakere
tjener mindre enn 2/3 av medianinntekten i Tyskland – og hører dermed til i det
som kalles «lavinntektsgruppa». I EU er det bare Litauen som har en større
andel med lav inntekt – der målt i forhold til medianinntekten i Litauen.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Som tysk statsminister sa
sosialdemokraten Gerhard Schröder til den økonomiske og politiske verdenseliten
da den møttes på World Economic Forum i Davos i 2005: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Vi har bygd opp en av de beste lavlønnssektorene i Europa</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">En av de største, ja. Men av de
beste?<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span lang="EN-US" style="mso-ansi-language: EN-US;">Kilde: Klaus Dörre: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">The German Job Miracle. </i></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">A
model for Europe?»</span></i><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"> Rosa
Luxemburg Stiftung, 2014<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 14.februar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-32004367966092137932015-06-05T13:59:00.000+02:002015-06-05T13:59:16.871+02:00ESA ut mot avtaleretten
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Det
er i vår vi får vite hvem som hadde rett i debatten om vikarbyrådirektivet<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">På
LO-kongressen i mai 2013 ble det vedtatt at «</span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk arbeidslivslovgivning
må gis forrang foran EU-regler. En slik forrang må avklares mellom EØS-avtalens
parter</span></i><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">.» Vedtaket var enstemmig.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Overvåkingsorganet ESA har nylig sendt et brev som utfordrer
dette vedtaket. Brevet er sendt til Arbeids- og sosialdepartementet og ber
departementet avklare to spørsmål:</span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Fins det lover som - i strid med vikarbyrådirektivet
– setter begrensninger på bruk av innleie av arbeidstakere?</span></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt 36pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<span style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Fins det tariffavtaler som setter slike
begrensninger? <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Vikarbyrådirektivet fastslår i artikkel 4, nr. 1, at begrensninger
på innleie bare kan godtas hvis de begrunnes med såkalte «</span><i><span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">allmenne hensyn, særlig vern
av vikarer, krav om sikkerhet og helse på arbeidsplassen eller behovet for å
sikre et velfungerende arbeidsmarked og forebygge misbruk.</span></i><span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">”. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">ESA vil altså ha en oversikt
over om det settes begrensninger på innleie av arbeidstakere i norsk lov eller
i norske tariffavtaler uten at det kan begrunnes med slike<i> «allmenne hensyn</i>».
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoListParagraph" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto;">
<span style="font-size: 11pt;">Uttrykket «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">allmenne
hensyn</i>» har en presis betydning i EU-retten. Ifølge EU-kommisjonen må det
foreligge ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">en reell og alvorlig trussel
mot grunnleggende samfunnsinteresser</i>” for at slike «allmenne hensyn» skal
tas i betraktning. Det skal altså mye til for at EU-retten godtar begrensninger
på innleie av arbeidskraft. Det er de land som påberoper seg slike «allmenne hensyn»,
som da har bevisbyrden.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Nå
er det sånn at Arbeidsmiljølovens paragrafer 14-9 og 14-12 setter begrensninger
på bruken av midlertidige ansettelser og for innleie av arbeidstakere – og de
to paragrafene er nært forbundet. §14-12 tillater innleie på samme vilkår som
de §14-9 setter for midlertidig ansettelse. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">§ 14-12 i Arbeidsmiljøloven
sier at innleie av arbeidskraft bare kan skje hvis det dreier seg om arbeid der
loven åpner for midlertidig ansettelse. Midlertidig ansettelse kan etter lovens
§ 14-9 bare brukes i helt bestemte situasjoner. De to viktigste er når ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">arbeidets karakter tilsier det, og arbeidet
atskiller seg fra det som ordinært utføres</i>” og når det dreier seg om et
vikariat for en avgrensa periode.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">I
debatten om vikarbyrådirektivet i 2011 mente Arbeidsdepartementet at disse
begrensningene i Arbeidsmiljøloven var i samsvar med direktivet. Departementet
tolka direktivet “i beste mening” for å imøtegå argumentene fra skeptikere
innen fagbevegelsen – men antakelig også for å bygge opp en sterkest mulig
argumentasjon foran en eventuell konfrontasjon med juristene i
overvåkingsorganet ESA og i EFTA-domstolen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Mange
tariffavtaler har regler om hvordan og når innleie av arbeidstakere skal foregå.
Men hvem skal avgjøre om slike regler er restriksjoner som er i strid med
vikarbyrådirektivet? Skal Arbeidsdepartementet gripe inn mot slike
tariffavtaler? Skal i siste instans ESA og EFTA-domstolen avgjøre slikt?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvis
andre enn partene i arbeidslivet skal fastlegge innholdet i tariffavtaler, vil
det innebære at EU-regler har forrang foran norske tariffavtaler – i strid med
det enstemmige vedtaket på LO-kongressen i mai 2013. Og enda viktigere: i strid
med det grunnleggende prinsippet om at tariffavtaler inngås mellom partene i
arbeidslivet – uten innblanding utafra.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Utover i 2011 stilte stadig
flere fagforbund krav om at vikarbyrådirektivet måtte avvises ved at
regjeringen tok i bruk reservasjonsretten i EØS-avtalen. LO-ledelsen forsvarte
lenge direktivet, men da landsmøtet i Fellesforbundet i oktober 2011 - mot én
enslig stemme – gikk mot direktivet, gikk også LO-sekretariatet (LOs øverste
beslutningsorgan mellom representantskapsmøtene) inn for å avvise direktivet. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">YS og UNIO krevde også at
regjeringen reserverte seg mot vikarbyrådirektivet, slik at alle de tre store
arbeidstakerorganisasjonene sto sammen om å avvise direktivet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">SV og Senterpartiet gikk mot å
innføre vikarbyrådirektivet i norsk lov og tok dissens på det i den rødgrønne
regjeringen. Det innebar at Arbeiderpartiet måtte ha støtte fra partier til
høyre i norsk politikk for å få flertall for direktivet på Stortinget.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<span style="font-size: 11pt;">Brevet fra ESA åpner opp igjen hele
debattfeltet om vikarbyrådirektivet. Da vil det vise seg hvem som hadde rett:
Angriper direktivet norske tariffavtaler og norsk lovgivning for arbeidslivet –
eller gjør den det ikke?<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Det ble under debatten i 2011
krevd – fra mange hold – at regjeringen måtte få ESA til å avklare dette
spørsmålet før Stortinget tok standpunkt til vikarbyrådirektivet. Men slike
avklaringer på forhånd gir ikke ESA. Det er først etter at direktiv er innført
i norsk lov, vi vil få svar på hvordan direktivene griper inn mot norske
forhold.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Daværende stortingsrepresentant for
Arbeiderpartiet, Steinar Gullvåg, forsøkte i 2011 å roe ned debatten med at vi
kunne kvitte oss med direktivet hvis det viste seg at virkningene ble for ille.
Men en slik angrefrist fins ikke i EØS-avtalen. Nye EU-direktiv kan avvises med
reservasjonsretten, men er de først tatt inn i norsk lov, kan de aldri tas ut
igjen – så lenge Norge er med i EØS.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Et helt nytt spor i kampen mot
ødeleggende EU-regler ble derfor lagt med det enstemmige vedtaket på
LO-kongressen fra mai 2013. Det vedtaket er aldri fulgt opp. Vedtaket sier at
forrangen til tariffavtaler og lovgivningen for arbeidslivet<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> «skal avklares mellom partene i avtalen</i>»,
det vil si mellom EU-kommisjonen og den norske regjeringen. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;">Vi kan ikke vente at dagens
regjering vil bidra til noen slik avklaring. Men i 2017 bør tariffavtalers
forrang framfor EU-regler bli et sentralt valgkampkrav overfor alle partier - uansett
hva ESA måtte finne ut om tariffavtalene våre i løpet av de neste månedene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt;"><o:p> </o:p></span></div>
(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 7. februar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt;"><o:p> </o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-14398433503027044812015-06-05T13:53:00.000+02:002015-06-05T13:53:19.650+02:00Tsipras mot Merkel
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Tysk
utenlandsgjeld ble halvert i 1953 – hvorfor kan ikke den greske halveres i
2015?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">«<em>Håpet
kommer</em>», sa Alexis Tsipras til velgerne midt i en </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">hestekur som savner sidestykke i EU. Hver fjerde
greker går uten arbeid, lønninger og pensjoner er kutta mer enn i noe annet
kriseland i EU, og fagbevegelsen er fratatt forhandlingsretten og dermed all
mening. </span><span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Så brutale var de vilkåra
som den greske regjeringen måtte godta for å få de kriselåna som i mai 2010 og
oktober 2011 skulle berge Hellas fra konkurs og samtidig sikre tyske og franske
banker mot store tap på lån til greske låntakere.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Hestekuren har
ført til at mer enn fjerdeparten av den greske <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>samfunnsøkonomien forsvant. Den disponible
inntekten for en gjennomsnittlig husholdning sank med mer enn ti prosent både i
2010, 2011 og 2012.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">I
valgkampen sendte Syriza dette budskapet til resten av EU: Den som vil forsvare
EU, må hindre at Hellas bryter sammen økonomisk – uansett om det skulle skje
ved at Hellas tvinges ut av euroen eller gjennom en kuttpolitikk som landet
verken økonomisk eller sosialt kan tåle. EU har valget mellom kuttpolitikk og
demokrati. Hvis ikke demokratiske krefter endrer Europa, vil Marine Le Pen og
hennes allierte gjøre det.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Til
nå er alle slike tanker avvist kategorisk i Berlin og Brussel. Mens Tsipras vil
forhandle med EU-regjeringene, tviholder Merkel på at det må forhandles med den
såkalte «<em>troikaen</em>», EU-kommisjonen, EUs sentralbank og IMF – det trekløveret som
har stått sammen om å knuse greske samfunnsverdier i seks lange kriseår.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Der
Angela Merkel forlangte full underkastelse av grekerne, foreslo Tsipras en
internasjonal konferanse som kunne finne en samla løsning for alle EU-land som er
ramma av krisa.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Den
greske statsgjelda er økt fra 120 til 177 prosent av bnp i løpet av åra med
krisepakker og kuttpolitikk. Det er høyt over det nivået på 110 prosent av bnp
som IMF og finansministrene i EU i 2012 fastslo var det meste et land kunne
mestre. Tsipras vil forhandle om å få satt gjelda ned såpass at Hellas har
mulighet for å betjene den. Merkel står fremst i et talekor av EU-politikere
som avviser alt slikt.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Økonomene
i Syriza peker på at slik ble ikke Tyskland behandla etter 1945. I 1953 kom en
nettopp fram til en avtale om at halvparten av den tyske utenlandsgjelda skulle
ettergis, at gjelda bare skulle nedbetales i år der Tyskland hadde
handelsoverskudd med utlandet – og at nedbetalingen aldri skulle være over tre
prosent av eksportinntektene. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvorfor
kan det ikke forhandles om noe liknende også for Hellas? <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Tyskland
har i hvert fall ingen grunn til å klage over hva landet har fått ut av krisa i
valutaunionen – sammenlikna med andre euroland.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="body0020text" style="margin: 0cm -5.4pt 0pt 0cm;">
EUs valutaunion var fra
starten til fordel for Tyskland og til ulempe for de fleste andre land med euro
som valuta. Tyskland fikk en valuta som var mindre sterk enn D-marken ville ha
vært. Det var en fordel for den tyske eksporten. De fleste andre land, og
særlig Hellas, Portugal, Spania og Italia, fikk en valuta som var for sterk for
alt de hadde av konkurranseutsatt næringsliv – enten de skulle konkurrere på
eget hjemmemarked eller på det tyske markedet.<o:p></o:p></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: 12pt; margin: 0cm -5.4pt 0pt 0cm;">
<span class="normalchar1"><span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">En tysk statsbank,
Förderbank KfW, la i juli 2011 fram beregninger over hvor mye Tyskland kan ha
tjent på å ha euro som valuta i stedet for D-marken. Et forsiktig anslag viste
at Tyskland på to år (fra tredje kvartal i 2009 til andre kvartal 2011) fikk
økt eksporten sin med 50-60 milliarder euro fordi euroen var en svakere valuta
enn D-marken. (<a href="http://www.kfw.de/"><span style="color: blue;">www.kfw.de</span></a> 1.7.2011) Det er
ikke småpenger sjøl for Tyskland. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Krisa har også
gitt Tyskland andre fordeler framfor de landa som ble hardere ramma. Alle
regjeringer låner penger ved å legge ut statsobligasjoner for salg. Kriseland
som Hellas, Italia, Spania og Portugal måtte etter hvert betale både fem, seks
og sju prosent renter på statsobligasjonene sine. Ellers var det ingen som tok
sjansen på å låne dem penger.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Det var derimot så
trygt å låne penger til Tyskland at tyske statsobligsjoner kunne selges til
langt lavere renter. I januar 2012 fikk Tyskland solgt statsobligasjoner med ei
rente på minus 0,01 prosent, altså med negativ rente. Kjøperne betalte Tyskland
for å sitte med disse obligasjonene. Det hadde aldri hendt før, kunne finansministeren
fortelle. (Der Spiegel 10.1.2012)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Denne forskjellen
i renteutgifter dreier seg også om mange titalls milliarder euro i året. 80
milliarder euro var anslaget i<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>september
2012 fra European Council on Foreign Relations (ecfr.eu 5.9.2012).<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Denne renteforskjellen er en fordel som
“kommer av seg sjøl” på finansmarkedene, men som har bidratt til at tysk
økonomi har tålt kriseåra så mye bedre enn andre EU-land.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Noen titalls
milliarder euro har Tyskland bidratt med til krisepakkene fra EU og IMF, de pakkene
som bare ble gitt<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>hvis knallharde kutt ble
gjennomført i tide i kriseland etter kriseland. Men det har den tyske
statskassa hatt råd til. Disse krisepakkene ble alltid<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>gitt som lån, og ikke som gaver. Lån med både avdrag til bestemte
frister og med renter.<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">Dragkampen
mellom Merkel og Tsipras er ikke bare et spørsmål om argumentasjon og moral. Naturligvis
er makt involvert. </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Foreløpig
dominerer kapitalmakta, Banker og konsern prøvde å skremme de greske velgerne
om hvor ille det ville gå hvis de stemte feil. Etter valget skremmer de med hva
som vil skje, hvis ikke Syriza skjønner alvoret.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Det ligger makt i å kunne flytte penger.
Kvesser det seg til, kan kapitalflukt bli det som både rammer og lammer den nye
regjeringen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;">Kvesser det seg
til, vil nok motkrefter røre på seg – også utafor Hellas. Men det er langt fra sjøl
de største solidaritetsdemonstrasjonene til effektiv motmakt. Skal håpet til Tsipras
sine velgere slå til, kreves det nok store mengder praktisk solidaritet med et
kjempende Hellas fra partier, regjeringer, fagforeninger og andre organiserte
miljøer over hele Europa. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Vi har alle
noen å snakke med. Sånn kan det starte.</span><span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"> </span><span lang="EN-GB" style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<span style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-BOK;">(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 31. januar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-64332886785750259992015-06-05T13:46:00.003+02:002015-06-05T13:46:49.390+02:00Se deg om, Reegård!
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">EU – og dermed
også EØS - har en grunnleggende høyrevri bygd inn i traktater og vedtaksregler.<span style="mso-bidi-font-style: italic;"><o:p></o:p></span></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: justify;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>LOs sjefsøkonom, Stein Reegård,
roser EØS-avtalen<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>i et intervju i
Klassekampen sist mandag med at «<i>EØS er en like stor bauta i norsk historie
som hovedavtalen</i>». En bauta kan være så mangt, men Reegård presiserer det
slik: «<i>Sier man opp EØS, vil det være like skadelig som å avvikle ordningen
med hovedavtale</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det virker som om Reegård ikke
tar på alvor det kraftige varsko som forskningsmiljøer i fem nordiske land
sendte i november om at den nordiske samarbeidsmodellen innen arbeidslivet er i
stor fare. (Nordmod 2030)<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det er særlig fire forhold som
Nordmod-forskerne følger med særlig oppmerksomhet og stigende bekymring:</span></span></div>
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
<li class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Organisasjonsgraden
i Norden synker.<o:p></o:p></span></span></li>
<li class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Tariffdekningen
synker også.<o:p></o:p></span></span></li>
<li class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Ulikhetene
i samfunnet øker. <o:p></o:p></span></span></li>
<li class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo1;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Godt
etablerte, universelle velferdsordninger viser tegn til å flises opp og
erstattes av behovsprøvde ordninger.<o:p></o:p></span></span></li>
</ul>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Motkreftene til denne
utviklingen kan komme til å svekkes og utmanøvreres så raskt at de ikke kan
hindre at det ender med et ras som på kort tid endrer nordiske samfunn til det
ugjenkjennelige.<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Forskerne konkluderte slik:<o:p></o:p></span></span></div>
- <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Hvis
ulikhetene i Norden øker i samme fart som de har gjort de siste åra, vil
Norden i 2030 ha like stor ulikhet som Frankrike</span></span><br />
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">- </span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">Hvis
ulikhetene i Norden øker i samme fart som i Sverige de siste åra, vil
Norden i 2030 ha like stor ulikhet som Italia.<o:p></o:p></span></span>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Og som forskernes utilsikta
kommentar til Reegards EØS-hyllest:</span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span>«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Man bør
ikke undervurdere hva som skal til for å hindre at avtale- og
samarbeidsmodellen i arbeidslivet forvitrer, og hvilke utilsiktete konsekvenser
det kan ha å rokke ved maktbalansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i en
slik sårbar, labil situasjon. Tillitsbaserte samarbeidssystemer tar lang tid å
bygge opp, men kan ta kort tid å rive ned – slik man så ved forvitringen av
avtalesystemet i England i 80-årene og delvis i Tyskland i 90-årene</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: justify;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;">Men hva har dette med EØS å gjøre?<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: justify;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;">Gjennom EØS har vi overtatt hele regelverket for EUs indre marked. Da
er det ikke dumt å kikke litt på hvordan utviklingen har vært i EUs arbeidsliv
etter at dette regelverket er vedtatt skritt for skritt etter 1986.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Slik ble utviklingen oppsummert
i en fellesuttalelse<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>fra tre viktige
deler av det organiserte Europa, fra Euro-LO, fra Social Platform som er en
paraplyorganisasjon for organisasjoner innen sosialsektoren fra hele Europa og
fra EEB, som er en tilsvarende paraplyorganisasjon for europeiske miljøorganisasjoner:
”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">EUs medlemsland prøver i alt for mange
tilfeller å underby hverandre med lavest mulig lønn, de mest fleksible
arbeidsforhold, de svakeste arbeiderrettighetene, den laveste sosiale
beskyttelsen og den laveste profittbeskatningen</i>.”<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Fellesuttalelsen kritiserer EU
for å <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”bygge et indre marked uten
hindringer for kapitalen</i>”, mens det glemmes ”<i style="mso-bidi-font-style: normal;">at konkurransekreftene må ha sosiale og økologiske rammer som kan holde
dem vekk fra nådeløs konkurranse, sosial dumping, miljøkatastrofer og rovdrift
på naturkapitalen</i>”.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Uttalelsen ble vedtatt i 2006,
før finanskrisa. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText2" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;">EFBWW, Den
europeiske bygningsarbeiderføderasjonen, skildrer situasjonen i arbeidslivet
slik:</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText2" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">«<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Hver dag utnyttes tusenvis av utstasjonerte
arbeidere som moderne slaver. De er ansatt uten (eller med elendig)
sosialforsikring, har skandaløst lav lønn (2 eller 3 euro i timen er ingen
unntak), de arbeider til alle døgnets tider med liten kompensasjon, de bor i
brakker, karavaner eller nedslitte bygninger</i>.»<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Samme utvikling skjer i deler av
det norske arbeidslivet. I en lederartikkel i «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Bygningsarbeideren</i>» nr. 1/2014 skriver Ken Gordon Solfjeld, leder
for Tømrer og Byggfagforeningen: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Dagens
virkelighet er at entreprenørene har færre egne ansatte og satser heller på å
sette ut jobbene til underentreprenører eller innleie. Dette betyr at de fleste
byggeoppdrag utføres av bedrifter uten tariffavtale, få organiserte, mye
ufaglærte med lavere lønn, lavere produktivitet og ingen fagopplæring»</i>.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt; text-align: justify;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;">Hvis EØS er så bra for norsk arbeidsliv som Reegård vil ha det til,
hvorfor var daværende LO-leder Roar Flaathen enig med alle andre på
LO-kongressen i 2013 om at «<i>ILO-konvensjoner, norske tariffavtaler og norsk
arbeidslivslovgivning må gis forrang foran EU regler»?<o:p></o:p></i></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;">At
dette er i strid med regelverket for EUs indre marked – og dermed med EØS – har
EU-parlamentet bekrefta flere ganger, bl.a. med et vedtak </span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: StempelGaramondLTStd-Roman; mso-fareast-font-family: StempelGaramondLTStd-Roman;">i oktober 2008 om at
markedsfrihetene ikke må være overordna grunnleggende rettigheter som retten
til å inngå tariffavtaler og til å gå til arbeidskonflikt.</span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-style: italic;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men er det liberalisering og
privatisering som har økt de sosiale forskjellene og skapt den nye
fattigdommen?<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det bekreftes i et stort anlagt
forskningssamarbeid </span></span><span lang="RU"><a href="http://www.pique.at/"><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="color: blue;">www.pique.at</span></span></a></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"> som i seks europeiske stater har tatt for seg
fire tjenestebransjer. Konsekvensene er tydeligst i de sektorene der
konkurransen er skarp og der lønnskostnadene veier tungt. Det er der
fagbevegelsen mest mister medlemmer og kampevne.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det er mulig
Reegård ikke erkjenner at EU fra starten av har hatt en grunnleggende høyrevri
bygd inn i traktater og vedtaksregler. De traktatfestede markedsfrihetene stiller
ikke arbeid og kapital likt:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Det er dette
strategiske overtaket som gjør at NHO-ledelsen og de fleste konserndirektører
hilser EU-medlemskap velkommen. Regelverket til EU utvikles systematisk slik at
det skal bli enklest mulig å eie bedrifter i andre land, kjøpe opp bedrifter i
flere land, slå sammen bedrifter på tvers av grenser.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-bidi-font-size: 11.0pt;">Dette betyr at EU
gir gode vilkår for konserndirektører som vil spille arbeidstakere (og
myndigheter) i ulike land ut mot hverandre<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Slik utpressing av myndigheter
og ansatte er mulig også utafor EU og uavhengig av EU. Men EU-systemet fremmer
denne utviklingen - og låser fast dette strategiske overtaket for kapitalsida
gjennom en EU-traktat som bare kan endres hvis samtlige EU-regjeringer er enige
om det. Virker det som et trivelig klassekompromiss? </span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"></span></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">(Artikkelen ble trykt i Klassekampen lørdag 24. januar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span><o:p></o:p></span></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-5184384686232269032015-01-16T12:36:00.002+01:002015-01-16T12:36:22.842+01:00Kamp om lønnsomme brev
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-size: 14.0pt;"><span style="font-size: large;"><em><strong>Det skal være konkurranse om å
frakte ”lønnsomme brev”. Hva skjer da med de ulønnsomme?<o:p></o:p></strong></em></span></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK;">Der det er penger å tjene, skal det
være konkurranse om tjenestene. Det er EUs utgangspunkt for stadig flere former
for offentlige tjenester. Det gjelder også Posten Norge. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">De
nærmeste månedene blir det avgjort om det skal koste mer for de store
brevsenderne å sende brev til og fra Finnmark enn innen en bydel i Oslo. Det er
EUs 3. postdirektiv kampen står om.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Dette
direktivet åpner for full konkurranse om all postombæring, mens dagens postlov
gir Posten Norge AS enerett på postombæring av brev som veier under 50 gram.
Dette utgjør 90 prosent av hele brevmarkedet i Norge.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">EUs
tredje postdirektiv ble avvist av et flertall på Stortinget i 2011, og
daværende utenriksminister Støre dro til Brussel for å fortelle EU at Norge
reserverer seg mot å ta dette direktivet inn i norsk lov.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Dagens
regjering vil trekke tilbake denne reservasjonen og forbereder en ny postlov
som vil slippe løs full konkurranse om alle posttjenester.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Det
er eneretten til å frakte og fordele brev under 50 gram som til nå har
finansiert den såkalte enhetsportoen, det at det koster like mye å sende brev
innenlands enten de skal kort eller langt av gårde. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Inntektene
fra de delene av landet der det er billigst å frakte og fordele brev, har
betalt for posttjenestene der hvor enhetsportoen ikke har dekt de reelle
utgiftene. Dette blir ikke lenger mulig hvis konkurrenter kan ta opp
konkurransen med Posten Norge der hvor det er penger å tjene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">På
postombæring er det bare penger å tjene i Oslo-området og nedover langs
Oslofjorden – og kanskje i en håndfull andre større byer. Halvparten av
befolkningen i Norge bor innafor en sirkel med radius 12 mil fra Oslo S.
Halvparten av postmengden oppstår og omdeles også der.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Innafor
denne sirkelen koster det Posten Norge i snitt 4-5 kroner å få fram et brev til
en mottaker. Utafor sirkelen er den tilsvarende kostnaden rundt 15 kroner. Det
er derfor et frimerke på ti kroner dekker de samlede utgiftene til Posten Norge.
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Regjeringen
forsikrer at brev mellom hver enkelt av oss fortsatt skal koste det samme
overalt. Slippes konkurransen løs, er det næringslivet utafor Oslo-gryta og en
håndfull storbyer som rammes. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: ChaparralPro-Regular;">Det blir
dyrere for de distriktsbedriftene som har store mengder brev å sende. Det kan
føre til at en del av dem flytter til sentrale strøk eller blir lagt ned. På
steder der er en slåss for å beholde skoler, lokale helsetilbud og butikker,
kan en fraflytta bedrift bety at grunnlaget for mye annen virksomhet svikter.</span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">EUs
postdirektiv begrunnes med at konkurranse om posttjenestene vil føre til
billigere posttjenester. Undersøkelser fra land etter land viser at de store
bedriftskundene har tjent på liberaliseringen, men for privatkundene har
brevportoen gått opp.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">LO-forbundet
Postkom har bedt utrederne i Oslo Economics finne ut hvor mye staten må betale
for å opprettholde dagens posttjenester hvis EUs tredje postdirektiv blir
innført.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">I
dag bevilges det i overkant en halv milliard kroner over statsbudsjettet for at
enhetsportoen kan holdes på ti kroner for A-post. Hvis konkurrenter tar over
deler av brevmarkedet i sentrale strøk, må bevilgningen fra staten økes mer jo større
markedsandeler Posten Norge mister.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Hvis
konkurrenter har overtatt 12 prosent av brevmarkedet i sentrale strøk i 2021,
vil det påføre Posten Norge et økt underskudd på en halv milliard kroner –
viser beregningene til Oslo Economics. Skulle konkurrentene ha overtatt 30
prosent av brevmarkedet i 2021, vil underskuddet øke med én milliard.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Inntektene
til Posten Norge vil også synke fordi vi sender stadig færre brev. Denne
nedgangen <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>kan i 2021 øke underskuddet
med enda et par milliarder kroner.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Regjeringen
sier kjekt at disse underskuddene vil bli dekt over statsbudsjettet. Men da
blir støtten til Posten Norge del av hvert eneste budsjettforlik på Stortinget
i stadig kamp mot alle andre gode formål.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">EUs
tredje postdirektiv krever at konkurransen også skal gjelde alle former for
”særtjenester”.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Disse ”særtjenestene”
omfatter alt som kan komme av framtidige tilbud i grenselandet mellom post,
faks, e-post og digitale tjenester som i dag ikke er utvikla. Dermed er det
satt effektiv bom for å utvikle slike tjenester i regi av offentlige
postselskap – og ut fra samfunnsmessige mål om mest mulig likt tilbud for alle
uansett bosted. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Konkurransen
vil bidra til at slike nye tjenester utvikles der hvor det er lettest å tjene
penger på dem. De vil dermed ikke defineres som del av de grunnleggende
posttjenestene som det offentlige har hatt ansvaret for. De nye tjenestene kan
bli ”trojanske hester” som effektivt undergraver det som ennå kan bli igjen av et
offentlig Posten Norge.<span style="mso-tab-count: 2;"> </span><span style="mso-tab-count: 3;"> </span><o:p></o:p></span></div>
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"></span><br />
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Postverket
var i generasjoner en bærebjelke i det norske samfunnsbygget. Tidspunktet for å
bryte den ned, er i ytterst provoserende. Over hele verden arbeides det med å
vinne kontroll over markedskrefter som har løpt løpsk. Postleveranser er
naturligvis bare en liten bit av denne samfunnsmessige dragkampen. Men også på
dette området har vi valget: vi kan la posttjenester </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">organiseres
etter samfunnshensyn som vi på demokratisk vis legger til grunn – eller la
konkurransen avgjøre hva slags posttjenester det er lønnsomt for private
selskap å utvikle.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-language: #1053;">Kampen mot EUs tredje postdirektiv kan fortsatt vinnes
hvis alle som rammes, kaster seg inn i en felles kampanje for å kreve at Norge opprettholder
reserverasjonen mot direktivet. Da trengs det en brei allianse av
fagforeninger, bedrifter og lokale industriforening, bondelag og lokale
miljøforeninger, partilag </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">og kommunestyrer – kort sagt av alle som vil verge
lokalsamfunnet sitt fra å smuldre opp ved at posttjenestene blir dyrere og
sjeldnere. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; font-style: normal; mso-ansi-language: NO-BOK;">Klassekampen lørdag 17. januar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-4987011572388256822015-01-16T12:29:00.000+01:002015-01-16T12:29:03.078+01:00EØS vokser – men hvordan?<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt;"><span style="font-family: Calibri;">I 1992 sa Gro: Vi kan trygt
godta EØS-avtalen fordi den gir oss en reservasjonsrett som er til for å
brukes. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">EØS-avtalen er et tryllespill. På
papiret kan det se ut som om Norge har fullt herredømme over norske lover og
forskrifter. Det er riktig at ingen norsk lov endres – og ingen ny norsk lov
blir til – uten at Stortinget vedtar det.<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>Og ingen forskrift endres eller innføres uten at et norsk departement
tar slike avgjørelser.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Samtidig er meningen med
EØS-avtalen at ingen norsk lov eller forskrift skal være i strid med
regelverket i EU. Hvordan går det til?<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Det skjer slik:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Nye EU-regler blir lagt
fram for Stortingets Europautvalg dersom reglene defineres som EØS-relevante.
EU oppfatter alt som har med markedsforhold, konkurranseregler, statsstøtte og
regionalpolitikk som EØS-relevant lovgivning. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Noen EU-regler endrer eller
utvider det norske lovverket, andre endrer forskrifter eller forutsetter at nye
forskrifter vedtas – med mindre Norge bruker den retten som EØS-avtalen gir oss
til å reservere oss mot en ny EU-rettsakt. Det har vi gjort én gang på de 21
åra som er gått siden EØS-avtalen tok til å gjelde i januar 1994. <o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Stortingets Europautvalg møtes
8-9 ganger i året for å gi regjeringen råd om hvilke nye EU-rettsakter vi bør
godta – og hvilke den bør reservere seg mot. Flertallet i utvalget har som sagt
bare én gang anbefalt at regjeringen bør reservere seg. Det var mot EUs tredje
postdirektiv, det som innfører konkurranse om postombæring også for brev under
50 gram. Det er den reservasjonen dagens regjering vil trekke tilbake.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Europautvalget består av medlemmene
i Stortingets utenriks- og forsvarskomité og av Stortingets EFTA/EØS-komité – i
alt 23 stortingsrepresentanter.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Siste møte var 10. desember.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Da var det 73 rettsakter å ta standpunkt til.
<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Tre av dem falt i
kategorien «rettsakter som krever lov eller budsjettendring samt rettsakter som
krever forskriftsendring som vurderes å gripe vesentlig inn i norsk handlefrihet.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">60 rettsakter
falt i kategorien «rettsakter som krever forskriftsendring som ikke griper
vesentlig inn i norsk handlefrihet.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Ti rettsakter
falt i kategorien «rettsakter som ikke har konsekvenser for norsk lovgivning».<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">De tre rettsaktene som ville
endre norsk handlefrihet mest, var<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: Calibri;"><span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;">En forordning om å endre forordning (EU) nr. 260/2012 med hensyn til
omstillingen til unionsomfattende kredittoverføringer og direkte debiteringer.</span><span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">En forordning om
markedsføring og bruk av stoffer og stoffblandinger som kan brukes til
framstilling av eksplosive varer. (Er det Breivik som skal stoppes noen år for
seint?)<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Et direktiv om
beskyttelse av dyr brukt til vitenskapelige formål. (Dette direktivet krever
ingen lovendring, bare endringer av norske forskrifter.)<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="font-family: Calibri;">De sju
direktivene som sto først på lista over rettsakter som EU vil ha inn i det
norske regelverket, var:<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: Calibri;"><i><span style="font-size: 11pt;">Direktiv om
sprøytemiddelmaskiner som endrer direktiv 2006/42/EF om maskiner. </span></i><span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><span style="font-family: Calibri;"><i><span style="font-size: 11pt;">Forordning om
endring av forordning (EF) nr. 1126/2008 om vedtak av visse internasjonale
regnskapsstandarder.</span></i><span style="font-size: 11pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><i><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Forordning om
endring av forordning (EU) nr. 141/200 om folkehelse og helse og sikkerhet på
arbeidsplassen, når det gjelder statistikk basert på den europeiske
helseundersøkelsen (EHIS), i anledning Kroatias tiltredelse til Den europeiske
union <o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><i><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Forordning om
standard for datautveksling om det europeiske nasjonal- og
regionalregnskapssystem <o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><i><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Forordning om
bruk av polyvinylpyrrolidone-vinylacetatkopolymer til heltrukne kosttilskudd og
nye spesifikasjoner for polyvinylpyrrolidone-vinylacetatkopolymer.<o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><i><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Forordning om
bruken av advantam som søtstoff. <o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt; mso-bidi-font-style: italic;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-family: Calibri;">-</span><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><i><span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Forordning om
bruk av karamell (E 150a-d) som fargestoff i øl og malt drikkevarer. <o:p></o:p></span></span></i></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Flere rettsakter blir det ikke
plass til på den sida jeg har til rådighet i Klassekampen. Men det var altså 73
rettsakter i alt. Hvis du vil se oversikten over alle rettsaktene, kan du
google «EU-rettsakter som etter en foreløpig oversikt vil kunne behandles i
EØS-komiteen 12. desember 2014». (I EØS-komiteen møtes EØS-ambassadørene til Norge,
Island og Liechtenstein med folk fra EU-kommisjonen når nye EØS-regler skal inn
i EØS.)<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Som EØS-rådgiver for SVs
stortingsgruppe er det min jobb å gå i gjennom disse rettsaktene med sikte på å
finne ut om SV skal gå inn for at regjeringen reserverer seg mot noen av dem.
På lista til møtet 12. desember fant jeg ikke noen slike rettsakter. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>På møtet 10. desember var det ingen av
medlemmene i Europautvalget som hadde noen kommentarer eller innvendinger til
noen av de 73 rettsaktene som var til behandling. Den delen av møtet tok derfor
under ett minutt.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Nesten alle rettsaktene dreide
seg om forhold som reguleres gjennom forskrifter, og de aller fleste fører til
forskrifter som departementene våre ville ha innført i alle fall, kanskje med
litt annen ordlyd og mer direkte tilpassa norske forhold.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">I løpet av et år tar
Stortingets Europautvalg standpunkt til 5-600 slike rettsakter. SV og
Senterpartiet er vanligvis de eneste partiene som vil bruke
reservasjonsretten.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Noen år kan det
dreie seg om 2-3-4 rettsakter, andre år er det ingen.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Men de rettsaktene SV og
Senterpartiet har krevd reservasjon mot, er rettsakter som endrer det norske
samfunnet på skadelig måte.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Eksempler på
det er gassmarkedsdirektivet, matsminkedirektivene, barnematdirektivene,
tjenestedirektivet og vikarbyrådirektivet – i tillegg til
databehandlingsdirektivet som Høyre måtte binde gruppa si for å berge og
postdirektivet som fikk et flertall på Stortinget mot seg.<o:p></o:p></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Men de reglene som rammer oss
hardest i EØS, er likevel sjølve kjernen i EU-retten, den som har vært fastlagt
i alle EU-traktatene fra Roma-traktaten i 1957 til Lisboa-traktaten i 2009. Det
er de fire markedsfrihetene som er denne kjernen, prinsippene om fri flyt av
varer, tjenester, kapital og arbeidskraft slik de tvinges i gjennom så
markedsliberalt som mulig av EU-kommisjonen og EU-domstolen. </span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;"></span></span> </div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">(Artikkelen ble trykt i <span style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 10. januar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span></span></span></div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-81636698680043640312015-01-16T11:47:00.003+01:002015-01-16T11:47:35.934+01:00Kampen om streikeretten
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span></div>
<span style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Når den globale
klassekampen brutaliseres, hardner det til også innad i ILO<o:p></o:p></span></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Streikeretten har vært anerkjent
som en grunnleggende menneskerett i de aller fleste land som det er naturlig
for oss i Norge å sammenlikne oss med. Nå har arbeidsgiverne gått til kamp mot streikeretten
på den største arenaen for klassekamp, i Den internasjonale
arbeidsorganisasjonen (ILO).<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">ILO ble stifta i 1919 og har i
95 år vært den mest siviliserte arenaen for internasjonal klassekamp - og
samtidig arena for å regulere formene for denne klassekampen. ILO er i dag en
FN-organisasjon og er bygd opp som et trepartsorgan der arbeid, kapital og
stater deltar på like fot. Til de årlige, enorme ILO-konferansene møter derfor like
store delegasjoner fra fagbevegelsen, arbeidsgiverorganisasjoner og
regjeringer. 185 land er i dag medlem av ILO.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">ILO er en organisasjon, men også
en kamparena. ILO er stedet der internasjonale standarder for arbeidslivet kan
kjempes fram, men også stedet der slike standarder kan blokkeres, forsinkes og
forkludres. Når internasjonale standarder først er etablert, har ILO et
verdensomspennende system for å overvåke at standardene respekteres.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Så tidlig som i 1927 anerkjente
ILO uttrykkelig retten til å streike, og da som en rett direkte knytta til retten
til å organisere seg. Innen ILO ble dette ikke utfordra av arbeidsgiverne før 65
år seinere.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">ILO-konvensjon 87 ble vedtatt i
1948 og trådte i kraft i 1950. Konvensjonen gir arbeidstakere og arbeidsgivere
rett til å organisere seg på fritt grunnlag og uten innblanding fra noe hold.
Slike konvensjoner er bindende for de land som har ratifisert dem. Konvensjon
87<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>er ratifisert av 153 land.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det står ikke noe direkte om
streikeretten i konvensjon 87, men i praksis har mange ILO-organ fastslått at -
forstått som en grunnleggende menneskerett - har streikeretten et trygt
grunnlag i konvensjon 87, særlig sett i sammenheng med konvensjon 97 som sikrer
arbeidstakeres rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det var på ILO-konferansen i
juni 2012 at det skar seg. Arbeidsgiversida ville ikke lenger være med på at
ILO-konvensjon 87 sikra noen streikerett. Seinere har arbeidsgiverdelegatene
lamma alle sammenhenger der ILO prøver å finne en løsning på denne uenigheten.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Så nylig som i november var
konflikten oppe i styret til ILO – uten resultat. Arbeidstakersida gikk inn for
at Den internasjonale domstolen i Haag skulle avklare hva ILO-konvensjon 87 betyr
for streikeretten. Det ville ikke arbeidsgiversida gå med på. Regjeringene
delte seg. Mange nok regjeringer fra Asia og Afrika støtta arbeidsgiverne til
at de hadde flertall i styret. Det gjorde også USA, mens Kina lot være å
stemme.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dette skjer i en situasjon der
streik er forbudt i mange land - når arbeidstakere i store deler av verden
slåss for retten til å organisere seg og til å forhandle<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>om lønn og arbeidsvilkår. Lykkes
arbeidsgiversida å lamme denne delen av ILOs virksomhet, gir det grønt lys for fortsatt
brutal undertrykking av millioner av mennesker som må sikre seg levebrød i et
arbeidsliv de står maktesløse overfor.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Eksemplene er utallige:</span></span>
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"></span></span></div>
<ul>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I Sør-Korea satt hele ledelsen i jernbaneforbundet nylig i fengsel fordi de organiserte en streik mot at jernbanen skulle privatiseres. Hundrevis av streikende ble sagt opp, og alt utstyret til fagforbundet ble beslaglagt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></li>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Etter en alvorlig jenbaneulykke nekta jernbanearbeidere i Thailand å kjøre med trafikkfarlig utstyr. Myndighetene kalte det en streik, og siden offentlig ansatte ikke har lov til å streike, mista tretten faglige ledere jobben og ble ilagt store bøter.</span></span></li>
<li><div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">316 tyrkiske flyansatte mista jobben da de sjukmeldte seg i protest mot en lov som for dem gjorde enhver arbeidskonflikt ulovlig. </span></span></div>
</li>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK; mso-bidi-font-family: Calibri;"><span style="mso-list: Ignore;"><span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";"></span></span></span><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Da gruvearbeidere i Sør-Afrika la ned arbeidet i protest, åpna politiet ild som om apartheid-terroren fortsatt rådde.</span></span></li>
<li><span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">I Spania trues streikeledere med inntil åtte års fengsel. Også i Belgia trappes truslene opp mot streikende arbeidere.</span></span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Utviklingen mot en stadig
hardere konkurranse på tvers av grenser har gjort internasjonale standarder
stadig viktigere - og konkurransen har samtidig satt slike standarder, både de
nasjonale og de internasjonale, under hardere press. Det som skjer i ILO, blir
derfor viktigere enn noen gang.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Når det hardner til i ILO,
avspeiler det hvordan arbeidslivet hardner til i store deler av verden, dels på
grunn av økonomiske kriser og dels på grunn av den nyliberale brutaliteten som
slippes løs. Den kampen står vi midt oppe i også i Norge. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">NHO har valgt å stå på feil
side. Så det første vi kan gjøre, er å snakke med de arbeidsgiverne vi kjenner.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Viktigste kilde: «International
Union Rigths», Issue 4-2014<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;"></span></span></span> </div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-spacerun: yes;">(Artikkelen ble trykt i <span style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen <span style="mso-tab-count: 1;"> </span>lørdag 3. januar 2015)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></span>
</span><span style="mso-spacerun: yes;"> </span><o:p></o:p></span></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-60890505424217936182015-01-02T21:10:00.000+01:002015-01-02T21:10:53.837+01:00EUs siste sjanse?
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><span style="mso-tab-count: 5;"> </span></span></span></div>
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt; mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;"><strong><em>EU-krampa:
Når ingen vil investere, fordi forbrukerne ikke har penger å kjøpe for<o:p></o:p></em></strong></span></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Den nyvalgte
presidenten for EU-kommisjonen, Jean-Claude Juncker, la nylig fram en hektisk
markedsført plan for å få vekst og nye arbeidsplasser i EUs mange kriseland. Dramatisk
nok lanserte han planen som «<em>Europas siste sjanse</em>». «<em>Populister og demagoger»
venter på å overta</em>».<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">EU har havna i ei
felle uten opplagte utveier – slik EU har inretta seg. Vi får riktig nok stadig
vite at vendepunktet er passert, at krisa er over. Det er tegn til vekst og til
at færre går uten arbeid i mange land. Men det går så langsomt at det gjør
vondt.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det gjør det ikke
mer lystelig at de fleste økonomer og instanser som OECD og Verdensbanken
regner med at europeiske land går inn i en stagnasjonsperiode som kan vare både
fem og ti år.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Fella er kronglete
nok. Det er ingen mangel på penger, men de er på<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>feil sted. De er i banker som i løpet av
krisa er overøst med offentlige penger som de ikke våger å låne ut fordi det
ikke fins bedrifter som våger å investere i ny produksjon. Og hvorfor? Fordi
kjøperne, i siste instans forbrukerne, ikke har penger å kjøpe for etter år med
kutt i arbeidsplasser, lønninger og trygder.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Den opplagte
løsningen, store offentlige investeringsprogram kombinert med at lønninger og
trygder økes, er blokkert fordi nesten alle EU-land – etter kriseåra - har ei
statsgjeld langt over det taket som EU har satt for slik statsgjeld. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">En hærskare av
pakter (stabilitetspakten, finanspakten, europlusspakten, det europeiske
semester) er vedatt de siste åra for å holde offentlig utgifter nede.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>EU har dessuten stilt krav til hvor mye
statsgjelda hvert år må reduseres for å komme ned under dette taket. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span><span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Samtidig har de
fleste EU-land løpende underskudd på statsbudsjettet, underskudd som ikke kan
økes uten å møte straffetiltak regjeringene sjøl kollektivt har vedtatt i løpet
av de seks kriseåra. Det er derfor EUs eget regelverk som stenger<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>for å bruke offentlige investeringsprosjekt
til kriseløsninger.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dette krampetaket er
det Juncker-planen skal prøve å løsne, ved å lirke penger ut av de bankene som
ikke får lånt dem ut.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Juncker-planen innebærer
at EU-kommisjonen satser 8 milliarder euro – en bagatell i forhold til behovet
- for å få i gang veksten i EU-økonomien. Dette beløpet skal dobles ved hjelp
av 3-årige garantier fra EU-instanser med ubrukte penger. EUs investeringsbank,
EIB, skal i tillegg satse 5 miiiarder euro.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Med disse 21
milliardene som bonnplanke skal det skaffes 60 milliarder euro ved salg av obligasjoner.
Håpet er da at private investorer vil skjønne at denne vogna må de kaste seg på
slik at de går inn så entusiastisk at sluttsummen blir 315 milliarder euro. Slik
skal de opprinnelige 21 miiliarder euro fra EU-kommisjonen og Investringsbanken
15-dobles.</span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det er synd å si at
Juncker-fondet er møtt med udelt begeistring. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Med overskriften
«<em>Europas største alkymist</em>» slo The Economist fast at «<em>kick-starten til Juncker
hviler på magi-tenkning</em>» og sammenlikner den med alkymistenes drøm om å
forvandle andre metaller til gull. Ifølge Juncker vil planen skape fra 1
million til 1,3 millioner nye arbeidsplasser. Det monner lite når det går 25
millioner uten arbeid i EU.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Sjefsøkonomen
Wolfgang Münchau i Financial Times dømmer også planen nord og ned. Den vil ikke
utløse flere private investeringer enn de som ville ha kommet i alle fall.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men der økonomer er
skeptiske, er politikere mer delt.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Den
største gruppa i EU-parlamentet, EPP, støtter Juncker-planen: Den vil skape
vekst, jobber og forberede oss på utfordringene fra det 21 . århundret. Støtte
gir også den sosialdemokratiske gruppa: Nå erstattes den blinde kuttpolitikken
med investeringer, jobber og vekst.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Den grønne gruppa
ser derimot planen som urealistisk ønsketenkning. Den mangler både ambisjoner,
midler og klare mål. Og lederen for Euro-LO, Bernadete Segol, tviler på at 21
milliarder euro kan omgjøres til 315 milliarder når prosjekter skal finansieres.
Det er å satse på et «<em>finansielt mirakel», som det med «brød og fisker».<o:p></o:p></em></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men som det alltid
sies når store planer presenteres i Brussel: Det avhenger av medlemsstatene om
dette skal lykkes.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Derfor har
EU-kommisjonen hengt ut et fristende åte. De pengene som regjeringene satser som
ekstrabevilgning til et prosjekt innen Juncker-planen, skal EU-kommisjonen
lukke øynene for. De skal ikke regnes som utgifter på statsregnskapet og heller
ikke som bidrag til at statsgjelda øker. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Begrunnelsen for å
kunne tilby noe slikt, er at Juncker-planen bare skal finansiere prosjekt som
ikke lar seg finansiere på annen måte. Men hvordan hindre at investeringsprosjekter
som kunne ha vært finansiert på vanlig måte, forviller seg inn på lista over
Juncker-prosjekt? <o:p></o:p></span></span></div>
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> </span></o:p></span><br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Det skal et
«<em>rådgivingssenter av finanseksperter</em>» sørge for. Disse finansekspertene skal
fordele fondsmidlene etter retningslinjer som EU-kommisjonen har satt opp.
Kanskje kjenner de det europeiske finanslivet godt nok til å klare den delen av
oppgaven. <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Men hvilke land og formål
skal tildeles Juncker-prosjekt? EU-kommisjonen avviser at det skal settes opp
kvoter over hvilke land, saksområder og samfunnshensyn som skal tilgodeses med
Juncker-prosjekt. </span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Da er det
interessant at Tyskland allerede har satt opp ei liste på 58 prosjekter som vil
trenge 89 miliarder euro av de 315 milliardene i Juncker-fondet. Spania har ei
ønskeliste på 60 milliarder euro, og de fire Visegrad-statene Polen, Tsjekkia, Slovakia
og Ungarn har gått sammen om å utvikle sine ønsker.</span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Dette kan utløse det
vanlige bikkjeslagsmålet ispedd doser av EU-korrupsjon når goder og byrder skal
fordeles. For regjeringene er like desperate som Juncker, og særlig hvis de virkelig
skulle tro at dette er "<em>EUs siste sjanse</em>». <o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><o:p><span style="font-family: Calibri;"> (Artikkelen ble trykt i <span lang="NO-BOK" style="mso-ansi-language: NO-BOK;"><span style="font-family: Calibri;">Klassekampen lørdag 27. desember 2014)</span></span></span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-33286198370955353012015-01-02T21:00:00.003+01:002015-01-02T21:00:29.776+01:00Sprekker grunnfjellet?
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 14pt;">Nordiske
land blir mer og mer lik andre land i det krisevridde Europa.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l2 level1 lfo1;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Hvis ulikhetene
i Norden øker i samme fart som de har gjort de siste åra, vil Norden i
2030 ha like stor ulikhet som Frankrike<o:p></o:p></span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l2 level1 lfo1;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Hvis ulikhetene
i Norden øker i samme fart som i Sverige de siste åra, vil Norden i 2030
ha like stor ulikhet som Italia.<o:p></o:p></span></li>
</ul>
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Dette
fikk de sosialdemokratiske lederne og LO-lederne i Norden midt i fleisen da et
stort nordisk forskningsarbeid (Nordmod 2030) ble lagt fram på Sørmarka
11.november. FAFO har vært sentral organisator av dette samarbeidet.<o:p></o:p></span><br />
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;"></span><br />
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Forskningsmiljøer
i fem nordiske land sender et kraftig varsko til alle som har trodd at nordiske
samfunn lett kan ta vare på særtrekk som små forskjeller på folk, arbeid til
nesten alle og et oversiktlig organisert arbeidsliv.<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Slik
er det ikke lenger. Forskjellene øker, flere av oss går uten arbeid og av dem
som har en jobb å gå til, har stadig færre det som kan kalles «ordna lønns- og
arbeidsforhold».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Og
enda verre: Motkreftene til denne utviklingen kan komme til å svekkes og
utmanøvreres så raskt at de ikke kan hindre at det ender med et ras som på kort
tid endrer nordiske samfunn til det ugjenkjennelige.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Det
er særlig fem forhold som Nordmod-forskerne følger med særlig oppmerksomhet og
stigende bekymring:<o:p></o:p></span><br />
<br />
<ul style="margin-top: 0cm;" type="disc">
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo2;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Andelen i jobb
avtar. I 1990 hadde 78 prosent av alle i yrkesfør alder en jobb å gå til.
I 2012 var det under 74 prosent som var i jobb. Arbeidsløsheten i Norden er
høyere enn i Tyskland og Storbritannia. <o:p></o:p></span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo2;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Organisasjonsgraden
i Norden synker: En stadig mindre del av arbeidstakerne er medlem av en
fagforening. <o:p></o:p></span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo2;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Tariffdekningen
synker også. En stadig mindre del av arbeidstakerne får sine lønns- og
arbeidsvilkår bestemt av en tariffavtale.<o:p></o:p></span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo2;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Ulikhetene i
samfunnet øker. De rikeste rykker fra i toppen, og de fattigste blir
fattigere. Mange innvandrere er blant dem som i dag faller i gruppa «fattige».<o:p></o:p></span></li>
<li class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-list: l0 level1 lfo2;"><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Godt etablerte,
universelle velferdsordninger viser tegn til å flises opp og erstattes av
behovsprøvde </span></li>
</ul>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Norden
har fortsatt de minste ulikhetene i Europa. Det skyldes mange forhold: at så
mange er i jobb, at så mange har tilgang til arbeidsrelevant utdanning, det
tette samarbeidet innen fagbevegelsen om hvordan lønnskampen skal føres og om hvilke
lønnskrav som stilles, at arbeidsgiverne trass i alle sine motforestillinger
fortsatt stiller opp som motpart i tarifforhandlinger - og at skatter og
overføringer til en viss grad jamner ut de største sosiale forskjellene.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Men
mye av dette er svekka de siste tiåra, faktisk så mye at ulikhetene i nordiske
land øker raskere enn i de fleste andre land i Vest-Europa. Norden er derfor
mer lik andre europeiske land enn for 25 år sia. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">I
sluttrapporten prøver forskerne å si noe om mulige årsaker bak denne utviklingen.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 72pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">At økt arbeidsmigrasjon og lavlønnskonkurranse
har forsterka tendenser til å omgå avtalesystemet og til å uthule det lokale
partssamarbeidet i en del bransjer.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 72pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">At rettsliggjøring og konflikter med
EU-retten erstatter innsats for å finne fram til gode kompromisser.</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 72pt; mso-list: l0 level1 lfo1; text-indent: -18pt;">
<!--[if !supportLists]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">At myndighetene ved flere høve har
gjennomført tiltak som svekker vitsen med samarbeid og forhandlinger mellom
partene i arbeidslivet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Disse
konklusjonene konkretiseres slik - og alle sitater er direkte fra
sluttrapporten til Nordmod:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><em>"I
fagbevegelsen er det et «inntrykk av at krefter på arbeidsgiversiden og i de
borgerlige partiene <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>… ikke bare ser den
økte arbeids- og tjenestemigrasjonen som en kjærkommen mulighet til å spare
lønnskostnader, men også som en anledning til å svekke fagbevegelsen og
avtaleverkets stilling i arbeidslivet. Det kan være «tilstrekkelig å … la
markedet gjøre jobben under beskyttelse av EU-domstolen.»<o:p></o:p></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> </o:p></span><em><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">«Dette er
langt på vei det som skjedde i Tyskland, da gjenforeningen i 90-årene skapte </span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">grunnlag for
framvekst av et stort lavlønnsmarked, avtaledekningen sank kraftig og organisasjonsgraden
ble nesten halvert.»<o:p></o:p></span></em></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">«<em>Uroen i
fagbevegelsen har også fått næring av at de nye indre-høyre-</em></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><em>alliansene i
Norden … har gjennomført reformer som … har svekket fagbevegelsen og forrykket
maktforholdene i arbeidsgivernes favør.</em>» <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">«<em>Man kan
spørre om deler av arbeidsgiverne og de borgerlige partiene har tatt
tilstrekkelig </em></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><em>innover seg
hvilke grunnleggende endringer som er i gang i de åpne, nordiske arbeidsmarkedene.
Man bør ikke undervurdere hva som skal til for å hindre at avtale- og
samarbeidsmodellen i arbeidslivet forvitrer, og hvilke utilsiktete konsekvenser
det kan ha å rokke ved maktbalansen mellom arbeidsgivere og arbeidstakere i en
slik sårbar, labil situasjon. Tillitsbaserte samarbeidssystemer tar lang tid å
bygge opp, men kan ta kort tid å rive ned – slik man så ved forvitringen av
avtalesystemet i England i 80-årene og delvis i Tyskland i 90-årene</em>.»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">«<em>Striden om
tiltak for å motvirke lavlønnskonkurranse har tydeliggjort den økte betydningen </em></span><span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;"><em>av EU-retten i
de nordiske arbeidslivsregimene. Avgjørelser i prominente nordiske tvistesaker
i EU-domstolen … har ikke bare understreket hvor integrert de nordiske systemene
er blitt i EU-regimet, men har også bidratt til rettsliggjøring av saker som
tidligere gjerne ble løst forhandlingsveien eller gjennom politiske kanaler.»<o:p></o:p></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Caecilia-Light; mso-fareast-language: NO-BOK;">«<em>Dette har
innsnevret handlingsrommet for nasjonale fagbevegelser og myndigheter, men økt
bedriftenes handlefrihet og dermed hatt en asymmetrisk innvirkning på styrkeforholdene
mellom aktørene. Siden arbeidsgiverne har kunnet påkalle EU-retten for å fremme
sine interesser i tvister med fagbevegelsen, har forholdet til EU-retten blitt
en økt kilde til konflikt mellom partene. Samtidig har EU-skepsisen vokst blant
medlemmene i fagbevegelsene.»<o:p></o:p></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Nå
gjenstår det bare for FAFO og de samarbeidende forskningsmiljøene i Norden å
vise med konkrete eksempler <u>hvordan</u> «handlingsrommet i mange saker er
begrenset av EU-regler», <u>hvilke</u> regler det dreier seg om, <u>hva</u> det
betyr at handlingsrommet begrenses – og <u>hvordan</u> en kan gjøre noe med
det. <o:p></o:p></span></div>
<br />
(Artikkelen ble trykt i <span lang="NO-BOK" style="font-family: "Calibri",sans-serif; font-size: 11pt;">Klassekampen lørdag 20. desember)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span>Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-55562606462786450012014-12-30T18:59:00.002+01:002014-12-30T18:59:37.549+01:00Krisehverdager i Europa<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span><br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;">I tre ekstreme
kriseland er sosialdemokratiske partier gjort til politiske blindspor<o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Halvor Fjermeros,
journalist og bystyremedlem for Rødt i Kristiansand, skildrer <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>i boka «<em>Uro i Euroland</em>» de katastrofale
krisevirkningene i Europa. Undertittelen er talende: «<em>Faglig avmakt og sosial
motstand i EUs nye arbeidsliv</em>.»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Med støtte fra
norske heismontører, transportarbeidere og fra Fagforbundet har Fjermeros reist
rundt i Europa for å fange opp hva som fins av sosiale opprør og organisert
motmakt i den krisa som så brutalt knuser livsutsiktene til millioner
mennesker.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Han har reist i
ekstreme kriseland som Hellas, Spania, Italia og Irland, men også i Tyskland og
Storbritannia der krisa bryter ned samfunnsforhold på andre måter. Særlig
oppmerksomhet retter han mot fagbevegelsen: Hvordan forsvarer foreninger og
forbund medlemmene mot oppsigelser og brutaliserte arbeidsvilkår og mot stadige
kutt i lønn, pensjoner og offentlige tjenester?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Det sosiale
opprøret har vært synlig nok: «<em>Det har ikke manglet på protester og aksjoner,
generalstreiker og okkupasjoner av plasser og torg.</em>» Men det var lettere å
finne eksempler på faglig avmakt enn på virkningsfull faglig motmakt.</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Fjermeros får godt
fram hvordan og hvorfor arbeidslivet i land etter land sønderrives under de
seks eviglange kriseåra etter at finanskrisa slo ut i 2008. I tillegg til
millionene av arbeidsløse må innpå en fjerdedel av dem som ennå er i jobb, ta
til takke med lønns-, arbeids- og avmaktsvilkår som var utenkelige så nylig som
for tjue år sia. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I Spania har
regjeringene på ensidig basis satt inngåtte tariffavtaler til side, svekka
oppsigelsesvernet, senka lønna for offentlig ansatte og gjort midlertidige
ansettelser til det normale for ungdom – hvis de overhodet har en jobb. Tilsvarende
historier legger Fjermeros fram om Hellas, Italia, Irland, Portugal, ja også om
Tyskland.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I Hellas og
Spania er mer enn annenhver ungdom uten arbeid. I Italia og Portugal er den
offisielle arbeidsløsheten blant ungdom rundt 40 prosent. Slik har det vært i
årevis. Fatter vi hva slike tall innebærer – for den enkelte og for det
samfunnet de skulle vært en meningsfull del av – spør Fjermeros. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Da er det ekstra
tragisk at fagbevegelsen i Hellas og Spania er gjennomsyra av korrupsjon og
medløperi med den krisepolitikken som tvinges i gjennom. Det hjelper lite at
det samme også gjelder styre og stell helt til topps i samfunnet. De greske og
spanske fagorganisasjonene har – i følge Fjermeros - endt som «<em>avmektige og
byråkratiske organisasjonsskall</em>».</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I denne
situasjonen må folk greie seg sjøl «<em>i et vitalt virvar av sosiale bevegelser
som former nye mønstre for samhandling og motstand, skaper nye markeder og nye
måter å ta vare på hverandre i ruinene av kuste velferdsordninger</em>».</span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I Hellas begynte
det med poteter. Mange produsenter leverer nå matvarer som mel, olje, linser,
bønner og ris direkte til forbrukerne og kutter ut fordyrende mellomledd.
Leger, sjukepleiere og psykologer jobber enkelte steder gratis i
solidaritetsklinikker for dem som er uten inntekt i krisekaoset.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Det slår
Fjermeros at det er nesten ingen diskusjon av det økonomiske systemet som har
skapt krisa. Derimot er det nok av moralsk fordømmelse av «<em>uansvarlige</em>» land
som det – bortsett fra Hellas - ikke er noe faktisk grunnlag for. Kriseland som
Spania, Portugal, Irland og Italia hadde før finanskrisa bedre styring med den
offentlige økonomien sin enn land som Tyskland og Frankrike.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Fjermeros
avslutter boka med å distansere seg fra det globaliseringskritiske «<em>En annen
verden er mulig</em>» og stiller det opp imot parolen «<em>En annen kapitalisme er
umulig».<o:p></o:p></em></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Men slagordet «<em>En
annen verden er mulig</em>» oppsto ikke i Europa. Det er tvert om en sammenfatning
av utallige kamper mot konsernstyrt globalisering i Asia, Latin-Amerika og
Afrika.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">De globale
sosialforumene har vært møtestedet for jordløse som slåss for retten til jord i
Brasil som i India, for dem som slåss mot privatising av vannforsyning til
storbyer i Sør-Afrika som i Bolivia, for kampene om råderetten over det
biologiske mangfoldet og mot vestlig patentrett som hindrer billigproduksjon av
livsviktige medisiner – og mye, mye annet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Enten de er
spontane eller godt organiserte styrker disse motstandskampene hverandre
gjensidig. Hva enten de er mislykte eller vellykte, kan kamperfaringene
oppleves av stadig flere som frontavsnitt i samme kamp. Det er denne kampen som
gir innhold til parolen «<em>En annen verden er mulig</em>» - hvis en virkelig slåss.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">«<em>En annen
kapitalisme er umulig</em>» - kan derimot fort bli en defaitistisk parole. Den
kapitalismen som brytes ned i dagens Europa, er allerede vesensforskjellig fra
den som fantes på 1970-tallet. Dagens EU-kapitalisme likner mye mer på den
nådeløse kapitalismen som Marx analyserte i sine hovedverk enn på det
klassekompromisset som utvikla de europeiske velferdsstatene på 1950- og
60-tallet. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Marx sin analyse var
tro mot den kartleggingen av sosiale elendighet som Engels kunne dokumentere så
rystende grundig i 1844 <i style="mso-bidi-font-style: normal;">(</i>The
Condition of the Working Class in England). Fjermeros får på samme måte godt
fram den sosiale elendigheten som brer seg i europeiske land i dag – og at mye
faglig og politisk avmakt omgir denne elendigheten. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Fjermeros kan
ikke peke på mange folkelige seire fra denne siste krisetida. Og han har
åpenbart leita iherdig. Men de lokale seirene fins og beskrives - og har alltid
sin spesielle bakgrunn og sine særegne forutsetninger. Det er likevel ingen
tilfeldighet at i tre ekstreme kriseland har partier og bevegelser fra det ytre
venstre gjort sosialdemokratiske partier til politiske blindspor. Det gjelder
Syriza i Hellas, Sinn Fein i Irland og Podemos i Spania. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Men
kriseutfordringene er enorme, og mye kan gå galt om protestene er aldri så
sterke – og viljen er aldri så god. Fjermeros sprer ingen illusjoner om kampen
for et mer menneskeverdig Europa. Men han får godt fram at den er nødvendig.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
(Artikkelen ble trykt i <span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Klassekampen lørdag 13. desember 2014)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></div>
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<o:p><div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
</div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></div>
</o:p></span>
<br />Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-89040686614464691612014-12-30T18:48:00.002+01:002014-12-30T18:48:20.311+01:00 Skremslene høsten 1994
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;">Det var ikke
lenger så viktig hva som ble sagt, bare virkningen var effektiv.<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u><o:p></o:p></u></b></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Høsten 1994 velta
skremslene fra ja-sida innover velgerne. Lederne både i<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>LO og Arbeiderpartiet advarte:<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">— Partileder Torbjørn
Jagland sa det slik: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Situasjonen for
Norge vil bli dramatisk endret hvis Sverige og Finland skulle gå inn i EF og vi
ble stående utenfor</i>.» (Stortingets EU-debatt 29.9.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">– LO-leder Yngve
Hågensen sa på et på møte i Oslo Arbeidersamfunn: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Situasjonen i Norden generelt, og Norge spesielt, vil bli meget
vanskelig dersom Finland og Sverige velger medlemskap og Norge foretrekker å
stå utenfor</i>. ” (Aftenposten 14.9.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Som vanlig var
det statsministeren som tok i hardest: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Rundt
om i landet er det mange som har investeringsplanene klare om det blir ja. Men
jeg har ikke hørt om en eneste bedrift som ligger i startgropen med nye
investeringsplaner om det skulle bli nei i november</i>.” (Gro Harlem
Brundtland i Stortingets EF-debatt<span style="mso-spacerun: yes;">
</span>30.9.94)<u><o:p></o:p></u></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Og hvordan gikk
det? Investeringene gikk i været fra første dag etter folkeavstemningen.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 212.4pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">*</span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I 1992 var
budskapet at norsk økonomi var helt avhengig av at EØS-avtalen ble til. Høsten
1994 måtte velgerne få vite at EØS-avtalen var i fare ved et norsk nei til
medlemsakp i EU..<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">— Vil smuldre opp, sa </span></i><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Yngve Hågensen på møtet i Oslo Arbeidersamfunn
13.9.95: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">LO-lederen etterlot imidlertid
ingen tvil om at han tror EØS vil smuldre opp med kun Norge og Island som
EØS-land utenfor EF</i>.» (Aftenposten 14.9.95)<i style="mso-bidi-font-style: normal;"><o:p></o:p></i></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> </span></o:p></span><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">— Jeg prøver ikke å svartmale<o:p></o:p></span></i></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Gro Harlem
Brundtland på skole i Asker: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Alt må
reforhandles. Det er helt klart. Jeg prøver ikke å svartmale. Men det blir ikke
den sterke, holdbare, gode EØS-avtalen som vi trodde</i>.» (VG 21.9.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Sjølsagt var
EØS-avtalen urokkelig også om velgerne avviste medlemskapet i EU. EU så seg
tjent med avtalen, og EØS-tilhengerne hadde fortsatt mer enn 3/4 flertall på
Stortinget.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span lang="NO-BOK" style="color: black; font-size: 11pt;">Et talekor av direktører tok i
det de kunne. 26. september 1994, to måneder før folkeavstemningen, slo generaldirektør
Erik Myklebust fast: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Tusener av tapte arbeidsplasser
i Norge og nye milliardinvesteringer ut av landet. Det er forskjellen for Norsk
Hydro mellom et norsk nei eller ja til EU. EØS-avtalen blir null verdt</i>.»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">NHO-direktør Karl
Glad var ute med advarsler hele høsten.To uker før folkeavstemningen var
budskapet: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Ved et nei 28.november blir
det en varig nedtur, som begynner 29.november. Fra den dagen vil investeringene
bli mindre og mindre</i>.” (VG 14.11.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Svein Aaser,
president i NHO: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det fremstår som et
mareritt for norske bedrifter om vi nå skal stille oss utenfor EF-fellesskapet</i>.”
(VG 14.11.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">11. oktober
innkalte Hallvard Bakke til pressekonferanse sammen med Kjell Magne Bondevik
fra Kristelig Folkeparti og Terje Johansen fra Venstre. Der dokumenterte de at
samme type skremsler ble brukt av ledende ja-politikere og næringslivsledere i
1972. Skremslene slo ikke til i 1972, og Hallvard Bakke konkluderte: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Når vi ser noenlunde samme uttalelser i
1994, er det på mange måter et alvorligere overtramp enn i 1972. Med
EØS-avtalen er det enda mindre grunn til å true med følgene av et nei enn i
1972</i>.» (Sitert fra Kallset: «Makta midt imot»)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 141.6pt; text-indent: 35.4pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">*<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Det viste seg at
de nøkterne fikk <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>rett. VG måtte konstaterte
to snaue uker etter folkeavstemningen: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Norges
nei til EU har så langt vist seg atskillig bedre enn sitt rykte. I alle fall
slik ja-siden i EU-kampen beskrev det. Ja-propagandaen varslet om renteuro,
utflagging og isolasjon. Men lite har slått til så langt</i>.” (VG 10.12.94)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> </span></o:p></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">I mai 1995 la Brundtland-regjeringen
fram nasjonalbudsjettet for 1996 – og alt gikk bra: «I inneværende år har
oppgangen fått bredere feste, med kraftig vekst også i investeringene i
fastlandsøkonomien. Spesielt er oppgangen sterk i industrien, hvor
investeringene ligger an til å øke med hele 35 prosent fra 1994 til 1995, etter
flere år med lavt nivå.<i style="mso-bidi-font-style: normal;">»</i><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">I september
1995 kom Statistisk Sentralbyrå med et nytt revidert nasjonalregnskap. Der sto
det: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">«</i>Veksten i norsk økonomi er
sterkere enn tidligere antatt. Nye anslag plasserer Norge i tetsjiktet innen
OECD-området. Anslaget for veksten i BNP for fastlands-Norge er oppjustert fra
3,9 til 4,8 prosent<i style="mso-bidi-font-style: normal;">.»</i><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div style="background: white;">
<span lang="NO-BOK" style="color: red; font-size: 11pt; letter-spacing: 0.6pt;">Og slik gikk det - ikke fordi velgerflertallet
sa nei til medlemskap i EU, men på grunn av gunstige konjunkturer. Eksporten
til EU økte for hvert år som gikk – også for andre varer enn olje og gass.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt 177pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">*<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">Bitterheten på
ja-sida var stor både før og etter folkeavstemningen 28. november. Gro Harlem
Brundtland likte nei-sida i Sverige og Finland bedre: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jeg ville si at nei-siden i de andre landene ikke har drevet den
svartmalingen - og delvis feilinformasjonen - som de har gjort her. Det er den
største forskjellen. ... Det er bare i Norge man gjør sånt</i>.” (Dagens
Næringsliv 5.11.94)<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> </span></o:p></span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">Kværner-direktøren
kom til å ønske seg straff for nei-velgere: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">“</i>Kværner-direktør
Terje Osmundsen foreslår at myndighetene bør kutte en arbeidsplass i det
offentlige for hver jobb som forsvinner i det private. Han mener dette kan få
velgerne til å innse alvoret ved å si nei til norsk medlemskap i EF<i style="mso-bidi-font-style: normal;">.” (Dagbladet 3.12.94) </i>Men det sa han
først etter folkeavstemningen.<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">Den akk, så
nøytrale valgforskeren Frank Aarebrot mente at det kunne gått annerledes hvis
bare …: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Feilen som Høyre må dele med Ap
er at de ikke har klart å formidle noen kriseforståelse til det norske folk</i>.”<o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="font-family: Times;">Det var
presidenten i EU-kommisjonen, Jacques Delors, som tok nei-seieren med størst
fatning: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jeg forstår at mange i Norge
synes det er langt til Brussel, og at de økonomiske argumentene ikke var like
overbevisende som i Sverige og Finland. Norge har lav arbeidsløshet og god
økonomi. Norge er også svært aktiv i internasjonal politikk. Landet meglet fred
i Midt-Østen, og det er blant de beste når det gjelder utviklingshjelp.
Nordmennene tror at de kan fortsette slik, og ingen kan beskylde dem for å være
egoistiske.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>De har alltid vist
solidaritet, og jeg tar hatten av for dem</i>.” (Aftenposten 30.11.94)<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><u> </u></b><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p><span style="font-size: small;"> (Artikkelen ble trykt i <span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Klassekampen lørdag 6. desember 2014)<span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span></span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-13962797899857881692014-12-30T18:35:00.002+01:002014-12-30T18:35:29.846+01:00Et tjueårsminne å huske
<br />
<div class="MsoList2CxSpFirst" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-indent: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><span style="mso-tab-count: 5;"> </span></span></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><i style="mso-bidi-font-style: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;">«Forskjellen på ja og nei er
100.000 arbeidsplasser.» </span></i></b><b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;">Det<i style="mso-bidi-font-style: normal;"> </i>påsto
NHO i oktober 1994<o:p></o:p></span></b></div>
<br />
<div class="MsoList2CxSpMiddle" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-indent: 0cm;">
<b style="mso-bidi-font-weight: normal;"><span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> </span></o:p></span></b></div>
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">NHO kjørte de siste ukene før
folkeavstemningen en voldsom kampanje bygd på at forskjellen på et ja og et nei
var 100.000 arbeidsplasser. Tallet 100.000 kom fram slik: Bedriftslederne i 608
av NHOs 10.500 medlemsbedrifter ble stilt to spørsmål: Hvor mange vil dere si
opp hvis det blir nei – og hvor mange vil dere nyansette hvis det blir ja?<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Ved å summere og gange opp fant NHO ut at innen
1996 ville sysselsettinga i de 10.500 NHO-bedriftene synke med 33.000 årsverk
hvis det ble et nei - og øke med 32.000 årsverk hvis det ble et ja. Forskjellen
på 65.000 årsverk mellom et ja og et nei ble friskt runda oppover til 100.000
fordi bedrifter med under 10 ansatte ikke var med i spørrerunden.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I bedrifter med 10-19 ansatte mente en
fjerdedel av bedriftslederne at tallet på ansatte ville gå ned med en tredjedel
ved et nei - og øke med en tredjedel ved et ja. En bedrift med 15 ansatte ville
i så fall ha 20 ansatte hvis Norge ble medlem av EU - og bare 10 ansatte hvis
Norge ikke ble medlem av EU.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div style="background: white; line-height: normal; margin-bottom: 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Dette våset ville
NHO ha folk til å tro.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>På en stort
anlagt pressekonferanse 25.oktober, en måned før folkeavstemningen, skulle
ingen være i tvil: “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Folkeavstemningen 28.november
dreier seg om et ja eller nei til 100.000 arbeidsplasser innenfor tradisjonelt,
norsk næringsliv</i>.” <span style="color: black; letter-spacing: 0.6pt;"><o:p></o:p></span></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Pressekonferansen
til NHO fikk store oppslag i media, også i TV og radio – og det gikk som
NHO-ledelsen tok for gitt: de fleste journalister fungerte kritikkløst som
mikrofonstativ for NHO. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I Stortingets
finansdebatt dagen etter spurte Kristin Halvorsen (SV) finansminister Sigbjørn
Johnsen om regjeringen stilte seg bak påstanden om at 100.000 arbeidsplasser ville
gå tapt ved et EU-nei. I følge NTB (27.10) fikk hun «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">nokså runde svar i lange resonnementer</i>»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">I samme debatt
ble handelsminister Grete Knudsen utfordra fordi hun gikk kraftig ut mot </span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">en undersøkelse fra Statistisk Sentralbyrå
som konkluderte med at arbeidsløsheten kunne komme til å øke ved et
EU-medlemskap. Dette var en undersøkelse basert på det omfattende
modellapparatet som regjeringen la til grunn ved arbeidet med statsbudsjett og
nasjonalregnskap.</span><span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-NYN" style="font-size: 11pt; mso-ansi-language: NO-NYN;">Statsminister </span><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Gro Harlem Brundtland ble derfor hardt
pressa av Kjell Magne Bondevik (Kr.F) da finansdebatten fortsatte dagen etter: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Det vil være oppsiktsvekkende hvis
statsministeren stiller seg bak den svartmaling som vi nå opplever<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>at NHO … holder på med.</i>» Statsministeren
svarte: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jeg har mer tro på det som
bedriftene sier om sin egen situasjon enn det Bondevik ønsker at de skulle mene
…</i>» Hun hadde et tilsvarende budskap da hun møtte Anne Enger Lahnstein i en
radiodebatt noen dager seinere. (Aftenposten 5.11)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Arbeiderpartilederen
Thorbjørn Jagland prøvde å dempe denne NHO-begeistringen. Han ble sitert på at
rapporten til NHO var en «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">overdrivelse</i>»
som burde «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">tas med en klype salt</i>». «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Et løfte om 100.000 flere arbeidsplasser vil
bare forvirre. Dessuten tror jeg ingen stoler på en slik påstand</i>.»
(Aftenposten 5.11)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Men Gro ga seg ikke. Dagens Næringsliv hadde
på lederplass oppsummert Stortingets finansdebatt slik (28.10): «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Poenget nå er at regjeringen stoler mer på
NHO enn på SSB</i> (Statistisk Sentralbyrå). I en debatt i Nordisk Råd spurte
Johan J. Jacobsen (SP) hvordan det kunne ha seg. Statsministeren svarte: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">NHO bygger på hvordan norske bedriftsledere
vurderer framtida og hva de vil ta sine viktige beslutninger på. Det må vi ta
hensyn til, for dette er helt sentralt</i>.» (Nordlys 16.11)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">28. november 1994 vant nei-sida kampen om
velgerne, men nei-flertallet var knapt. Det var det ikke ett år seinere. I
november 1995 ville 58 prosent stemme nei og 29 prosent ja.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Mange velgere
skifta nok fra ja til nei fordi spådommene fra ja-sida slo dundrende feil. Skremslene
var så voldsomme at det var lett å huske dem: Hvis Norge ble stående utafor EU,
ville det bli vanskelig å eksportere varene våre, ingen ville investere i ny
produksjon, sysselsettinga ville svikte, arbeidsløsheten ville øke, og krona
ville falle i verdi.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoList2" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-add-space: auto; text-indent: 0cm;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Men nei-seieren førte ikke til noen
økonomisk blåmandag. Den førte i stedet til det Dagens Næringsliv to dager
etter folkeavstemningen kalte en “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">børsfest</i>”:
<o:p></o:p></span></div>
<span lang="NO-BOK" style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">“<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Aksjemarkedet gikk av hengslene i går. Det
er uker og måneder siden børskarusellen snurret raskere</i>.”<o:p></o:p></span><br />
<span lang="NO-BOK" style="font-family: Symbol; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Symbol; mso-fareast-font-family: Symbol;"><span style="mso-list: Ignore;">·<span style="font-size-adjust: none; font-stretch: normal; font: 7pt/normal "Times New Roman";">
</span></span></span><!--[endif]--><span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">“<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Børsen tok en solid oppgang to dager etter
Norges nei til EF. Glemt var skremslene, dommedagsprofetiene og spådommene om
kapitalmangel i Norge</i>.”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(Dagens
Næringsliv 1.12.94)<o:p></o:p></span><br />
<br />
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"> Og slik fortsatte
det. I november 2000 fastslo daværende finansminister Schjøtt Pedersen: <i style="mso-bidi-font-style: normal;">”Siden 1994 har sysselsettingen i norske
bedrifter økt med mer enn 170 000 personer, mens den offentlige sysselsettingen
økte med rundt 71 000 personer. Hoveddelen av veksten i sysselsettingen de
siste årene har altså skjedd i privat sektor</i>.”<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(Aftenposten 7.11.2000)<o:p></o:p></span><br />
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Ingen på nei-sida hadde lovt at det
private næringslivet ville vokse sterkt hvis det ble et nei. Nei-budskapet var
hele tida at EØS ville trygge arbeidsplassene like bra som et medlemskap i EU
ville gjøre - og at den frihandelsavtalen vi hadde hatt med EU fra 1974 til
1994, ville ha trygga arbeidsplassene like bra som et medlemskap i EØS. Det var
ja-sida - med NHO i spissen og Regjeringen på slep - som proklamerte dramatisk
nedgang. Nedgangen kom ikke.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">Det er ingen tvil om at NHO-ledelsen angra
på påstanden om de 100.000 arbeidsplassene. Det er det utspillet “<i style="mso-bidi-font-style: normal;">vi stiller størst spørsmålstegn med</i>”, sa
viseadministrerende direktør Gro Brækken i NHO et halvt år etter
folkeavstemningen.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>(Dagens Næringsliv
2.5.95)<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;">I følge henne ville det ikke bli NHO som
tok initiativ til en ny norsk søknad om medlemskap, og en ny søknad ville ikke
ha en næringspolitisk begrunnelse: «<i style="mso-bidi-font-style: normal;">Jeg
tror det vil være vanskelig å nå fram med næringspolitisk argumentasjon for EU.</i>”
Akkurat det kan vi kanskje tru henne på – hvis vi ikke glemmer hva NHO tok
sjansen på høsten 1994.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> (Artikkelen ble trykt i <span lang="NO-BOK" style="font-size: 11pt;"><strong>Klassekampen lørdag 29. november 2014<span style="mso-tab-count: 5;"> ) </span></strong></span></span></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span lang="NO-BOK" style="font-size: 14pt;"><o:p><span style="font-size: small;"> </span></o:p></span></div>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-3345388413131977986.post-87862080313465790902014-11-27T22:07:00.004+01:002014-11-27T22:07:45.124+01:00EU-direktiv som rambukk
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 14pt;">Fritt
sjukehusvalg i hele Europa låser oss til Høyres helsepolitikk så lenge vi er
med i EØS<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Det
blir kamp om hvordan EUs «<em>pasientrettighetsdirektiv</em>» skal tas inn i norsk lov.
Direktivet gir norske pasienter rett til å få betalt utgifter til
helsebehandling i alle land i EU-/EØS-området.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="color: black; font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Direktivet gir regjeringer rett til å kreve at helsebehandling i
utlandet skal godkjennes av helsemyndighetene på forhånd. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Da den rødgrønne
regjeringen – og stortingsflertallet - godkjente direktivet i juni 2013, var
det med en sterk markering av at en slik rett til forhåndsgodkjenning gjorde
det forsvarlig å godta direktivet.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-fareast-language: NO-BOK;">Nå har Høyre-Frp-regjeringen lagt fram et forslag
om at Norge <u>ikke</u> skal ta i bruk retten til å kreve en slik forhåndsgodkjenning.
Dermed åpnes det for at norske borgere kan velge sjukehus helt fritt over hele
EU-/EØS-området.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-fareast-language: NO-BOK;">Det første forslaget til «<em>helsedirektiv</em>», som det
ble kalt den gangen, ble lagt fram så tidlig som i september 2006. </span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Mange regjeringer har
stått steilt på at utgiftene ved sjukehusbehandling utenlands bare kunne kreves
dekket hvis behandlingen var blitt forhåndsgodkjent av nasjonale
helsemyndigheter. Det ble argumentert med at det var nødvendig for å bevare
budsjettbalansen i helsevesenet, for å sikre kvaliteten på helsetjenestene og
for å oppnå et mest mulig likeverdig helsetilbud til alle borgere.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText2" style="line-height: normal; margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Dragkampen
mellom EU-regjeringene om utformingen av helsedirektivet varte i fem år, og
endte nettopp med at hvert land kan kreve at det bare skal betales for
behandling i utlandet hvis pasienten har fått forhåndsgodkjenning til en slik
behandling. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none; tab-stops: 172.5pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Sjøl med et slikt forbehold er det
mange betenkelige sider ved dette pasientrettighetsdirektivet. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoBodyText" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none; tab-stops: 172.5pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Et opplegg for å refundere utgiftene
ved helsebehandling i andre land vil f.eks. fungere enklest hvis de nasjonale
systemene er 100 prosent stykkprisfinansiert. Får grensekryssende
helsetjenester et vesentlig større omfang enn i dag, og det er meningen med direktivet,
kan det bli et press for å innføre stykkprisfinansiering i land der denne
finansieringsmåten ikke brukes - eller til å øke omfanget av
stykkprisfinansiering i land (som Norge) der delvis stykkprisfinansiering er
innført. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Direktivet
kan dessuten føre til økt press på lønns- og arbeidsforhold for helsearbeidere.
Kommersielle helseselskap kan f.eks. satse på å hente arbeidskraft til Norge
fra land med lavere lønnsnivå. Erfaringene fra andre bransjer viser at med
dagens EU-regler og domsavgjørelser er det vanskelig å hevde norske standarder
i en slik situasjon. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">I
tillegg kan private helsekonsern etablere seg i fattige land med helsetilbud
som først og fremst retter seg mot pasienter fra rikere land. I begge disse
situasjonene vil ressurser og helsepersonell trekkes vekk fra det offentlige
helsevesenet i fattige EU-land. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">I
sin høringsuttalelse sier <u>LO</u> at Norge må «<em>benytte seg av muligheten til
å kreve forhåndsgodkjenning av sykehusbehandlinger i andre EØS-land</em>». Forslaget
til regjeringen «vil <em>endre det norske helsevesenet i retning av mer
konkurranseutsetting, mer privatisering, mer oppsplitting, dårligere styring og
økt adgang for de mest ressurssterke pasientene til å "snike i køen"</em>.
<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Fagforbundet</span></u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"> advarer mot at
staten må betale for behandling «<em>uansett om den leveres av offentlige eller
private sykehus</em>.» Dette vil likestille offentlige og private sjukehus på en
måte som det til nå ikke har vært flertall for på Stortinget. Høringsuttalelsen
viser til at det er de offentlige sykehusene som har ansvar for utdanning,
forskning og akuttberedskap. Et slikt frislipp av helsebehandling som
regjeringen går inn for, vil tappe det offentlige helsevesenet «<em>for fagfolk,
spisskompetanse, kvalitet og ressurser</em>».<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Pasientorganisasjonene</span></u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"> ser jamt over
direktivet som en fordel for norske pasienter. De fleste av dem ser det også som
en fordel at kravet om forhåndsgodkjenning er tatt vekk. Det gjelder bl.a.
Funksjonshemmedes fellesorganisasjon, Foreningen for kroniske smertepasienter,
Kreftforeningen, Norsk revmatikerforbund og TMD-foreningen for personer med
skader, dysfunksjon og smerter i hode, kjeve og nakke., <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="Default" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;"><o:p> </o:p></span></div>
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">En
friere flyt av pasienter på tvers av alle grenser og mellom alle slags sjukehus
kan likevel føre til mange skremmende problemer. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Effektiv antibiotika-medisin har gjort det
mulig å leve både lenger og friskere enn folk gjorde før. Den tida kan være
forbi. Multiresistente sjukehusbakterier (MRSA) er blitt en stadig større
trussel.<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Verdens
helseorganisasjon</span></u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">,
WHO, har advart så kraftig som det går an i en stor rapport som ble lagt fram i
april 2014. Hovedbudskapet var at resistens mot antibiotika nå spres i alle
deler av verden og kan ramme hvem som helst i hvilket som helst land: «<em>Problemet
er så alvorlig at det truer alt som er oppnådd med moderne medisin».</em> <span style="mso-spacerun: yes;"> </span></span><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Calibri;"><o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Calibri;">Folkehelseinstituttet</span></u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Calibri;"> fastslår i
sin høringsuttalelse at det er «<em>en betydelig forskjell i forekomst av
antibiotikaresistente bakterier i Norden sammenlignet med øvrige europeiske
land. Rundt énprosent av gule stafylokokker i Norden er resistente for meticillin,
mens andelen i land utenfor Norden og Nederland er 20 til 50 prosent. <span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Risiko for å bli smittet med resistente
bakterier er dermed høyere ved opphold i sykehus i land utenfor Norden og
Nederland, enn ved sykehusopphold i Norge</em>.» <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-language: NO-BOK;">Helsedirektoratet</span></u><span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-language: NO-BOK;"> fastslår i sin høringsuttalelse at «<em>resistensforekomsten
i Europa utenfor Skandinavia er langt høyere enn i Norge, og en økt eksponering
for andre lands helsesystemer vil medføre en betydelig forhøyet risiko for
økning i resistensforekomsten i Norge. Dette er et aspekt som ikke er
nevneverdig berørt i høringsnotatet (til regjeringen), men som like fullt bør
nevnes som en potensiell utfordring knyttet til økt pasientmobilitet på tvers
av landegrensene, særlig innenfor sykehussektoren</em>.»<o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Arial; mso-fareast-language: NO-BOK;">Disse problemene var knapt framme i
debatten, verken da EU vedtok pasientrettighetsdirektivet i 2011 eller da
Stortinget vedtok å ta det inn i norsk lov i 2013. <o:p></o:p></span></div>
<br />
<div class="MsoNormal" style="margin: 0cm 0cm 0pt; mso-layout-grid-align: none;">
<span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt; mso-bidi-font-family: Calibri; mso-fareast-language: NO-BOK;"><o:p> (Artikkelen ble trykt i <span style="font-family: "Calibri","sans-serif"; font-size: 11pt;">Klassekampen 22. november 2014)<span style="mso-tab-count: 6;"> </span></span></o:p></span></div>
<h2>
</h2>
Dag Seierstadhttp://www.blogger.com/profile/13419269187988001424noreply@blogger.com0