| Saltens flora på Internett | Tilbake | Logg inn |
Krysslister, inventeringsskjema, 5-km-ruteoversikt, artslister o.a. som er beskrevet i veilederen kan lastes ned i pdf-format fra metodikksida på www.saltenflora.no.
Prosjekt Saltens Flora gjennomføres i regi av Salten Naturlag og har som målsetting å kartlegge karplantefloraen i de ti saltenkommunene Meløy, Gildeskål, Bodø, Skjerstad, Beiarn, Saltdal, Fauske, Sørfold, Steigen og Hamarøy, samt i de deler av Tysfjord kommune som ligger vest og sør for Tysfjorden/Hellemofjorden. Dette tilsvarer nærmere 11.000 kvadratkilometer landareal.
For å kunne gjennomføre kartlegginga i et så omfattende område, skal registreringa skje i ruter à 5 x 5 kilometer, hvor flest mulig arter registreres (minimum 100) i hver rute.
I forbindelse med prosjektet er det laget en oversikt med 668 aktuelle kartleggingsruter à 5 x 5 kilometer. Før en går i gang med registreringa i en 5-km-rute bør en velge minst 3-4 lokaliteter i ruta som skal besøkes. Valg av lokaliteter foretas ut fra hvor en tror det er størst sjanse å få dekket flest mulig naturtyper (havstrender, myr, ferskvann, sørvendte berg og lier, kulturmark, osv.). Bruk gjerne berggrunnskart for å finne områder med kalkrik berggrunn, noe som ofte vil gi positivt utslag på artsrikdommen.
Den totale registreringstida for hver rute må begrenses. En går altfor nøye til verks om en bruker uker eller hele ferien på en rute. Lett overkommelige ruter bør kunne registreres i løpet av en helg, men dersom vi skal bli ferdige en gang, så må maksimalt en uke brukes per rute. Derimot kan det være lurt å rekognosere alle rutene sine om våren/forsommeren, dels for å bli kjent og dels for å få med seg våraspektet.
Ved florakartlegging brukes kryssliste eller inventeringsskjema. Til prosjektet er det laget en norsk og en latinsk kryssliste, begge med plantenavn satt opp i systematisk rekkefølge etter Norsk flora av Lid & Lid 1994. Alternativt kan man bruke et inventeringsskjema, som er laget til prosjektet. Her er det avsatt plass til å notere utfyllende opplysninger til hver registrerte art. Man kan også bruke notatbok i felt og overføre de registrerte opplysningene til en kryssliste/inventeringsskjema etterpå.
Fyll ut feltene for kommune, lokalitet, UTM-referanse, dato og navn/inventør.
På første lokalitet som besøkes noterer en alle arter, samt opplysninger om:
På neste lokalitet noteres alle nye arter i 5-km-ruta, med tilsvarende opplysninger. Det samme skjer på lokalitet nummer tre osv. På denne måten får alle registrerte arter i 5-km-ruta nøyaktige opplysninger om lokalitetsnavn, biotop, UTM med 100 meters nøyaktighet, høyde o.h. og hyppighet/frekvens. Dette er opplysninger som er svært nyttige for prosjektet.
I hver 5-km-rute skal flest mulig arter (minimum 100) registreres.
Mange arter er mindre vanlige, og opplysninger om funnstedet noteres hver gang en finner disse. Artene er merket med et symbol i den norske krysslista. De finnes også i en egen liste bak i dette heftet. Aller helst bør disse artene samles inn og presses.
Ved bruk av kryssliste settes et kryss ved eller en strek over de plantene som registreres. Alle opplysninger om de ulike lokalitetene i 5-km-ruta må føres på baksida. Alle arter registrert på samme lokalitet angis med en bokstav (A, B, C, D osv.). Angi samme bokstav på baksida av krysslista og noter her alle opplysninger om lokaliteten. På denne måten vil alle kryssa arter være angitt med en bokstav, som viser hvilken lokalitet de er registrert på, og hvor det på baksida er knyttet informasjon om biotop, nøyaktig UTM og høyde o.h. til lokaliteten.
En av fordelene ved bruk av kryssliste er at man enkelt kan gå tilbake og sjekke hva man har registrert tidligere.
Den norske krysslista inneholder alle vanlig planter i Salten, pluss et utvalg planter som forekommer mer spredt, totalt 860 taksa. Navn og rekkefølge for plantene følger Norsk flora av Lid & Lid 1994. Første art i hver familie har utheva typer i krysslista. Underarter er gitt et innrykk. Alle planter som bør samles er merka med stjerne.
Den latinske krysslista omfatter alle vanlige planter i Nordland, samt et utvalg mer spredt forekommende planter, ialt 1060 taksa. Alle navn på lista er forkorta. Alle slektsnavn har 7 tegn og utheva typer. Arter har 5 tegn, mens underarter har 3 tegn. Noen varieteter er tatt med. Disse er merka med stjerne. Navn og rekkefølge for plantene følger Norsk flora av Lid & Lid 1994.
Ved bruk av inventeringsskjema noteres alle arter i venstre kolonne. Opplysninger om nøyaktig UTM, biotop, belegg osv. noteres fortløpende i høyre kolonne. På neste lokalitet i 5-km-ruta kan en med fordel begynne på et nytt skjema, eller en kan fortsette på det samme, men da er det viktig å sette et skille mellom lokalitetene i skjemaet, gjerne ved å notere nytt lokalitetsnavn og UTM-referanse tvers over begge kolonnene.
Planter merka med stjerne (*) i krysslista med norske navn, bør helst samles inn og presses. For mange arter vil det være nødvendig å samle materiale for en skikkelig bestemmelse. En rekke arter er delt i underarter som kan være vanskelig å skille. En god del arter har en dårlig kjent utbredelse i Salten (som ellers i landsdelen) og bør inntil videre samles inn som viktig dokumentasjon på artenes utbredelse.
Planter som det tas belegg av merkes med hb ved artsnavnet.
Enkelte arter er sjeldne eller trua. Innsamling for dokumentasjon av en ny lokalitet bør bare foretas dersom bestanden tåler det. I enkelte tilfelle kan en nøye seg med deler av planten, f.eks. et blad og en del av blomsten. Det går også an å dokumentere et funn ved å ta et godt bilde av planten.
Andre arter, f.eks. marikåper og svever bør samles inn rikelig på samme lokalitet. For nyresoleie anbefales minst ti individer fra samme bestand. For marikåper og nyresoleier er det viktig at grunnbladene sitter fast i stengelen.
Alt innsamla materiale i forbindelse med Prosjekt Saltens Flora sendes til Tromsø museums herbarium (TROM) for kontrollbestemming og oppbevaring.
Adressen er:
Tromsø museum,
Fagenhet for botanikk,
9037 Tromsø.
Eventuelt kan det pressa materialet leveres til Salten Naturlag v/ Mats Nettelbladt for samla innsending til Tromsø museum.
Følgende planter er freda etter naturvernloven på alle lokaliteter: høstmarinøkkel, svartisvalmue, tromsvalmue, bergjunker, marisko, huldreblom og flueblom. I nasjonalparker og naturreservat gjelder et generelt forbud mot innsamling av planter. Det samme gjelder for en rekke navngitte arter innenfor Junkerdalen-Balvatnet plantefredningsområde. I disse tilfeller er løsningen å fotografere.
Ved innsamling kan planten legges direkte i plantepresse eller oppbevares i plastpose til den skal presses. Ved pressing legges planten i et dobbelt avisark, et såkalt laken. Som tørkepapir kan en bruke aviser. Disse legges på begge sider av lakenet og må byttes ofte (minst en gang per dag) til planten er helt tørr. Legg en plate og moderat vekt oppå avisene. Eventuelt kan en bruke to plater og stramme til med reimer.
Et belegg uten opplysninger om funnsted o.a. er bortimot verdiløst. Notér opplysninger om:
... direkte på lakenet, alternativt på en lapp som legges sammen med planten i lakenet.
Det kan anbefales å lage sitt eget herbarium av vanskelige arter, ikke minst gras og starr!
Prosjekt Saltens Flora har fått opprettet en egen internettdatabase for registrering av plantefunn i Salten. Databasen finner du på prosjektets internettsted www.saltenflora.no.
I tillegg til å registrere dine plantefunn, kan du også foreta søk i databasen. Databasen er spesielt innrettet for prosjektets kartlegging i 5 x 5 km ruter, slik at du her kan gå inn og se hva som er registrert i en aktuell rute.
Du må være registrert som "bruker" med brukernavn og passord for å kunne legge inn opplysninger i databasen. Brukernavn og passord får du ved henvendelse per epost til "administratorene" Trond Skoglund (trskoglu@online.no) eller Mats G Nettelbladt (mndt@frisurf.no). Du kan også bli registrert som "gjest", dersom du bare ønsker å foreta søk i opplysningene i databasen.
Veiledning til hvordan du registrerer funn, endrer registrerte opplysninger, søker i databasen osv., finner du under "Hjelp" på menylinja øverst i skjermbildet.
Kritiske arter skal IKKE legges inn i databasen uten at det foreligger belegg som kan kontrolleres.
Det er en fordel at den enkelte inventør legger inn sine plantefunn i internettdatabasen, men alternativ rapportering kan skje ved at krysslister eller inventeringsskjema sendes inn til:
Mats G Nettelbladt,
Diakonveien 41,
8013 Bodø.
Listene vil bli gjennomgått og opplysningene lagt i internettdatabasen. Tilbakemelding med kommentarer om spesielle arter, lokaliteter og eventuelle mankoarter (dvs. arter som ikke er med på lista, men som er funnet i nærliggende 5-km-ruter) vil bli gitt snarest til registratoren. Originallista vil bli returnert til registrator.
Generelt og inntil videre bør nevnte arter samles fra hver forekomst som ikke er belagt fra før. Unntak fra dette er spesielt angitt. Kommentarer om utbredelsen gjelder bare forhold i Salten. Plantene er satt opp i systematisk rekkefølge etter Norsk flora av Lid & Lid (1994).
| Fjellkråkefot | fjellform av stri kråkefot |
| Rypefot | fjellform av mjuk kråkefot |
| Stivt brasmegras | utbredelse lite kjent |
| Mjukt brasmegras | utbredelse lite kjent |
| Polarsnelle | fjellform av åkersnelle, utbredelse lite kjent |
| Dvergsnelle | sjelden på fuktig sandjord i fjellet |
| Ormetunge | bare kjent på en lokalitet i GIL |
| Fjellmarinøkkel | sjelden i fjellet |
| Handmarinøkkel | svært sjelden, få funn |
| Haustmarinøkkel | FREDET!, sjelden, alle funn noteres/fotograferes |
| Olavsskjegg | sjelden, kystbundet |
| Murburkne | spredt i varme sørberg |
| Svartburkne/ kalksvartburkne | kystplanter, flere vanskelige underarter |
| Kalklok | spredt på kalkspatmarmor i fjellet |
| Fjell-lok | rikart, spredt i fuktig skog og bekkefar |
| Kalktelg | spredt i rike lier |
| Broddtelg | sjelden, oversett? |
| Geittelg | ikke påvist i Salten, eventuelle funn samles |
| Smørtelg | bare kjent få steder i FAU, ellers ikke kjent mellom RØD og MOS |
| Vier-artene | flere vanskelige arter, ta belegg hvis du er usikker, vær spesielt obs på følgende fem arter |
| Polarvier | kalksnøleier i fjellet, utbredelse lite kjent |
| Russevier | fjellform av sølvvier, utbredelse lite kjent |
| Småvier | spredt på kalk, mest i fjellet, oversett? |
| Setervier | form av svartvier, utbredelse lite kjent |
| Øyrevier | bare kjent på kysten i MEL og GIL |
| Pors | spredt på myr, kjent mest langs kysten |
| Hengjebjørk | spredt på indre strøk, vær obs på kystfunn, danner ofte mellomformer mot dunbjørk |
| Smånesle | utbredelse lite kjent, trolig i tilbakegang |
| Dvergsyre | sjelden på våte steder i fjellet |
| Småsyre | flere vanskelige underarter |
| Tomtegras | utbredelse lite kjent |
| Raudt hønsegras | utbredelse lite kjent |
| Grønt hønsegras | utbredelse lite kjent |
| Vass-slirekne | ikke påvist i Salten, eventuelle funn samles |
| Vindeslirekne | sjelden på kulturmark |
| Meldestokk | spredt på kulturmark |
| Svenskmelde | spredt på kulturmark |
| Saltarve | spredt på kystnære strandberg og strandenger |
| Seterarve | spredt i heier i fjellet |
| Jøkularve | sjelden i snøleier i fjellet |
| Stuttarve | bare kjent i grensefjella i SAL |
| Grannarve | spredt på fuktig kalkrik mark i fjellet |
| Tuvearve | spredt på tørr kalkgrus i fjellet |
| Nålearve | sjelden på tørre rabber og i rasmark i fjellet |
| Sandarve | spredt på åpen sandjord i lavlandet |
| Skredarve | spredt/vanlig på kalkrabber i fjellet og ved kysten, trenger ikke samles i områder der den er helt vanlig |
| Dvergarve | sjelden på serpentin, bare påvist i HAM ? |
| Rustjerneblom | ur og steinete steder, mest i innlandet, oversett? |
| Bekkestjerneblom | fuktige steder, få funn i Salten, oversett? |
| Fjellstjerneblom | spredt, mest i fjellskog i indre strøk |
| Snøarve | spredt i kalksnøleier |
| Skogarve | utbredelse lite kjent |
| Vegarve | sjelden i veikanter, under spredning? |
| Kystarve | oseanisk, sjelden på tørre strandberg, et angitt funn i BOD |
| Engtjæreblom | bare kjent fra TYS |
| Kvit jonsokblom | spredt på kulturmark |
| Småsmelle | spredt i tørre berg |
| Blindurt | sjelden i fjellet, mest i grensetraktene, kan også fotograferes |
| Kvit nøkkerose | flere underarter, utbredelse lite kjent, kan også fotograferes med nærbilde av arret |
| Setersoleie | strender og grunt ferskvann |
| Nyresoleie-gruppa | vanskelig artsgruppe, samles rikelig, grunnbladene skal sitte fast på stengelen |
| Tiggersoleie | kystart, kjent fra få lokaliteter i BOD og STE |
| Vårkål | spredt i rik skog og grøfter, ofte i nærheten av bebyggelse |
| Svartis- / tromsvalmue | FREDET! sjelden i fjellet, alle funn noteres/fotograferes |
| Hagelerkespore | forvilla hageplante, trolig oversett |
| Lerkespore | tidlig art, ikke varmekjær, går høyt opp i fjellskogen, utbredelse lite kjent |
| Skjørbuksurt | flere underarter, funn ved kilder og elvemunninger samles |
| Rublom-artene | de fleste er sjeldne fjellplanter, vanskelige arter, alle arter samles unntatt lodnerublom |
| Ishavsreddik | lik strandreddik, spredt til vanlig (?) på sandstrender |
| Laukurt | bare kjent på en lokalitet i MEL |
| Vegsennep | sjeldent og tilfeldig? ugras, angitt for GIL |
| Hundesennep | ugras, spredt ved jernbanen, skrotemark og avfallsplasser |
| Åkersennep | etterhvert et sjeldent ugras i veikanter, åkrer og skrotemark |
| Åkerkål | etterhvert et sjeldent ugras i kultureng og åkrer |
| Vinterkarse | spredt til nokså vanlig i veikanter, grøfter og skrotemark |
| Brunnkarse | kulturspredt i grøfter |
| Vegkarse | sjeldent ugras i grøfter, veikanter og hager |
| Engkarse | flere underarter |
| Rosettkarse | sjeldent ugras |
| Skogkarse | fuktige steder i skog, få funn, uanselig og oversett |
| Tårnurt | sjelden i varme lier og sørberg |
| Vårskrinneblom | spredt i sanddyner og rasmark |
| Sandskrinneblom | spredt på kulturmark |
| Lodnebergknapp | sjelden og kravfull fjellplante, kjent fra HAM, SKJ, SAL og FAU, her også ved fjorden |
| Grannsildre | våte steder i fjellet |
| Hagerips | forvilla ut av hager, utbredelse dårlig kjent |
| Kratthumleblom | spredt i varme lier |
| Norsk mure | bare kjent på en lokalitet i SAL |
| Snømure | sjelden i fjellet, mest i grensetraktene |
| Tysk mure | kulturspredt art med ett kjent funn i BEI, nå borte |
| Åkerbær | kjent noen steder i SAL og TYS |
| Marikåper | vanskelige arter, alle arter unntatt fjellmarikåpe samles, ta rikelig med belegg, grunnbladene skal sitte fast på stengelen |
| Kanelrose | utbredelse lite kjent |
| Doggrose | forvilla, utbredelse lite kjent |
| Rukkerose | forvilla, utbredelse lite kjent |
| Rognasal | sjelden i rike lier, men også forvilla |
| Gulmjelt | bare kjent få steder i fjellet i SAL |
| Blåmjelt | spredt på kalk i fjellet |
| Vårerteknapp | sjelden i rik skog, i Salten bare kjent på nordgrensa nord og sør for Beiarfjorden |
| Myrskolm | bare kjent ett sted på kysten i STE |
| Strandskolm | sjelden på havstrender |
| Tranehals | sjeldent ugras |
| Åkervortemjølk | sjeldent ugras |
| Springfrø | sjelden i fuktig skog, kjent nordgrense i FAU |
| Lodneperikum | spredt i rike varme lier |
| Firkantperikum | bare kjent noen steder i MEL |
| Åkerstemorsblom | spredt og tilfeldig ugras |
| Dalfiol | sjelden, i Salten bare kjent på nordgrensa i SAL |
| Kalkfiol | spredt på kalk i fjellet, sørgrense i MEL ? |
| Lifiol | spredt i skogslier |
| Bergmjølke | spredt i varme skogslier |
| Amerikamjølke | nykommer under spredning |
| Blygmjølke | nykommer under spredning |
| Alaskamjølke | nykommer under spredning, funnet i BOD |
| Linmjølke | spredt på kalk i fjellet, enkelte steder ned til kysten |
| Dvergmjølke | spredt i fjellet |
| Setermjølke | spredt i fjellet |
| Kjeldemjølke | spredt på våte steder i fjellet |
| Akstusenblad | sjelden vannplante, kjent i MEL og BOD, oversett? |
| Kamtusenblad | sjelden vannplante, kjent i BOD og FAU, oversett? |
| Kvann | trolig bare fjellkvann hos oss, ta gjerne belegg av kystforekomster |
| Tromsøpalme | nykommer under spredning, alle funn noteres, men samle gjerne midtflik av blad pluss modnende frukter |
| Klokkevintergrønn | sjelden |
| Legevintergrønn / norsk vintergrønn | vanskelig å skille, lege- opptrer spredt i lavlandet og på kysten, norsk- er vanlig i fjellet og fjellskogen men går noen steder ned til kysten |
| Vaniljerot | sjelden |
| Finnmarkspors | kjent på ett sted i HAM |
| Lapprose | spredt i fjellet, blomstrer tidlig, lett å overse |
| Smalnøkleblom | sjelden i grensefjellene |
| Gulldusk | spredt i sump og dammer |
| Småklengjemaure | utbredelse lite kjent, oversett ? |
| Sumpmaure | spredt på forsumpa steder |
| Dvergmaure | sjelden |
| Myskemaure | bare kjent få steder i SØR og HAM |
| Gulmaure | sjelden i tørre bakker |
| Stormaure | spredt, under spredning |
| Hengjepiggfrø | spredt i varme lier |
| Gåsefot | utbredelse lite kjent |
| Engminneblom | spredt som forvilla eller naturlig i grøfter og våte enger |
| Bogeminneblom | kjent et par steder på ytterkysten av MEL |
| Dikeminneblom | kjent noen få steder på ytterkysten av MEL og BOD |
| Skogminneblom | forvilla, utbredelse lite kjent |
| Lækjesteinfrø | spredt i varme lier |
| Vasshår-artene | vanskelige arter, utbredelse lite kjent, oversett? |
| Vrangdå | havstrender og tørre steder i skog |
| Tvitann-artene | sjeldne ugras, tre arter er kjent (rød-, flik-, mjuk-) og en potensiell art (vrang- i RØD) |
| Åkersvinerot | sjeldent ugras |
| Bergmynte | sjelden i berg/rasmark, kjent i MEL og SØR |
| Åkermynte | sjeldent ugras på fuktige steder |
| Brunrot | spredt i varme lier |
| Evjebrodd | spredt i brakkvannsdammer og -strender |
| Gjøglarblom | forvilla fra hager, kjent i MEL og FAU |
| Lintorskemunn | spredt på kulturmark |
| Småtorskemunn | kjent fra BOD, kan kanskje påtreffes langs jernbanen andre steder |
| Høgfjellsveronika | spredt i fjellet |
| Veikveronika | sjelden i vannkanter og grøfter, bare kjent i BEI og SAL |
| Bakkeveronika | sjelden i tørrbakker, bare kjent i HAM og TYS |
| Augnetrøst-artene | vanskelige arter, vær særlig obs på lyngaugnetrøst i fattig hei på kysten og tromsaugnetrøst, storblomstra art i fattig myr og skog |
| Lodnemyrklegg | rikart, spredt i fjellet |
| Brannmyrklegg | rikart, sjelden i fjellet |
| Fjelltettegras | rikart, spredt i fjellet, men er også kjent fra fjordstrøk i BEI og BOD |
| Blærerot-artene | vannplanter, utbredelse lite kjent |
| Tjønngras | vannplante, ennå ikke kjent mellom LUR og VES |
| Dunkjempe | sjelden, kystbundet |
| Krossved | sjelden, aktuell nordgrense i Bodø |
| Høgfjellsklokke | spredt på kalkrabber i grensefjella |
| Botnegras | utbredelse lite kjent |
| Strandstjerne | spredt på ytterkysten |
| Blankbakkestjerne | spredt i indre fjellstrøk |
| Ullbakkestjerne | vanskelig art, sjelden i fjellet |
| Svartbakkestjerne | vanskelig art, spredt i fjellet |
| Åkergråurt | ugras, kun kjent i SAL og FAU |
| Grønnkattefot | sjelden fjellplante, kjent i HAM og TYS |
| Sølvkattefot | spredt i grensefjella, sørgrense i SAL |
| Fjellpestrot | østlig art, spredt i fjellet |
| Klistersvineblom | ugras, kjent to steder i MEL og SAL |
| Fagerknoppurt | sjelden i kyststrøk, kjent i BOD og STE |
| Haredylle | sjeldent ugras her nord, ennå ikke kjent fra Salten |
| Haremat | sjelden i varme lier, kjent i MEL og FAU |
| Skogsalat | bare påvist i STE, oversett? |
| Løvetann-artene | vanskelige arter, samles på naturlige lokaliteter |
| Svæve-artene | vanskelige arter, samles hyppig |
| Sivblom | på myr, kjent noen steder i FAU og SØR, oversett? |
| Tjønnaksartene | vanskelige vannplanter, utbredelsen dårlig kjent for de fleste arter |
| Småhavgras | spredt i brakkvannsdammer |
| Vasskrans | ennå ikke påvist i Salten |
| Andemat | spredt i strandnære, fuglegjødsla dammer på kysten nord til BOD |
| Maiblom | spredt til vanlig i indre skogstrøk, alle kystnære forekomster samles |
| Marisko | FREDET!, spredt, alle funn noteres |
| Flugeblom | FREDET!, spredt, artens kjente nordgrense på Kjerringøy, alle funn noteres |
| Vårmarihand | sjelden, kjent nordgrense i Salten er BOD, videre nordover fra MOS, alle funn noteres/fotograferes |
| Kvitkurle | sjelden, vanskelig å skille fra fjellkvitkurle, alle funn noteres/samles |
| Fuglereir | sjelden, bare kjent fra BEI og FAU, samle bare enkelte blomster eller ta bilde |
| Myggblom | sjelden på myr |
| Knappsiv | vanlig bare i MEL, samles andre steder |
| Lyssiv | ennå ikke påvist i Salten |
| Finnmarkssiv | spredt på fuktig grus i fjellet, men kan følge elvene ned |
| Heisiv | opptrer i lyngheier på kysten, bare kjent i MEL |
| Froskesiv | spredt på havstrender, oversett? |
| Krypsiv | spredt i dammer, grøfter og vannkanter, oversett? |
| Skogsiv | flere vanskelige underarter |
| Nøkkesiv | kjent på en lokalitet i BOD, oversett? |
| Hengjefrytle | sjelden i grensefjella, påvist to (?) steder i SAL |
| Reinfrytle | spredt i indre fjellstrøk, sjelden lenger vest |
| Storfrytle | muligens funnet i STE |
| Kvitfrytle | kulturspredt, kjent fra Bodø |
| Buefrytle/ vardefrytle | underarter, vanskelig å skille, spredt i fjellet |
| Gulull | sjelden i fjellet, vanskelig å skille ut, kjent et par steder i SAL |
| Småull | bare kjent i TYS |
| Storbjønnskjegg | bare kjent i MEL (?), trolig oversett |
| Nålesivaks | strender og grunt ferskvann |
| Sumpsivaks | sjelden, kjent i BOD, STE og HAM, oversett? |
| Midtnorsk sivaks | vanskelig, spredt i dammer og på ferskvannstrender |
| Sjøsivaks | sjelden i innsjøer, kjent noen steder i BOD, FAU og SØR |
| Pollsivaks | vannplante, bare kjent på ett sted i MEL |
| Brunskjene | sjelden på rikmyr, oversett?, kjent nordgrense i FAU |
| Kvitmyrak | sjelden på fattig myr, oversett? |
| Rabbetust | spredt på kalkrabber |
| Storr-artene | mange vanskelige arter, ta belegg hvis du er usikker, vær spesielt obs på følgende arter |
| Skjeggstorr | spredt på kalkrabber i fjellet |
| Hodestorr | rikart, spredt på myr og fuktige sig |
| Reinstorr | rikart, spredt i grensefjella |
| Agnorstorr | rikart, spredt i fjellet |
| Smalstorr | rikart, spredt i fjellet |
| Grusstorr | spredt på havstrender, oversett?, best tidlig i sesongen |
| Pølstorr | spredt på havstrender, oversett?, best tidlig i sesongen |
| Nubbestorr | spredt på fuktige steder |
| Harestorr | kulturspredt |
| Lemenstorr | sjelden i grensefjella |
| Kjevlestorr | spredt på rikmyr, kystbunden |
| Taglstorr | sjelden på rikmyr, kystbunden |
| Piggstorr | enkelt gammelt belegg fra BOD |
| Jøkulstorr | spredt i fjellet |
| Kvasstorr | bare angitt fra GIL |
| Tundrastorr | ikke påvist i Salten, utbredelse lite kjent |
| Havstorr | spredt på strender i fjordområdene |
| Saltstorr | vanskelig, sjelden i kyst- og fjordstrøk |
| Spreklestorr | vanskelig, sjelden i kyst- og fjordstrøk, sørgrense i BEI |
| Fjærestorr | vanskelig, spredt til vanlig i sump og strandenger |
| Ishavsstorr | spredt til vanlig i sump og strandenger |
| Klubbestorr | låglandsart, spredt i myr |
| Tranestorr | spredt i myr, ikke alltid lett å skille fra klubbestarr |
| Taigastorr | vanskelig å skille fra fjellstarr, spredt i fjellet |
| Kvitstorr | sjelden, kjent få steder i BEI, FAU og SØR, samles |
| Fuglestorr | spredt på kalk ved kysten , alle funn samles |
| Gulstorr-gruppa | omfatter de påfølgende gul-, beite-, muse-, nebb-, jemtland-, grønn-, eng-, hvor flere er vanskelig å skille, stor variasjon innen artene |
| Gulstorr | vanlig på indre strøk, mindre vanlig på kysten |
| Beitestorr | spredt på rikmyr, sig, sti/tråkk langs kysten, vanskelig art |
| Musestorr | ganske vanlig, mindre vanskelig art |
| Nebbstorr | kystbundet på rikmyr og rike heier, vanskelig |
| Jemtlandsstorr | kjent fra tre steder i GIL, SKJ og SAL, oversett?, svært vanskelig |
| Grønnstorr | kystbundet i fattig hei og fuktige sig, nokså vanlig, ganske grei |
| Engstorr | spredt i rikmyr og rik hei nord til STE, mindre vanskelig |
| Blystorr | sjelden på fattig myr |
| Blåstorr | vanlig kystart nord til GIL, få funn i BOD og STE |
| Snipestorr | ganske vanlig på myr |
| Rundstorr | på fattigmyr i fjellet, ikke vanlig |
| Sennegras | opptrer på våte steder, mest på indre strøk |
| Vierstorr | noe næringskrevende, spredt på fuktige steder i fjellet |
| Gras-artene | mange vanskelige arter, ta belegg hvis du er usikker, vær spesielt obs på følgende arter |
| Knegras | sjeldent kulturmarksgras, kjent få steder i GIL, BOD og STE |
| Kanarigras | nykommer under spredning |
| Elvemarigras | mest i fjellet, utbredelse lite kjent |
| Vassreverumpe | sjelden på kysten, spredt i innlandet |
| Storkvein | nykommer under spredning |
| Hundekvein | spredt i myr, fukteng og vannkanter, utbredelse lite kjent |
| Bergkvein | spredt på strandberg ved sjøen |
| Fjellkvein | spredt til vanlig i fjellet, oversett? |
| Finnmarksrørkvein | østlig art, bare kjent i SAL?, vanlig på svensk side |
| Rypebunke | spredt i indre fjellstrøk, oversett? |
| Kildegras | spredt i sump og dammer, næringskrevende |
| Hjertegras | sjeldent kulturmarksgras, kjent få steder i GIL, BOD og STE |
| Storrapp | sjelden i fuktig rikskog i SAL og FAU |
| Jervrapp | sjelden i indre fjellstrøk |
| Mjukrapp | sjelden på rabber i fjellet nord til SØR |
| Snøgras | spredt i våte snøleier i indre fjellstrøk |
| Italiensk raigras | nykommer under spredning |
| Mannasøtgras | sjelden i grøfter og fuktige steder |
| Bladfaks | nykommer under spredning |
| Lodnefaks | sjelden på kulturmark, bare funnet i MEL og SAL |
| Finnmarkskveke | sjelden i grensefjella i FAU og HAM? |
UTM er forkortelse for Universal Transversal Mercado, et globalt koordinatsystem som brukes på alle kartverkets N50-kart, dvs. de vanlige kartene i målestokk 1:50 000, tidligere kalt M711. Systemet deler kloden i 1200 sonebelter med egne nummer. Salten ligger i sonebelte 33W. Hvert sonebelte deles inn i ruter på 100 x 100 kilometer. Salten befinner seg i seks slike 100-km-ruter, nummerert med bokstavkodene VP, WP, VQ, WQ, VR og WR (fra sør til nord). Hver 100-km-rute er delt inn i ruter på 10 x 10 km og 1 x 1 km. 10-km-rutene er markert med uthevede streker i rutenettet på kartet.
Hver 10-km-rute kan også deles inn i fire ruter á 5 x 5 kilometer. I Prosjekt Saltens Flora skal hver 5-km-rute kartlegges. I alt er det 680 slike ruter som skal kartlegges.
En viktig opplysning ved florakartlegging er geografisk referanse til lokaliteten. Notér både navn på lokaliteten og UTM-referanse. UTM-referansen angis med en nøyaktighet på 1 kilometer eller fortrinnsvis 100 meter. Ved bruk av GPS -instrument kan UTM-referansen angis med en nøyaktighet på noen få meter. Nedenfor gis en innføring i hvordan du manuelt kan finne UTM-referansen på vanlige kart i målestokk 1:50 000 eller ved hjelp av GPS. Opplysninger om UTM finner du også i nedre kartmarg på alle N50 kart.
Ved angivelse av 5-km-ruta for lokaliteten må du først oppgi bokstavkoden for 100-km-ruta. Denne finner du i nedre kartmarg (f.eks. VQ). Deretter finner du nummer på nærmeste vertikale 10-km (uthevede) strek til venstre for lokaliteten (f.eks. 30, men sløyf nullen og skriv bare 3) og nærmeste horisontale 10-km strek under lokaliteten (f.eks. 10, skriv bare 1). VQ 3,1 angir altså hvilken 10-km-rute lokaliteten befinner seg i. For å oppgi i hvilken av de fire 5-km-rutene lokaliteten er, føyer en til himmelretningene NV, NØ, SØ eller SV. En fullstendig 5-km referanse kan altså se slik ut: VQ 3,1 SØ.
|
3 0 |
NV |
NØ |
|
SV |
SØ |
|
|
1 0 |
||
Figur 1.
Eksempel på inndeling av 10-km-ruta 3,1 i fire 5-km-ruter; NV, NØ, SV og SØ.
Alle vanlige kart i målestokk 1 : 50 000 har rutenett på 1 x 1 kilometer. Hver rute angis med en østlig og en nordlig koordinat. For å oppgi 1-km referansen til lokaliteten, går du fram på følgende måte: Finn nummer på nærmeste vertikale rutelinje til venstre for lokaliteten (f.eks. 35) og nærmeste horisontale rutelinje under lokaliteten (f.eks. 13). Denne referansen (2 bokstaver + 4 siffer, VQ 35,13) angir 1-km-ruta for lokaliteten, dvs. en referanse med en nøyaktighet på 1 km, se figur 2.
Figur 2.
Alle vanlige kart i målestokk 1 : 50 000 har rutenett på 1 x 1 kilometer. Hver rute angis med en østlig og en nordlig koordinat. Kartet viser utsnitt av Meløya i Meløy kommune. Det trigonometriske punktet på høyde 240 nord for Risvika ligger i 1-km-rute VQ 35,13.
Ved angivelse av 100-meters-rute (eller mindre), må du fram med linjalen og måle lokalitetens avstand fra nærmeste rutelinje til venstre og nærmeste rutelinje under lokaliteten i tideler (hvor hver tidel er 2 mm) av ruta. En angivelse av 100-meters-rute har 2 bokstaver + 6 siffer og kan se slik ut: VQ 354,135 (se figur 3).
Figur 3.
Kilometerruta VQ 35,13 er her uthevet. Hundremetersverdiene er angitt fra 0 til 9. Det trigonometriske punktet på høyde 240 ligger i 100-meters-ruta VQ 354,135.
Ved angivelse av 100-meters-rute bør også geodetisk datum (ED50 eller WGS84) oppgis. ED50 oppgis ved bruk av eldre kart med svart rutenett, WGS84 oppgis ved bruk av nyere kart med blått rutenett. Bruk helst de nye kartene!
Bruk av GPS-instrument er en adskillig enklere og mer presis måte å finne UTM-referansen, enn ved manuell måling på kartet. GPS-instrumentet bestemmer posisjonen ved hjelp av satelittsignaler. Nøyaktigheten på måling ved hjelp av GPS varierer litt, men oftest er nøyaktigheten +/- 10 meter.
Som du vil se ved avlesing av UTM-referansen på en GPS, angis hele koordinaten som tall. Den manuelt oppmålte UTM-referansen VQ 354,135, som i eksempelet ovenfor, vil kunne angis som følgende posisjon på et GPS-instrument:
| 33W | 0435412 |
| 7413534 |