- beskytter oss mot solen

Kanariøyene. Definisjonen på syden for solkåte nordmenn. Storefri har vært en uke i Las Palmas, Grand Canaria. Hva har vi fått med oss. Bortsett fra to kvelder med gratis konserter og et ellevilt jollerace, der feststemte og sprudlende spanjoler skapte rammen i begge, kan jeg ikke skryte av å ha fått med annet enn nok matvarer til å fylle et middels norsk landhandleri.

Tiden på Grand Canaria er nemlig gått med til å klargjøre Storefri for den store turen over Atlanterhavet. Vi skal riktignok gjøre et lite stopp på Kapp Verde øyene utenfor afrikakysten, men der er det visst ikke stort å få tak i.

Vi regner med at vi i verste fall kan få 25 døgn til sjøs fra vi drar fra Grand Canaria til vi ankommer Barbados i karibien. Vi handler derfor mat for minst 30 dager. På sjøen blir man sulten, og ombord på en liten seilbåt har man masse tid til både å spise og lage mat. Noen liker jo dessuten å mate fiskene.

Skarruhame my mata? (før/etter bilde)

Enda viktigere enn å ha med nok mat er det å ha med nok drikke.Vi kjøper inn kanner med vann, kasser med brus, kartonger med juice og 20 liter spansk evigvarende melk. Lurer på hvilke suspekte metoder man bruker for å få melk til å holde langt inn i neste årtusen. Den kan til og med stå varmt. Tilsammen utgjør det 4 liter drikke per hode i døgnet. I tillegg fyller vi Storefris vanntanker til randen med spansk klorvann. 285 liter som får duge til matlaging og skvaldrevask, og i verste fall; reserve drikkevann. Jeg tror hverken vi kommer til å tørste eller sulte den neste måneden.

Alis morgenbrød - bakt i trykkoker

I løpet av min studenttilværelse har jeg lært å lage litt mat. Spaghetti for eksempel. Eller pølser. Selv om jeg gjennom oppveksten har lært å sette pris på et godt og variert kosthold vil jeg ikke skryte av at jeg alltid praktiserer det selv som student. Faktisk er det vel mer sant at jeg sjelden praktiserer det. Jeg er faktisk et levende bevis på at pølser og spaghetti er fullverdig kost. Selv om du spiser det fem ganger i uken. I tre år. Med masse ketsjup.

Sjøldau havdelikatesse

Ombord på Storefri er vi fire gutter. Fire gutter som til vanlig bor på hybel. Som er vant til studentmat som pølser og spaghetti. Men ombord på Storefri har vi fortsatt ikke spist pølser og spaghetti. Vi spiser god og sunn mat. Vi prøver å overgå hverandre hver dag med nye friske retter. Lekkert dandert og som regel veldig velsmakende. Storefri har nesten blitt et gourmetkjøkken. Til og med på sjøen.

Ikke akkurat pølser og spaghetti

Det er gøy å lage mat. Jeg har matdag hver fjerde dag. Spesielt på sjøen er det innspirerende å lage mat. Et godt måltid smaker liksom ekstra godt, og blir satt ekstra stor pris på. Det er dagens høydepunkt. Hjemme tror jeg det ofte er lett å ta som en selvfølge at det står en god og sunn rett på bordet. Det er ingen selvfølge. Det er mye kjærlighet og omtanke i et godt måltid.

Hattenpåsneiserruserru

Seilasen fra Grand Canaria til Kapp Verde øyene tar syv dager. Vannet blir varmere. Solen tar kraftigere på de etterhvert nesten nakne kroppene ombord. Vi spiser mange gode måltider. Fiskesnøret henger etter båten. Det skal visst være mye god fisk i Atlanteren. Storefris kjøkken har lyst på fersk fisk.

morna@storefri.no

Les forrige reisebrev

Copyright 1999 Storefri

[Forsiden] [Siste reisebrev] [Båt & utstyr] [Om dette eventyret]
[Våre sponsorer] [Skriv til oss]