Sofieprisen 2010
tildeles
James E. Hansen
Han får prisen for sin livsviktige forskning, for sin klare formidling og for sitt genuine engasjement for framtidige generasjoner.
James E. Hansen (født 1941) har i over 30 år spilt en nøkkelrolle for utviklingen av vår forståelse av menneskeskapte klimaendringer. Han begynte sin karriere med å forske på atmosfærene ved ulike planeter, men begynte å studere jordens klima etter hvert som bevis på menneskers mulige påvirkning på den ble oppdaget allerede på 70 tallet. Allerede i 1988 presenterte han resultater for den amerikanske kongressen som sannsynliggjorde at menneskeskapte klimaendringer utgjør en trussel. Hans klare tale har imidlertid møtt motstand, og han opplevde under Bush-administrasjonen å få vitenskapelig baserte uttalelser sensurert.
- Forskere som har advart mot klimaproblemet har i USA gjennom mange år måttet bære store personlige kostnader. James Hansen har likevel valgt å varsle oss om faren menneskeskapte klimaendringer utgjør. Dette er et eksempel til etterfølgelse. Hansen er den som har gjort det umulig å unnskylde oss overfor våre barnebarn med at vi ikke visste, sier styreleder i Sofieprisen Nina Drange.
Hansen er en velrenommert forsker med en lang rekke vitenskapelige artikler publisert i tunge, internasjonale tidsskrifter. Men Hansens samvittighet, og etter hvert hans rolle som bestefar, har tvunget ham til å kombinere forskning på høyt nivå med politisk aktivisme basert på et sterkt personlig engasjement. Det har gjort at han har deltatt i politiske aksjoner mot kullkraft, og han har vitnet i retten til fordel for sivilt ulydige aktivister som stoppet byggingen av et kullkraftverk i Storbritannia. I 2009 utgav han boken STORMS OF MY GRANDCHILDREN - med undertittelen The truth about the coming climate catastrophe and our last chance to save humanity.
Den industrielle utviklingen har bidratt til en økt konsentrasjon av CO2 i atmosfæren. Fra et førindustrielt nivå på 275 ppm (parts per million), til dagens nivå som er på 387 ppm og som stadig øker. Forankret i sine forskningsfunn har Hansen anslått at 350 ppm er en øvre grense for innhold av CO2 i atmosfæren dersom vi skal unngå dramatiske klimaeffekter. Dette har inspirert til dannelsen av den verdensomspennende folkebevegelsen 350.org, som var svært aktiv i forkant av København-toppmøtet.
Hansen har tatt til orde for en utfasing av kullkraft og å la fossile energikilder bli liggende i bakken. Dersom alle reservene av olje, gass og kull som fortsatt finnes på denne planeten pumpes opp og slippes ut i atmosfæren, så vil ganske enkelt ikke vår sivilisasjon overleve. Men ”noen ser det som en gudegitt rett å hente opp og forbrenne alle fossile brensler på sitt eget territorium”, sier Hansen.
Sofieprisen går til en eller flere enkeltpersoner, eventuelt en organisasjon, som på en banebrytende eller særlig oppfinnsom måte har pekt på alternativer til dagens utvikling og/eller satt slike alternativer i verk. Det er trettende gang Sofieprisen, som er en årlig internasjonal miljø- og utviklingspris (US$ 100.000), blir delt ut. Prisen ble opprettet i 1997 av forfatteren Jostein Gaarder og Siri Dannevig.
