Forskningsmiljøet Norsk sakprosa har base ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo. Dette siden 1. januar 2005, da Johan L. Tønnesson der tiltrådte i et nyopprettet professorat i sakprosaforskning. Denne stillingen var den gang den første i sitt slag, både i nasjonal og internasjonal sammenheng.

I dag eksisterer det et solid og veletablert miljø for norsk sakprosaforskning. Dette forskningsmiljøet kan sies å ha røtter i hovedsakelig to tidligere norske sakprosaprosjekter.

Det første av disse prosjektene var Forskningsprosjektet Norsk Sakprosa, som var støttet av Norsk Forskningsråd og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), og som ble avsluttet i 1998. Dette prosjektet bidro sterkt til å synliggjøre norsk sakprosa, altså sakprosa skapt innenfor rammene av en norsk tekstkultur, som et legitimt og verdifullt vitenskapelig tema. Dette arbeidet bidro til at norsk sakprosa ble å anse som en forskningsgjenstand som kunne studeres på egne premisser som tekst, slik skjønnlitteraturen lenge hadde vært det. Man kan dermed si at prosjektet langt på vei var svært vellykket, da et viktig formål her nettopp var å forsøke å fylle ut det som blant mange tekstforskere ble oppfattet som et stort hull i litteraturhistorien.

Det andre av disse forutgående sakprosaprosjektene, gikk under navnet Prosjektmiljøet Norsk Sakprosa 2000-2003. Dette var tilknyttet Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo, og ble ledet av professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge. Her bygde man videre på det grunnlagsarbeidet som ble gjort i det første prosjektet, selv om den overordnede hensikten her var en litt annen. Formålet nå var nemlig først og fremst å få institusjonalisert sakprosaforskningen ved norske universiteter, dette blant annet gjennom en etablering av sakprosaprofessorater og faste studieemner i sakprosa.

Også dette prosjektet må kunne sies å ha gitt fruktbare resultater. Som nevnt tiltrådte Johan L. Tønnesson verdens første sakprosaprofessorat ved Universitetet i Oslo i 2005. Siden den gang har vi fått ytterligere en professor i sakprosa i Norge, nemlig antropologen og medieforskeren Anders Johansen ved Universitetet i Bergen, dette i 2011. Ved Universitetet i Oslo har man siden 2007 kunnet tilby masterprogram i Retorikk og språklig kommunikasjon, hvor sakprosa har vært og fremdeles er et sentralt tema og studieemne. Sakprosa finnes her også som etablert studieemne på bachelornivå.

Av andre frukter som Forskningsmiljøet Norsk sakprosas arbeid har resultert i, kan det vitenskapelige e-tidsskriftet Sakprosa etablert i 2009 nevnes, i tillegg til bibliografien over norsk sakprosaforskning, Sakbib, som kom på plass på nettet i 2014.