VIRGINIA SLIMS

Det skulle vise seg at tynne lange sigaretter med det sjarmerende navnet Virgina Slims skulle bli min bane. Jeg, som bare veldig sjeldent suttet litt på en vannpipe, puffet på en sigar ved juletider eller svært sjeldent, i alkoholpåvirket tilstand, innhalerte en ulovlig, konservert plante i sigarettform. Jeg som de siste fire åra har vært selveste predikanten av en vellykket eks-røyker som aldri skulle røyke igjen, eller som jeg så humoristisk og eplekjekt forkynte, at jeg aldri i hele mitt liv skulle slutte å røyke igjen. Hvis jeg skulle finne på å begynne igjen, så ble det for livet! Hehehe, for noe tull, jeg hadde jo aldri lyst på røyk engang, så det var jo helt forbanna usannsynlig!! Jeg hadde blitt en ikke-røyker! Ok, i tiden etter at jeg leste den berømte Endelig ikke-røyker så drakk jeg kanskje med begge henda når jeg var ute på byen, men, røykeloven hadde akkurat kommet, så jeg kunne trygt klamre meg fast i benken og bare la være å bli med de andre ut. Et røykesug varer veldig kort sa jeg til meg selv og visualiserte at røykemonsteret som bodde nede i mellomgulvet mitt et sted krympet og krympet! Samtidig holdt jeg et godt tak i ølen min og drakk en stooor slurk hver gang jeg tenkte på røyk. Og det merkelige var at det funka! På jobben drakk jeg hundre kopper kaffe om dagen og sa til meg selv at jeg ikke skulle bli sur. Bare glad. Glad for at jeg endelig skulle slippe å bruke penger på sigaretter og støtte store kjipe selskaper med flere hundre tusen kroner enn det jeg allerede hadde gjort. Jeg var glad for å slippe å gå ut og røyke, glad for å slippe å snike meg ut, lyve om småturer til butikken, grue meg til lange togturer eller flyreiser i steden for å bare slappe av og lese en bok og nyte reisen. Og mest av alt var jeg glad for at jeg ikke var avhengig lenger. Jeg hadde vært avhegig av noe som gjorde at jeg måtte røyke illeluktende sigaretter 20 ganger om dagen for å tilfredstille den avhengigheten. Så jævla idiotisk. Ja, jeg greide å slutte å røyke, på tross av å ha lagt på meg 20 kilo og å ha oppdaget mitt eget skremmede temperament, var jeg glad for det! Men det var inntill jeg oppdaget Virginia Slims. En sigarettpakke som ser ut som et leppestiftetui i sort lekkert design, eller den hvite om man velger den mildere typen. Jeg oppdaget dem på en fest og tenkte, Hey, dette er noe for meg, kan jeg prøve en?? Jada, jeg prøvde en og to og mange. De smakte deilig. Det var befriende. Men jeg var jo fortsatt en ikke-røyker, etter fire år og tenkte heller som så at dette kan jeg jo røyke på fest. Disse tynne flisene av noen sigaretter teller vel ikke? All logisk tenkning var som blåst bort. Dette var i begynnelsen av desember og festsesongen var såvidt begynt. Til slutt ble hver dag en fest. Alle gode forsetter var fordunstet. Jeg skulle ikke røyke hver dag, bare i helgene, ikke om dagen, ikke på jobb i alle fall, ikke før lunsj, kl ti, frokost? Nå er forhandlingene nede i: ok i alle fall ikke mer enn ti om dagen, men jeg vet at dette bare er tull. Jeg er maktesløs og fullstendig avhengig. Men jeg skal i alle fall ikke røyke de vanlige tykke sigarettene mer for da er jeg jo tilbake akkurat der jeg var før. Gud forby!

Faktum er at Virginia Slims ble lansert på 60 tallet i USA for å få unge kvinner til å røyke. Phillip Morris reklamerte med slagord som "You've come a long way, baby" og "It's a woman thing". En rapport som Wikipedia refererer til hevder at dette merket førte til en økning av antall røykeavhengige tenåringsjenter. Hurra! Og dette falt jeg for! Uansett, jeg har slutta før, jeg kan gjøre det igjen! 1. mars skal samboeren min slutte å røyke og det vil jo definitivt gjøre det lettere for meg å ikke ha en dampende mann ved siden av seg i sofaen når man slutter å røyke. Men jeg gleder meg ikke til dette! I alle fall ikke de første 30 dagene. Men når jeg slutter nå har jeg jo bare røyka i to måneder, forrigang var det 15 års vane med 20 belønninger om dagen jeg la på hylla! I've come a long way, yeah.....tilbake til start!

Lotte Lenya, min heltinne...