Gaupefall 2010

Gaupefall 2010
Støverne på ferde igjen....

torsdag 25. februar 2010

Ny skadefelling på gaupe i Vefsn

Fylkesmannen har innvilget skadefelling på deler av Vefsn kommune, GVR sine medlemmer vil delta på dette skadefellingsforsøket.

tirsdag 23. februar 2010

Evaluering årets kvotejakt på gaupe

Årets kvotejakt er som sagt over, rask konklusjon sier at vi i GVR må si oss under middels fornøyd med årets sesong. Hvorfor misfornøyd? Jo fordi at vi begynner å få erfaring i flere ledd, GVR begynner å bli "drillet", hundematerialet begynner å bli virkelig bra. Vi hadde rett og slett større forventinger til årets gaupejakt.

Hvis vi i tillegg legger til innsatsen som ble gjort i år: Sporet veier i total strekning på 650 mil, (3 biler av 12 mil hver pr. dag, i 17 dager). GVR har gått på ski/truger strekningen tilsvarende Mosjøen- Trondheim! Dette er bare nakne fakta under selve jakta, vi må ikke glemme at vi legger langt mere tid og resursser i dette utenom sesong, (hundetrening, skytetrening osv) så derfor ble ikke årets sesong så bra som vi hadde håpet på.
Med litt flaks har vi kunnet felt 3 stk, en til burde vi uansett ha klart siden det gikk på vår egen "udyktighet". Den må vi ta på egen kappe i GVR.

Vi kan uansett si vel blåst! Vi begynner allerede å glede oss til neste sesong:-)

fredag 19. februar 2010

Kvotejakten på gaupe er over.

Siden det ble tatt ei gaupe i bås nord for oss, dvs Hemnes kommune er dermed kvoten for i år fylt og gaupejakten avsluttet.
Vi i GVR er under middels fornøyd med vårt resultat, vi burde nok hatt en eller to gauper til før at vi kunne si oss helt fornøyd - men jakten er nå en gang slik.

Hundene får en velfortjent vil før vi reiser til Sverige og jakte gaupe der i 8 dager.

torsdag 18. februar 2010

17 dag på rad...

Folk fra GVR er ute for 17 på rad, noen fortsatte fra der vi slapp i går. Det sporet endte ut i bjørnådal, vanskelige sporforhold gjorde at vi slapp det sporet for å fortsette på ei gaupe i Svenningdal.
Folk driver og ringer gaupa i Svenningdal - vi venter på tilbakemelding fra dem.

Siste status: Gaupa gikk ut av ringen...

Gaupelos i Grane


(klikk på kart for å forstørre)
I går fikk gaupa som lå i granefjellet en skikkelig luftetur på ettermiddagen, etter at ringen var tett og posterne var på plass gikk to hundeførere løs på oppgaven som skulle vise seg å være over middels tøff. Bratt og løs snø gjorde bestigningen av litjmoholten til en prøvelse.
På toppen fant vi dagleie og hundene var rimelig ivrig på å komme seg avgårde, etter 150 meter østlig retnig fant vi ut at det var bare å slippe bikkjene. Ailo og Ask gikk rett i los, kanskje ikke så rart for det skulle vise seg at gaupa lå 100 m ned i berge, og enda har den ikke gitt tegn til å flytte på seg!
Fjellets formasjon gjorde det slik at hunden ikke kom seg ned der gaupa har gått, undertegnede gikk ned på avsatsen der hundene sto for å kontrollere hva som har skjedd. Som antatt har gaupa kastet seg utafor en skrent på 3-4 meter, her ville ikke hundene utafor og en hjelpende hånd ble tildelt Ailo.
Hunden gikk "amok" 30 meter lengre bort på ei ny hylle, ganske forståelig siden hunden antagelig fikk øye på gaupa som lå og "trykte" på avsatsen. Da hunden ble for nærgående klatret gaupa opp og over litjmoholten med begge bikkjene i helene (Ask hekta seg på når gaupa kom opp) - For et spetakkel det ble nedover lia, kunne godt forestille meg at det var morro å sitte på post på nordsia:-)

Hundeførerne kan vel i etterpåkloksakpens navn ha gjort ting litt annerledes, (jeg sov ikke godt i natt!) men hvem kunne ha anelse at gaupa lå på en avsats 50 meter ned i flåget helt i ro? Vi var rimeligsikker på at den skulle kaste seg videre ned i dalen for så evt. klatre opp, men gaupa gjorde bare en lite slynge ned på noen avsatser. Konklusjon: vi burde ha satt en hundefører på toppen av åsen, ikke begge på samme side... en erfaring rikere ble vi hvis det er noe trøst.

Spenningen skal bevares i en god stund til, gaupe klarte ikke etter dette å riste av seg hundene, vi smilte bredt på toppen der vi sto i håp om å få høre den berømte "gjenklangen" av en 30-06 eller 6 mm PPC ljome i fjellet? Men akk nei, en av posterne fikk se katten på ca 300 m og han mente den var 4 meter lang - det forklarer tempoet på katten! Vi hadde siste postrekke som et håp men vi visste fra før av at det var en del "hull" i den rekken siden vi ikke var akkurat fullt mannskap denne dagen.
Riktig nok smatt gaupa forbi disse postene også, nå ble gode råd dyre. Trugene som jeg lånte av en jaktkompis har aldri løpt så fort etter dette, nå handlet det om å klare å skjære av losen lengre nord, dette var absolutt siste utvei!

Med håret fastfrosset i lua og blodsmaken i munnen entret vi bilene og kjørte de 6-7 km nordover som krevdes for en mulig avskjæring. Det er ingen ideel situsjon å poste på sparket, mange x-faktorer som ikke kan kontolleres under slike omstendigheter, men vi gjorde vårt beste og ting så gaske så lyst ut.
Det gikk i retingen vi satt så muligheten skulle kanskje by seg? Vi som holder på med denne type jakt er evige optimister, det ble med optimismen denne gangen og, gaupa var nok nærmest undertegnede på slutten av dagen, ca 300-350 m rundt svingen kryssa hunden veien i gaupesporene. Surt der og da men vi hadde mange lyspunkt på denne reisen, hundene samjaget som en drøm, det var spenning så det holdt denne dagen! Ask er tydligvis frisk igjen! Vi fikk oss en lærepenge vedrørende uttaket osv.. med andre ord, timene var overhode ikke brotkastet!

Denne dagen kan vi leve lenge på tross alt!

tirsdag 16. februar 2010

Utreder spor i Grane

Spor funnet kl 0500 i morges i haustreisdal utredes PT. Vi kommer tilbake med mere info når vi vet mer.
Siste informasjon er at gaupa har gått over veien og opp i granefjellet...

mandag 15. februar 2010

Ingen spor i dag...

6 mann er ute og patruljerer fra Mosjøen til nesten Hattfjelldal uten å se ett eneste spor... har lykken snudd for GVR igjen?

Søndag 14 februar..

Søndag 14 februar startet like optimistisk som dagen i forveien, ferske spor ble lokalisert i Haustreisdalen og sporene pekte sørover. Det ble igansatt skiturere for å ringe gaupa, ringen var tett helt til sistemann så og si var på post. Da viste det seg at gaupa har mest sannsynlig har gått ned i skiløypa på Trofors, og fulgt den.
Dette gjorde oppgaven å følge gaupa ikke umulig men mye vanskeligere, ny ring må gjøres, det ble det ikke tid til denne dagen da mørket kom sigende.

Hanngaupe på 16,2 kg felt av GVR


Lørdan den 13. februar skulle bli en merkedag for et av medlemmene i GVR, det ble felt en hanngaupe i los for støverne i svenningdal. Før hundene ble sluppet mente jaktlederen at sjangsen var stor for å lykkes i dag siden ringen var forholdsvis liten og kanskje de fersketste sporene GVR har hatt siden 1. februar.
Foranledningen til denne hanngaupa er at den hadde vært på ferde om natten i hjorteinnhegningen til en oppdretter i Svenningdal og drept en voksen hjort og en kalv, sporene var rimelig enkle å følge over elven til åsen vest for hortefarmen hvor gaupa lå.

Hundene holdt losen i ca 1 time før de fikk første problem, gaupa ble sett av en postjeger i det den kastet seg nedover lia mot veien og jerbanen, langt hold og tett skog gjorde det slik at gaupa fikk leve en stund til.
Noen skiløpere med hund som var på "søndagstur" skremte nok gaupa opp i bratta igjen for hvis den har fortsatt i den retningen den tok ville den dukket opp på elvisen ved første stund der hovedtyngden av postjegerne satt.
Etter noen minutter kom hundene frem til der gaupa hadde snudd, her fikk hundene tap på grunn av denne "usvingen" som gaupa gjorde, skispor/hundespor og vei samt jerbane gjorde det slik at hundene ikke fant utsporet med en gang. I det hundene driver og utreder sporene høres det skudd i det fjerne, selv om hundene ikke er på fot med gaupa flykter den fremdeles og den gikk på sin overmann nede på elvisen 700-800 meter lengre nord, og 147 m (målt med avstandsmåler) unna postskytteren for å være nøyaktig. Gaupa kom i rask gange og måtte bite i det sure eple ved første smell, 2 skudd til ble avfyrt for å sikre at den ikke skulle være noe tvil om hvilke jaktmarker den har blitt sendt til.

Så enkel kan gaupejakte være, rett frem som tradisjonell elgjakt der drevet gjøres for så at det smeller i andre enden. Dette var en viktig felling siden vi stort sett bare har hatt motbør i form av vind og snøfall til alle døgnets tider under årets gaupejakt. Lørdag var vi heldig og ikke fikk vind eller snø;-)

Her kan dere lese Helgelands Arbeiderblads versjon: http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article4861042.ece

fredag 12. februar 2010

Rolige dager...

Det har vært to rolige dager for GVR, virker som gaupa også hviler seg siden det er lite spor å finne. GVR har bare noen få ledetråder med tanke på helgens jakt, da er det fullt trykk igjen.

onsdag 10. februar 2010

Stålos for Tamara

Uheldig?, udyktig? dårlig føre? Dette vites ikke, men i går var gjengen fra GVR så nærme som det går an å komme ei felling. (begynner å bli en klisje dette!) Ringen var tett som en plastpose og hunden Tamara gjorde en kjempejobb for å få katta ut av "sovestilling". I kjent stil kastet gaupa seg i berg og dalbanen sin, opp og ned berg og stup for å riste av seg etterfølgerne.
Tamara hadde problemer i enkelte partier, som alle hunder vil få en eller annen gang i en gaupelos, men til slutt klarte Tamara å stille katta oppi et berg, for en stund i hvert fall.

Jegerne hadde nå store forhåpninger om å felle katta og to jegere stillet inn på losen med forventninger som overgår både barnefødsler og julaften på en gang, i dag skulle vi lykkes! 40-50 cm med puddersnø og kattemyke poter hadde helt andre intensjoner, i det jegerne nærmet seg stålosen hadde gaupa forlatt berget og gått i en bue bak den ene jegern, i trugesporet! 50 meter bak!! Hvis jeg sier at det var et lite tjern i tillegg der jegern ble lurt så blir historien komplett, gaupa er lysdløs på slikt føre og når den har ristet av seg hunden er det ikke mye å gjøre, desverre.
Jegeren gikk rimelig slukøret ned fra denne hendelsen, momlet hele bilturen hjem om at han skulle gå til specsavers og kjøpe seg briller med speil på, slik at han kan se hva som skjer bak seg. :-)

Dette er hva som gjør denne jakta så innmari morro, undertegnede har opplevd tilsvarende, dvs at jeg har gått med hund og sporet, til slutt går sporet i en ring med ferske gaupespor i mine egne trugespor - det er da man får det metaforiske bilde "eseltryne", kjent fra disney. Men sånn er jakten, ingen dager eller episoder er like. Stå på karer!

Skitt jakt!

tirsdag 9. februar 2010

Spor sett i svenningdal

En observant jeger fra GVR på tur til jobb så et ferst spor av gaupe i svenningdal, noen jegere fra GVR er på tur dit for å sjekke ut mere om dette. Kulde og mye snø gjør at vi parkerer de russiske støverne hjemme og bruker østsibirsk laika i dag hvis det blir aktuellt å bruke hunder.

mandag 8. februar 2010

Ny rein funnet drept

En gaupedrept rein er funnet i området hvor det tidligere har blitt funnet drept rein, rovviltkontakten (Lars Farbu) har vært å konstatert at gaupa har vert på ferde igjen i vardefjellet. Jegere fra GVR er på tur for å sjekke om det er muligheter å finne igjen sporene etter denne gaupa, lokalt mye nedbør kan sette jegerne ute av spill.

Vi kommer tilbake med mer informasjon.

Ny gaupe felt i Hattfjelldal

Noen som virkelig har fått en pangstart er jaktlaget som holder til i Hattfjelldal, søndag felte de en stor hanne oppe ved unkervatn. Dyktige jegere har tur og litt tur hadde de denne gangen, noen som kom sent hjem natt til søndag fikk se ferske gaupespor over veien i 0300 tiden på natten.

Ringen ble gjort og hunden Aika ble sluppet på sporet, etter en del frem og tilbake fikk en av jegerne sneket seg inn på gaupa, resten blir vel da historie. Vi gratulerer så mye til de i Hattfjelldal.

Rask regnet skal det være 3 dyr igjen på kvoten.

Skikkelig nedur i helgen...

Virker som vår herre ikke spiller helt på lag med oss i GVR, helgen ble slitsom på mange måter. Folk på ski, truger og biler har gått i skydseltrafikk i hele helgen, det var kun lørdagen det var knyttet litt spenning til. Søndag fant vi ikke så mye som et avtrykk noen steder!

Etter en treg uke med masse arbeid og lite resultat fant vi spor av gaupa forholdsvis tidlig, dvs. lørdag ca kl 1030. Det skal holde til mange timer med los tenkte vi? Etter første postering fant vi ut at gaupa faktisk hadde gått ut av ringen, vi overså et spor - noe som skjer fra tid til annen. Vi omposterte raskt å gikk på med godt mot og slapp hunden Ailo etter noen hundre meter med sporing.
Ailo ga full gass, det vil si han "svømte" så godt han kunne i håp om å gjøre gaupa løs, men med nattens ytterlige 15 cm med snø (tillegg til de 60 cm med løs snø fra før) gjorde oppgaven særdeles vanskelig for bikkja i kanskje vefsndalsføre værste terreng? (For de som er kjent ble hunden sluppet på andre siden av eiteråga der veien fra kvalfors kommer ut, fra bilveien og ned er det ca 100 m "fritt fall"- der nede ble hunden sluppet) Uansett, hundene våre er trent i slikt terreng og under nogenlunde normal snødybde, ville hunden klart oppgaven, men det ble for tøft denne gangen.
Hunden fulgte på sporet i ca 1,5 km fra der den ble sluppet, men det ble som sag aldri noe uttak. Gaupa har nok vandret et stykke høyere opp på berget for å ligge og sjekke på baksporet sitt, dit klarte aldri bikkja og komme.

Søndag? Har det vært søndag? Snakk om nedtur..... ikke 1, uno, one, nada spor å finne! 4-6 ekvipasjer ute på ski, truger og biler langs alle tenkelige "kringelkroker" men vi måtte bare konstatere at katta lurte oss denne gangen og.....

fredag 5. februar 2010

Stigende formkurve på Ask

Ask var som sagt innom dyrlegen og fikk sprøyter og tablettkur for å bli kvitt betennelsen i urinblæren, siste tilbakemelding fra eier tyder på at medisinen gjorde underverker. Hunden har kommet seg betraktelig, noe som gleder alle i rovdyrlaget. Vi er jo avhengige av disse firebeinte vennene våre for å lykkes.

Tre gauper felt på en dag!

I går ble det felt 3 gauper totalt i sørfylke, den opprinnelig kvoten på 7 dyr er blitt redusert til 4. Ei ho gaupe i susendalen og en hann gaupe hattfjelldal ble felt på omentrent samme tidspunkt. Gaupen som ble felt i Hemnes vites ikke kjønn PT.

Artig å vite er det at søsteren (Aika) til Ailo og Ask klarte sakene sine i Hattfjelldal og halvbroren til Ailo & Ask fikset det i Hemnes, russer støverne er virkelig på hugget i år! Vi ser fren til helgen!

torsdag 4. februar 2010

Gaupe lemlestet rein

Det er ikke bare reineierne i Vefsn og Grane som har problemer med gaupa, nå har den vært på ferde i innhegningen til Tor Enok Larsen i susendalen.

Her kan du lese mere om hendelsen.

http://www.helgeland-arbeiderblad.no/nyheter/article4843489.ece

Hunden Ask

Etter kontroll hos dyrlegen i går viser det seg at Ask hadde en kraftig betennelse i urinblæren og en opphovnet prostata. To sprøyter ble gitt og en tabelettkur er satt i gang for å få hunden frisk igjen. Siste status er at det står bra til med hunden PT.

Spennende timer!



Dagen i går kunne ikke starte bedre enn den gjorde, 3-5 cm nysnø gjorde sporingen til en drøm, trodde vi. Men etter som klokken gikk og mannskapet begynte å bli mer og mer oppgitt og utslitt etter alle trugeturer/skiturer uten resultat begynte drømmen om et trofe å forsvinne sakte men sikkert.
Sent på dagen ca kl 1400 fant en "spreking" sporet av gaupe, helt klart et nattspor og gutta lyste opp som småunger som på juleaften, skulle vi kanskje lykkes i dag?

Hundeekvipasjen fikk på seg trugene og begynte marsjen opp mot sporfunnet, hundene markerte temmelig heftig med en gang så her var det ikke tvil. Første hunden ble sluppet etter bare 200 m med sporing, den fulgte sporet slavisk og under 1 min var losen igang. I kjent stil kastet gaupa seg rett ned juvet for så rett opp på andre siden. Hunden fulgte på til juvet men snudde og kom tilbake til hundefører, merkelig trodde vi og ikke skjønte vi noe av den handlingen der og da.

Den andre hundeekvipasjen gikk en linje høyere for å spare tid i og med at vi var sent ute, når den andre hunden snudde gikk hundeekvipasjen ned til der det ble tap og slapp hund nr 2, det smalt rett i los og hunden fulgte etter mot postrekkene. Nå var nervene i høygir, alt så perfekt ut på retning og en los varmer alltid hundeførere.
Gaupa smatt ut forbi første postrekke, kom mye lavere enn forventet men vi hadde en ny postrekke lengre frem så spenningen vedvarer i høyeste grad.

Noe er galt! For andre gang kommer den ene hunden tilbake bare etter noen hundre meter med los. Forundret ble vi da vi sjekket urinen til hunden som var full av blod, da skjønte vi fort hvorfor ikke den hang med i losen. Slukøret gikk vi til bilen med denne hunden, den var ferdig for dagen.
Den andre hunden gikk videre etter gaupa og nærmet seg den andre postrekken, en av jegerne mener han ser gaupa noen hundredeler mellom trærne i plantefeltet. Nå må det smelle? Men nei, den smatt ut 60 meter nedom siste mann som hørte gaupa suse forbi men det blir bare med lyden av henne.
Hunden henger på og det går mot et meget bratt og ulendt terreng, her prøver gaupa å riste av seg hunden med å gå i ring 2-3 runder rundt en liten ås for så klatrer gaupa opp berget. Hundeførerne kommer seg opp til berget og finner hunden temmelig utslitt og litt oppgitt kikker den på hundeføreren, litt ros og en klapp på skulderen gis og hunden slår en halvsirkel på 300 m tilbake for å prøve å runde berget som den ikke kom seg opp. Den maktet hindringen og losen tar til på nytt igjen.
Nå går det mer på "slumpetreff" hvis vi lykkes, gaupa har kommet seg ut av ringen 2 ganger! en rask titt på gps tilsier at vi har en siste mulighet. Vi løper det vi orker til bilen og kjører ca 1 km forbi hunden, raskt på med utstyret igjen og løper til skogs for å vente på nytt.
Ting så veldig bra ut helt til ca 300 m fra oss, da vinklet gaupa på nytt og gikk rett opp berget på nytt. I etterpåklokskapens navn var nok ikke 1 km nok langt fremfor, gaupa lå ca 6-800 meter foran hunden på dette meget tunge føre for hunden, den har nok hørt at vi gikk på post og hadde full kontroll på oss. Men sånn er jakta, vi får ha bedre lykke neste gang:-)

tirsdag 2. februar 2010

Rein drept av gaupe

En reindriftsutøver har funnet en nylig gaupedrept rein nord i Vefsn, en mann i fra GVR påtar seg oppgaven å overvåke dette frem til mørkets frembrudd.

Nytt funn

Nye gaupespor er funnet sent i går kveld (2330) men slik forholdet er ute i skog og mark sliter vi med å ringe gaupe raskt nok, 2 mann er på sporet ca 24 timer etter antar vi. Vi vil kanskje gjøre et forsøk med hund mot slutten av dagen hvis jegerne mener det er formålstjenelig, ellers vil vi fortsette jakten i morgen.

Informasjon vil komme fortløpende.

mandag 1. februar 2010

Vi følger med..


En av våre patruljer har funnet ferten av en gaupe, vi har meget god kontroll på hvor den befinner seg PT. Vi gjør noen "stikkprøver" i løpet av dagen for å kartlegge bevegelsene og kommer tilbake med mer informasjon.

Siste info. er at gaupa har dratt sørover fra der det ble funnet spor, dette gjør at vi ikke gjør noe flere tiltak i det området siden vi respektere grunneiers avgjørelse om å ikke jakte der.

Til orientering vil ikke vi legge ut stedsnavn osv. på nett, før evt. etter felling. Dette er av naturlig årsaker.

Årets lisensjakt er i gang!!

Årets gaupejakt er i gang fra og med i dag, kulde, kulde og atter kulde er en virkelig showstopper! Vi har greit med spor å jobbe med, men kulde og føreforhold gjør at våre firebeinte venner ikke kan jage. Det er stor risiko for at hundene drar på seg kutt og skader, det vil vi i aller høyeste grad prøve å unngå i starten av sesongen.

Vi venter utålmodig på bedre forhold!

Her er en liten smakebit på hva som er i vente: http://www.youtube.com/watch?v=V1TdNpXzY-g

Kulde og sterk vind ødela

Ti mann fra GVR pluss hunder og lokale jegere deltok på lørdag i håp om å finne spor etter gaupa, sterk vind gjorde sporforholdene meget vanskelig. Det var kun i daler og tett skog man hadde en reell sjangse for å finne spor. Jakta på lørdag ble resultatløs.

Foreløpig konklusjon er at gaupa har flyttet seg ut av terrenget, vi avventer i påfølge av informasjon fra skadefellingsleder.