Ulykke

Først tegnet
jeg et kart.
Så fulgte
jeg veien.

Pilen var ment
som en retningsviser.
Men den
traff meg i hjertet.

Skrevet av Gene Dalby

Wittenberg. Husbytte i tidligere Øst Tyskland.

TYPE REISE:
Kombinert biltur og husbytte gjennom Home Link International/ Norsk Boligbytte. Vi byttet også sykler.

PLANLEGGING:

• Opprettet medlemskap i Norsk Boligbytte, som er den norske delen av Home Link International.
• Kom i mailkontakt med flere medlemmer av oranisasjonen, hvor valget til slutt falt på familien Klingner i Lutherstadt Wittenberg.
• Videre mailkontakt og planlegging med Klingner. Oversendelse av turistbrosjyrer fra hverandres regioner.

LITTERATUR:

• Lonely Planets' "Germany"

REISERUTE:

• Color Line mellom Kristiansand og Hirtshals
• Hirtshals - Aabenraa. Overnattet privat hos Maria som leide ut to rom i kjelleren - like ved vandrerhjemmet i Aabenraa.
• Aabenraa - Wittenberg

• Wittenberg - Sassnitz
• Scandlines mellom Sassnitz, Tyskland, og Trelleborg, Sverige.
• Trelleborg - Kungsbacka. Overnattet på Hotell Nattmössan, et trivlig familiehotell m/bowling i utkanten av Kungsbacka.
• Kungsbacka - Oslo. Overnattet 2 netter på Perminalen, like ved Karl Johans gate. Billig og svært sentralt.
• Oslo - Figgjo

HØYDEPUNKTER I OG OMKRING LUTHERSTADT WITTENBERG:

• Altstadt Wittenberg; gamlebyen, med sine koslige uteresturanter, ærverdige kirker og smau.
• Fotballandskamp med Klingners vennefamilie; Pohl, på en utmark omkranset av sovjetblokker.
• Den lille byen Wörlitz, med piknikk i den Engelske Hagen og senere kaffe og kake på det idylliske torget.
• Sykkelturer
• Konsentrasjonsleiren Sachsenhausen i Oranienburg.
• Flere togturer til Berlin med severdigheter og opplevelser som Berliner Zoo, Kurfürstendam, TV-tårnet på Alexanderplatz, den gjenværende muren i Mühlenstrasse, Love Techno Parade, Reichstag, Brandenburger Tor, Potsdamer Platz m/blant annet Filmmuseum Berlin, Friedrichstrasse og Checkpoint Charlie.
• Den brune GDR-byen Colditz med sitt interessante slott og Escape Museum.
• Besøk av våre venner fra Traventhal.
• Hundertwasser Schüle
• Bading og rekreasjon ved Bergwitz See
• Potsdam m/eventyrlig vakre Sanssouci Park
• UFA Film Studios, Babelsberg

HØYDEPUNKTER UNDERVEIS:

• Millitary Tattoo, yrende folkeliv og tivoli i den danske byen Aabenraa
• Akershus Slott, Aker Brygge, Slottet, Zoologisk Museum, Munch Musèet og Vigelandsparken i Oslo
• Sen ettermiddag og kveld sammen med Franziska, Martina og Dietmar Klingner i Oslo.

UTDRAG FRA REISEDAGBOKA:

8. juli 2003: Bilen kjentes ikke helt god ut lenger. Dugde liksom ikke på den tyske autobahn for den begynte å skjelve så fryktelig bare vi kom opp i litt hastighet. Helmer og Marcus dro ut om morgenen for å finne et veleignet verksted i by'n. Gunvor og jeg hadde en lengre frokost før vi satte oss på syklene. Nedover mot den gamle bykjernen bar det, på grusveier og siden asfalt - i solskinn og fint vær. Der møttes alle 4, men Helmer var ikke god selv, så gikk for å ta seg en hvil. Jeg og ungene utforsket de sentrale gatene, shoppet litt, og gikk innom det interessante museumet Wittenberger Haus der Geschicte, som viste oss hvordan folk bodde under GDR-regimet. Museumet var utrolig levendegjort, og vi gikk fra leilighet til leilighet, fra tidsepoke til tidsepoke, og kikket til øyet ble stort og vått. Siden møtte vi Helmer til lunch, som vi hadde i et nydelig, restaurert, stille smau. Helmer og Marcus dro til verkstedet for å hente en ferdig overhalt bil, mens vi kulturinteresserte jentene tok turen innom det gamle rådhuset midt på markedsplassen. Der var det en utstilling som viste kristlig kunst fra det 20. århundre, med tegninger blant annet av Picasso og Chagall. Hadde en deilig sykkeltur hjem. Kvelden gikk med til grilling i vår koslige hage, og drøs med naboene og deres gamle Opa over hagegjerdet. Fikk en innføring i hvordan livet artet seg, både på nåværende tidspunkt og under jernteppet.

17. juli 2003: Nok en gang befant vi oss på toget til Berlin. Hadde liksom ikke gjort oss ferdige med denne fasinerende byen som jeg på forhånd trodde var både kald og stygg. Berlin er bare Berlin, uten sidestykke til noen annen hovedstad jeg har opplevd. Så pulserende, så full av overraskelser, så rotete og så utrolig fengende og interessant. Og utrolig lett å ta seg frem i, enten til fots eller med tog. Marcus bestemte sist vi var inne, så denne dagen var det vi voksne som tok styringa. Vi hoppet av på stasjonen i Friedrichstrasse og gikk til Riksdagsbygningen. Planen var å gå opp i glasskuppelen, men ombestemte oss da vi fikk se den lange køen av turister. Vi hadde tross alt sett Berlin ovenfra tidligere, fra TV-tårnet på Alexanderplatz. Vi gikk videre det korte stykket til Brandenburger Tor, som gjorde et mektig inntrykk. Vi fortsatte videre mot Potsdamer Platz, og beveget oss dermed inn på verdens største byggeplass. Først forbi et stort område som skal bli til et kjempemessig minnesmerke over Myrdede Jøder i Europa. Siden forbi et parkeringsanlegg hvor Lonely Planet sladret om at Førerbunkeren var begravd under. Etter flere utallige heisekraner og anleggmaskiner, kom vi frem til det som foreløpig er bygget opp av Potsdamer Platz. De to store sentrene til Sony og DaimlerChrysler. Vi brukte mest tid på Sonysenteret, hvor vi havnet først på det hypermoderne Filmmuseum Berlin. Personlig syntes jeg Marlene Dietrich-samlingen av kostymer og klær gjorde størst inntrykk. Siden så den øvrige del av familien en 3D-film, mens jeg tok en tur over til teateret og DaimlerChrysler-bygget. Havnet deretter på en australsk restaurant, med mye interessant på menyen. Til slutt løp vi beina av oss for å rekke bortom Checkpoint Charlie før siste toget til Wittenberg. Nok en dag full av inntrykk, men den ble avsluttet me vask og klargjøring av huset. Morgenen etter var det å ta farvel med vårt lille hjem i Brahms Weg.

"Jeg er ganske fornøyd med meg selv denne fredagskvelden. For det gir en særegen glede å oppdage at terrenget stemmer med kartet, at menneskers overleveringer i skrift og tale for en stor del er til å stole på, og å oppleve at meningsløs frykt slipper taket og ikke lenger har makt over en. En glede over følelsen av å kunne beherske verden, trafikken og annet språkløst samvær med sine medmennesker, over å befinne seg langt borte og likevel føle seg som seg selv. Jeg har opplevd det motsatte.
Reiser man flere sammen, er denne tilfredsheten ofte rammen om samtalen når kveldsmåltidet inntas på reisens mål. Enten man har buksert seg fram fra utgang til utgang på enorme internasjonale flyplasser, funnet riktig buss eller metro, eller kommer man med bil, som jeg, har parkert, funnet et brukbart hotell og installert seg og så gått ut i livet igjen og satt seg ned med en øl. Man repeterer reisen, gjenoppfrisker for hverandre episodene underveis, selv om alle husker dem, minner hverandre om hvor det virkelig kunne ha gått galt og skåler for at det gikk bra. Når man, som jeg nå, reiser alene, blir ikke tilfredsheten mindre ved at man ikke har noen å dele den med, kanskje blir den tvert imot større og dypere og varer lengre, for eksempel en hel kveld, som nå i Split hvor jeg spaserer."

Fra "Dubrovnik" av Vigdis Hjorth

PARGA OG LEFKAS - en pakketur til den greske vestkyst

TYPE REISE:
Chartertur med StarTour. Kombinasjonstur med 1 uke i Parga og 1 uke i Nidri på øya Lefkas.

PLANLEGGING:
Sydenkataloger og oppsporing av private websider med informasjon om ting å gjøre i Parga og på Lefkas.

REISEMÅTE:
Charterfly t/r Bergen - Preveza. Busstransfer mellom Preveza - Parga og Nidri - Preveza. 3 lokale rutebusser for å komme oss mellom Parga og Nidri.

LITTERATUR TIL INSPIRASJON:
"Kaptein Corellis mandolin" av Louis de Bernières


PARGA: En vakker, liten venetiansk by som ligger som et hvitt amfiteater i en bukt av Det Joniske Hav. En liten bystrand med en lang og fin strandpromenade. De fineste strendene ligger like utenfor byen. Valtosstranda i nord, og Lichnos i sør. Hit går det taxibåter, men man kan også nå strendene til fots. Valtos ligger nærmest, og har et nyere hotellområde like ovenfor. På høydedraget mellom Parga og Valtos ligger en gammel borg. Gamlebyen er lokalisert like nedenfor borgen, med sine trange smau og bratte gater med trappetrinn. Vi hadde en stor leilighet på pensjonatet "Jiovanis", i praktisk gåavstand til det meste.

HVA VI BRUKTE DAGENE TIL I PARGA:

Spasertur til Valtosstranda og utforsking av gamlebyen og borgen.

1. Gikk gjennom store olivenlunder til Lichnos strand- en 1,5 timers tur. Taxibåt tilbake.
2. Tok lokalbussen til landsbyen Anthoussa. Gikk derfra til Ali Pashas borg som kan ses fra Parga. Gikk fra borgen tilbake til Parga, via Anthoussa og Valtos.
3. Bading fra bystranda. Svømmetur til den lille øya som ligger like utenfor. Her finnes et kapell, utsiktstårn og gåsefarm.
4. Oppsøkte to kapell i den bratte olivenlunden sør for Parga.
5. Båttur på elva Acheron til byen Nekromanteion, som betyr "Dødens orakel". Besøkte tempelruinen der.

NIDRI, LEFKAS:En liten, men yrende hektisk by (i hvert fall i sommermånedene) langs hovedveien til øyas sørligste sted; Vassiliki. Byen består av denne hovedfartsåren, som er omkranset med tavernaer og suvenirbutikker. Nedenfor er det en lang strandpromenade, med enda flere restauranter. På havsiden finnes også flere hoteller på rekke og rad, blant annet "vårt" hotell, Eva Beach Hotel. Selv om Nidri er stappfull av støy, eksos, trafikk, mygg og et yrende folkeliv, er det bare å krysse hovedfartsåren for å finne et helt annet Hellas; hvor livet går sin gang og man møter eldgamle sortkledte koner på eselryggen. Lefkas (Lefkada på gammelgresk) er en nydelig grønn og kupert øy, med de vakreste, dog ikke alltid like godt fremkommelige, strender jeg har sett noensinne noe sted. Leiebil er et "must" (eller motorsykkel, som våre naboer hadde leid), og man kan farte rundt i dagevis på øya og stadig oppdage nye idyller. Vestkysten er den absolutt vakreste, men her er bølgene store. Strendene på østsiden anbefales barnefamilier.

HVA VI BRUKTE DAGENE TIL PÅ LEFKAS:

1. Gikk tur til Nidris største turistatraksjon; Nidrifossen.
2. Arrangert båttur til Sivota, hvor vi fikk servert greske retter og gresk dans.
3. Kjøretur til nordvestkysten og bading på Kathismastranden.
4. Iskrem nytes med en nydelig utsikt fra fjellandsbyen Manassi.
5. Kjøretur i sørvestlig retning, hvor vi finner Egremnistranden. Den vakre stranden nås via 350 trappetrinn. Videre til Ducato Cape, som er sørligste punkt på øya.
6. Bading på østkysten; Mikros Ghialos.
7. Middag i den lille fjellandsbyen Paleokatouna, med nydelig utsikt over Nidri og Onassis' øy, Skorpios.
8. Besøk av greske venner fra Athen.
9. Spasertur til Passa, like sør for Nidri - hvor det ble bading.
10. En uforglemmelig italiensk restaurantopplevelse hos Marisa, sør for Nidri sentrum - med bord og fakler på stranda. Et sprudlende vertskap og sprudlende gjester.
14. UTDRAG FRA REISEDAGBOKA

01.08.02

I ALI PASHAS RIKE: Endelig et skilt. "Castro" står det, og er det et ord vi vet hva betyr, så er det nettopp dette. Vi passerer ungkarsbyen, Trikorfa, på betryggende avstand, og langer i vei mot målet i det fjerne. Et par med ryggsekker kommer imot oss og vi får bekreftet at vi ikke er de eneste tullingene som bruker føttene. "You're nearly there" er trøsten vi får. Vi treffer også en engelstalende familie på 4, som vi veksler noen ord med. Fant senere ut at de var like norske som oss, men tok oss for å være briter på grunn av Marcus' engelske fotballtrøye! Så er vi der ved borgen til Ali Pasha av Ioannina, bygget av den italienske ingeniøren Don Santo di Monteleone i 1814. En nyere og bedre bevart borg enn den i Parga. Og mer internasjonal? Kanonløpene er av både russisk og engelsk opprinnelse, og gir oss en anelse om hvor brokete den greske historien egentlig er. Utsikten ned mot Parga og Valtos er upåklagelig, og fra kanonløpene kan vi tydelig se stien vår slynge seg som en lysebrun snor gjennom det grønne og frodige landskapet. Vi snoker rundt i den gamle borgen uten tak, men lærer raskt å unngå små rom og avlukker. De blir tydeligvis brukt som både søppelsjakter og toalett. Det greske nasjonalbudskjettet er tydeligvis for stramt til å ta vare på avsidesliggende og ukjente borger. Grekerne nøyer seg med å sette opp flombelysning. Turistene er jo bare der for å slikke sol, og borger er ment til betraktes på betryggende avstand fra en eller annen taverna i nærmeste by?

05.08.02

3 BUSSFERDER: Bussen vår er et eventyr. Ny og strømlinjeformet er det vel synd å si at den er, med en skade i frontruten som sikkert skyldes en gedigen steinsprut en gang i tiden. Men den har røde plysjseter og ordentlig aircondition som sier "svært behagelig". Den aldrende bussjåføren tar en runde på bønnekjedet, og Jomfru Maria smiler sitt hemmelige Mona Lisa-smil fra sitt ståsted på dashbordet. Allerede før avgang forstår vi at det finnes en allianse mellom busselskapet og de høyere makter, og vi lener oss avslappet tilbake i setene. Ikke en gang da bussen svinger nordover og siden østover, blir jeg særlig uroliget. Vi skulle da sør og bitte litt vest, skulle vi ikke? I denne retningen øyner vi imidlertid Epireus-fjellene foran oss, og det bærer oppover smale sikksakkveier. Inn en dal, over en fjellknaus, nedover på den andre siden, langs en elv, stopper opp i flere landsbyer, og så opp neste fjellskrent. Vi kjører på asfalt og grus, gjennom små skogholt og langs sildrende bekker. Ingenting å si på bussens prestasjoner, og sjåføren kjører som en ungfole. Jeg skjønner imidlertid at det kommer til å ta tid inne vi når Preveza, og begynner å telle bamser. De finnes i en uhorvelig mengde og i alle fasonger og utførelser. De fleste er likevel relativt små, og de fleste henger og dingler i frontruta. De er rosa, røde, svarte, gule, brune, stripete, med og uten sløyfer. Noen teddyaktige, noen pusete, noen lodne, mens andre er i stoffutførelse. De fleste ser glade og kosete ut.

08.08.02

JAKTEN PÅ ET PARADIS: Øya må krysses i sørvestlig linje før vi kommer til en av Europas vakreste strender; Egremni. Det tar tid. Mot bedre vitende lar vi oss friste til å ta de tynneste linjene på kartet som vår gode fe på Eva Beach har forært oss. Det tar ikke lange tiden før vi er på villstrå på den nordre halvdel av den frodige, grønne Sikeronsletta, nord for surfebyen Vassiliki. Vi finner ingen vei mot vest. Stripa vi kjører på går strake veien sør, og den blir smalere og smalere. Når midtstripa blir så høy at gresset sleper oppunder bilen, siger det sakte inn at her er det jammen lenge siden noen har kjørt bil! Her er det ikke biler som er fremkomsmiddelet, men esel. Vi skjønner for alvor at vi må snu da vi møter et øk som står på tvers av veien. Gammelt, grått og falmet står det der, men en bør kvist på ryggen. Det kikker forundret på oss med digre, mørke øyner, og rikker seg ikke en tomme. Vi har følelsen av at det er flere øyner som ser på oss gjennom busker og kratt, høye tomatplanter, vindruer og limetrær. En tamp henger løst ned fra økets grime, så vi skjønner at i hvert fall eieren ikke er langt unna. Det er ingen hus her på sletten, men den fruktbare jorden er oppdelt i parseller av ulik størrelse. Et og annet redskapsskjul ses, men bøndene har sitt bosted i de små landsbyene rundt; i Nikolis og Roupakias.

Den heldige tømmerhuggeren

Det var en gang en tømmerhugger som søkte jobb i et tømmerhuggerfirma. Lønnen var god og arbeidsbetingelsene enda bedre, så tømmerhuggeren bestemte seg for å gjøre en best mulig innsats.
Den første dagen presenterte han seg for arbeidslederen, som ga han en øks og tildelte han et område av skogen for å hugge.
På en eneste dag hugget han 18 trær.
- Gratulerer, sa arbeidslederen. - Fortsett slik.
Tømmerhuggeren ble oppmuntret av arbeidslederens ros, og bestemte seg for å jobbe enda hardere neste dag. Derfor la han seg tidlig den kvelden.
Neste morgen sto han opp før alle andre og dro ut i skogen.
Men på tross av anstrengelsene klarte han ikke å hugge mer enn femten trær.
"Jeg er nok sliten," tenkte han. Så han bestemte seg for å legge seg ved solnedgang.
Han sto opp i grålysningen, fast bestemt på å slå rekorden sin på 18 trær. Men den dagen klarte han ikke engang halvparten.
Den neste dagen hugget han sju, så fem, og den siste dagen holdt han på hele ettermiddagen med sitt andre tre.
Tømmerhuggeren var bekymret for hva arbeidslederen ville si, så han fortalte han hva som foregikk og sverget dyrt dyrt og hellig at han jobbet så hardt at han nesten hadde besvimt.
Da spurte arbeidslederen ham: - Når slipte du øksen sist?
- Slipte? Jeg har ikke hatt tid til å slipe den: Jeg har vært altfor opptatt med å hugge trær.

Hentet fra "99 gullmynter" av Jorge Bucay

Langhelg i Nord England

TYPE REISE:

• Tur for 2. Langhelg i juni 2002

PLANLEGGING:

• Internett og kartbok

REISEMÅTE:

• Fly med tideligere Norwegian Air Schutles, nå Norwegian
• Metro t/r Newcastle flyplass og sentrum av byen
• Leiebil fra Avis

INSPIRASJON:

• TV-serien "Med hjarta på rette staden"
• Fotoboka "The British Isles - a photographic journey" av Philip Clucas.

REISERUTE:

• Dag 1: Fly fra Stavanger til Newcastle. Metro fra flyplassen til sentrum av byen, hvor vi overnattet på romantiske Waterside Hotel på Quayside. Tilbrakte sein ettermiddag og kveld på Quayside hvor vi utforsket alt fra spisesteder og puber, til de mange forskjellige brokonstruksjonene over elva Tyne.
• Dag 2: Tilbrakte formiddagen i shoppingstrøket. Tok metroen tilbake til flyplassen, hvor vi plukket opp leiebil hos Avis. Kjørte sørover kysten til Whitby, hvor vi tilbrakte hele ettermiddagen. Fish & Chips på havna, gatemusikanter, rusletur i gamlebyen, ekte "Afternoon Tea" på et tehus, St. Mary's Church hvor flere Dracula-filmer er innspilt, og audio-tour i den gamle klosterruinen Whitby Abbey. Sen ettermiddag kjørte vi videre sørover til den idylliske, blomstrende fiskerlandsbyen Robin Hoods Bay - kjent for sin smuglervirksomhet fra tideligere tider. Overnattet på North Cliff Bed & Breakfast. Tilbrakte kvelden med å utforske havna, de trange gatene og pubene - hvor det ble avholdt en folkemusikkfestival - over hele den lille byen.
• Dag 3: Kjørte over velkjente Yorkshire Moors, og satte bilen i fra oss i Pickering. Der kjøpte vi billett med North Yorkshire Moors Railway til Goathland, bedre kjent som Aidensfield. Der trasket vi rundt i byen og så de fleste stedene fra TV-serien; jernbanestasjonen, puben, sentrum, garasjen, skolen, kirken og Mr. Greengrass' rotete bondegård. Utenfor landsbyen er det oppmerkede stier av variabel lengde, og vi fulgte en av dem i øs, pøs regn. Etter en obligatorisk Afternoon Tea tok vi toget tilbake til Pickering. Kjørte videre til den bitte lille bygda Eachwick i nærheten av Newcastle flyplass, hvor vi overnattet på Hazel Cottage, som er en ekte "farmhouse bed & breakfast".
• Dag 4: Full English breakfast, før vi kjørte til flyplassen. Leverte inn leiebilen, og fløy hjem igjen til Stavanger.

UTDRAG FRA REISEDAGBOKA MI

Newcastle 07.06.02: "...Byen lå like utenfor hotelldøra vår. Quayside er et gammelt havnestrøk i Newcastle, som nå er restaurert i stor stil. Det er her det er størst konsentrasjon av barer, puber og restauranter. Alt på metroen fra flyplassen hadde vi oppfattet at England hadde slått Argentina 1 - 0 i fotball-VM, og når vi entret gatene i Quayside klokka 8 om kvelden, hadde horder av Geordies inntatt byen. En nokså ensartet bande. De fleste tilhørende den yngre, mannlige delen av befolkningen, samtlige med ENGLAND på ryggen, ølboksen i høyre hånd, Englandsflagget i den venstre. Ropende, hoppende, sprettende. Noen ytterst få, men dog desto mer oppsiktsvekkende, med buksene rundt anklene og resten fritt dinglende. Her fantes ikke beskjedenhet. Vi kom oss inn på en italiensk restaurant hvor vi fikk anvist et hjørnebord for to. Inntok verdens beste pasta sammen med verdens beste rødvin i et unikt rustikt miljø. Her hadde faktisk folk klærne på!"

Robin Hoods Bay 08.06.02: "... vårt herberge ligger på klippekanten over Robin Hoods Bay. Det er bare en bahaglig spasertur ned til selve "byen". det er så bratt og smalt nedover, at bare de innfødte har tillatelse til å ferdes på hjul. Mursteinshus, klatrende blomster, trapper og smale brosteinslagte gater/stier over alt, og i bunnen kommer Nordsjøen brusende inn. Det er stor fjære, og fiskebåtene er dratt opp på land. En av stedets yndlingsgeseftigelser er å vandre på denne fjæra. Vi nordboere finner imidlertid de engelske, små pubene verdt en studie. Det kommer musikk ut fra hvert eneste vanningshull, og det er stappfullt over alt. Ved første øyekast virker det som en dyd av nødvendighet å ha med gitar for å i det hele tatt få lov til å slippe inn. Alle har gitarer! Og alle synger! Dette finner jeg særdelses interessant. Står og strekker hals utenfor en dør, og så kommer innpasset av seg selv i form av sangen "Dead Flowers". Den kan jeg teksten på! Jeg synger i av høy hals, og smokk så er jeg innenfor døra. Det var inngangsbilletten! Det viser seg å være Folk Music Fetival i lille Robin Hoods Bay denne helga. Det går i musikk og jamming på hver eneste pub. Mest engelsk folkemusikk, men flere av dem er kjente for oss nordmenn, så det er lett å nynne med."

Marcus' Italia

Her har jeg klippet noen notater fra Marcus' dagbok fra Italiaturen vår i 2001.
Marcus var da 8 år.


Fattoria Bassetto, Certaldo, 27.06.01
" Dagen startet med en frokost ikke var det bitten god. Spilte fotball med Dugo fra Australia, som kaller meg the Backham-boy, fordi det står Backham på fotballtrøya mi som jeg fikk i Pisa. Så gikk jeg for å prøve hengekøyene. Ellers så badet jeg masse i bassenget/plaskedammen. Hadde lunch på kjøkkenet før vi dro til San Gimignano. dette er en by fra middelalderen med masse høye tårn - også klokketårn. Spiste masse is i denne byen, og var oppe i borgen hvor det var fin utsikt. Kjørte hjem til Fattoria Bassetto hvor jeg badet mer. Spilte også volleyball med Gunvor hvor jeg tapte med 1 poeng. Jeg fikk meg også 2 store venner fra Canada, som heter Brian og Louise. De lekte "i låno" med meg i bassenget. Klokka 8 om kvelden startet det grilling i hagen med masse god mat og masse folk fra mange land. Badet ennå en gang - og spiste vannmillion! Nå skal jeg legge meg. Er trøtt. God natt. PS: Dagens tabbe: Ramlet ut av hengekøya og slo baken"


Rivoltella 03.07.01
"Spiste frokost og prøvde den kule drikkemaskinen igjen. Trykket til og med på cappuccino con chocolata - som ikke var noe godt! Reiste inn til byen med det store slottet (Sirmione). Kikket rundt, spiste is og kjørte hjem til Villa Erme. Spiste lunch i hagen til hotellet, og så gikk vi for å bade. Om kvelden kjørte vi til Canevaworld i Lazise hvor vi spiste middag i middelaldermiljø. Måtte spise med fingrene! Så et ridderstevne hvor vi fikk grønne kroner og heiet på den grønne ridderen. Han vant ikke. Gikk innom Rock Star Café & Museum før vi dro hjem igjen."

ITALIA! En biltur for store og små gjennom Europa...

TYPE REISE:

• Biltur
• Familie
• Opplevelser

PLANLEGGING:

• Internett

FERJESELSKAP:

• Fjord Line: Strekning Egersund - Hanstholm

LITTERATUR TIL INSPIRASJON:

• diverse kartbøker
• Lonely Planet's ITALY
• Annie Hawes: "Extra Virgin"
• D. L. Smith: "Miraklene i Santo Fico"
• Pål Bang-Hansen: "Toscana"
• Links und Rechts der Autobahn (fås kjøpt hos NAF)

KJØREETAPPER:

• Hanstholm - Bockenem i Harz, like sør for Hildesheim i Tyskland
• Bockenem - Bregenz ved Bodensee, Østerrike
• Bregenz - Levanto på Riviera di Levante, Italia
• Levanto - Certaldo i Toscana
• Certaldo - Rivoltella i sørenden av Gardasjøen
• Rivoltella - Geiselwind nær Würzburg, Tyskland
• Geiselwind - Traventhal, mellom Hamburg og Kiel
• Traventhal - Hanstholm

OVERNATTINGER:

• Mackensen Hotel
• Gasthof Adler
• Hotel Garden
• Fattoria Bassetto
• Villa Erme
• Gästehaus Krone

OPPLEGG FOR KJØREDAGENE:

• Lange kjøreetapper formiddag og sein ettermiddag
• En flere timers lunchpause midt på dagen. Det finnes utallige flotte tettsteder/byer bare noen minutters kjøring fra motorveiene. Utnyttet pausene maksimalt; spising, oppdagelsesturer til fots, lek. Avkopling og frisk luft.
• Fant personlige og rimelige overnattingssteder ved å svinge noen minutter av motorveiene. Links und Rechts der Autobahn er perfect å ha i hanskerommet. Når vi kom et stykke utpå dagen og visste sånn omtrent hvor langt vi ville nå den dagen, bladde vi bare opp et hotell/gjestehus og fikk reservert et rom. Da slapp vi leting, bomturer og fullbookede hotell.
• TIPS: ta med ball, freesbee, badmingtonsett, etc. for lange kjøreturer.

Det var i juni 2001, og kald nord-europeisk sommer. Vår Ford Mondeo var pakket og klar, for vi ville sørover i ferien. Til Italia skulle vi; mor og far og 2 barn på 8 og 15 år. Vi startet reisen sent på dag. Ferja fra Egersund til Hanstholm gikk ikke før klokka 1 om natta. Vel, den skulle ha gått da, hvis den ikke hadde vært 1 time forsinket. Det var noen søvnige tryner som plirende så Danmark i møte grytidlig neste morgen, etter bare noen timers søvn. Det ble flere stopp denne dagen: en obligatorisk McDonalds-stopp, en ufrivillig verkstedstopp i Padborg, like før Tysklandsgrensen, og en strekk m/ piknikk på en rasteplass like sør for Hamburg. Da hadde det gått i sneglefart grunnet veiarbeid i et par timer. Tok kvelden i blomstrende og gammelromantiske Bockenem, med brosteinsgater og bindingsverkhus. 2. kjøredag hadde vi en megastopp i middelalderbyen Rothenburg o.d. Tauber. Her ble det lang lunchpause med vandringer i by og borg, pizza i et gatesmau og besøk i byens enorme julebutikk og julemuseum. Tok tidligere kvelden enn antatt. Skulle ha en ispause i Østeriske Bregenz ved Bodenzee, men falt pladask for den lille byen med palmesus i gatene, deilig temperatur og Ibsens "Byggmester Solnes" på teateret. 3 kjøredag snertet vi innom Lictenstein bare på gøy, utforsket en liten, rasfarlig borg på en fjelltopp nær Mesocco i Sveits - og smakte selvfølgelig Mövenpick is på en Mövenpick kafé langs motorveien. Fylte tank og maver på en bensinstasjon høyt over Genova. En fantastisk følelse å se et blått Middelhav etter å ha kjørt Europa fra nord til sør.

LEVANTO:

Hadde forhåndsbestilt 3 netter på Hotel Garden - som mer var et rimelig gjestehus enn et hotell. Familiedrevet, og med den ekstra personlige servicen som ofte følger med slike overnattingssteder. Vi plukket opp våre første italienske ord her, men jammen kunne ikke den aldrende verten noe norske også! Hotellet ligger både sentralt og like ved stranden. Levanto er en sjarmerende okerfarget og enveiskjørt middelalderby. Umulig å kjøre i og med dårlige parkeringsmuligheter, men det er alt av negative bemerkninger å komme med. Yrende folkeliv, spesielt i helgene da mange italienere tar seg en weekend ved kysten. Artige butikker og restauranter, massevis av gelato (iskrem) og klesvasken blafrer over hodene våre på ekte italiensk vis. Se opp for fallende klesklyper!

CINQUE TERRE:

En av dagene hoppet vi på toget til landsbyen Varnazza, som er 1 av 5 bevaringsverdige landsbyer langs den forrevne kyststripa. Et eventyr av et sted. Etter å ha sett oss rundt og dyppet oss i havet fra den lille stranda, bestemte vi oss for å ta beina fatt. Det går nemlig stier mellom disse 5 landsbyene, så etter å ha kjøpt inn frukt og flasker med vann, tok vi inn på stien til Monterosso. trasketuren tok omtrent 2 timer i solsteik. Vi møtte vandrere fra hele verden, og utsikten og naturen var upåklagelig. Denne kystlinja er utrolig bratt og ulendt. I Monterosso ble det velfortjent lunch, før vi satte oss på toget "hjem" til Levanto.

Vi forlot Levanto, og kjørte lenger sørover langs kysten. Tok lunch og bading på stranda i Lido di Camaiore. Herfra bar det inn til Pisa og Det Skjeve Tårn - og alle de andre vakre bygningene på samme piazza. Her var det også marked med billig brevpapir og fotballtrøyer å få kjøpt. Pisa er også enveiskjørt, så det tok en stund og noen runder forbi Det Skjeve Tårn før vi fant den riktige veien ut av by'n. Derfra bar det innover i landet, i retning sør/øst. Toscana lå der gyllen og fin og ventet på oss.

FATTORIA BASSETTO, CERTALDO:

Vårt "hjem" de 5 neste dagene. Ved ankomst ble de øvrige familiemedlemmene svært skeptisk, for her var det rustikt og et snev av spindelvev. Stedet hadde jeg funnet på internett, men også sett det anbefalt av Lonely Planet. Det viste seg å være et vandrerhjem. Muntret opp gjengen min med stedets egenproduserte rødvin, kjøpt i resepsjonsbygget, og spaghetti m/ tomatsaus. Laget på et felleskjøkken med ungdom fra hele verden, og servert utendørs i en vakker hage med et lite svømmebasseng. Min sønn hadde livnet til liv for lenge siden, for han hadde oppnådd kontakt med en ungdom fra Australia som jobbet der. Med "Beckham" på ryggen av fotballtrøya, ble han raskt Fattoria Bassettos Backham-boy. Da vi gikk til ro på Det Spanske Rommet, var det bare han far som fremdeles stilte seg tvilende til stedet.

Livet på Fattoria Bassetto var fantastisk. Stedet ligger i utkanten av Certaldo, som har et mindre vakkert moderne sentrum, og en idyllisk gamleby liggende på et høydedrag over. På Fattoria Bassetto kan man ta en dukkert i det lille plaskebassenget, eller ligge slumrende i en av hengekøyene mellom de store trærne. Her er det folk som stikker innom fra alle verdenshjørner, og de er pratsomme. Her utveksles reisehistorier, man får gode råd og tips, og nasjonale matoppskrifter utveksles. Vi traff blant annet en australsk familie som vandret fra landsby til landsby over hele Toscana. Her kan man vaske skitne klær, krølle seg sammen i fellesstuen og se en film, leie sykler, gå tur eller spille spill. Eller oppdage alle de vakre landsbyene rundt. Som:

• SAN GIMIGNANO
• CASTELLINA I CHIANTI
• GREVE I CHIANTI
• SIENA
• VOLTERRA

Etter våre 5 fantastiske døgn snudde vi snuten nordover igjen. Vi hadde en lang lunchstopp i Carpi, kjent for å ha Italias største piazza. Synd at den var tildekket av plast og oppreiste stilas over alt da vi var der en søvning, solfylt søndag. Dro til sørenden av Gardasjøen, hvor vi hadde 3 døgn i den lille byen Rivoltella, midt mellom Sirmione og Desenzano. Natur og bebyggelse imponerte ikke så mye, men underholdningsfaktoren var stor. Brukte en dag og kveld i Italias største fornøyelsespark, Gardaland. Var også en lang kveldsstund i Canevaworld i Lazise, hvor vi var på en middelaldersk ridderturnering og også innom Rock'n Roll Café & Museum like ved. Ellers gikk vi oss en tur til Desenzano, kikket oss rundt i Sirmione som krydde av turister, og Badet i Gardasjøen fra vår lille strand i nærheten av hotellet vårt.

Så var det å si farvel til Italia. På hjemveien overnattet vi først i Geiselwind i Tyskland, etter en lang stopp i Rattenberg, Østerrike. Husker ennå den deilige middagen vi spiste i geiselwind, og den koselige biergarten utenfor gjestehuset vi lå på. Neste dag dro vi til venner i Traventhal, nord i Tyskland - og så var det strake veien hjem.

Lysets krigere

"En lysets kriger forteller andre det han vet om den veien han går. Den som hjelper, får alltid hjelp selv, og han har trang til å lære bort det han har lært. Derfor setter han seg ved bålet og forteller om dagens strid.
En venn hvisker: "Hvorfor taler du så åpent om din strategi? Forstår du ikke at når du gjør det, står du i fare for å måtte dele dine erobringer med andre?"
Krigeren bare smiler, men svarer ikke. Han vet at dersom han ved reisens slutt kommer frem til et tomt paradis, vil han ha kjempet forgjeves."

- Fra Håndbok for lysets krigere av Paulo Coelho. Foto tatt fra http://www.basecampexplorer.com/masaimara/no