PARGA OG LEFKAS - en pakketur til den greske vestkyst

TYPE REISE:
Chartertur med StarTour. Kombinasjonstur med 1 uke i Parga og 1 uke i Nidri på øya Lefkas.

PLANLEGGING:
Sydenkataloger og oppsporing av private websider med informasjon om ting å gjøre i Parga og på Lefkas.

REISEMÅTE:
Charterfly t/r Bergen - Preveza. Busstransfer mellom Preveza - Parga og Nidri - Preveza. 3 lokale rutebusser for å komme oss mellom Parga og Nidri.

LITTERATUR TIL INSPIRASJON:
"Kaptein Corellis mandolin" av Louis de Bernières


PARGA: En vakker, liten venetiansk by som ligger som et hvitt amfiteater i en bukt av Det Joniske Hav. En liten bystrand med en lang og fin strandpromenade. De fineste strendene ligger like utenfor byen. Valtosstranda i nord, og Lichnos i sør. Hit går det taxibåter, men man kan også nå strendene til fots. Valtos ligger nærmest, og har et nyere hotellområde like ovenfor. På høydedraget mellom Parga og Valtos ligger en gammel borg. Gamlebyen er lokalisert like nedenfor borgen, med sine trange smau og bratte gater med trappetrinn. Vi hadde en stor leilighet på pensjonatet "Jiovanis", i praktisk gåavstand til det meste.

HVA VI BRUKTE DAGENE TIL I PARGA:

Spasertur til Valtosstranda og utforsking av gamlebyen og borgen.

1. Gikk gjennom store olivenlunder til Lichnos strand- en 1,5 timers tur. Taxibåt tilbake.
2. Tok lokalbussen til landsbyen Anthoussa. Gikk derfra til Ali Pashas borg som kan ses fra Parga. Gikk fra borgen tilbake til Parga, via Anthoussa og Valtos.
3. Bading fra bystranda. Svømmetur til den lille øya som ligger like utenfor. Her finnes et kapell, utsiktstårn og gåsefarm.
4. Oppsøkte to kapell i den bratte olivenlunden sør for Parga.
5. Båttur på elva Acheron til byen Nekromanteion, som betyr "Dødens orakel". Besøkte tempelruinen der.

NIDRI, LEFKAS:En liten, men yrende hektisk by (i hvert fall i sommermånedene) langs hovedveien til øyas sørligste sted; Vassiliki. Byen består av denne hovedfartsåren, som er omkranset med tavernaer og suvenirbutikker. Nedenfor er det en lang strandpromenade, med enda flere restauranter. På havsiden finnes også flere hoteller på rekke og rad, blant annet "vårt" hotell, Eva Beach Hotel. Selv om Nidri er stappfull av støy, eksos, trafikk, mygg og et yrende folkeliv, er det bare å krysse hovedfartsåren for å finne et helt annet Hellas; hvor livet går sin gang og man møter eldgamle sortkledte koner på eselryggen. Lefkas (Lefkada på gammelgresk) er en nydelig grønn og kupert øy, med de vakreste, dog ikke alltid like godt fremkommelige, strender jeg har sett noensinne noe sted. Leiebil er et "must" (eller motorsykkel, som våre naboer hadde leid), og man kan farte rundt i dagevis på øya og stadig oppdage nye idyller. Vestkysten er den absolutt vakreste, men her er bølgene store. Strendene på østsiden anbefales barnefamilier.

HVA VI BRUKTE DAGENE TIL PÅ LEFKAS:

1. Gikk tur til Nidris største turistatraksjon; Nidrifossen.
2. Arrangert båttur til Sivota, hvor vi fikk servert greske retter og gresk dans.
3. Kjøretur til nordvestkysten og bading på Kathismastranden.
4. Iskrem nytes med en nydelig utsikt fra fjellandsbyen Manassi.
5. Kjøretur i sørvestlig retning, hvor vi finner Egremnistranden. Den vakre stranden nås via 350 trappetrinn. Videre til Ducato Cape, som er sørligste punkt på øya.
6. Bading på østkysten; Mikros Ghialos.
7. Middag i den lille fjellandsbyen Paleokatouna, med nydelig utsikt over Nidri og Onassis' øy, Skorpios.
8. Besøk av greske venner fra Athen.
9. Spasertur til Passa, like sør for Nidri - hvor det ble bading.
10. En uforglemmelig italiensk restaurantopplevelse hos Marisa, sør for Nidri sentrum - med bord og fakler på stranda. Et sprudlende vertskap og sprudlende gjester.
14. UTDRAG FRA REISEDAGBOKA

01.08.02

I ALI PASHAS RIKE: Endelig et skilt. "Castro" står det, og er det et ord vi vet hva betyr, så er det nettopp dette. Vi passerer ungkarsbyen, Trikorfa, på betryggende avstand, og langer i vei mot målet i det fjerne. Et par med ryggsekker kommer imot oss og vi får bekreftet at vi ikke er de eneste tullingene som bruker føttene. "You're nearly there" er trøsten vi får. Vi treffer også en engelstalende familie på 4, som vi veksler noen ord med. Fant senere ut at de var like norske som oss, men tok oss for å være briter på grunn av Marcus' engelske fotballtrøye! Så er vi der ved borgen til Ali Pasha av Ioannina, bygget av den italienske ingeniøren Don Santo di Monteleone i 1814. En nyere og bedre bevart borg enn den i Parga. Og mer internasjonal? Kanonløpene er av både russisk og engelsk opprinnelse, og gir oss en anelse om hvor brokete den greske historien egentlig er. Utsikten ned mot Parga og Valtos er upåklagelig, og fra kanonløpene kan vi tydelig se stien vår slynge seg som en lysebrun snor gjennom det grønne og frodige landskapet. Vi snoker rundt i den gamle borgen uten tak, men lærer raskt å unngå små rom og avlukker. De blir tydeligvis brukt som både søppelsjakter og toalett. Det greske nasjonalbudskjettet er tydeligvis for stramt til å ta vare på avsidesliggende og ukjente borger. Grekerne nøyer seg med å sette opp flombelysning. Turistene er jo bare der for å slikke sol, og borger er ment til betraktes på betryggende avstand fra en eller annen taverna i nærmeste by?

05.08.02

3 BUSSFERDER: Bussen vår er et eventyr. Ny og strømlinjeformet er det vel synd å si at den er, med en skade i frontruten som sikkert skyldes en gedigen steinsprut en gang i tiden. Men den har røde plysjseter og ordentlig aircondition som sier "svært behagelig". Den aldrende bussjåføren tar en runde på bønnekjedet, og Jomfru Maria smiler sitt hemmelige Mona Lisa-smil fra sitt ståsted på dashbordet. Allerede før avgang forstår vi at det finnes en allianse mellom busselskapet og de høyere makter, og vi lener oss avslappet tilbake i setene. Ikke en gang da bussen svinger nordover og siden østover, blir jeg særlig uroliget. Vi skulle da sør og bitte litt vest, skulle vi ikke? I denne retningen øyner vi imidlertid Epireus-fjellene foran oss, og det bærer oppover smale sikksakkveier. Inn en dal, over en fjellknaus, nedover på den andre siden, langs en elv, stopper opp i flere landsbyer, og så opp neste fjellskrent. Vi kjører på asfalt og grus, gjennom små skogholt og langs sildrende bekker. Ingenting å si på bussens prestasjoner, og sjåføren kjører som en ungfole. Jeg skjønner imidlertid at det kommer til å ta tid inne vi når Preveza, og begynner å telle bamser. De finnes i en uhorvelig mengde og i alle fasonger og utførelser. De fleste er likevel relativt små, og de fleste henger og dingler i frontruta. De er rosa, røde, svarte, gule, brune, stripete, med og uten sløyfer. Noen teddyaktige, noen pusete, noen lodne, mens andre er i stoffutførelse. De fleste ser glade og kosete ut.

08.08.02

JAKTEN PÅ ET PARADIS: Øya må krysses i sørvestlig linje før vi kommer til en av Europas vakreste strender; Egremni. Det tar tid. Mot bedre vitende lar vi oss friste til å ta de tynneste linjene på kartet som vår gode fe på Eva Beach har forært oss. Det tar ikke lange tiden før vi er på villstrå på den nordre halvdel av den frodige, grønne Sikeronsletta, nord for surfebyen Vassiliki. Vi finner ingen vei mot vest. Stripa vi kjører på går strake veien sør, og den blir smalere og smalere. Når midtstripa blir så høy at gresset sleper oppunder bilen, siger det sakte inn at her er det jammen lenge siden noen har kjørt bil! Her er det ikke biler som er fremkomsmiddelet, men esel. Vi skjønner for alvor at vi må snu da vi møter et øk som står på tvers av veien. Gammelt, grått og falmet står det der, men en bør kvist på ryggen. Det kikker forundret på oss med digre, mørke øyner, og rikker seg ikke en tomme. Vi har følelsen av at det er flere øyner som ser på oss gjennom busker og kratt, høye tomatplanter, vindruer og limetrær. En tamp henger løst ned fra økets grime, så vi skjønner at i hvert fall eieren ikke er langt unna. Det er ingen hus her på sletten, men den fruktbare jorden er oppdelt i parseller av ulik størrelse. Et og annet redskapsskjul ses, men bøndene har sitt bosted i de små landsbyene rundt; i Nikolis og Roupakias.