I utdanning 15, 2010, stiller Ranghild Lied spørsmål ved hvorfor så mange ledere i offentlig sektor har så lite tillit til sine medarbeidere. Lied viser til at ledelsesfilsofi i offentlig sektor er dominert av idealene i New Public Management (NPM). Men hva er egentlig NPM? I min masteroppgave viser jeg til Jorunn Møller som hevder at det hersker et  ”management” ideal der administrative og personalpolitiske aspekt ved ledelse vektlegges. Det er særlig på det kommunale og fylkeskommunale plan at dette  idealet har fått fotfeste (Møller & Fuglestad, 2006). Dette gjelder også innenfor utdanningssektoren.

En slik ”management” filosofi har sitt opphav i ledelsestekning innenfor NPM. I følge Erik Oddvar Eriksen, (sitert i Myhre, 2009) er NPM et styringssystem for økt effektivitet i offentlig sektor.  Et viktig prinsipp innen denne retningen, er i følge Hege Myhre, at ledelse er ledelse, slik at ledelsesprinsipper fra privat sektor kan overføres til det offentlige (ibid). Viktige stikkord innenfor NPM er konkurranse, kvalitet, brukerundersøkelser og valgfrihet.

”Accountability” er også et begrep som er blitt sentralt. I norsk skolesammenheng har vi lange tradisjoner for å ta for gitt at skoleledere og lærere ønsker å utføre jobben sin på en best mulig måte. Men ”accountability”‐begrepet innebærer langt mer enn det. I følge Møller vil det si at skolen, skoleledere og lærere skal ”(…) stilles til ansvar eller til ”regnskap” for den kvaliteten elevresultatene er et uttrykk for, og dette arbeidet må kunne dokumenteres utad.” (Møller & Fulglestad, 2006:14). New Public Management og ”accountability” danner slik det ene perspektivet som er styrende for skoleledelse i dag.

Møller peker på at skoleledelse i dag både er blitt mer mangfoldig og krevende enn tidligere.Hun mener at en grunn til dette har vært en inkonsistent tilnærming til styring av skolen. Påden ene siden dominerer et ”management” ideal der administrative og personalpolitiskeaspekt vektlegges. Det er særlig på det kommunale og fylkeskommunale plan at dette idealet har fått fotfeste (Møller & Fuglestad, 2006). En slik ”management” filosofi har sittopphav i ledelsestekning innenfor New Public Management (NPM). I følge Erik OddvarEriksen, (sitert i Myhre, 2009) er NPM et styringssystem for økt effektivitet i offentlig sektor.Et viktig prinsipp innen denne retningen, er i følge Hege Myhre, at ledelse er ledelse, slik atledelsesprinsipper fra privat sektor kan overføres til det offentlige (ibid). Viktige stikkord innenfor NPM er konkurranse, kvalitet, brukerundersøkelser og valgfrihet.”Accountability” er også et begrep som er blitt sentralt. I norsk skolesammenheng har vilange tradisjoner for å ta for gitt at skoleledere og lærere ønsker å utføre jobben sin på en best mulig måte. Men ”accountability”‐begrepet innebærer langt mer enn det. I følge Møller vil det si at skolen, skoleledere og lærere skal ”(…) stilles til ansvar eller til ”regnskap” for den kvaliteten elevresultatene er et uttrykk for, og dette arbeidet må kunne dokumenteres utad.” (Møller & Fulglestad, 2006:14). New Public Management og ”accountability” dannerslik det ene perspektivet som er styrende for skoleledelse i dag.

At NPM er blitt den viktigste ledelsesfilosofien i utdanningssektoren er for meg et stort mysterium. Lied viser til en artikkel i Dagens Næringsliv 14. september, der ny forskning fra USA i følge professor ved BI, Bård Kuvaas ,at ledelse som bygger på tillit til medarbeidere skaper større verdier i alle typer bedrifter og virksomheter. Det er vel på tide at norske ledere legger vekk en del av denne filosofien som baserer seg på mistillit!