søndag 7. desember 2008

du og jeg og dompapen...

langt oppi lia der veit jeg et sted, det snør og det snør og det snør nesten ned, det fins ingen veier det snør og det snør, det er perfekt vær for det jeg gjør... For nå fanger jeg inn dompapen, heisann og hoppsann og fallera, for nå går'n i nettet så det gnistrer trallalala...

Det nærmer seg jul, snøen har kommet og dompapen (Pyrrhula pyrrhula) begynner å bli aktiv på foringa. Den er nok ikke så veldig dum, men det er en artig avveksling til alt for mange meiser. Dompapen har faktisk fått navnet sitt på grunn av den flotte røde magen som ligner på dompaderen i tyskland sin røde kappe, og ikke fordi den er spesielt dum.

Endelig en dompap, er den ikke flott med rød mage og helt svart hode. Jeg tror at Vårherre liker å gjøre det pent rundt seg, og kanskje han har lagd dompapen for å muntre opp dystre sinn akkurat nå i mørketida.
Foto Trygve Danbolt

Nå er det ikke akkurat så veldig spesielt å få dompap når en forer fugler ute i en granskog, men det er utrolig artig allikevel. Dompapen er kanskje en av de fineste fuglene våre, og en fugleinteressert kompis fra Canada sa en gang til meg at vi i Norge var utrolig heldige som hadde en så flott fugl som i tillegg ikke var spesielt sky. Og det er faktisk sant, en trenger ikke dra til et eller annet eksotisk sted langt borte for å få se en utrolig flott fugl. Det eneste man trenger å gjøre er å ta på seg lue, skjerf, votter, ei varm jakke og noen gode sko (+ kikkert selvsagt, men det er vel ingen som er så dumme at de forlater huset uten den???) Og ta en formiddagstur ut i nærmeste skogholdt. For å se dompapen kan det være lurt å lære lyden, for da er den mye lettere å oppdage. Det finnes en masse sider med dompap lyd på internett, men jeg har ennå ikke funnet et lydopptak som ligner det en kan høre ute i den Norske vinterskogen. Så en anbefalt metode er rett og slett å gå ut i skogen og lytte etter fuglelyder, når du hører en dyp plystring, så er det den. Også lærer en lyden ganske fort fordi den er forholdsvis karakteristisk.

her er den ene dompaphannen (Pyrrhula pyrrhula) som sitter nede i snøen. Til forskjell fra meisene, så er dompapen en bedagelig fugl, som godt kan sitte litt i ro etter at en har satt den fra seg. Denne måtte jeg faktisk riste litt forsiktig i før den "våknet opp" og skjønte at den var fri.
Foto Trygve Danbolt
Har du lyst på dompap på foringa nå i vinter? Her er noen tips.
1. Dompapen foretrekker at det ikke er for mye aktivitet rundt den, det kan derfor være lurt å plassere fôringsplassen et sted hvor det ikke er alt for mange som passerer.
2. Dompapen er veldig glad i havre, men kan også spise solsikkefrø. Et triks kan være å kjøpe litt hestehavre (kan sikkert fåes hos en som driver med hest eller i en dyrebutikk.) Eller henge ut et fuglenek.
3.Vente til det kommer snø, for da kommer den gjerne ut av skogen for å finne noe å spise.

5 kommentarer:

  1. Fantastiske greie! Du, Trygve har virkelig gått inn i bloggverdenen med energi og skrivekløe=) Skikkelig lærerikt dette her;)
    Ønske deg ei fin fin jul blant alle dompapene!

    SvarSlett
  2. Takk skal du ha Ingrid, dette blir bra. Håper at flere får øynene opp for dette fantastiske og viktige temaet. Stå på og god jul, og måtte du få se mange flotte fugler i det nye året...

    SvarSlett
  3. Frei ved Kristiansund. her har vi hatt to dompappfamilier på besøk i flere uker midt på sommeren, Forer med solsikkefrø. Har dem rett utenfor vinduet.

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja dompapen er her Året rundt, og minst like pene sommerstid som vinterstid. Men å fore på sommeren er ikke bare lurt. Fint om du holder opp midt på sommeren slik at det ikke blir så mye bakterier på foringsplassen. September er en fin startmåned for fugleforing.

      Slett
  4. Frei ved Kristiansund. her har vi hatt to dompappfamilier på besøk i flere uker midt på sommeren, Forer med solsikkefrø. Har dem rett utenfor vinduet.

    SvarSlett