Hadebra frie Norge.

Kort sagt, vil informasjonen om hvor, hvordan og med hvem du kommuniserer på telefon, mobil eller epost. Direktivet vil også gjøre det mulig å spore hvor du er når du bruker mobiltelefonen. 

"Man kan forestille seg at det sto en kontrollør ved telefonen din og noterte hvem du ringte til, når du ringte og hvor lenge samtalen varte. Eller at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte hvem du sendte brev til og hvor du befant deg da brevet ble postet. I prinsippet er det akkurat det samme som vil foregå med datalagringsdirektivet. Forskjellen er at det vil skje med moderne teknologi." http://stoppdld.no/

Tilhengerne mener direktivet er nødvendig for å kunne bekjempe kriminalitet og terrorisme.

Datatilsynet reagerer på at departementene begrunner datalagringen med at opplysningene vil være nødvendige for å frikjenne noen som er urettmessig mistenkt for alvorlig kriminalitet. Norsk strafferettstradisjon har holdt seg til prinsippet om at en borger er å anse som uskyldig inntil det motsatte er bevist utenfor rimelig tvil – den såkalte uskyldspresumpsjonen. Samme prinsipp er nedfelt i Den europeiske Menneskerettskonvensjon art 6.

Les hele uttalelsen fra Datatilsynet her: Datatilsynet fraråder implementering av datalagringsdirektivet

Dette blir lagret!

Kilden til kommunikasjon:
Brukeridentitet og telefonnummer tildelt kommunikasjoner som inngår i et offentlig telefonnett
Navn og adresse til bruker av en IP-adresse, brukerID eller telefonnummer.

Fastslå bestemmelsessted:
Brukeridentitet eller telefonnummer på den mottaker som en IP-telefonoppringing er rettet til.
Navn og adresse og brukeridentitet på mottaker.

Dato, klokkeslett og Varighet:
Dato og klokkeslett for inn- og avlogging av internettadgangstjenester, IP-adresse, og brukeridentitet til abonnementet/registrert bruker.
Dato og klokkeslett for inn- og avlogging av epost/telefontjenester.

Kommunikasjonstype:
Registrerer om det er IP-telefon, internett eller epost som blir brukt.

Brukernes utstyr:
A-nummeret ved bruk av "dial-up"-modem.
Den digitale abonnementlinjen (DSL) eller annet endepunkt for kommunikasjons opphavsmann.

Lokalisering av mobilt utstyr:
Lokaliseringskoden (celle.ID) ved samtalens begynnelse.
Geografisk plassering!

Alle opplysningene skal lagres i 6 - 24 måneder.

Fra artikkelen på Aftenposten: Dette er datalagringsdirektivet

Strider med menneskerettskonvensjonen?
Det har blitt reist spørsmål om direktivet er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjons artikkel 8, som omhandler retten til personvern, spesielt bestemmelsen om at inngrep i privatlivet skal være forholdsmessige. EMD har foreløpig ikke behandlet noen saker som omhandler direktivet.

Le Monde diplomatique skrev 3. februar 2011 at DATALAGRING
har i de siste årene ført til at politi, etterretningsvesen og selskaper i Polen, Nederland og Tyskland har forsynt seg grovt av data om nett- og telefonibruk. I flere tilfeller har journalisters hemmelige kilder vært et eksplisitt mål. Personvernforkjempere i Polen mener dagens datamisbruk overgår overvåkningen i kommunisttiden.

Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling (ICJ-Norge) har i brev av juni 2009 til regjeringen og til Stortinget, påpekt at direktivet står i et tvilsomt lys i forhold til både personvernet og ytringsfriheten. ICJ-Norge har anbefalt at direktivet ikke implementeres i Norge, og har også levert høringsuttalelse.

1. Borgernes korrespondanse tilhører privatlivet. Informasjon om hvem man kommuniserer med, når kommunikasjonen finner sted og hvor man befinner seg tilhører en selv, ikke staten.

2. Det er borgerne som skal kontrollere staten, ikke omvendt. DLD snur om på dette prinsippet fordi man vil overvåke samtlige borgere i tilfelle de skulle finne på noe kriminelt i fremtiden.

3. DLD svekker ytringsfriheten. Faren er at dette vil dempe frimodigheten til fremtidens journalistiske kilder, varslere og opposisjonelle. I lovforslaget som ligger til behandling utelukkes det ikke at ”massiv lagring av trafikk- og lokaliseringsdata over tid vil kunne påvirke frimodigheten, selv om hovedmengden av dataene aldri vil bli kontrollert eller brukt i noen sammenheng”.

4. Politiet har god tilgang til trafikkdata i dag. Fordi trafikkdata lagres for faktureringsformål har politiet i dag tilgang til et målrettet og tilstrekkelig alternativ til DLD. Under høringen på Stortinget ble påstanden om at dagens lagrede trafikkdata vil forsvinne uten DLD blankt avvist av IKT-sektoren selv. Fremtidens teknologiutvikling vil gjøre mer data tilgjengelig for politiet, ikke mindre.

5. Domstolskontroll er mulig uten DLD. En del tilhengere av DLD argumenterer med at direktivet vil styrke personvernet fordi man bl.a. innfører domstolskontroll. Dette er feil. Krav om domstolskontroll kan innføres uavhengig av DLD, og er naturlig nok noe som flere er tilhengere av.

6. DLD er kontroversielt i hele Europa. Forskjellige domstolsavgjørelser rundt om i Europa har ført til at over 100 millioner EU-borgere i dag står utenfor DLDs virkeområde. Blant annet er Tysklands implementering av direktivet stoppet av den tyske grunnlovsdomstolen. Endring i direktivet vil komme, og det er derfor ingen grunn for Norge å hasteinnføre datalagringsdirektivet nå.

Fra Stopp DLD sine hjemmesider.

Støtt på facebook!

 Hilsen Louis Wibe, leder av
Reach Out And Touch
Future, Animals, Climate, Earth,