Kosthold, slanking og helse - ROLI FORLAG

Kvann er en skjermplante som vokser vilt i Norge. Mange stedsnavn i Norge er oppkalt etter kvann. Vi har Kvanndal i Hardanger og vi har navn som Kvanndalstind og Kvanngarsnes. I bygda Syvde på Sunnmøre var kvann en høyt skattet plante. Tidlig om våren dro folk til fjells til et slags kvanngilde, eller som det står beskrevet i presten Hans Strøms bok Sunnmørs beskrivelse fra slutten av 1700-tallet: "blot for at ede joll" Det tyder på at folk likte smaken svært godt og at de trengte C-vitaminer etter en lang vinter.
At kvann inneholder rikelig med C-vitamin, var ikke ny kunnskap. Vikingene kjente godt til denne planten, og de hadde med store kvanta når de var ute på tur. Skulle en røve og herje, var det lurt å vere frisk. Kvann var av de få vekster som ble beskyttet av de gamle lovene: "Om noen går i annen manns kvanngard, da skulle det gå han svært ille" stod det om i Gulatingsloven.
Det er få som kjenner til kvann i dag, og i dag er det svært få som vet noe om C-vitaminbehovet vi mennesker har.

For veldig veldig lenge siden

De første primatene dukket opp for 65 millioner år siden. Det var små dyr som spiste enn diett som for det meste bestod av insekter. Disse dyrene regnes som våre forfedre. Etter 15 millioner år hadde disse utviklet seg til å leve hovedsakelig av frukt. De hadde ikke noe valg. De var små skapninger som var nødt til å holde seg i tretoppene for å unngå å bli spist. For omtrent 40 millioner år siden førte en mutasjon til at de sluttet å produsere sitt eget C-vitamin. Produksjon av C-vitamin var en del av nedbrytingen av sucrose. 4 enzymer i leveren tok seg av denne prosessen. Leveren mistet det siste av disse enzymene. Dette gjorde at C-vitaminproduksjonen stoppet opp. Dette medførte ingen umiddelbar krise. De levde midt i Afrika med rikelig tilgang på C-vitaminrik mat. Disse dyrene var utgangspunktet for det som senere skulle bli mennesker og aper.
Dette lille uhellet med enzymet som ble borte, har altså ført til at mennesker og aper ikke produserer sitt eget C-vitamin. Vi deler denne skjebnen med marsvin, noen papegøyer, regnbue-ørret og en fruktspisende flaggermus. Alle andre dyr produserer sitt eget C-vitamin. Mennesket er det eneste rovdyret som ikke produserer C-vitamin.
I urtiden ble C-vitamin produsert i nyrene, men etter hvert har denne oppgaven blitt overtatt av leveren. Fuglene, som er bindeleddet tilbake til dinosaurusene, viser denne utviklingen. Noen fugler produserer C-vitamin i nyrene, noen benytter både nyre og lever, og andre bruker bare leveren.
Dyrenes produksjonen av C-vitamin er svært stor. Tabellen under viser noen eksempler. Vær klar over at det ikke er feiltrykk i tabellen. Verdiene som blir presentert er i gram. Verdiene er omregnet slik at de tilsvarer en kroppsvekt på 70 kg.

Produksjon per døgn
Katt0,3 - 3 gram
Mus2,3 - 19 gram
Rotte2,7 - 14 gram
Geit2,3 - 13 gram
Kanin5 - 16 gram


Disse verdiene er hundre ganger mer enn det staten og legemiddelindustrien mener vi skal klare oss med for å være friske. I alle lærebøker og tabeller står det at 60 milligram er nok for et menneske. I tilfelle du har glemt litt fra skolen skal vi minne deg om at 1000 milligram er 1 gram. En geit tilsvarende 70 kg kroppsvekt produserer altså fra 2300 milligram til 13000 milligram med C-vitamin for dag. Gjennomsnittet for C-vitaminproduserende dyr er 5,4 gram for dag omregnet til en kroppsvekt på 70 kilo.
Det er veldig vanlig at lærebøker lar være å informere om at nesten alle dyr produsere C-vitamin selv.
Ofte står omtrent noe slikt som dette i bøkene: ”Det er bare marsvin, aper og mennesker som trenger C-vitamin. Alle andre dyr klarer seg uten dette vitaminet i kostholdet.”
Dette sitatet er hentet fra en lærebok. Siden alle dyr klarer seg uten C-vitamin, kan vel ikke dette være noe å bry seg om. Hadde forfatteren i tillegg skrevet at de dyrene som klarer seg uten C-vitamin i kosten produserer dette selv, hadde nok leseren sittet igjen med en helt annen forståelse. Hvis du har tilgang til lærebøker om kosthold, helse eller naturfag kan du se etter selv. Vil du ha deg en skikkelig kalddusj, kan du se etter hva lærebøkene for legestudenter og sykepleiestudenter skriver om C-vitamin.

Hvordan vet vi at 60 mg er for lite? På skolen lærte du kanskje at man får skjørbuk når man spiser for lite C-vitamin. Skjørbuk er en lidelse der kroppen går i oppløsning. Tennene faller ut, kjøttstykker faller ut av munnhulen og kroppen blør eller får blåflekker ved den minste berøring. Til slutt sprekker blodårene ut av hjertet, og pasienten får en fryktelig død.

Vikingtiden tok en gang slutt, vikingenes kunnskap om kvann ble glemt, andre nasjoner begynte å seile lange turer og sjøfolk fra alle disse nasjonene ble offer for skjørbuk.
Den nøyaktige årsaken til skjørbuk ble fastslått av en Dr. James Lind i 1753. James Lind var skotte. Han anbefalte straks at engelske sjøfolk skulle ha med seg sitrusfrukter i provianten, men det gikk faktisk 40 år før engelske leger og andre spesialister tok dette alvorlig og sitrusfrukter ble en naturlig del av provianten på engelske skip. Denne kunnskapen ble etterpå passet på som en militærhemmelighet, og resultatet var at England fikk dominere ”de syv hav” i mange år. Dette er hovedgrunnen til at England skaffet seg kolonier både her og der.
I 1928 klarte Albert Szent Gyorgi å isolere C-vitaminet. Han anbefalte den gangen 1 gram per dag som en passende dagsdose. Legevitenskapen har senere funnet ut at 20-40 mg C-vitamin per dag var nok til å unngå skjørbuk. 60 mg ble derfor satt som passende verdi for å holde seg frisk og sunn. Dette er typisk legevitenskap og det var en kjempetabbe. De tenkte ikke på at C-vitamin-mangel kunne medføre andre konsekvenser enn skjørbuk. Langvarig C-vitamin-mangel fører nemlig til mange andre lidelser. Den verste av disse er nok åreforkalkning. Dette stemmer ikke med det du har lært, men heldigvis er det riktig.

En av oppgavene til C-vitamin i kroppen er å hjelpe til å lage armering. Armeringen i kroppen din er laget av kollagen. Kollagen blir produsert av aminosyrer, litt mineraler og C-vitamin. Kollagen er laget av spiralformede molekyler som henger godt sammen og samtidig er meget fleksible. Det er dette byggematerialet som gir deg sterk og seig hud, kraftige tenner, sterke og seige knokler, tette og smidige blodårer og kraftig bindevev i hele kroppen. En kropp med dårlig kollagen er som en mur uten armering. Den har lett for å sprekke og gå i stykker. Nå forstår du hva som skjer når en får skjørbuk. Skjørbuk er rett og slett mangel på seig og sterk armering. Ved den minste påkjenning går vevet i stykker. Skjørbuk er i enden av en lang skala. Hud som sprekker lett, stadige episoder med neseblødning, hemoroider og åreknuter er også plager som ofte skyldes C-vitamin-mangel. Den farligste effekten av C-vitamin-mangel ser du ikke. Mangel på C-vitamin fører også til åreforkalkning.