OLIVINMJØL – MAGNESIUMGJØDSEL MED KALKVERKNAD
Publisert i Vestlandsk Landbruk Nr. 2. 06.02.2001
Olivin – ultramafisk mineral og bergart på Nordvestlandet – har fått fornya aktualitet som kjelde for magnesium og delvis jern i planteernæringa, og samtidig har den kalkverknad. Eit historisk tilbakeblikk, industri og landbruk i forandring gjennom 50 år, gir også utsyn til framtida.

OLIVIN – EIT MAGNESIUM-JERN-SILIKAT
Olivin tilhøyrer den såkalla ultramafiske mineralgruppa, d.v.s. vulkanske mineral som har størkna på store djup, i underkant av den faste jordskorpa, og representerer i samansetnad delar av den flytande magmaen. Ved oppskyvingar av fjell 20-50 km og seinare nedslitingar har bergmassiva med samme namn som mineralet kome opp i dagen. I Noreg finn vi dette spesielt i Nordfjord og på Sunnmøre, og dei siste tiåra har det gitt grunnlag for stor industriell verksemd på fleire lokalitetar.

Olivin er eit blandingsmineral av silikat, der magnesiumsilikat vert kalt forsteritt, mens jernsilikat ber namnet fayalitt. Til mange bruksføremål er det gunstig med høgast muleg magnesiuminnhald. Hos AS Olivin på Åheim er mineralet ganske stabilt med om lag 30% Mg (magnesium) og 5% Fe (jern).

Til industri går olivin mellom anna til fôring av masomnar ved produksjon av råjern, slagdannar i stålproduksjon, olivinsand til stabilisering i havet av t.d. oljeleidningar p.g.a. av høg eigenvekt, og tildekking av marint forureina sediment.

I all tid har det vore interesse for olivin som kjelde for i første rekke Mg, men også litt for Fe der det har vore sterk jernmangel, verknad av silisium i planteernæringa, og eit visst fokus på kalkverknaden.

HISTORIKK - MANGELSAMFUNNET
Som foreldregenerasjonen vår vil ha sagt det, var det i 50- og 60-åra ingen vanskar med å selge eit bra produkt. Heldt vara mål, kunne ho nesten selge sjølv, for det var underdekning på det meste i eit land med rasjonering.

Like fullt måtte ein søke fagleg dokumentasjon, og forsking og byråkrati hadde stor autoritet. Typisk for arbeidet med å skaffe seg marknadstilgang var ein konferanse mellom AS Olivin og disponent Stavseng i Møre Felleskjøp. Stavseng var interessert i olivin som kunne bytte ut kieseritt frå Tyskland, som hadde ein pris på kr 140/tonn levert Ålesund. Det vart lagt vekt på at olivin hadde 30% Mg, mot 17% i kieseritt og 13% i dolomitt. Under føresetnad av at Mg-tilgangen over litt tid var god, var olivin med sitt svært høge Mg-innhald eit særleg interessant alternativ, og ein kunne nytte nasjonale og til dels regionale ressursar.

Følgande strategi vart skissert:
* Ein søkte å få ein uttale frå NLH, Vollebekk
* Det skulle lagast eit "fagleg" oppsett om olivin kontra kieseritt - dolomitt
* AS Olivin skulle komme med eit tilbod til Møre Felleskjøp, som ønska olivinen levert ferdig sekka (jutesekkar)
* Disponent Stavseng skulle gjerne ta saka opp i Felleskjøpenes landsforbundsstyre.

Sal frå AS Olivin til t.d. Oslo Felleskjøp (det største i landet) ville gå best på direkte måte.

Av arkivet ser vi at først 31.01.64 hadde AS Olivin møte med generalsekretær Ottar Brønstad i Felleskjøpenes Landsforbund i Oslo. Saka var enno ikkje handsama i landsforbundsstyret, fordi saksførebuinga hadde stoppa opp grunna sjukdom. Det skulle hentast inn uttale frå sakkunnige. "Saken hadde allerede vært diskutert til fordel for A/S Olivin."

VEKSTFORSØK MED OLIVIN
I åra 1965-67 vart det gjennomført kar- og markforsøk i regi av forsøksleiar Gunnar Semb ved Statens Jordundersøkelse. Karforsøka var i veksthus på NLH, mens markforsøka vart lagt ut på elvesand i Førde hos gardbrukar Ola Bruland og på grushaldig sandjord hos brødrene Kelin på Nordby i Ås. Olivinsand og olivinmjøl vart samanlikna med kieseritt og dolomittmjøl. Begge stadane vart det dyrka bygg i 1965, i Førde eng i 1966, mens havre var veksten på Nordby i 1966-67.

Ikkje uventa viste kieseritt og deretter dolomittmjøl best effekt, spesielt om ein ser på magnesiumopptaket. Olivinsand hadde nesten ingen verknad i forsøksperioden, spesielt ikkje første året, mens olivinmjøl ikkje låg så langt etter dolomittmjøl i verknad. Derimot i veksthusforsøket ga dolomittmjøl likevel høgare Mg-innhald første året, men det hadde ikkje verknad på lóavling i korn. Innhaldet av K og Ca i plantematerialet var ikkje påverka. Findelingsgrad ned mot mikroniserte partiklar, produksjon av svært finmale olivinmjøl, har ved alle forsøk viste seg nødvendig for at dette mineralet skulle verke som eit effektivt gjødselmiddel. Forsøka hadde ikkje fått det tidsforløpet det skulle ha hatt, men Semb nemnde at det ikkje var usannsynleg at svært finmale olivinmjøl i mengder på 100-200 kg/daa kunne frigjere magnesium over ei årrekke på svært sur jord.

Seinare vart det gjort fleire andre forsøk, og frå NLH finn vi arbeidet til Ruud & Ingebrigtsen (1984) og Lyngstad (1998, upublisert), og av utanlandske finst det viktige publikasjonar frå Sverige, Japan og New Zealand. Spesielt i dei to siste landa har olivin/serpentin vore viktige gjødselråstoff, både åleine og som del i fosfatproduksjonen.

Denne forskinga stadfestar at olivinmjøl må vere svært finmale i høve til karbonat som kalkingsmiddel og Mg-kjelde. Ein legg samstundes vekt på langtidsverknad, og pH-effekten så vel som Mg-frigjeringa er definitivt best i særleg sur jord. I jordbruket vil olivinmjøl gi spesielt god effekt på myrjord, og ha god utnytting ved skogskalking og vitaliseringsgjødsling. På kystmyrar har vi også område med jernmangel. Silisiumeffekten er knapt nok undersøkt ved bruk av olivinmjøl, men aktiv silika i jord frå andre kjelder som silikatiske kalkingsmiddel veit vi fremmar fosforopptak, betrar jordstruktur ved gryndanning, avstivar overjordiske plantedelar (styrkevev) og reduserer legde, og verkar førebyggande på enkelte soppåtak gjennom planteytene, t.d. mjøldogg.

OLIVIN I "SMELTEFOSFAT"
60-åra var ikkje prega av den sterke posisjonen for superfosfat som vi har i dag. Thomasfosfat frå smelteverk var vanleg, og nesten alle gardbrukarar var i kontakt med dette produktet.

AS Olivin vart kjent med produksjonen av "smeltefosfat" i land som USA, Japan, Taiwan, New Zealand og Sør-Afrika, og her var olivin/serpentin råstoffet ein nytta saman med eit eigna råfosfat. AS Olivin la store ressursar ned i teknologistudium og oppbygging av ein første smelteomn i 60-åra. Den industrielle prosessen bygger på følgande prinsipp og marknadsvurdering:

* Ei oppslutning (smelting) av råfosfat med olivin vil gi eit magnesiumfosfat.
* Magnesiumfosfat kan "ammonifiserast" med ammoniakk, og danne
magnesiumammoniumfosfat. Dersom ein nyttar eit ammoniumsalt, kan dette tilsettast i første trinnet, slik at produktet kjem direkte frå smelteomnen.
* I amerikanske forsøk var det framstilt magnesiumfosfat i ein 3-fasa, 3-elektrodelyskuleomn, og ein slik teknologi skulle det ligge godt til rette for i Noreg, óg.
* AS Olivin konkluderte med at magnesiumammoniumfosfat var eit ettertrakta gjødselmiddel både innan- og utanlands, og det skulle ikkje by på omsetnadsvanskar.

I arkivmappene finn vi for året 1964 ein omfattande korrespondanse med Det norsk-amerikanske handelskammer i New York og Tennessee Valley Authority om prosessteknologi, og førespurnad om marknadssituasjonen for "smeltefosfat" i Japan via Den norske ambassaden i Tokyo.

Likeså var det søkt etter gode råfosfat, frå Nord-Afrika, Israel, USA og Sovjet. Spesielt artig var korrespondansen med "Sojuspromexport", Handelsrepresentasjonen til De Sosialistiske Sovjetrepublikkers Forbund i Oslo. Det enda med at ein tok inn eit parti råfosfat frå Tunisia.

Det produserte smeltefosfatet skulle testast ved Institutt for jordkultur, NLH, men det oppnådde ikkje samme kvaliteten som Thermo-Phos, eit amerikansk "smeltefosfat" som var utprøvd ved NLH rett etter krigen og som hadde 97% av fosfor i sitronsyreløyseleg form. AS Olivin lukkast ikkje med teknologien, og produksjonen vart innstilt. I dag er det berre Japan og New Zealand som produserer dette fosfatet med høgt magnesiuminnhald.

NYE TIDER – OLIVIN OG MILJØ
Interessa for olivin som gjødsel og kalk i landbruk, vitalisering av skogsjord og terrengkalking ved vassdrag dukkar opp med jamne mellomrom.

Industrien ønsker å få godkjent olivin som eit "grønt mineral," og då ikkje berre i fargen. Men dei siste par tiåra har det også utvikla seg eit kritisk blikk mot muleg skadelege miljøeffektar, og olivin som har kome opp frå jordas indre, inneheld litt nikkel (0,2%) og mindre mengder krom og kobolt.

Studium viser at lite av dette er plantetilgjengleg, i høgda nokre få prosent over mange år, og ingen av desse elementa er berre skadelege. Det er spørsmål om mengder. Nikkel er dei siste åra rekna som det siste av våre identifiserte mikronæringsstoff i planteernæringa. Enzymet urease er avhengig av nikkel, og utan urease får vi ikkje nedbryting av urea (urinstoff). Plantane treng ikkje krom, men dyr treng mindre mengder for glukoseomsetnaden, og kobolt trengst spesielt av lam for framstilling av vitaminet B12 som sikrar vekst og utviklilng.

Vi vil meine at folkeminne og folkekunnskap gjennom hundrevis av år ville ha gitt oss haldepunkt om eventuelle problem med olivin, dersom slike hadde vore identifisert. Det kjenner vi til dømes frå Dalane i Rogaland, der feltspaten anorthositt er så ekstremt fosforfattig at beinbrekk på husdyra er omtalt heilt frå 1500-talet. Store og rike jordbruksområde på Nordvestlandet ligg på lausmasser av olivin, som t.d. på Bryggja i Nordfjord, Åheim og Bjørkedalen på Sunnmøre. Einsidige ultramafiske område er over heile verda kjent som fattige, fordi svært høgt magnesiuminnhald kan gi ubalanse. Men i dei fleste av våre område er olivinsand i blanding med andre lausmasser som er kalsium- og ofte kaliumrike, og frodigare område enn ved Onilsavatnet i Tafjord på Sunnmøre skal ein sjeldan sjå.

Nyleg er det sendt inn ein godkjenningssøknad om bruk av mikronisert olivinmjøl, både som gjødsel åleine og som tilsetning til kalk for å produsere Mg-kalk, og mange er spent på utfallet av sakshandsaminga hos Statens Landbrukstilsyn.

Karl-Jan Erstad
Rådgivande Agronomar AS

Vitskapleg litteratur:
Erstad, K.-J., N. Y. Konovalov & B. Farstad. 2000. Bioavailability of nickel in olivine and serpentine, and use of olivine in agriculture and nature management. Rådgivande Agronomar Rapport 1/2000. 46 s. Distribusjon gjennom AS Olivin, Åheim.