Da jeg var lærer pleide jeg å bekymre meg ganske mye over rettskrivinga. Nå var jo det faktisk jobben min å gjøre det, så hvis jeg ikke hadde bekymra meg, hadde vel det vært et tegn på at jeg gjorde en dårlig jobb...
Det var ikke bare det at jeg bekymra meg - jeg var forundra også, forundra over at det så ut til at uansett hvor mange ganger man gjentok ting så gikk det bare ikke inn - rettskrivingspraksis endra seg ikke, eller, endringa gikk veeeeldig sakte.
Jeg mener at folk skal få ytre seg og uttrykke seg selv om de skriver feil og ikke kjenner til all verdens regler, for all del, og som lesere synes jeg at vi skal legge velviljen til, og ikke kritisere feil og mangler i teksten om meningen kommer fram. Og om vi synes det er så fryktelig å lese, kan vi la det være. MEN - vi som skriver kan jo også skjerpe oss litt, vi kan f.eks. huske på særskriving, så vi ikke bedriver sær skriving.
Bildet over minnet meg om det å være lærer, en lærer som får se stavemåter av ord som er heller sjeldne (skeldne, skjeldne, skjeldene, sceldne). Og jeg ble minnet om at det er en universell greie - lærere i alle land får se de samme rare og unødvendige feilene.
Og jeg tenker at det vi sjelden klarer å lære bort, er det å bruke ordliste når vi er i tvil. Og at det mest sannsynlig er størst grunn til å bruke ordliste om vi aldri er i tvil...
.
Innlegg
Heisann, jeg synes du har et godt poeng. Det burde være større fokus på at det er lov å være usikker, og at man da kan bruke mange flotte hjelpemidler.
SvarSlettJeg er ganske enig, jeg! Det viktigste er at teksten kommuniserer godt. Men blir forstyrrende med mye rettskrivings -og ortografifeil, tross alt.
SvarSlettDenne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
SvarSlettJeg lar meg lett forstyrre av feil, men jeg er veldig glad for at folk med f.eks. dysleksi i større grad enn før tør å ytre seg skriftlig.
SvarSlettAlle skal kunne ytre seg, selv om det kanskje er vanskelig for dem. Samtidig tenker jeg at den som skriver har et ansvar for at teksten blir lesbar og kommuniserende, i alle fall om det er det man ønsker. Og greit - man har rett til å ytre seg, men jeg som leser har rett til å ikke forholde meg til ytringen.
Akkurat som at vi har et ansvar for å tenke på innholdet før vi publiserer noe, bør vi se over ordene. Jeg har nok angra noen ganger på ting jeg har publisert, innlegg og kommentarer med pinlige tastefeil, for eksempel...
(Og angra så mye på pinlige feil i den første kommentaren at jeg fjerna den og laga en ny...)