Plinius

Vetle Lid Larssen har sparket i gang en levende og interessant debatt.

VLL har som utgangspunkt at bibliotekets fremste oppgave dreier seg om lesning og overføring av kunnskap. Det han forbinder med lesning er mulighetene for den enkelte til å føre en dialog med selvet. Å lese vil si – med Proust:

«å motta kommunikasjon fra et annet tenkende vesen, samtidig som du hele tiden forblir alene»

Her foretar Larssen et retorisk grep. Lesing lenkes til ensomhet. Jeg svarer med et motgrep – og velger Ogdens trekant som hjelpemiddel.

Term, tanke, ting

Når vi bruker språket, må vi skille mellom termen, tanken og tingen selv.  Termen eller ordet lesing består av bokstavene L, E, S, I, N og G. Den tilhørende tanken (eller begrepet) omfatter bildene og forestillingene ordet lesing utløser i vår bevissthet. Det å være alene med forfatterens tekst – å føre en dialog med selvet – er et slikt bilde.

Mine forestillinger om lesing, i og utenfor bibliotek, er langt mer varierte. Jeg ser for meg høytlesing for barn og framføring av foredrag, gruppearbeid med PC og seminarer om Aristoteles, aviser på trikken og kokebøker på kjøkkenet. Jeg tror ikke VLL er prinsippielt uenig. Også dette er former for lesing. Men han foretrekker Proust.

At du og jeg kan ha ulike bilder knyttet til lesing, er en selvfølge. Vi trenger ikke være uenige av den grunn. Noen liker Proust og andre foretrekker Pisa. De gustibus non disputandum est.

Uenigheten oppstår hvis vi går inn for ulike bibliotekstrategier – fordi vi har ulike forestillinger om lesing.

Definisjoner

Mange tror at uenigheten kan overvinnes ved å finne det riktige bildet – det vil si den riktige definisjonen eller den riktige beskrivelsen av hva lesing egentlig er. Denne måten å angripe problemet står sterkt både i vestlig og kinesisk tradisjon. I Europa er tankeformen knyttet til Platon og Aristoteles – i Kina til de konfusianske klassikere.

Ogdens trekant undergraver debatten om de riktige definisjonene ved å innføre et tredje element, nemlig tingen selv. Skal vi diskutere lesing og bibliotek, bør vi først undersøke

• hvilke ord ulike personer eller aktører bruker
• hvilke forestillinger eller begreper de knytter til disse ordene
• hvilke observerbare aktiviteter de peker på for å illustrere sine forestillinger

Her går vi fra en todimensjonal til en tredimensjonal forståelse. Ogdens tredje nivå dreier seg om ordenes sammenheng med våre sosiale praksiser.  Den semantiske dimensjonen på nivå to suppleres med en praksis- og handlingsrettet – altså med en pragmatisk dimensjon.

Prototyper

Når jeg hører ordet fugl, tenker jeg oftere på spurver, kråker og duer enn på strutser, kalkuner og dronter. Når jeg tenker på sport, er det Bislett og Holmenkollen som dukker opp for mitt indre øye – ikke travbaner og velodromer.

For meg er spurven en typisk fugl og Bislett en typisk sportsarena.  Jeg kan også si at spurven og Bislett ligger sentralt i hvert sitt (dvs. mitt) semantiske felt. Semantisk sentralitet har åpenbart en pragmatisk komponent. Spurven er sentral fordi jeg, som nordmenn flest, har sett mange spurver.  Bislett er sentral for Oslofolk, men ikke for bergensere.

Småsporven gjeng i tunet. Kalkunen gjeng i ovnen.

Når det gjelder lesing, er forholdet mellom semantikk og pragmatikk mer komplisert. Sjelens dialog med seg selv og forfatteren er ikke den mest utbredte leseaktiviteten. Når Larssen bruker den innadvendte stille lesingen av romaner, noveller og dikt som semantisk prototyp, uttrykker han et verdistandpunkt. Begrepet lesing blir på forhånd knyttet til et etablert sett av verdier og strategier. Ved å «tenke riktig» skal vi lokkes til å «handle riktig».

Pragmatikk

Plinius velger en annen tilnærming. Jeg starter med å spørre:

• hvilke typer leseaktiviteter er utbredt i dagens samfunn?
• hvordan har disse aktivitetene utviklet og forandret seg gjennom historien?
• hvilke endringer i leseformer er på gang akkurat nå?

Det betyr at jeg starter på det pragmatiske heller enn på det semantiske nivået. Norsk mediebarometer gir brukbare tall for fritdslesingen i 2010:

• Internett: 85 minutter (18 min i år 2000)
• Aviser: 23 minutter (34)
• Bøker: 14 minutter (12)
• – skjønnlitteratur: ca. elleve minutter
• – faglitteratur: ca. tre minutter
• Blader: 8 minutter (11)

Nærmere åtti prosent av boklesingen er rettet mot skjønnlitteratur, for barn og voksne. Romanen dominerer. I tillegg leses det mye på jobben og i forbindelse med skolegang og studier. Her spiller fiksjonslitteraturen en helt underordnet rolle.

En første konklusjon:

• Den typiske – det vil si mest utbredte – form for fritidslesing i dagens Norge er lesing av skjermtekster fra Internett: 1 time og 25 minutter pr. dag
• Leseaktivitet nummer to er avislesing: 23 minutter
• Nummer tre er skjønnlitterær lesing: 11 minutter
• Nummer fire er lesing av blader: 8 minutter
• Nummer fem er lesing av faglitteratur: 3 minutter

Lesing på skjerm

Fra år 2000 til år 2010

• har skjermlesingen økt fra 18 til 85 minutter pr. dag

Fra 1992-94 til 2008-10

• har avislesingen sunket med en tredjedel (fra 39 til 25 minutter pr dag)
• har andelen av publikum som leser sakprosa en gjennomsnittsdag sunket med en tredjdel (fra 37% til 24%)

Med andre ord:

• skjermtekstene undergraver først og fremst papiraviser og sakprosa i bokform

Tidligere dominerte avisene det empiriske lesebildet. I dag, tretten år etter lanseringen av WWW, har lesing på skjerm blitt den pragmatiske prototyp.

Ressurser

• Norsk mediebarometer 2010. Bøker.

Plinius

• P 82/11: Liflig debatt. Vetle Lid Larssen drømmer om biblioteket
• P 74/11: Jimmy Jump. Vetle Lid Larssen okkuperer scenen. Men hvor er bandet?
• P 106/09.Havet, døden og etterspørselen. Romanene overtar.
• P 101/09. Fagboka som barometer. Følsom indikator i folkebibliotekene.
  P 100/09. Nemesis i nord. Et nettverk uten oppgaver?
• P 97/09. Folkebibliotekenes nemesis. Livlig debatt om leseplater, læring og litteratur.

VEDLEGG

Samfunnslesing

Merk at lang høyere utdanning lang høyere utdanning tredobler «samfunnslesingen» og reduserer romanforbruket med ti prosent – i forhold til resten av befolkningen.

• Fullført ungdomsskole: bare 2% har lest om samfunn, politikk, kunst eller historie på en gjennomsnittsdag, mens 78% har lest roman/novelle
• Fullført videregående skole:  henholdsvis 6% og 77%
• Universitet/høgskole, kort: 4% og 81%
• Universitet/høgskole, lang: 13% og 72%

Norsk mediebarometer 2010. Bøker.

På dypet

Lesningen har ikke bare ført menneskeheten frem til en dypere forståelse av hva det vil si å være menneske, gitt oss innsikter i andre måter å tenke på, bidratt til romanens sterke stilling som erkjennelsesmiddel og estetisk opplevelse.

Lesningen skapte først og fremst mulighetene for den enkelte til å føre en dialog med selvet, «å motta kommunikasjon fra et annet tenkende vesen, samtidig som du hele tiden forblir alene», slik Proust formulerte det. Og nettopp denne ensomheten, denne aleneheten, er det sentrale ved all lesning. Lesning handler altså ikke om, slik enkelte bibliotekarer later til å tro, å innta mest mulig informasjon. Lesning er en handling som involverer individet på et dypere plan.

Vetle Lid Larssen. Biblioteket i krise. Aftenposten 24.5.2011