tag:blogger.com,1999:blog-41964868643982207302024-03-19T10:11:12.698+01:00Jens BjørneboeNy norsk blogg om Jens Bjørneboe, hans forfatterskap og voldsomme liv. Se også www.bjoerneboe.noJens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.comBlogger20125tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-34259341911219950602010-01-04T21:21:00.002+01:002010-01-04T21:25:11.995+01:00Om Jens Bjørneboe og antroposofien - Cato Schiøtz<span class="Apple-style-span" style=" color: rgb(48, 48, 48); font-family:Verdana, Tahoma, Arial, sans-serif;font-size:12px;"><div id="content" style="margin-top: 10px; margin-right: 10px; margin-bottom: 10px; margin-left: 160px; line-height: 1.5em; text-align: justify; padding-right: 10px; "><h2 align="justify" style=" letter-spacing: -1px; font-weight: normal; margin-top: 8px; margin-right: 0px; margin-bottom: 10px; margin-left: 0px; padding-top: 0px; padding-right: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; font-size:1.8em;">Mennesket er usynlig<br /><span class="undertittel" style=" font-style: italic; color: rgb(102, 102, 102); font-size:13px;">Om Jens Bjørneboe og antroposofien </span><br /><span class="tidligerepub" style=" font-style: normal; font-size:9px;">(Tidligere utgitt i boken <em>Under en mykere himmel</em>) </span><br /><span class="forfatter" style=" border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(204, 204, 204); font-weight: normal; font-size:9px;">Av Cato Schiøtz</span></h2><div><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); font-size:13px;"><strong><span lang="NO-BOK">I</span></strong> <strong><span lang="NO-BOK">Innledning</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I<strong> </strong></span><span lang="NO-BOK">år 2000 ble Olav H. Hauges dagbøker utgitt i fem tykke bind, I en innføring datert 5. januar 1956 skriver Hauge at han har lest <em>Jonas </em>av Jens Bjørneboe. Det er "ei bok som ein bør lesa -</span><span lang="NO-BOK">og tenkja yver/' Hauge er enig med forfatteren ("utan at eg nett veit kvifor") og fortsetter1:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Summen av det heile, kva er det? Jau, </span><span lang="NO-BOK">åndsens liv veks seint i verdi, enda i vår moderne tid med alle sine hjelperåder. Det gjeng ikkje an å trolla det fram. Det Bjørneboe krev er respekt for andelege realitetar. Me kan vanta mykje både i kunnskap og innsikt i andelege ting, men me bør vita dei er til og ha respekt for dei, alle, ikkje minst dei som er sette til vegvisarar for andre."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Man m</span><span lang="NO-BOK">å ha kunnskap og respekt for "andelege realitetar" - var det noe Jens Bjørneboe hadde, var det nettopp dette. Og det er ingen tvil om at det primært var i den antroposofiske verdensanskuelse Bjørneboe fant en utmynting av disse realiteter som han både intuitivt og rasjonelt kunne knytte an til. I et intervju med Jens Bjørneboes datter, Marianne Bjørneboe, i Dagbladet 4. juli 2005, sier hun om sin far:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Han var antroposof, men han var ogs</span><span lang="NO-BOK">å mye mer enn det, og derfor ikke strømlinjeformet."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Han var ogs</span><span lang="NO-BOK">å mye mer enn det". Dette er utvilsomt riktig, og Bjørneboes mangfold og allsidighet har ført til at det er mange som vil trykke både hans biografi, livsverk og syn på livets store spørsmål til sitt bryst. Alle vil gjerne ha en bit av Bjørneboe om det så er anarkister, riksmålsforkjempere, homofile, den politiske venstreside - eller antroposofer.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Pussig nok - eller rettere sagt beklageligvis - har ikke alle v</span><span lang="NO-BOK">ært like sjenerøse i sitt forhold til de forskjellige retningene Bjørneboe knyttet an til: Anarkistene har mislikt Bjørneboes antroposofiske side, den politiske venstreside har aldri forstått eller godtatt Bjørneboes åndelige dimensjon og riksmålsengasjement, og alle har hatt et problem med å ta innover seg alkoholisten og rabulisten.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Motsetningene kom klart til syne i Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes begravelse, som - etter Bjørneboes ønske </span><span lang="NO-BOK">- skjedde i regi av Kristensamfimnet, som Rudolf Steiner hadde medvirket til å opprette i 1922.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Midt under begravelsen - og mens presten svingte sitt r</span><span lang="NO-BOK">økelseskar frem og tilbake -marsjerte en gruppe anarkister inn med sitt sorte og røde anarkistflagg, brettet det ut og la det foran kisten: Bjørneboe var gjenerobret!</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men s</span><span lang="NO-BOK">å enkelt var det ikke - i hvert fall ikke for Jens Bjørneboe. Han var selv meget bevisst </span><span lang="NO-BOK">sine tilsynelatende motstridende sider og insisterte igjen og igjen på at det ikke var noen motsetning mellom et radikalt anarkistisk samfunnssyn og en sterk forankring i et metafysisk grunnsyn.. Og vi kan gjeme spisse til Bjørneboes syn ytterligere, slik Kaj Skagen gjør i avslutningen på sin bok <em>Jens Bjørneboe </em>øm <em>seg selv </em>(1984)2:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Det betyr at fors</span><span lang="NO-BOK">ømmelsen av det metafysiske aspekt er ensbetydende med forsømmelse av historiens og menneskelivets mening, og at denne forsømmelse over tid leder til individets selvforskyldte åndelige død og samfunnets forfall i kaos".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er en h</span><span lang="NO-BOK">åpløs oppgave å prøve å gi et bilde av Jens Bjørneboes livsverk og/eller livsanskuelse med enkle eller kortfattede karakteristikker. Man kunne like gjere spørre hvilken farge regnbuen har. Like selvfølgelig som at regnbuen har syv farger, har Jens Bjørneboe et mangfold av forskjellige "farger". Eller for å bruke et annet bilde: Antroposofien er bare én - om enn svært viktig - farge på den pallett Jens Bjørneboes biografi og livsverk utgjør. A stille opp en motsetning mellom anarkisten Jens Bjørneboe og antroposofen Jens Bjørneboe innebærer bare at man gir etter for trangen til forenklinger, og at man ikke tar hensyn til at arven etter Jens Bjørneboe representerer et kor med mange stemmer.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe var, som nevnt ovenfor, tindrende klar med hensyn til dette., I forordet til diktsamlingen <em>Aske, vind og jord </em>skriver han f.eks. i forordet3:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Den mest </span><span lang="NO-BOK">åpenbare motsetning i det jeg har skrevet siden jeg debuterte i 1951, har vært spenningen mellom en sterkt innadvendt, og avgjort metafysisk legning på den ene side - og en like sterkt utadvendt, polemisk og dokumentarisk, "samtidsengasjert" og egentlig revolusjonær holdning på den annen side. For meg ligger der ingen virkelig motsetning i disse to ytterligheter, og jeg har ikke ønsket å viske motsetningene ut."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I denne essaysarnlingen skal vi konsentrere oss om det som i overf</span><span lang="NO-BOK">ørt betydning utgjør den "lilla" fargen i regnbuen, eller rettere sagt: Den delen av Jens Bjørneboes biografi som har en side mot steinerpedagogikk og antroposofi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er en historie som er preget av endringer - for ikke </span><span lang="NO-BOK">å si brå kast. Rudolf Steiners livsverk materialiserer seg på forskjellige måter og med forskjellig intensitet i de ulike perioder fra krigsårene til Bjørneboes død i 1976.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe knyttet aldri an til antroposofien som en dogmatisk tilhenger. For ham var antroposofien aldri en form for religionssubstitutt. Steiners livsverk var derimot det viktigste livsverket som han <em>brynte seg på, </em>og som ga ham sterke impulser både i teori og praksis. Forholdet til organisert antroposofi ble - som vi skal komme tilbake til - etter hvert meget problematisk, og i hans siste år er det mer en generell metafysisk forankring enn det spesielt antroposofiske som han fremtrer med i offentligheten,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe er ikke på noen måte urvik i norsk skjønnlitteratur og idéhistorie for så vidt gjelder identifikasjonen med Steiners livsverk. Han er bare én blant flere fremtredende kulturpersonligheter som helt fra begynnelsen av det 20. århundre knyttet an til antroposofien på sine individuelle og forskjellige måter, Det begynte med den nå glemte forfatter og mystiker Ivar Mortensson-Egnund (1857-1931), som kanskje var den som stod Ame Garborg nærmest Han var bla. medredaktør sammen med Garborg av tidsskriftet Fedraheimen og forrettet i Garborgs begravelse. Mortensson-Egnund hadde allerede i 1916 meldt seg inn i Antroposofisk Selskap. Det gjorde også hans nære venn Olav Aukrust (1883-1929) - medlemsskap i desember 1921. Derfra går en linje gjennom Ali Larsen (1885-1967) og over til André Bjerke (1918-1985) og til Jens Bjørneboe; alle var de medlemmer av Antroposofisk Selskap. I dag bæres denne litterære arven videre av Kaj Skagen, som -sammen med Peter Normann Waage - var hovedansvarlige for utgivelsen av tidsskriftet Arken i perioden 1978 -1989.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Terje G. Simonsen har i sin bok om Alf Larsens tidskrift Janus4 (utgitt 1933-1941) fremhevet </span><span lang="NO-BOK">at Norge internasjonalt er unikt n</span><span lang="NO-BOK">år det gjelder antroposofiens innflytelse på kulturlivet. Dette er overraskende - man skulle trodd at antroposofiens stilling i mellom-europeisk åndsliv ville stå sterkere. Slik er det altså ikke, og det er ikke lett å se hva som er årsaken til antroposofiens sterke stilling i Norge for så vidt gjelder det kulturelle/litterære nedslaget.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hans Fredrik Dahl har i bind V i Norsk id</span><span lang="NO-BOK">éhistorie kommentert antroposofenes bidrag nærmere i idéhistorisk sammenheng. Dahl siterer Steiner allerede i forordet5. På et av sine Norges-besøk skal Steiner ha uttalt at "Det vil fortette seg i Norge". Dahl tiltrer denne karakteristikken og fremhever at i Norge står motsetningene særlig skarpt mot hverandre. Han opplyser videre at det bare er Martin Luther som kan slå Steiner i innflytelse målt i antall skrifter innført til eller oversatt i Norge.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Alf Larsens tidsskrift Janus blir karakterisert som et "p</span><span lang="NO-BOK">ågående og intelligent forum". Dahl fremhever også Larsen for at han allerede midt på 1930-tallet advarte sterkt mot Hitler-Tyskland og Quisling - på en tid hvor det var en ganske sterk tyskvennlig holdning både i presse og kulturlivet. Dahl karakteriserer Alf Larsens kategoriske avvisning i denne sammenheng som påfallende.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Dahl behandler videre det som karakteriseres som "den antroposofiske opposisjon6" og roser det verdifulle kulturrtidsskriftet Spektrum, hvor Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe også ytet vektige bidrag. Dahl fremhever André Bjerke, Karl Brodersen, Øistein Farmann, Jens Bjørneboe og Ernst Sørensen som "en markert opposisjonell gruppering i norsk idédebatt". Alle disse hadde midt på 1950-tallet en uttalt antroposofisk forankring.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Vi skal i det f</span><span lang="NO-BOK">ølgende behandle Jens Bjørneboes liv kronologisk og drøfte på hvilken måte</span><span lang="NO-BOK">steinerpedagogikk og antroposofi spiller inn i de forskjellige perioder.</span></p><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); font-size:13px;"><strong>II <span lang="NO-BOK">Den innledende kontakten med det antroposofiske miljøet (1942-1950)</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I historien til Antroposofisk Selskap i Norge spiller sveitseren Conrad Englert (1899-1945) en</span><span lang="NO-BOK">fremtredende rolle. Han var bevegelsens fremste og mest dominerende skikkelse fra midten av 30-</span><span lang="NO-BOK">årene til utløpet av krigen og var bl. a. Selskapets generalsekretær fra 1936.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hans innsats for antroposofien og p</span><span lang="NO-BOK">åvirkning av de personer som senere i 1950- og 60-årene sto sentralt i bevegelsen, kan ikke overvurderes. Med sine store kunnskaper, sterke karisma og ubestridte autoritet virket han formende på en rekke sentrale steinerpedagoger som Dan Lindholm, Øistein Parmann, Karl (Kalle) Brodersen mil.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Englert var f</span><span lang="NO-BOK">ørste gang i Norge i 5-årsperioden 1921-1926 og arbeidet som huslærer hos familien Blekastad i Gausdal, han ble deretter lærer ved Landsgymnaset i Volda, og senere lærer på et privat gymnasium i Bergen. Han reiste tilbake til Sveits og var en ledende kraft ved en nyopprettet steinerskole i Zurich,,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Han kom tilbake til Norge og bosatte seg i Oslo h</span><span lang="NO-BOK">østen 1936, hvor han samlet rundt seg en krets av unge mennesker som etter hvert dannet det som ble kalt Oslogruppen, hvor også Kai Fjell og Per Arneberg deltok.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hans foredragsvirsomhet kuliminerte under krigen i to store foredragsserier, f</span><span lang="NO-BOK">ørst de to vintersemestrene 1941-1943 om Goethe og hans tid, og dernest i de to etterfølgende vintre 1943-1945 om den greske kultur. Bjørneboe, som var født 9. oktober 1920, møtte Karl Brodersen under krigen gjennom sin fetter på morssiden, André Bjerke, og det var Brodersen som høsten 1941/1942 introduserte Jens Bjørneboe til dette miljøet. Brodersen og Bjørneboe knyttet et nært vennskap, som skulle vare livet ut</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">P</span><span lang="NO-BOK">å denne tiden gikk Bjørneboe på Kunst- og Håndverksskolen og fortsatte senere sine studier ved Axel Revolds atelier.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I romanen <em>Bl</em></span><em><span lang="NO-BOK">åmann </span></em><span lang="NO-BOK">(1959) beskriver Bjørneboe en maler, Sem Tangstad, som gjør følgende</span><span lang="NO-BOK">refleksjoner når han står overfor en levende modell7:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Som en virvel i seg f</span><span lang="NO-BOK">ølte han musikken i henne, den rene spenning mellom kroppens volumer, mellom det spente, bærende, og mellom det flytende, hvilende. I dette legemet, under brystkurvens høye buer, i ryggradens svake bøyninger, i forskyvningen og rytmen i hoftene, - der bodde mennesket! Der var mysteriet buntet sammen. Det var mennesket, skapt og opprettholdt av ukjente krefter, like ufattelige og hemmelighetsfulle som hans eget ubegripelige liv!"</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Mennesket som mysterium - det var noe Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe skulle beskjeftige seg med hele sitt liv.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Brodersen ble p</span><span lang="NO-BOK">å mange måter Bjørneboes åndelige veileder i de første krigsårene. Han orienterte og førte Bjørneboe først inn i Søren Kierkegaards verden og deretter inn i Rudolf Steiners antroposofi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Karl Brodersen og Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe flyktet til Sverige våren 1943, og Øistein Parmann fulgte </span><span lang="NO-BOK">etter i januar 1944. De ble alle en del av det antroposofiske miljøet i Sverige, hvor Karl Engqvist, som var prest i Kristensamfumnet, var den sentrale person, Paxmann og Bjørneboe delte hybel som flyktninger i Stockholm, hvor Bjørneboe var elev av den svenske maleren Isaac Grunewald.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I <em>Frihetens </em></span><em><span lang="NO-BOK">øyeblikk </span></em><span lang="NO-BOK">(1966) har Bjørneboe tatt inn flere selvbiografiske opplevelser fra sin Stockholmstid, hvor for øvrig også broren Ole Andreas oppholdt seg- Disse er drøftet av Kaj Skagen i <em>Jens Bjørneboe om seg selv</em>8.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Under Sverige-oppholdet var Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe således en del av det antroposfiske miljøet. I forlengelsen av dette deltok han som såkalt ministrant under det antroposofiske Kristensamfunnets gudstjenester og meldte seg i 1944 inn i Antroposofisk Selskap.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Året før hadde han møtt sin første kone Lisel Funck, som gjennom sin store interesse for og identifikasjon med antroposofien knyttet Bjørneboe sterkere til Rudolf Steiners livsverk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hermes innflytelse p</span><span lang="NO-BOK">å Bjørneboe er antagelig større enn det som i alminnelighet antas. I fremstillingene av Bjørneboes biografi gis det få opplysninger om hennes bakgrunn og yrke -vi skal derfor gi en noe mer utfyllende biografisk redegjørelse for hennes liv9.,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hun ble f</span><span lang="NO-BOK">ødt 6.6.1918 i Berlin, og hennes fulle døpenavn var Louise Charlotte Bemhardine Funck, Hun var av tysk-jødisk-engelsk herkomst og var et uønsket barn. Bare to måneder gammel ble hun overlatt til et katolsk barnehjem, der hun oppholdt seg i tre år. Deretter ble hun adoptert i Køpenick, hvor hun tilbrakte noen år i fattige, men trygge omgivelser. Hun ble etter ytterligere et år gjenforent med sin mors familie, men gjenforeningen var ingen</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">suksess. Hun flyktet til sin l</span><span lang="NO-BOK">ærerinne i kunsthistorie, Meta Weiss, som kom til å bety mye for henne. Meta Weiss ble hennes pleiemor og åpnet nye dører og kontakter for henne, bl. a., gjennom sin interesse for antroposofi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">P</span><span lang="NO-BOK">å begynnelsen av 1930-tallet gikk Lisel Fimck på Karl Marx Schule og ble en hengiven</span><span lang="NO-BOK">kommunist som deltok aktivt i det politiske arbeidet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Meta Weiss hadde venner i Sverige, bl. a., de to prestene i Kristensamfunnet Karl Engquist og Helmut Giese. Allerede i begynnelsen av 1930-</span><span lang="NO-BOK">årene fikk Weiss besøk av disse i Tyskland. En </span><span lang="NO-BOK">dag tok Helmut Giesel henne med til foredrag som ble holdt av Friedrich Rittelmeyer, som var den første leder av Kristensamfunnet, Foredraget forsto hun ikke så mye av, men Rittelmeyers sterke utstråling ga henne et varig minne. Hun fullførte sine studier i Tyskland og ble utdannet som fotograf ved skolen for "grafische Gewerbe" hvor hun ble uteksaminert 31, juli 1937. Nazistene hadde kommet til makten, og Lisel Funck skjønte at hun ikke var velkommen i sirt eget land. Hun reiste til Paris, men returnerte igjen til Tyskland. I august 1938 ble alle jødiske kvinner tvunget til å legge til Sara i sine navn for å være gjenkjennelige, Meta Weiss tok da kontakt med sine svenske venner, og i september samme året tok Lisel Funck toget til Stockholm hvor hun ble mottatt av Karl Engquist og Helmut Giese.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hun oppholdt seg i Stockholm i syv </span><span lang="NO-BOK">år mens krigen raste i Europa og deltok som rninistrant for Kristensamfunnet under Kristensamfunnets første år i Sverige, Hun arbeidet som fotograf og deltok bl a på Nobelfesten i 1938.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Da Karl Brodersen, Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og Øistein Parmann kom til Stockholm i 1943 og 1944, ble </span><span lang="NO-BOK">de til å begynne med innkvartert i Gieses leilighet. Karl Brodersen og Jens Bjørneboe begynte </span><span lang="NO-BOK">å arbeide på Salta arbeidsskole i Jarna for psykisk utviklingshemmede, mens Jens Bjørneboe - som nevnt ovenfor - studerte kunst i Stockholm. I 1943 møttes Lisel Funck og Jens Bjørneboe, og med sin felles sterke interesse for kunst, litteratur og pedagogikk ble de et par. Da krigen sluttet, flyttet de til Norge og giftet seg.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hun bestemte seg for </span><span lang="NO-BOK">å utdanne seg som prest ved Kristensamfunnets seminar i Stuttgart, men ble der bare i ett år og returnerte til Oslo i 1953. Her underviste hun i tysk ved Steinerskolen ved Smestaddammen og var utvilsomt en sterk støtte for Jens Bjørneboe i hans skolearbeid. Hun må også ha vært en inspirator for Bjørneboes fortsatte engasjement og arbeide med tysk kulturliv.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Av Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes venner knyttet hun særlig an til André Bjerke - kanskje først og fremst </span><span lang="NO-BOK">fordi de delte en felles fascinasjon for Goethe</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">11957 ble ekteparet Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe separert og senere skilt. Lisel Bjørneboe reiste da til</span><span lang="NO-BOK">Krstensamfunnet i Marburg hvor hun var i ett år, og flyttet så til Berlin. Deretter tok hun utdannelse innenfor antroposofisk språkforming. Hun flyttet senere til Dornach, hvor hu f </span><span lang="NO-BOK">ørst gikk på et pedagogisk seminar, for så å fullføre sin fire-års utdannelse som språkformer, som Bjørneboe for øvrig betalte.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">1. juli 1963 var hun ferdig, men ville ikke tilbake til Norge - skilsmissen med Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe </span><span lang="NO-BOK">var et faktum i 1960, og hun reiste i stedet til Sverige. Hun begynte som lærer ved Kristofferskolan i Stockholm høsten 1963 og flyttet senere til Järna. Hun fortsatte som lærer frem til 1980-tallet, da hun i større grad konsentrerte seg om mer individuell undervisning innen språk og språkforming,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Etter nesten 30-</span><span lang="NO-BOK">års arbeid trakk hun seg tilbake og flyttet 1. januar 1992 til Tunabergs</span><span lang="NO-BOK">Eldreboande i Järna hvor hun bodde til sin død 15. januar 2001.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Selv om hun etter skilsmissen flyttet til Sverige, beholdt hun sin og Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørnboes tidligere </span><span lang="NO-BOK">felles hytte i Leveld i Ål i Hallingdal - et gammelt stabbur som Jens Bjørneboe hadde restaurert og innredet, og som hun disponerte.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I sin bok <em>Onkel Jens </em>(2001) tegner Sven K</span><span lang="NO-BOK">ærup Bjørneboe et personlig portrett av Lisel. Han</span><span lang="NO-BOK">fremhever hermes sterke interesser for Goethe, Rainer Maria Rilke, Rudolf Steiner og hennes</span><span lang="NO-BOK">asketiske livsform,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Sven K</span><span lang="NO-BOK">ærup Bjørneboe oppsummerer sitt syn på Lisel på følgende måte30:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Lisels innflytelse er nevnt. Da tenker jeg ikke bare p</span><span lang="NO-BOK">å hennes ekstreme åndelighet, Lisel eide ingen aksjer i det bestående. Hun avviste det borgerlige samfunn og all dets materialisme, dets hykleri og dyrkelse av status og autoriteter. På sitt vis var hun en radikaler, en "frigjort". Men altså ikke kulturradikal, I likhet med ektemannen kombinerte hun radikalisme og søken etter religiøs-spirituelle verdier, I herme, i den foreldreløse og klasseløse jødinnen fra Berlins fattigkvarter, fant Jens en klangbunn for sin aversjon mot egen bakgrunn. Sammen med herme kunne han latterliggjøre rotteredet i Kristiansand. Lisels barske humor bekom han vel.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Innflytelsen fra Lisel kan alts</span><span lang="NO-BOK">å ha vært stor. For det første: hennes strenghet, hennes tukt. Den kom godt med i arbeidet både som maler og forfatter. For det annet: de radikale trekkene, klasseløsheten. Og for det tredje: det spirituelle, åndeligheten.... og fremfor alt kombinasjonen av åndsliv og radikal samfunnskritikk. Men spørsmålet om hvor sterkt hun påvirket hans utvikling, får stå ubesvart. Han hadde det i seg før han møtte henne. Og han fikk det bekreftet gjennom henne, eller ved hjelp av henne.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det m</span><span lang="NO-BOK">å være riktig å konkludere med at Lisels innflytelse var stor. Det forhold at Bjørneboe hadde det spirituelle som kim, som en latent side ved sin personlighet, spiller i denne</span><span lang="NO-BOK">forbindelse en underordnet rolle. Lisel var en formidler og en f</span><span lang="NO-BOK">ødselshjelper, ikke bare til det spirituelle i sin alminnelighet, men også til Rudolf Steiners antroposofi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men tilbake til Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og 1940-tallet:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Etter krigen konsentrerte Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe seg om sin malerkarriere og holdt en lav offentlig profil. Han holdt imidlertid en nær kontakt på det personlige plan med sentrale skikkelser innen det antroposofiske miljøet. Han bodde i 1945 hos den antroposofiske forfatteren Ingeborg Møller, jf nedenfor. I tillegg til Karl Brodersen var det først og fremst André Bjerke, Øistein og Elsie Parmann (som Lisel og han bodde hos sommeren 1947) og Ernst Sørensen som var nære venner. På slutten av 1940-tallet flyttet ekteparet Bjørneboe til Lille Langerud på Abildsø hvor de var naboer med både Bjerke, Sørensen og Agnar Mykle. Her startet Lisel Bjørneboe en barnehage, som hun drev i tre år.</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">P</span><span lang="NO-BOK">å slutten av 40-tallet skifter Bjørneboe palletten ut med skrivemaskinen, og biografien tar nå en helt annen vending.</span></p><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); font-size:13px;">III På barrikadene (1950-1957)</p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I </span><span lang="NO-BOK">årene 1950-57 tar Jens Bjørneboe for alvor skrittet inn i norsk offentlighet gjennom sitt</span><span lang="NO-BOK">markante og omstridte forfatterskap. Disse årene markeres av en nærmest ekstrem flid. Han skriver to diktsamlinger, <em>Dikt </em>(1951) og <em>Ariadne </em>(1953), tre romaner, <em>Før hanen galer </em>(1952),<em>Jonas </em>(1955) og <em>Under en hårdere himmel </em>(1957) og et utall essays, I Aud Gulbrandsen og Jadwiga Teresa Kvadsheims Bjøreboe-bibliografi fra 1978 er det f. eks. registrert 56 artikler i aviser og tidsskrifter i perioden 1950-30.061957.1 tillegg kommer over 70 bokanmeldelser og noen oversettelser. Alt dette gjorde Bjørneboe i tillegg til å være fulltidsansatt ved Steinerskolen og arbeide innenfor Riksmålsbevegelsen. Han må i disse syv årene kort og godt hatt en helt utrolig arbeidskapasitet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Antroposofenes innsats i forbindelse med spr</span><span lang="NO-BOK">åkkampen i 1950-årene er godt beskrevet av Lars Roar Langslets bok <em>I kampfor norsk kultur. Riksmålsbevegelsens historie gjennom 100 år</em>(1999), hvor han fremhever den store betydning datidens markante antroposofer hadde for Riksmålsforbundets fremgang. Langslet peker i denne forbindelse på bl, a. André Bjerke, Ernst Sørensen, Alf Larsen, Karl Brodersen og Øistein Parmann. Ernst Sørensen overtok som formann i Riksmålsforbundet etter Arnulf Øverland i 1957 og var i tillegg en meget profilert kulturskribent i 50-årene gjennom sin redaktørstilling i tidsskriftene Spektrum (frem til og med 1954) og senere Horisont. Flere av Ernst Sørensens sentrale essays ble utgitt på nytt i forbindelse med Sørensens 100-årsdag i 2003 under tittelen <em>Den tredje kraft.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men tilbake til Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og hans antroposofiske engasjement: Det sentrale i Bjørneboes </span><span lang="NO-BOK">forhold til antroposofien var selvsagt hans stilling som lærer ved Steinerskolen ved</span><span lang="NO-BOK">Smedstaddammen, Han arbeidet ved skolen som klassel</span><span lang="NO-BOK">ærer på heltid i seks år £ra 1951 til l957 etter å ha vært timelærer fra slutten av 1940-tallet. Bjørneboe var redaktør i Steinerskolens tidsskrift Ny <em>skole</em>fra 1952, og det er i det alt vesentlige fra dette tidsskriftet de pedagogiske bidragene i denne essaysamlingen er tatt. I tillegg profilerte Bjørneboe Steinerskolen sterkt mot offentligheten, bl, a. gjennom en helsides reportasje i Aftenposten 31, desember 1954,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Vi skal i denne sammenheng ikke utdype Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes arbeid ved Steinerskolen. For en nærmere fremstilling av denne siden av hans biografi henvises til André Bjerkes forord til denne bokens del 1 og Karl Brodersens to bidrag i del 4. Viktige bidrag er også gitt i Fredrik Wandrups Bjørneboe-biografi del I punkt 6 og i Kaj Skagen (1984) side 44-63.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe var en entusiastisk, begeistret og engasjert lærer. Han var pedagog av legning og var kort og godt en glimrende lærer, som også nød stor respekt i lærerkollegiet.. Han var språkmektig, musikalsk, uhyre belest og brukte sine store kunnskaper og sitt pedagogiske talent i en steinerpedagogisk hverdag, som også var fylt med fysisk slit i forbindelse med alle de praktiske oppgaver som måtte løses.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Steinerpedagogikken har en direkte forankring i antroposofien: For Steiner var idealet at pedagogikk skulle v</span><span lang="NO-BOK">ære en sosial kunst hvor man i særlig grad skulle rette oppmerksomheten mot hver enkelt elev. I tillegg var steinerskolens vektlegging av myter og legender et ideelt bakgrunnsstoff for Bjørneboe.,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Steiner har igjen og igjen betonet n</span><span lang="NO-BOK">ødvendigheten av et fritt åndsliv, og dette inkluderer også undervisning. For Bjørneboe gikk det et vesentlig skille mellom friskoler på den ene side og privatskoler på den annen side. Privatskoler var skoler som drives som forretninger eller som konfesjonelle private skoler. Steinerskolen skulle være - og var - noe helt annet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe hadde lite til overs for den norske offentlige skole og fremhevet nødvendigheten av en gjennomgripende revolusjon av hele skolevesenet. Inntil det kunne realiseres, var det en fri skoles oppgave å eksistere - på tross av alt. Kulturlivet skulle være basert på et fritt åndsliv med et minimum av statlig overstyring, og en fri og uavhengig skole måtte være en integrert del av dette åndslivet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe anså i ettertid sine seks år som steinerskolelærer som den lykkeligste, den mest harmoniske tid, skriver Karl Brodersen i den første av sine to artikler i del 4, jf. Arken nr.4/1981.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">En av hans sterkeste sider var blikket for de svakeste elevene - de elevene som ikke uten videre kunne tilpasse seg. Da han forlot Steinerskolen, fortsatte han </span><span lang="NO-BOK">å ha de vergeløses og de svakestes interesser for øye: I 1960-årene ble det hele samfunnet - og ikke bare den dårlige skole - som ble hans sosiale utfordring.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">19. oktober 1951 st</span><span lang="NO-BOK">år Bjørneboe frem som antroposof for første gang i norsk offentlighet. </span><span lang="NO-BOK">Dette skjer i et intervju med lyrikeren Carl Keilhau i Verdens Gang.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Her sier Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe bl. a.:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"For meg er antroposofien selve dert poetiske livsanskuelse- Poesien er en erkjennelsesmetode som best</span><span lang="NO-BOK">år i å lytte seg inn til det som er bak tingene, inntil den egentlige virkelighet, som er av åndelig natur. Som lærer prøver jeg å vekke barnas sans for denne virkeligheten, og lærergjerningen er etter mitt syn en ren poetisk beskjeftigelse/'</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Keilhau sp</span><span lang="NO-BOK">ør:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Som antroposof er De vel misforn</span><span lang="NO-BOK">øyd med litt av hvert i vår tid?"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe svarer:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg mener at v</span><span lang="NO-BOK">år samtid er falt for en dyrkelse av egoismen i alle dens former, også mer subtilt på det vitenskapelige og filosofiske området Ikke minst står vi overfor en total økonomisering av tilværelsen. Snusfornuften sitter i høysetet, og den strekker tydeligvis ikke til for å redde oss fra den katastrofen vi aner nærmer seg. Det som må til, er en spiritualisering av tenkningen, av hele livsbildet, og en radikal omleggelse av våre oppdragelsesmetoder."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Samtidig fremhever han i bokanmeldelser Rudolf Steiners store betydning. I en anmeldelse i Aftenposten 17. juli 1954 av Ernst S</span><span lang="NO-BOK">ørensens oversettelse av Steiners bearbeidede doktoravhandling, <em>Sannhet og vitenskap </em>fra 1891,( som ble utgitt på norsk i første halvår 1954), skriver Bjørneboe bl a at Steiners livsverk er så omfattende, så rikt fasettert og så inspirerende at man ytterst vanskelig kan finne noe lignende fra én manns hånd.</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Rudolf Steiner er i dag - tredve år efter sin død - fremdeles et uutforsket område innen Europas åndsliv. Han er et land og et land som vil vise seg å inneholde en overflod av rikdommer, </span>(...) <span lang="NO-BOK">Steiners verk venter fremdeles på dem som har kraft og fordomsfrihet til åta det opp, slik som det virkelig er.</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">For den som </span><span lang="NO-BOK">ønsker å stifte bekjentskap med Steiners filosofiske problemstilling, gir den en ypperlig orientering og samtidig følelsen av at man har med en av de bøker å gjøre som er blitt mer og mer aktuelle med årene.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I en bokanmeldelse av Margarita Woloschins erindringsbok, <em>Den Gr</em></span><em><span lang="NO-BOK">ønne slange </span></em><span lang="NO-BOK">(1954), </span><span lang="NO-BOK">skriver Bjørneboe 31. august 1955 i Aftenposten at for alle som kjenner Rudolf Steiner som mer enn et navn, vil også alt hva Woloschin skriver om ham være av stor historisk og menneskelig interesse. Han refererer en samtale Woloschin hadde med Steiner i begynnelsen av 1920-årene, hvor hun traff Rudolf Steiner i Haag. Hun spør Steiner:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Hvordan sto det nu til med Vesten, med den lykkelige verden som ikke hadde v</span><span lang="NO-BOK">ært gjennom revolusjonen? Menneskene sover, svarte Steiner. De sover."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det var p</span><span lang="NO-BOK">å denne tiden at han skrev reisebrevet <em>Havmannen, </em>som er inntatt i del 3. Havmannen er egentlig et reisebrev fra Italia, som første gang ble publisert i Aftenposten 11-september 1954.,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Andr</span><span lang="NO-BOK">é Bjerke har tatt det med i sin antologi <em>Drømmen, Draugen og Dauingen, </em>utgitt av</span><span lang="NO-BOK">Bokklubben i 1978. I sin innledning til novellen skriver Bjerke bl a at reisebrevet er noe mer </span><span lang="NO-BOK">enn et løssluppent fantasiinnlegg over et vinglass i Syden: Bjørneboe var som bildende kunstner oppstart av hvordan antroposofien beskriver de formkrefter som ytrer seg i en levende organisme, gjennom det som hos Steiner betegnes som "eterlegemet". André Bjerke skriver at Bjørneboe i novellen fornemmer hvordan plantens linjespill og groende forvandlinger gjentar seg i vannets formdannelser, ja, hvordan nøkkelen til livsformene ligger i selve vannelementet. Novellen er kort og godt "et stykke poetisk anskueliggjort antroposofi".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe var i denne perioden også en flittig bidragsyter i kulturtidsskriftet Spektrum under Ernst Sørensens redaksjon og i Riksmålsforeningens tidsskrift Frispog, men fremfor alt var han aktiv i Aftenposten. Fra denne perioden har vi i del 3 tatt inn to bidrag hvor han kommenterer forholdet til to kvinnelige forfattere (Ingeborg Møller og den svensk-finske Edith Sodergran), som begge - på svært ulike måter - hadde arbeidet med Rudolf Steiners livsverk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Da forfatteren Ingeborg M</span><span lang="NO-BOK">øller fylte 75 år, skrev Jens Bjørneboe en hyllest til henne i Aftenposten 29. desember 1953. Som nevnt ovenfor, hadde Jens og Lisel Bjørneboe bodd hos</span><span lang="NO-BOK">Ingeborg M</span><span lang="NO-BOK">øller umiddelbart etter krigen. Tone Bjørneboe fremhever i sitt forord til <em>Bøker og</em></span><em><span lang="NO-BOK">mennesker </span></em><span lang="NO-BOK">(1979) at det eksisterte et slags åndelig mor-sønn-forhold mellom den unge Bjørneboe og Ingeborg Møller. Bjørneboe fremhevet ofte hennes store kunnskaper, klokskap og humor, og brev fra Ingeborg Møller forteller om dyp innsikt og sterke følelser.,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe understreker i artikkelen at Ingeborg Møllers diktning og hennes person er dypt preget av hennes forhold til Rudolf Steiner og den antroposofiske bevegelse, og at det er en pregning som først og fremst har tjent til å frigjøre hennes individuelle evner. Ingeborg Møller har - ifølge Bjørneboe - virkelig gjort sitt for at antroposofien skal bli et levende kulturinnslag, og han uttrykker ønsket om at hun skal skrive sin selvbiografi - som samtidig vil bli antroposofiens historie i Norge, Det siste er utvilsomt riktig - Ingeborg Møller var med helt fra den antroposofiske bevegelses spede begynnelse i 1907 og 1908, da Steiner besøkte Norge første gang11.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Dr</span><span lang="NO-BOK">øye to år senere, nærmere bestemt 4. februar 1956, skriver han om forfatteren Edith Sodergran i forbindelse med en bokanmeldelse av utgivelsen av brevvekslingen mellom Edith Sodergran og hennes venninne Hagar Olsson. Allerede i innledningen slår Jens Bjørneboe fast at han må "bedrøve" leseren med at Edith Sodergran var antroposof. "Og det bør man ikke være/'</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe skriver om hvordan Edith Sodergrans fascinasjon vendte seg fra Nietzsche til Rudolf Steiner, og hvordan Sødergran kom så dypt inn i Steiners verk at hun ikke mer kunne rive seg løsuten å ha følelsen av å oppgi seg selv,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">P</span><span lang="NO-BOK">å slutten av anmeldelsen trekker Bjørneboe frem en setning som Edith Sodergran skrev i september 1922, bare noen måneder før hun døde:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"De religi</span><span lang="NO-BOK">øse hemmeligheter er naturhemmeligheter."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe hevder at hvis man vil samle hele Steiners verk i en setning, kan det ikke gjøres riktigere eller mer uttømmende enn med disse fem ord: De religiøse hemmeligheter er naturhemmeligheter. Han fremholder at helt bokstavelig oppfattet er dette den dypeste og mest sammenhengende karakteristikk av antroposofien han har sett. Ordene er uttrykk for en fullstendig forståelse av Rudolf Steiners dypeste impuls og den egentlige hensikten med hans verk. De gir et verdig og sant bilde av den forening av naturen og kristendommen som Edith Sodergran kjempet seg frem til,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Åtte år senere skulle han i en artikkel i tidsskriftet Horisont vende tilbake til Edith Sodergran - det kommer vi tilbake til nedenfor.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men det var s</span><span lang="NO-BOK">ærlig i forbindelse med den såkalte Grimberg-debatten at Bjørneboe virkelig fremsto som en av antroposofiens store forkjempere i Norge. Grimberg-debatten dreide seg egentlig om i hvilken grad professor Anatol Heintz kvanne bearbeide Grimbergs opprinnelige åpningskapittel i den norske utgaven av bind 1 i hans verdenshistorie, <em>Menneskenes liv og historie </em>på bakgrunn av nyere forskning,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe hadde i en bokanmeldelse ".. .vetenskapens schjakaler" i Frisprog nr. 17 (01,10.1955) angrepet Heintz for at han hadde omarbeidet Grimbergs versjon på en måte som måtte antas å være i strid med forfatterens oppfatninger - med andre ord reelt sett et opphavsrettslig spørsmål. Dette juridiske spørsmålet ble imidlertid meget fort parkert, og striden kom til å dreie seg om spørsmålet om Darwins evolusjonslære.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Karl Brodersen gir en god bakgrunn for denne diskusjonen i den f</span><span lang="NO-BOK">ørste artikkelen som er inntatt i del 4 nedenfor12. For ytterligere dokumentasjon av Grimberg-debatten henvises til Oddvar Grardys artikkel i Libra nr. 1/2 for 200313, hvor hele debatten gjennomgås.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I denne essaysamlingens del 3 har vi ogs</span><span lang="NO-BOK">å tatt inn Bjørneboes mysende og sterkt polemiske innlegg i Dagbladet 25. oktober 1955 med tittelen <em>Antroposofien. Reinkarnasjon og karma. </em>Her fremhever Bjørneboe det som ligger ham på hjertet å få uttalt i sakens anledning "som antroposof", og han kaster seg dypt inn i Steiners syn på evolusjonsteorien og kommenterer også Steiners syn på reinkarnasjon og karma.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bidraget er uten tvil det mest markante eksempel p</span><span lang="NO-BOK">å Bjørnebos engasjement "som antroposof".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Antroposofene har for </span><span lang="NO-BOK">øvrig også etter Grimberg-debatten på 1950-tallet vært aktive i debattene omkring darvvinismen. I Dag O. Hessen og Thore Lies bok <em>Mennesket i et nytt lys </em>(2002) fremheves kvaliteten i den antroposofiske evolusjonskritikken, og det påpekes hvor sentralt denne kritikken har stått i alle de store norske Darwin-debatter14.I dag er det særlig Trond Skaftnesmo og - delvis - Markus Lindholm som har profilert et alternativt og avvikende syn på den tradisjonelle darwinismen. Thomas Hylland Eriksen har i essayet "Steiner og darwinismen" inntatt i Peter Normann Waage/Cato Schiøtz (red.): <em>Fascinasjon og </em><em>forargelse </em>(Pax 2000) gitt en oversikt over Steiners evolusjonsteori.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe ble invitert til å holde talen for årets russ i Universitetets aula 8. juni 1956.</span><span lang="NO-BOK">Denne talen - som tidligere har vært publisert i essaysamlingen <em>Norge mitt Norge </em>- er inkludert i essaysamlingens del 3,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Talen er en hyllest til enkeltindividet og friheten og representerer et kraftig angrep p</span><span lang="NO-BOK">å alt som smaker av formynderi</span>. <span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe deler frihetsbegrepet i Tankens frihet, Følelsens frihet og Viljens frihet - og er tydelig Steinerinspirert i sin frihetstenkning. Det vesentligste for Bjørneboe - og som skulle være "hans siste tale hvis han sto på skafottet" - er at <em>Mennesket er usynlig. </em>Med et bilde fra gresk mytologi går Bjørneboe til frontalangrep på en samtid som er gjennomtrengt av et dypt, ubevisst åndshat. Andsfornektelsen er i virkeligheten ikke noe annet enn en sykdom i tenkningen, den er en slags lammelse i forstanden - eller om man vil: en åndelig ordblindhet Det ligger <em>- </em>etter Bjørneboes mening - en ufattelig fordummelse til grunn for tidens allmenne ateisme., Talen bunner ut i en oppfordring til den neste generasjon om å bli riddere og forsvarere for mennesket - det usynlige mennesket. Siden dette begrepet - ifølge Bjørneboe selv - er så viktig at det skulle være hans siste ord før en eventuell henrettelse, har vi valgt å bruke dette uttrykket som overskrift på nærværende innledning. Det peker i tillegg på et hovedanliggende i Rudolf Steiners verdensanskuelse.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">De antroposofiske motivene i Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes forfatterskap i denne perioden er ikke så markante som man kanskje skulle tro ut ifra hans antroposofiske engasjement - dette i motsetning til de siste 10 årene av Bjømeboes liv, det vil si fra og med utgivelsen av <em>Frihetens øyeblikk </em>i 1966 og til og med utgivelsen av <em>Haiene </em>i 1974.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kaj Skagen p</span><span lang="NO-BOK">åviser i boken <em>Metafysikk eller selvmord15 Et essay om Jens Bjørneboe og</em></span><em><span lang="NO-BOK">antroposofien </span></em><span lang="NO-BOK">at Bjørneboes første diktsamlinger har dikt med en religiøst-preget motivkrets, </span><span lang="NO-BOK">og at mange poetiske uttrykk kan gis konkret innhold gjennom et nærmere studium av Steiner,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I denne sammenheng peker Skagen p</span><span lang="NO-BOK">å Bjørneboes Jæger-dikt og dets bilde av de døde sjeler som nærer seg av de levendes sjelsinnhold, han fremhever mkarnasjonsmotivet i <em>Natten,</em>reinkarnasjonsmotivet i <em>De fruktbare </em>og den dobbelte identitet i <em>Besøk.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I </span><span lang="NO-BOK">åpningsdiktet <em>Moses </em>i debutsamlingen <em>Dikt, </em>hylles Guds kraft som gjennomtrenger alt og alle:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">JEG s</span><span lang="NO-BOK">å deg, veldige, i tornekrattet!</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Du flamme for mitt øye! Du er alt.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Din veldighet kan ingen Moses fatte.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Han aner bare dunkelt din gestalt.</span><span lang="NO-BOK"> Du</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">er i hagel, i krystall og tre. </span><span lang="NO-BOK">Du var i</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">alle stjerneskudd som falt. Du er i</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">løvet og i Hermons sne, i regn og aske og</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">i vind og salt.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">I deg var han du sa jeg skulle sl</span><span lang="NO-BOK">å.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">I deg var jeg. I deg var han som s</span><span lang="NO-BOK">å at Moses løftet knytteneven og slo.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">I deg er Israel og Farao.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Du er den veldige. Vi er din brud.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">Du flamme for mitt </span><span lang="NO-BOK">øye! Gud er Gud.</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe sto den gang i et dypt studium av Steiner, og Steiner ser isolasjonen og utskillelsen av jødene under Moses som en forutsetning for Kristi senere inkarnasjon.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I <em>Jonas </em>er det f</span><span lang="NO-BOK">ørst og fremst Bjørneboes bruk av Gralslegenden, Mikaelsmyten og forestillingen om "De hjemløse sjeler", som har en antroposofisk forankring. Steiner betegner de hjemløse sjeler - die heimatlosen Seelen - som den mennesketype som har anlegg for oversanselig kunnskap, og som således kan forbinde seg med antroposofien.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Gralslegenden er sentral hos Steiner, og er behandlet i et utall av hans foredrag. En oversikt over noen av de viktigste foredrag finnes i Andrew Welburn: <em>The holy Grail. The Quest for the</em></span><em><span lang="NO-BOK">Renewal of the Mysteries Selections from the works of Rudolf Steiner </span></em><span lang="NO-BOK">(2001).</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe skrev en artikkel i det svenske tidsskriftet Bokvannen 1956 med tittelen <em>När jag </em></span><em><span lang="NO-BOK">skrev Jonas. </span></em><span lang="NO-BOK">Den er også inntatt i essaysamlingens del 3. Her understreker Bjørneboe at boken </span><span lang="NO-BOK">er langt mer enn en skoleroman. Fra Bjørneboes side er det ment å være en bok om det å være menneske med "forseglede ordre på vandring gjennom livets jungel".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe skriver16:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Sentrum i boken er gjenfortellingen av Grals-sagaen, og den forutg</span><span lang="NO-BOK">ående skildring av gymnasiastene. Hovedtemaet er anslått i setningen: "For hvis Gralsriddere glemmer Gral, da dreper de hverandre." Og "For Parsifal hadde enda ikke lært det som var nødvendig for den som skal finne Gral; han hadde ikke lært å føle andres smerter like sterkt som sine egne."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Gralsmotivet er ogs</span><span lang="NO-BOK">å fremtredende i den lille novellen <em>Ynglingen og livet, </em>som først ble </span><span lang="NO-BOK">publisert i tidsskriftet Ordet i 1960, og som Bjørneboe senere brukte som avslutning på romanen <em>Stillheten</em>i 1973,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I sin bok <em>Jens Bj</em></span><em><span lang="NO-BOK">ørneboe og antroposofien17 </span></em><span lang="NO-BOK">(1989) behandler Inge S. Kristiansen Gralsmotivet og </span><span lang="NO-BOK">Parsifal-figuren i Bjørneboes forfatterskap generelt.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kristiansen p</span><span lang="NO-BOK">åpeker18 at hvis man har lest Jonas og blitt kjent med Gralslegenden og Parsifalsmotivets betydning, blir det åpenbart at fattiggutten i diktet "Mitt hjerte" fra diktsamlingen <em>Den store by </em>(1958) også er en Parsifal-figur. Han er en foreldreløs tigger,</span><span lang="NO-BOK">hundset og jaget fra g</span><span lang="NO-BOK">ård til gård på jakt etter det som i diktet kalles "Det vakreste slott som fins". Når dikter-jeget således tar sitt hjerte - det vil si fattiggutten - i hånden, betyr det at han finner frem til barnet i seg. Og barnet i ham er det rene og uskyldige, det våpenløse og hjelpeløse; barnet er - som Parsifal - den "rene dåre", en "hjort fra skogen", som Bjørneboe skriver i den ovenfor nevnte artikkel.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er ikke bare Gralslegenden som st</span><span lang="NO-BOK">år sentralt hos Steiner - Steiner kommer også igjen og igjen tilbake til Mikael og Mikaels betydning.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kristiansen dr</span><span lang="NO-BOK">øfter Bjømeboes behandling av Mikaelsmyten i <em>Jonas19, </em>og dens tilknytning til </span><span lang="NO-BOK">det Hans Jæger kalte "Menneskehetens møte med seg selv". For nærmere detaljer med hensyn til denne drøftelsen henvises til Kristiansens bok.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Konklusjonen er s</span><span lang="NO-BOK">åledes at Bjørneboe i denne perioden identifiserer seg sterkt med Steiners livsverk, han deltar aktivt i den offentlige debatt som en fremtredende representant for den antroposofiske opposisjon (for å bruke Hans Fredrik Dahls uttrykk), og han brukte også noen antroposofiske motiver i sitt forfatterskap.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men det skulle bli annerledes. Sommeren 1957 forlot Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe Steinerskolen og reiste til </span><span lang="NO-BOK">Italia - da er vi over i en ny periode.</span></p><p class="avsnittoverskrift" size="13px" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); ">IV <span lang="NO-BOK">Oppbrudd og reetablering (1957-1961)</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">En sentral tanke hos Rudolf Steiner er betydningen av hvordan forskjellige perioder har ulik betydning i det enkelte menneskets biografi. I steinerpedagogikken st</span><span lang="NO-BOK">år 7-års periodene sentralt. 7-års-periodene og deres forskjellige kvaliteter følger - i henhold til Steiner -mennesket hele livet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">En annen - og mer ukjent syklisk periode hos Steiner - er betydningen av de s</span><span lang="NO-BOK">åkalte måneknuter. Steiner behandler dette temaet i bind 201 i sine samlede verker20. Måneknutene refererer seg til en tidssyklus på ca. 18 år og 7 måneder og inntrer sådeles ved 18 år og 7 måneder, 37 år og 2 måneder, 55 år og 9 måneder og 74 år og 4 måneder - uten at disse tidsangivelsene er nøyaktige: Det må selvsagt regnes med et avvik på noen måneder før og etter,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Ved hver m</span><span lang="NO-BOK">åneknute kan mennesket - fremdeles ifølge Steiner - stå overfor et viktig brudd i sin biografi, et brudd eller en impuls som kan gi livet en ny retning.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">N</span><span lang="NO-BOK">å kan jo enhver undersøke om dette stemmer for så vidt gjelder eget liv, men dette blir lett et spill med merkede kort. I Jens Bjørneboes tilfelle er det imidlertid påfallende å se hvordan hans liv gjennomgikk dramatiske forandringer da han var ca 18 år gammel, ca, 37 år gammel og snaue 56 år.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I mai 1939 hadde Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe nettopp lagt bak seg en særdeles turbulent og problematisk ungdomstid preget av revolt, utvisninger og straffedom. På ettervåren 1939 dør hans far, han bryter med sitt tidligere miljø i Kristiansand og flytter fra byen for å ta artium. Det turbulente og kaotiske opphører, og biografien går over i en helt annen fase.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Sommeren/h</span><span lang="NO-BOK">østen 1957 representerer et nytt markant brudd: Han slutter som steinerskolelærer, tar et oppgjør med organisert antroposofi, separeres og går inn i en periode preget av rotløshet, sterke omskiftninger, alkohol og en følelse av hjemløshet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Den tredje m</span><span lang="NO-BOK">åneknute representerer det mest dramatiske skifte som tenkes kan: I 1976, da han var knapt 55 <em>Vi </em>år gammel, tar Bjørneboe sitt eget liv.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Vi skal i dette avsnittet - ved overgangen til den andre m</span><span lang="NO-BOK">åneknute - konsentrere oss om Jens Bjørneboes forhold til den antroposofiske bevegelse og Rudolf Steiners livsverk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hvis vi f</span><span lang="NO-BOK">ørst ser på Bjørneboes stilling som forfatter i årene 1957-1961, representerer denne tiden en overgangsperiode. Han utgir diktsamlingen <em>Den store by </em>i 1958 som delvis representerer et opptrykk av tidligere publiserte dikt. Så kommer romanene <em>Vinter i Bellapalma</em>(1958) og <em>Blåmann </em>(1959), som ikke hører med til Bjørneboes sentrale romaner. Det gjør derimot <em>Den onde hyrde </em>fra 1960, som fire år senere ble dramatisert og utgitt under tittelen <em>Til lykke med dagen.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Privat var perioden preget av en traumatisk separasjon i 1957 - skilsmissen trakk ut p</span><span lang="NO-BOK">å grunn av problemene mellom ektefellene, og var først et faktum i 1960.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Denne vanskelige perioden ebbet ut da han traff Tone Tveteraas. Han gifter seg med henne i 1961 og etablerer sitt nye hjem i Enebakk v</span><span lang="NO-BOK">åren 1962.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er den alminnelige oppfatning at Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe "brøt" med antroposofien i 1957. Dette har en viss biografisk støtte i den forstand at han sluttet på Steinerskolen, og at han i årene etterpå i flere sammenhenger gir uttrykk for sitt kritiske syn på den antroposofiske bevegelse.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Forholdet er imidlertid mer nyansert enn som s</span><span lang="NO-BOK">å - det fremgår klart av hans privatbrev fra denne tiden. Det er derfor all grunn til å sondre mellom Jens Bjørneboes forhold til organisert antroposofi som sådan på den ene siden - og Rudolf Steiners livsverk på den annen side.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Den organiserte antroposofi f</span><span lang="NO-BOK">år nå Bjørneboe store problemer med å godta: Antroposofene forvaltet arven etter Steiner på en måte som han distanserer seg fra. I praksis hadde antroposofene en beklagelig og sterk besteborgerlig forankring - slik så i hvert fall Jens </span><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe det. Han var dypt skuffet over antroposofenes manglende støtte da han ga seg i kast med kampen mot fengselsvesenet, mot uverdige soningsforhold og mot justissektoren generelt. Den samme skuffelsen opplevet han for øvrig også i forhold til Riksmålsforbundet -også denne organisasjonen fremsto som for konservativ for ham.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er imidlertid viktig </span><span lang="NO-BOK">å understreke at Bjørneboe også etter 1957 beholdt - nærmest uforandret - sin sterke generelle metafysiske forankring og klare identifikasjon med sentrale begreper hos Steiner, f.eks. reinkarnasjons- og karmatanken. Vi skal komme tilbake til enkelthetene nedenfor.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">La oss begynne med slutten: Ved denne periodens utl</span><span lang="NO-BOK">øp i 1961 ble Jens Bjørneboe i et </span><span lang="NO-BOK">intervju med Martin Nag i Friheten 11. februar 1961 spurt21:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"De har v</span><span lang="NO-BOK">ært antroposof?"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe svarer:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg er for s</span><span lang="NO-BOK">å vidt antroposof fortsatt. Men jeg mener at Rudolf Steiner må behandles fritt og udogmatisk. Det er mange verdifulle ting å hente hos ham. Jeg har som kjent arbeidet ved Steiner-skolen her i byen i syv år. Derigjennom har jeg fått bekreftet at Steiners pedagogiske synspunkter -tillempet på praksis - må tas opp i moderne skolevesen. Steiner har også sine meget ytterliggående sosiale synspunkter, han opererer med en tredeling mellom rettslivet, det økonomiske liv og det kulturelle liv. Hans grunntanke er at hvert menneske uvilkårlig er delaktig i alle tre samfunnssfærer; jeg for min del er da beskjedent med i kulturlivet. Statens mål er, etter Steiners lære, å beskytte den enkelte, først og fremst mot angrep fra myndighetenes side, forsvare hans frihet."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg er for s</span><span lang="NO-BOK">å vidt antroposof fortsatt" - med det mente formodentlig Bjørneboe at han fremdeles knyttet an til de vesentlige delene av Steiners verdensanskuelse.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men den antroposofiske bevegelse? Se det var noe ganske annet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">V</span><span lang="NO-BOK">åren 1958 oppholdt Bjørneboe seg ved det antroposofiske internasjonale sentrum i Dornach, utenfor Basel i Sveits. I privatbrevene til Karl Brodersen22 holder han et dommedagsoppgjør over det miljøet han der møter.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">De antropsofiske kunstnerne er f eks rene amat</span><span lang="NO-BOK">ører. Om en eurytmiforestilling skriver han:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Aldri har jeg sett en s</span><span lang="NO-BOK">å ublyg, en så skamløs amatørtrupp på en scene før/'</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Den antroposofiske spr</span><span lang="NO-BOK">åkforming får betegnelsen "fjollete høyttravende snøvling" og miljøet karakteriseres som "stinkende narraktig borgerlighet" - alle uttalelsene fra et brev datert 6. april 1958 med avsendersted "Dorn-Arsch23. Adresseløs i verden."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er ikke mye bedre i to brev en m</span><span lang="NO-BOK">åned senere datert henholdsvis 27. mai og 29. mai. Også her får språkformingen slik han møter den i Dornach, gjennomgå:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Teksten lever som en s</span><span lang="NO-BOK">øt hemmelighet mellom direksjon og skuespillere/'</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">150-</span><span lang="NO-BOK">årene var det en opprivende strid innen Antroposofisk Selskap. På den ene siden sto styret i Det allmenne antroposofiske selskapet ledet av sveitseren Albert Steffen, som hadde vært formann helt siden Steiner døde i 1925. På den annen side sto den stiftelsen som forvaltet Steiners litterære arv, og som Steiners ektefelle, Marie Steiner, hadde opprettet. Denne stiftelsen hadde overtatt utgiverrettighetene til Steiners verker etter hermes død i 1948.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I den rettssak som ble anlagt etter Marie Steiners d</span><span lang="NO-BOK">ød om eierrettighetene til Steiners litterære arv, tapte Antroposofisk Selskap ved sitt styre (Vorstand) og utgiverrettighetene ble senere utøvet - og utøves fremdeles i dag - av foreningen Rudolf Steiner Nachlassverwaltung.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">150-</span><span lang="NO-BOK">årene var det en uforsonlig strid mellom disse to gruppene, og Bjørneboe forbandt seg så avgjort med Nachlassverwaltung:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"I motstandsgruppen - hvor jeg ogs</span><span lang="NO-BOK">å stundom vanker - er de jo adskillig mer begavede og selvstendige foredragsholdere, men der er en nokså mørk Robbes- Pierre-stemning som heller ikke gjør sjelen så glad som den burde være."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Et lyspunkt representeres av den finske filosofen Rejo Wilenius, som p</span><span lang="NO-BOK">å det daværende tidspunkt var 28 år gammel. Han karakteriseres som intellektuelt velordnet og hederlig -Wilenius ble senere professor i filosofi og var formann for Antroposofisk Selskap i Finland i en årrekke.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I brevet av 29. mai er Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe også noe mer nyansert:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Hvis jeg bare f</span><span lang="NO-BOK">år eksperimentere på egenhånd i et par år til, så tror jeg at jeg til og med skal få et brukbart forhold til antroposofien... Den første betingelse for et riktig antroposofisk arbeid er å ta Steiner ned av sokkelen, og helt å frigjøre seg fra sin intellektuelle tjenerstilling. Man må først og fremst ut av hundehuset."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><strong><span lang="NO-BOK">(...)</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Hvis man ikke har sin intellektuelle manndom i behold, da kan man i forhold til antroposofien aldri bli noe annet enn hoff-evenuk og haremsvokter - slik som antroposofer flest er, selv de mest aktive og virksomme."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">De antroposofene Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe møtte i Dornach, var først og fremst i stand til å passe på verket, men ikke til å "bruke det og få barn med det".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">To uker senere - i brev av 12. juni 1958 - skriver han p</span><span lang="NO-BOK">å nytt til Karl Brodersen, Igjen</span><span lang="NO-BOK">identifiserer han seg med Nachlassverwaltung:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"S</span><span lang="NO-BOK">å vidt jeg kan bedømme situasjonen, har Nachlass-gruppen samlet all intelligens på sin side, og omkring Goetheanum er det samlet den store skare av i grunnen velmenende, men svært anelsesløse sjeler ... Steiner har sagt sammenhengen om alt, og dermed er saken klar. Når verden ikke vil anerkjenne Steiner som pave og autoritet og diktator i alle ting, da skyldes dette at verden er ond."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe kritiserer Steiner for hans "flirt" med teosofene og hans imøtekommenhet overfor "erkeborgerne".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Milj</span><span lang="NO-BOK">øet i Dornach representerer et brudd med den intellektuelle redelighet og den empiriske samvittighet Det er et brudd med den kritiske intelligens - med andre ord et brudd med det meste som er denne åndelige samtids eneste storhet og genialitet</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men s</span><span lang="NO-BOK">å kommer nyansene:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg tviler ikke et </span><span lang="NO-BOK">øyeblikk på at antroposofien er den betydeligste åndelige prestasjon som noe enkeltmenneske har gjort de siste 500 år. På trods av all den uklarhet, formløshet og uredelighet som fra fødselen av kleber ved den. Men en gang må man få ryddet opp i mystikken og borgerligheten."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Som meget viktige fremhever Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe Steiners pedagogikk og karmalæren og hele Steiners</span><span lang="NO-BOK">kulturhistoriske og kulturkritiske syn. "Det finnes mengder av geniale og brukbare ting"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Om Nachlass-milj</span><span lang="NO-BOK">øet heter det rosende:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; font-size:1.1em;"><span lang="NO-BOK">"Heldigvis finnes det jo i Dornach en del mennesker som man kan snakke sammenhengende med. De sitter alle i Nachlass naturligvis. De andre har definitivt gitt avkall p</span><span lang="NO-BOK">å sin oppreiste gange og har vel heller aldri hatt noen. Men disse i Nachlass er alle i kraft av sin normale logiske tenkning totalt slått ut av flertallets solide sjamanisme. De er helt satt ut av spillet, takket </span><span lang="NO-BOK">v</span><span lang="NO-BOK">ære den borgerlige form antroposofien har fått av Steiner selv. Steiner har forært hele antroposofien til en rekke okkultinteresserte grosserere og grossererfruer, og de har beholdt den. De har eiendomsretten."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I et brev fra </span><span lang="NO-BOK">året etter - 23. mars 195924 - er Bjørneboe tilsynelatende enda mer kritisk og</span><span lang="NO-BOK">skriver bl a at så mange patologiske fysiognomier som er på plass rundt Goetheanum like før en forestilling er det vel ikke mulig å se samlet noe sted i verden. Det er sørgelige saker, men Bjørneboe ville lyve, om han formulerte seg annerledes. Og i en parentes legger han ironisk til:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"(Det er selvsagt mulig, at det er nettopp antroposofien som inntil videre holder disse menneskene utenfor galehuset, hvilket jo i og for seg ville v</span><span lang="NO-BOK">ære storartet, men som dog ikke kan oppfattes som denne bevegelsens egentlige mening.)"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det beste ville v</span><span lang="NO-BOK">ære om man overleverte Goetheanum til den sveitsiske stat som lagerbygning, men så kommer nok en gang modifikasjonene:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Dog er mitt forhold til antroposofien blitt ved det gamle. Amen."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe fremhever at overalt hvor antroposofer yder ærlig og ansvarlig arbeid, blir dette arbeidet også anerkjent. Men da må man arbeide for å skape noe nytt - man må arbeide for sine egne ikke for en annens/Rudolf Steiners ideer. I et åndelig verk <em>stinker </em>alt som er lånt! Og Bjørneboe spisser det til:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Like lite som det ligger noen moralsk fortjeneste i </span><span lang="NO-BOK">å gi bort penger eller bøker som tilhører en annen, er det noen fortjeneste å gi bort lånte ideer."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Ser man p</span><span lang="NO-BOK">å privatbrevene under ett, fremtrer Bjørneboes forhold til antroposofien etter "bruddet" som mer nyansert enn det man i andre sammenhenger kan få inntrykk av. Og som nevnt ovenfor: Bjørneboes ambivalente forhold til den antroposofiske bevegelse forandret ikke noe med hensyn til hans generelle og sterkt forankrede metafysiske syn på tilværelsen. Det er i det hele tatt svært vanskelig å peke på noen side ved Bjørneboes spirituelle syn fra perioden før 1957, som han ikke også forbandt seg med de siste 20 årene av sitt liv.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og det er kanskje det som er det sentrale hos Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe, ikke hvordan han mener at arven etter Steiner ble forvaltet på slutten av 1950-tallet eller i 1960- og 70-årene?</span></p><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-size: 13px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); ">V De siste år - den metafysiske understrøm (1961-1975)</p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Fra begynnelsen av 1960-</span><span lang="NO-BOK">årene tar Bjørneboes biografi og livsverk en ny vending. Bjørneboes</span><span lang="NO-BOK">opprør mot alt som smaker av autoritet og maktmennesker øker i intensitet. Han engasjerer seg mer direkte i den løpende samfunnsdebatt gjennom et kraftig antiimperialistisk </span><span lang="NO-BOK">engasjement og en uttalt sympati i forhold til Sosialistisk Folkeparti/Orientering-kretsen. Bokanmeldelsene blir f</span><span lang="NO-BOK">ærre, og hans engasjement i den løpende samfunnsdebatten intensiveres- Han skriver ikke lenger kampromaner som <em>Jonas, Under en hårdere himmel </em>og <em>Den onde hyrde </em>- de viktigste romanene blir mer eksistensielle i sine temaer som for eksempel de tre bøkene om ondskapens trilogi og <em>Haiene. </em>Samtidig forstummer nærmest den tradisjonelle lyrikeren Jens Bjørneboe i den forstand at han ikke lenger utgir selvstendige diktsamlinger. Men dramatikeren Bjørneboe bruker dikt i flere skuespill, bl.a. <em>Til lykke med </em></span><em><span lang="NO-BOK">dagen, Fugleelskerne </span></em><span lang="NO-BOK">og <em>Dongery.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I norsk offentlighet blir antroposofen Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe borte - mens <em>anarkisten </em>Bjørneboe trer</span><span lang="NO-BOK">frem med et klart engasjement og en uttalt identifikasjon. Bjørneboe fremhevet forøvrig likheten mellom anarkisme og Rudolf Steiners tregreningslære.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I de f</span><span lang="NO-BOK">ørste fremstillingene av Bjørneboes liv og forfatterskap etter hans død beskrives hans forhold til antroposoøen i de siste 16 årene som nærmest ikke-eksisterende. Og ytre sett ser det unektelig slik ut: Jens Bjørneboe har intet yrke som står i antroposofisk sammenheng, og han uttaler ingen offentlig støtte til bevegelsen.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Tvert imot tar han i enkelte sammenhenger avstand fra antroposofien i praksis. I et intervju med Morgenposten i 1970 sier han25:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg har selv oppholdt meg ved presteseminaret i Stuttgart, og jeg har aldri v</span><span lang="NO-BOK">ært i et sykere miljø, preget som det var av gjennomført løgnaktig og forborgent hykleri. Lederen i min tid, Dr., Husemann, preget hele stemningen på dette sykehuset, og jeg tror at de fleste elevene var overbevist om at han ved hjelp av sin synskhet kunne følge deres innerste tanker og minste bevegelser som de foretok seg under dynen."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Han fortsetter:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Antroposofien er blitt en lukket, autorit</span><span lang="NO-BOK">ær bevegelse .... stadig mer kryptisk, sekterisk, selvopptatt og verdensfjern."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og det er ikke bare den organiserte antroposo</span><span lang="NO-BOK">ø som Bjørneboe tar et oppgjør med. Også forholdet til Rudolf Steiner er nok i denne perioden mer problematisk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I 1963 kom Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe tilbake til den finsk-svenske forfatteren Edith Sodergran i Horisont 1963 nr 1, Bjørneboe roser Edith Sodergran for hennes selvstendige og uavhengige stilling til antroposofien: Hun er i stand til å avvise Steiner på de punktene hvor hun i troskap mot sitt eget vesen må være uenig med ham. Hun er uten dogmatisk rettroenhet og</span> <span lang="NO-BOK">autoritetslydighet Det er ikke for dristig </span><span lang="NO-BOK">å tolke tilslutningen til denne siden av Sodergran som et uttrykk for Bjørneboes eget ståsted.</span></p><p align="center" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><strong><span lang="NO-BOK">*</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men hva med antroposo</span><span lang="NO-BOK">øens nedslag i Bjørneboes forfatterskap i dertne perioden? I den "antroposofiske perioden" frem til 1957 har vi sett at de antroposofiske temaene i Bjørneboes forfatterskap er relativt beskjedne. Desto mer overraskende er det at vi nå kan konstatere et stadig sterkere innslag av antroposofisk terminologi, antroposofiske motiver og temaer knyttet til Rudolf Steiners livsverk. Dette gjelder i særlig grad <em>Frihetens øyeblikk </em>og kulminerer med utgivelsen av <em>Haiene.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Inge S. Kristiansen utgav i 1989 - som nevnt ovenfor - boken <em>Jens Bj</em></span><em><span lang="NO-BOK">ørneboe og antroposofien-</span></em><span lang="NO-BOK">Boken er delt i to: En del om Rudolf Steiner og antroposofien og en del (ca. tre fjerdedeler av </span><span lang="NO-BOK">boken) representerer en analyse av Jens Bjørneboes forfatterskap, hvor en rekke forskjellige motiver blir gjennomgått. Det er Kristiansens store fortjeneste at han ved sin gjennomgang — særlig av den siste delen av forfatterskapet - påviser et vell av antroposofiske motiver og utbredt antroposofisk språkbruk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kristiansen tolker de antroposofiske motivene som man m</span><span lang="NO-BOK">øter i for eksempel <em>Frihetens øyeblikk</em>og <em>Haiene </em>som en fornyelse av Bjørneboes forhold til Steiner etter et brudd på slutten av 50-tallet, og legger til grunn at det foreligger en genuin antroposofisk metafysikk som sammenbindende helhetssyn i Bjørneboes siste romaner. Kristiansen konkluderer med at Bjørneboe mot midten av 1960-tallet - nærmest i all hemmelighet - skal ha fått et dypere og mer avklaret forhold til Steiners tankeverden. Det dreier seg i følge Kristiansen nærmest om en initiasjonserfaring som Bjørneboe holdt for seg selv og valgte å formidle på en "innhyllet" måte i sine senere romaner: På 1960-70 tallet gjennomgikk Bjørneboe en personlig mysterieerfaring som fornyet og bekreftet antroposofiens sannhet for ham. Men Bjørneboe skal ha holdt den erfaringen for seg selv av redsel for å bli gjort til latter.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I stedet skal han ha latt denne erfaringen og antroposofien flyte forkledd inn i sine siste romaner- Som st</span><span lang="NO-BOK">øtteargument for sine konklusjoner henviser Kristiansen til privatbrev fra tidlig på 1970-tallet, hvor Bjørneboe gir uttrykk for at det har skjedd noe ekstraordinært med ham. Det skal ha vært tale om en total åndelig fornyelse, en gjenfødelse og en oppstandelse.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Som vi skal komme tilbake til, er Kristiansens biografiske konklusjoner diskutable. Dette spiller i og for seg ingen avgj</span><span lang="NO-BOK">ørende rolle: Det er og blir Kristiansens store fortjeneste at han </span><span lang="NO-BOK">har påvist den store bredde av antroposofiske motiver i Bjørneboes bøker særlig i <em>Frihetens øyeblikk </em>og i<em>Haiene, </em>Kristiansen hevder26 med rette at det er ualminnelig fruktbart å lese Bjørneboes siste romaner med "antroposofiske briller" - og at dette gir forbausende resultater.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kristiansen foretar en s</span><span lang="NO-BOK">ærdeles grundig gjennomgang av de forskjellige motivene i Bjørneboes forfatterskap, og bredden av hans funn er nærmest oppsiktsvekkende,, Kristiansen analyserer Bjørneboes syn på betydningen av den såkalte "empiriske metafysikk" og hans faste overbevisning om at menneskets vesen er ånd. Hvis ikke menneskets bevissthet griper dette faktum, går selve friheten tapt. Kristiansen analyserer Bjørneboes frihetsbegrep, vektlegging av drømmer, bruk av Mikaelsmotivet, Parsifalsmotivet, spørsmålet om det ondes metafysiske eksistens og Bjørneboes syn på frihet, på reinkarnasjon og evolusjon.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Uansett hva man m</span><span lang="NO-BOK">åtte mene om detaljene i Kristiansens fremstilling, er antroposofiske motiver og begrepsbruk så sterkt representert at det er direkte påfallende.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Syv </span><span lang="NO-BOK">år etter at Inge S. Kristiansen utga sin bok, tok Kaj Skagen opp de samme problemene i </span><span lang="NO-BOK">den ovenfor nevnte bok <em>Metafysiskk eller selvmord? Et essay om Jens Bjørneboe og antroposofien.</em></span><span lang="NO-BOK">Boken er først og fremst et svar på Kristiansens bok. Skagen er sterkt kritisk både til Kristiansens utlegning av Steiners biografi og av antroposofiens innhold. I tillegg har han klare innvendinger både mot Kristiansens fremstilling av Bjørneboes biografi og tolkningen av forfatterskapet,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det m</span><span lang="NO-BOK">å være riktig å si at det neppe er noen som har bedre forutsetninger enn Kaj Skagen til å behandle forholdet mellom Jens Bjørneboe og Rudolf Steiner. Skagen skriver selv i forordet at han i over 25 år har vært opptatt av begge, og at ingen andre forfattere eller tenkere har hatt større betydning for ham.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Skagens utgangspunkt for boken er at han igjen og igjen har m</span><span lang="NO-BOK">åttet vende tilbake til de utfordringer, innsikter og gåter som Bjørneboes og Steiners liv og verker byr på, og et av de viktigste temaene som da melder seg er spørsmålet om deres innbyrdes forhold,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Boken representerer den tredje fremstillingen fra Skagens side av forholdet mellom Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og Steiner. Den første finner vi i tidsskriftet Arkens Bjørneboenummer, nr, 4/1981, </span><span lang="NO-BOK">som ble utdypet og videreført av Skagen i 1984 i boken <em>Bjørneboe om seg selv.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Som bakgrunn for analysen av Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes biografi og forfatterskap behandler Skagen deler av Rudolf Steiners biografi, i første rekke Rudolf Steiners utvikling i 1890-årene som representerer overgangsårene fra hans tid som Goethe-forsker og forfatter av filosofiske avhandlinger og frem til rundt 1900, da Steiner trer frem for offentligheten med sine spirituelle/metafysiske bøker og foredrag. Denne delen av boken er grundig og veldokumentert og gir et interessant bilder av Steiners utvikling, som blant annet går via Max Stirners individualisme, som Steiner på dette tidspunkt knyttet an til - og som Bjørneboe i praksis ender som representant for, etter Skagens mening.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Skagen argumenterer godt for at man hos Steiner kan se at hans tidlige filosofiske arbeider motiverer hans senere antroposofi. Hos Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe derimot forble antroposofien et anslag, men han gjorde anarkismen eller anarko-individualismen til sin personlige og virksomme faktiske livsholdning.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Behandlingen av hvordan Steiner overskrider Stirners etiske individualisme i kapitlet "Stirner, Steiner, Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe" representerer et vesentlig bidrag til forståelsen av Steiners biografi og grunnlaget for antroposofien.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I tillegg til en god belysning av deler av Steiners biografi inneholder Skagens bok en detaljert redegj</span><span lang="NO-BOK">ørelse for sentrale antroposofiske begreper og problemstillinger som bakgrunn for vurderingen av Bjørneboes romaner. Skagen skriver utfyllende om Steiners jeg-begrep, utviklingen av selvbevisstheten, meditasjonens betydning, Steiners syn på drømmer m.m.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">For f</span><span lang="NO-BOK">ørste gang får man her av en norsk forfatter en selvstendig og original behandling av sentrale antroposofiske begreper. På dette punktet representerer Skagen et nødvendig tillegg og et nødvendig korrektiv til frernstillmgen hos Inge S. Kristiansen, hvor behandlingen av Steiner og antroposofien ikke alltid er like fyldestgjørende.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">N</span><span lang="NO-BOK">år det gjelder Bjørneboes biografi er det Skagens hovedtese at Kristiansen tar feil når han konkluderer med at Bjørneboe "konverterer" tilbake til antroposofien i det skjulte basert på en personlig mysterieerfaring.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Skagen mener at det som reelt skjedde med Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe, var at han i sine senere år lot antroposofien - som han i sin ytre biografi ikke lenger knyttet an til - synke ned, og at den fremstår som en verdensanskuelse som Jens Bjørneboe primært brukte fordi han hadde behov for den - ikke som et resultat av en ny erkjennelse. Skagen peker på at Bjørneboe kan ha ant den eksistensielle avgrunn som han var på vei mot, og at han forsøkte å redde seg fra denne nærmest med en metafysisk besvergelse: Bjørneboe forsøker på slutten av sitt liv å blåse liv i en gammel flamme: Han trenger Steiner for å komme videre i sitt forfatterskap, men fornyer intet - han trekker kun veksler på gammel kapital.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">N</span><span lang="NO-BOK">år det gjelder Bjørneboes forfatterskap er ikke Skagen uenig med Kristiansen i at det er et vell av antroposofiske motiver og begreper særlig i <em>Frihetens øyeblikk </em>og <em>Haiene» </em>Skagen argumenterer imidlertid godt for at Bjørneboes fremstilling avviker i stor grad fra Steiner -og det i større grad enn Kristiansen legger til grunn. Dette sannsynliggjør etter Skagens oppfatning at det neppe var tale om et nytt møte med Steiners ideer som avspeiler seg i sluttfasen av forfatterskapet: Tvert i mot gjenfinner man i for eksempel <em>Frihetens øyeblikk </em>i større grad innholdet av Max Stimers individualisme enn Steiners antroposofi. Flere av de klare spirituelle grunnelementene i romanene mangler de spesielle kjennetegn de har hos</span><span lang="NO-BOK">Steiner - dette p</span><span lang="NO-BOK">åvises for eksempel i Skagens analyse av forholdet mellom åndssyn og drømmesyn hos Bjørneboe og Steiner.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Oppsummeringsvis er Skagens bok viktig fordi den utvider og delvis korrigerer Kristiansens bok. Skagens kritikk av Kristiansens bok er imidlertid gjennomg</span><span lang="NO-BOK">ående for hard: Som nevnt ovenfor, er og forblir det Kristiansens store fortjeneste at han har påvist vesentlige og viktige sider i Bjørneboes forfatterskap, som ingen tidligere hadde sett,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det foreligger flere brev fra Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe høsten 1973 som beskriver hans direkte erfaring med det Bjørneboe kaller den "samme åndelige kraft som bærer hele universet", og som også kan erfares av hver enkelt. 1 et brev datert 6, oktober 1973 beskriver han "en oppvåkning til en urokkelig sikkerhet om en åndelig verden27."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Fire dager senere skriver han til Philip Houm om samme opplevelse28:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">"P</span><span lang="NO-BOK">å grunn av min egen indre og arbeidsmessige situasjon er jeg også voldsomt opptatt av det religiøse og i det hele tatt åndelige spørsmål, noe som for de kommende generasjoner "ligger i luften", og ikke en teori, men eksistens.</span></p><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "> </p><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">Jeg er aldeles sikker p</span><span lang="NO-BOK">å at vår fysiske verden bare er den synlige, materielle del av et rent åndelig kosmos, og denne overbevisning er <em>årsaken til at jeg har fått mitt metafysiske libido tilbake.</em></span></p><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "> </p><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">For meg er den rene <em>bevissthetsopplevelse </em>en erfaring av rent </span><span lang="NO-BOK">åndelig natur, og en sterkere erfaring av det metafysiske enn selv de voldsomste parapsykologiske fenomen.</span></p><p size="1.1em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; line-height: 1.3em; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">Den aller siste tiden har forandret hele mitt liv. For </span><span lang="NO-BOK">å si det rent ut: <em>jeg har</em></span><em><span lang="NO-BOK">opplevd et mirakel, </span></em><span lang="NO-BOK">- <em>riktignok et mirakel som </em>jeg har h</span><span lang="NO-BOK">ørt om og lest om, som jeg altså visste om, <em>men ikke opplevde på kroppen før nå.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">Samtidig fulgte en sterk utvidelse av bevisstheten. Den besto f</span><span lang="NO-BOK">ørst og fremst i en opphevelse av meningsløsheten; - det gjelder både menneskehetens historie og fremtid, målet, - og det enkelte, individuelle menneskeliv. Begge deler har møtet med seg selv som mål. I det enkelte menneskeliv betyr dette møtet med ens egen, åndelige kjerne, - men med det innerste, dypeste, ubevisste "jeg" - det udødelige, åndelige centrum i mennesket."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">Selv opplever jeg det som en nesten utrolig </span><span lang="NO-BOK">åndelig oppvåkning. Det er en sansning av en alt gjennomtrengende, alt oppebærende åndelig kraft, en enorm åndelig kraft som bærer og opprettholder alt.''</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og som sagt: En tilsvarende beskrivelse finner man igjen i flere brev h</span><span lang="NO-BOK">østen 1973,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det ville v</span><span lang="NO-BOK">ære svært ulikt Bjørneboe å gi uttrykk for en personlig erfaring, som han ikke mente var reell. Det må derfor være tilstrekkelige biografiske holdepunkter for å konkludere med at Bjørneboe opplevde noe som for ham stod som et reelt vendepunkt i hans biografi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er for </span><span lang="NO-BOK">øvrig interessant å konstatere at denne personlige erfaringen har Bjørneboe løftet inn i forfatterskapet. Styrmann Janson gir uttrykk for den samme type opplevelse i <em>Haiene29</em></span></p><p align="center" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><strong><span lang="NO-BOK">*</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes metafysiske univers inngår også en sterk interesse for astrologi og horoskop. I denne essaysamlingen har vi inntatt hans artikkel fra Horisont 1962 nr 5-6, "Om å stille et horoskop." Bjørneboe fikk gjentatte ganger sitt eget horoskop stillet, I tillegg fikk han stillet horoskop for sine tre barn, sin ektefelle og for deres parforhold -alle utarbeidet av den tyske astrologen Hetta Falk, som for øvrig stilte så nøyaktig horoskop at hun samarbeidet med legene ved sykehuset i Wiesneck i Freiburg.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Astrologen Rigmor Elisabeth Wig har i sin bok om astrologi, <em>Mellom oss og stjernene </em>(1973) s. 166 gjengitt Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes horoskop som hun oppstilte bare på bakgrunn av fødested og fødselsdato,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I intervju etter intervju bekjenner Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe sin overbevisning om astrologiens betydning. Et eksempel finner vi i Morgenavisen 25. mars 1961. Her sier Bjørneboe30:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">"N</span><span lang="NO-BOK">å, astrologien er blitt så banalisert av ukebladene. Men jeg tror at stjernekonstellasjonene er en del av vårt miljø og spiller en rolle for oss, jeg tror det. Når et menneske fødes, står mye av hans skjebne skrevet i stjernene, men jeg skulle tro at vi mennesker også kunne gripe hjelpende inn. Da jeg ble født, stod det skrevet om meg at jeg aldri kunne bli musiker eller forretningsmann. Det er en skjebne."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I et intervju med Erling Ramnefjell i Dagbladet 22. januar 1972 utfyller Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe sitt astrologiske syn31</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Dette er ikke noe jeg tror p</span><span lang="NO-BOK">å. Jeg vet, sier han til Dagbladet."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Foranledningen for disse uttalelsene var det ovenfor nevnte horoskopet som Rigmor Elisabeth Wig stilte og som ble offentliggjort i Andr</span><span lang="NO-BOK">é Bjerke og Harald Tusbergs TV-program </span><span lang="NO-BOK">"I grenseland" 22. januar 1972.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I intervjuet gjennomg</span><span lang="NO-BOK">år Bjørneboe forskjellige stjernetegn og konkluderer:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Det fascinerende med astrologi er at det s</span><span lang="NO-BOK">å åpenbart er noe i det, mens det samtidig ikke finnes noe som ligner en forklaring."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes etterlatenskaper fantes et stort dikt om horoskop, som André Bjerke registrerte, og som han vurderte med hensyn til om det skulle inkluderes i en ny utgave av<em>Samlede dikt. </em>André Bjerke valgte å legge diktet tilbake i skuffen, og vi kjenner derfor ikke innholdet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Ogs</span><span lang="NO-BOK">å hos Steiner finner man en prinsipiell anerkjennelse av horoskopets betydning, men astrologi fremstår hos Steiner som noe som tilhører historien, selv om Steiner også bekreftet at et riktig stilt horoskop avspeiler reelle skjebnekrefter,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I et foredrag i K</span><span lang="NO-BOK">øbenhavn 8. juni 191132 heter det:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">"Til grunn for det </span><span lang="NO-BOK">å stille et <em>horoskop </em>ligger sannheten om at kjenneren av disse ting kan avlese de krefter som gjør at mennesket finner veien inn i den fysiske tilværelse. Til ett menneske hører et bestemt horoskop, fordi de krefter som har ført vedkommende inn i tilværelsen kommer til uttrykk i det.</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Mennesket stilles alts</span><span lang="NO-BOK">å inn i den fysiske tilværelse, og horoskopet er det som det retter seg etter før det begir seg inn i jordlivet. Disse ting som jo i våre dager synes så dristige, skal ikke berøres uten å gjøre oppmerksom på at nesten alt som nå bedrives i denne retning er den rene dilettantisme - en sann overtro, - og at den <em>"sanne vitenskap" </em>om disse ting stort sett helt er gått tapt for den ytre verden- De prinsipielle ting som sies her skal man derfor ikke bedømme på grunnlag av det som i våre dager ofte fører en tvilsom tilværelse som astrologi,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det som driver mennesket inn i den fysiske legemliggj</span><span lang="NO-BOK">ørelse, det er stjerneverdenens virksomme krefter,"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">For Steiner er s</span><span lang="NO-BOK">åledes innflytelsen fra Kosmos over det enkelte mennesket langt mer omfattende enn det som utlegges i astrologien generelt og i et horoskop spesielt.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I hele perioden mellom 1961 og 1976 betonet Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe igjen og igjen betydningen av det</span><span lang="NO-BOK">metafysiske. I et brev av 13.10.1963 til Eugenio Barba heter det33:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Dette - den esoteriske mystikk - er jo egentlig mitt virkelige felt, og siden jeg begynte </span><span lang="NO-BOK">å skrive, har jeg søkt etter en form til det."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I tillegg minner vi om sitatet fra forordet til diktsamlingen <em>Aske, vind og jord </em>fra 1968 som vi </span><span lang="NO-BOK">har referert innledningsvis, og hvor Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe understreker at det ikke er noen motsetning mellom en sterk innadvendt og avgjort metafysisk legning på den ene siden og en like sterkt utadvendt, polemisk og dokumentarisk samtidsengasjert holdning på den annen side,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Tone Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe forteller i et intervju med Kaj Skagen og Peter Normann Waage i Arken34 om</span><span lang="NO-BOK">Bjørneboes syn omkring 1970:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Det han sa var at han ikke var ferdig med antroposofien i seg selv, men han var ol veis ende med antroposofien slik den kom til uttrykk her og n</span><span lang="NO-BOK">å i Norge, Han ville videre og han var ordentlig bitter og skuffet over enkelte antroposofers reaksjon på at han gikk inn i virkeligheten og brød seg med slike ting som fengselsvesenet, akkurat som om det var noe å bry seg med.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Men, han tok som sagt aldri avstand fra antroposofien i seg selv, bare deler av dens tilsynekomst p</span><span lang="NO-BOK">å samme måte som han heller ikke tok avstand fra kristendommen, men fra kirken.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Han ville g</span><span lang="NO-BOK">å inn i Steiners verk og bearbeide, finne nye elementer der og komme fornyet tilbake". Det var dette han ønsket å bruke den siste delen av livet sitt til - hvis han klarte å snu på flisa da. Et åndelig arbeid, fremdeles i forbindelse med Steiner, men dybdeboring."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I en ufullendt skisse fra 197235 understreker Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe betydningen av å stille det helt</span><span lang="NO-BOK">grunnleggende spørsmål: Hva er et menneske?</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe betoner at man må ha et klart og utvetydig menneskebilde før vi kan stille opp klart definerte mål for å skape økonomiske, sosiale eller politiske vilkår som er de rette for menneskehetens utvikling,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe påpeker at dette spørsmålet ikke lenger blir betraktet som tillatelig i vår kulturkrets,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Det er som </span><span lang="NO-BOK">å si stygge ord i pent selskap. Det er som å gjøre sitt fornødne på teppet."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Dette sentrale sp</span><span lang="NO-BOK">ørsmål om "livets mening "anses som nærmest et obskønt eller et usedelig spørsmål som ingen med sin intellektuelle jomfruelighet i behold vil være uanstendig nok til å nevne.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Sp</span><span lang="NO-BOK">ør man om mening og hensikt, da er man ikke et alvorlig menneske."</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det ufullendte manuskriptet slutter midt i en setning hvor Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe minner om</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"den mann som i v</span><span lang="NO-BOK">årt århundre har girt den sterkeste antimaterialistiske impuls i sitt filosofiske og ...".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Her stopper manus.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kaj Skagen har kommentert denne ufullendte avslutningen i en artikkel i Arken36:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Den mann som Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe tenker på er Rudolf Steiner. Men manuskriptsiden ender her, fortsettelsen kommer på neste side, men neste side finnes ikke. Bjørneboe har fortsatt med å skrive om Steiner, har oppgitt ganske straks, og latt fortsettelsen gå i papirkurven. I et lynglimt gir dette hele bildet, hele den livslange konflikt, at det viktigste av alt, det han opplevde som det nødvendigste, det kunne han ikke si noe om, fordi det gikk på den egne selvstendighet løs - det ble umulig/'</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det er alminnelig kjent at Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe beholdt sitt medlemskap i Antroposofisk Selskap hele livet i den forstand at han aldri tok et aktivt skritt for å melde seg ut Han deltok også i sine siste år ved flere anledninger ved Kristensamfunnets gudstjenester.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Ser man p</span><span lang="NO-BOK">å Jens Bjørneboes metafysiske grunnsyn, er det intet brudd i hans biografi: Han beholder for alle praktiske formål dette gjennom hele sitt voksne liv. I antroposofien fant han støtte for sin egen metafysiske legning, og han fant også hos Steiner en sikkerhet og et fundament som bekreftet hans spirituelle verdensanskuelse.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Som eksempler p</span><span lang="NO-BOK">å antroposofiske grunnideer Bjørneboe delte, må bl a nevnes:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes tro på reinkarnasjon og karma, som han i gjentatte intervjuer bekjente seg til.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Rudolf Steiners syn p</span><span lang="NO-BOK">å det evolusjonistiske i menneskets historie.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">En sterk forankring og tro p</span><span lang="NO-BOK">å åndens tilstedeværelse i kosmos og natur.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">En grunnleggende enighet om at mennesket f</span><span lang="NO-BOK">ørst og fremst er et åndsvesen. Uten at man forstår hva et menneske er, blir alle forsøk på sosiale løsninger halvhjertede, jf. ovenfor for så vidt gjelder det uavsluttede manus <em>Metafysikk og selvmord! </em>Et annet godt eksempel er hans tale til årets russ i 1956, jf ovenfor.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Mennesket har en mulighet til </span><span lang="NO-BOK">å tilnærme seg tilværelsens spirituelle side ved erkjennelse - ikke bare ved tro. Og dette er ikke bare en mulighet - det er en nødvendighet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Det onde er en metafysisk realitet. Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe forbandt seg med et verdensbilde hvor de kosmiske krefter, herunder det onde, har innflytelse både på den enkelte - og i et større perspektiv - på samfunnet</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">B</span><span lang="NO-BOK">åde Steiner og Bjørneboe tillegger myter, sagn og eventyr en langt større betydning enn at det er noe som kan avfeies/avskrives som gammel overtro. Mytene er bærere av gammel visdom som historisk har sitt utspring i det oversanselige.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe tiltrer Steiners oppfatning av solen og sollyset som åndelige realiteter. Et </span><span lang="NO-BOK">godt eksempel finner man i <em>Haiene - </em>noe Inge S. Kristiansens37 har påvist kapittelet </span><span lang="NO-BOK">"Solen og lyset".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe beholdt hele sitt liv en sympati for Steiners sosiale ideer, i første rekke for </span><span lang="NO-BOK">den såkalte tregreningslæren og identifiserte seg hele tiden med steinerskolebevegelsen.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">I ett av de siste intervjuene Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe ga før sin død, sluttet han seg til en av de mer uvante tankene hos Steiner, som står i forbindelse med forholdet til reinkarnasjon og karma: Bjørneboe identifiserer seg her med Steiners oppfatning om at barn før unnfangelsen, velger sine foreldre. Helt til det siste fremhever m a o Bjørneboe sitt sterkt metafysisk forankrede verdensbilde.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Disse skissemessige punktene er ikke p</span><span lang="NO-BOK">å noen måte utfyllende. De viser imidlertid hvor sterke paralleller det er mellom Jens Bjørneboes synspunkter og Rudolf Steiners antroposofi.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kaj Skagen konkluderer38 oppsummeringsvis med at Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes verk og biografi står </span><span lang="NO-BOK">som utfordring, lærestykke og livsviktig informasjon for alle som aner at vi er her av andre grunner enn biologisk tilfeldighet og økonomisk tvang.</span></p><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-size: 13px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); "><strong>VI <span lang="NO-BOK">Ringen sluttet (1976)</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes forhold til Rudolf Steiners livsverk begynte med at han stiftet bekjentskap med miljøet rundt Kristensamfunnet i Sverige under krigen. Det var dette som var innledningen til hans langvarige studium av antroposofien og beskjeftigelse med Steiners livsverk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Kristensamfunnet ble ikke opprettet etter initiativ av Steiner selv, men Steiner var f</span><span lang="NO-BOK">ødselshjelper ved opprettelsen da han i 1921 fikk en henvendelse fra tyske teologer og andre interesserte. Kristensamfunnets kultus og innhold - som vi i denne forbindelse må la ligge -utgjorde Steiners svar på hvilke utfordringer kristendommen i dag står overfor. Fremtredende karakteristika er lærefriheten og mangel på dogmatikk. Steiner lot enhver beholde friheten til å pleie sitt religiøse liv som han ville. På spørsmålet om hva forskjellen på den antroposofiske bevegelse og Kristensamfunnnet var, svarte Steiner39:</span></p><blockquote style="border-top-width: 1px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(216, 216, 216); border-right-width: 1px; border-right-style: solid; border-right-color: rgb(216, 216, 216); border-bottom-width: 1px; border-bottom-style: solid; border-bottom-color: rgb(216, 216, 216); border-left-width: 4px; border-left-style: solid; border-left-color: rgb(204, 204, 204); margin-top: 16px; margin-right: 16px; margin-bottom: 16px; margin-left: 16px; padding-top: 7px; padding-right: 7px; padding-bottom: 7px; padding-left: 11px; background-image: url(http://www.forumberle.no/img/menubg.gif); background-repeat: repeat-x; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(244, 244, 244); color: rgb(80, 80, 80); width: 400px; background-position: 0% 100%; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; font-size: 1.1em; line-height: 1.3em; "><span lang="NO-BOK">"Den antroposofiske bevegelse henvender seg til erkjennelses trangen og bringer erkjennelse. Kristensamfunnet henvender seg til oppstandelsestrangen og bringer Kristus. Antroposofisk selskap er en kulturbevegelse som spenner over alle omr</span><span lang="NO-BOK">åder. Kristensamfunnet er en forløsningskirke som kan omfatte alle mennesker."</span></p></blockquote><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">For en n</span><span lang="NO-BOK">ærmere innføring i Kristensamfunnets idebakgrunn kan vises til Alfred Heidenreichs bok<em>Spire i vekst.</em>40</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboes forhold til kristendommen var ikke enkelt. Han var meget kritisk til den organiserte kirke, men forbandt seg med det kristne hovedbudskap og benyttet ofte bibelske motiver. Det må være riktig å si at han nok hadde en mer allmennmetafysisk og spirituell grtinnholdning enn tradisjonell religiøs.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Hans tre d</span><span lang="NO-BOK">øtre i annet ekteskap ble alle døpt i Kristensamfunnet, og han var en venn av en av de sentrale prestene, Johannes Hertzberg. Så sent som på 1970-tallet deltok han i Kristensarnfunnets gudstjenester og gikk til nattverd.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Flere </span><span lang="NO-BOK">år før sin død sa han til Johannes Hertzberg:</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">"Jeg </span><span lang="NO-BOK">ønsker at du skal forrette i min begravelse".</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Og slik ble det ogs</span><span lang="NO-BOK">å - til anarkistenes lett uskjønnsomme indignasjon. I begravelsen etter Jens Bjørneboes selvmord 8. mai 1976 leste André Bjerke <em>Mitt hjerte, </em>og Tone Bjørneboe leste fra slutten av <em>Stillheten.</em></span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Ni </span><span lang="NO-BOK">år senere - i 1985 - døde André Bjerke. Også André Bjerke meldte seg inn i Antroposofisk</span><span lang="NO-BOK">Selskap (i 1955), og i Kristensamfunnet mot slutten av sitt liv. André Bjerke og Jens Bjørneboe</span><span lang="NO-BOK">var s</span><span lang="NO-BOK">åledes både familiemessig forbundet og sterkt åndsbeslektet gjennom sitt studium av og sin kompliserte og varierende tilslutning til Rudolf Steiners livsverk.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe forbandt seg - som nevnt - med Kristensamfunnet tidlig i 1940-årene under sitt opphold i Sverige. Og han valgte altså - for øvrig i likhet med André Bjerke -Kristensamfunnet som den siste avsluttende ramme. Den ring som Rudolf Steiners livsverk representerte i hans liv, ble således sluttet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">''For denne gang" ville kanskje Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe si?</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><strong><span lang="NO-BOK">Noter:</span></strong></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">1</span><span lang="NO-BOK"> Olav H.Hauge 1924-1994.Bind I s. 464. Det Norske Samlaget, 2000</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">2</span><span lang="NO-BOK"> Kaj Skagen: Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe om seg selv s. 194. Den norske Bokklubben, 1984</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">3</span><span lang="NO-BOK"> Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe: Aske, vind og jord, s. 6. Gyldendal 1968</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">4</span><span lang="NO-BOK"> Terje G, Simonsen: Janus. Et tidsskrift og en tid. s. 35. Solum 2001</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">5</span><span lang="NO-BOK"> Hans Fredrik Dahl: De store ideologienes tid, s. 11-12- Bind V i Norsk id</span><span lang="NO-BOK">éhistorie. Redaktører: Trond </span><span lang="NO-BOK">Berg-Eriksen og Øystein Sørensen,, Aschehoug. 201. Se også s. 144,171 og 220</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">6</span><span lang="NO-BOK"> Dahls. 372-78</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">7</span><span lang="NO-BOK"> Sitert etter Fredrik Wandrup: Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe. Mannen, myten og kunsteren - s. 39, Gyldendal 1984</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">e Skagen 1984,. s. 34-43</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">9</span><span lang="NO-BOK"> Basert p</span><span lang="NO-BOK">å nekrolog over Lisel Bjørneboe av Didrik Wachenfeldt i Forum for antroposofi, juni 2001 s.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">44-46, Se ogs</span><span lang="NO-BOK">å Therese Bjørneboe: Mitt møte med Lisel i På sporet av en virkelighet. Festskrift til Karl</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Brodersen 80 </span><span lang="NO-BOK">år s. 47. Antropos 1997,,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">10</span><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Sven K</span><span lang="NO-BOK">ærup Bjørneboe: Onkel Jens. Et familieportrett av Jens Bjørneboe, s, 132, Aschehoug 2001.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">11</span><span lang="NO-BOK"> For en n</span><span lang="NO-BOK">ærmere redegjørelse for Ingeborg Møllers biografi og forhold til antroposofien se</span><span lang="NO-BOK">temanummerne i Libra nr 2-3/2001, nr 4/2001 og nr 1-2/2002.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">12</span><span lang="NO-BOK"> Karl Brodersen: Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og antroposofien. Arken nr 4/1981 s. 28</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">13</span><span lang="NO-BOK"> Oddvar Granly: Debatten om utviklingsl</span><span lang="NO-BOK">æren </span>II, <span lang="NO-BOK">Libra 1-2/2003 s. 42. Se også Oddvar Granly: </span><span lang="NO-BOK">Debatten om utviklingslærer i 1950-årene. Libra nr 4/2002 s. 176 med hensyn til den generelle </span><span lang="NO-BOK">darwinisme- deba tten.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">14</span><span lang="NO-BOK"> Trond Skaftnesmo: Redelig om darwinisme i Norge. Libra nr 4, 2002 s. 193,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">15</span><span lang="NO-BOK"> Kaj Skagen: Metafysikk eller selvmord- Et essay om Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og antroposofien s. 34. Cappelen </span><span lang="NO-BOK">1996.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">16</span><span lang="NO-BOK"> Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe: Bøker og mennesker s, 140. Gyldendal 1979,</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">17</span><span lang="NO-BOK"> Inge S. Kristiansen: Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe og antroposofien. En analyse av esoteriske og mytologiske </span><span lang="NO-BOK">motiver med hovedvekt på det sene forfatterskapet, s. 145 flg. og s. 154 flg., Solum 1989</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">18</span><span lang="NO-BOK"> Kristiansen s. 158</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">19</span><span lang="NO-BOK"> Kristiansen s. 213 og 215</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">20</span><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">Rudolf Steiner: Entsprechungen zwischen Mikrokosmos und Machrokosmos. Die Rudolf Steiner</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Gesamtausgabe 201. Dornach 1987. Foredrag 16, april 1920, Der Mensch - eine Hieroglyphe des</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">Weltenalls.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">23</span><span lang="NO-BOK"> </span><span lang="NO-BOK">H</span><span lang="NO-BOK">åvard Rem (red.): Samtaler med Bjørneboe, s. 45. Dreyer 1987.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><em><span lang="NO-BOK">22</span></em><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Verken dette eller de f</span><span lang="NO-BOK">ølgende privatbrevene til Karl Brodersen er tidligere offentliggjort.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">23</span><span lang="NO-BOK"> Omskrivning av stedsnavnet Dornach. I direkte norsk oversettelse "torne-rumpe"</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">24</span><span lang="NO-BOK"> Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe: I et åndelig verk stinker alt som er lånt. Arken nr 1-4/1989 s. 96.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">25</span><span lang="NO-BOK"> Sitert etter Wandrup s. 73</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><em><span lang="NO-BOK">26</span></em><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Kristiansen s. 14</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><em><span lang="NO-BOK">17</span></em><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Skagen 1984 s. 184 gjengir store deler av brevet.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><em><span lang="NO-BOK">28</span></em><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Ikke offentliggjort privatbrev.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><em><span lang="NO-BOK">29</span></em><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Arken nr 4/1981 s. 5. Se ogs</span><span lang="NO-BOK">å Skagen 1984 s. 72-76</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">30</span><span lang="NO-BOK"> Rem s. 74 35 Rem s. 164</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">32</span><span lang="NO-BOK"> Rudolf Steiner: Menneskets og menneskehetens </span><span lang="NO-BOK">åndelige ledelse s. 59. Antropos 1987.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">33</span><span lang="NO-BOK"> Jens Bj</span><span lang="NO-BOK">ørneboe: Om teater s, 25- Gyldendal 1978</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">34 </span><span lang="NO-BOK">Arken nr 4/1981 s. 32</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">35</span><span lang="NO-BOK"> P</span><span lang="NO-BOK">å sporet av en virkelighet Festskrift til Karl Brodersen 80 år, s. 37. Antropos 1997. Deler av dette </span><span lang="NO-BOK">manus er også referert av Tone T. Bjørneboe i forordet til Bøker og mennesker (1979).</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">36</span><span lang="NO-BOK"> Arken nr 4/1981 s. 89 </span><span lang="NO-BOK">37</span><span lang="NO-BOK"> Kristiansen s. 118 38 Skagen 1984 s. 194</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">39</span><span lang="NO-BOK"> Sitat av Friedrich Rittelmeyer inntatt i Cato Schi</span><span lang="NO-BOK">øtz: Execution First, Verdict Afterwards. Om den </span><span lang="NO-BOK">lutheranske kritikk av Rudolf Steiners antroposofi i På sporet av en virkelighet s. 314</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "><span lang="NO-BOK">40</span><em><span lang="NO-BOK"> </span></em><span lang="NO-BOK">Alfred Heidenreich: Spire i vekst. Om Kristensamfunnets grunnleggelse, Kristensamfunnet i Norge, </span><span lang="NO-BOK">1987</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p><p class="avsnittoverskrift" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; font-size: 13px; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); "><br /><br /><br /></p></div><p align="justify" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 16px; margin-left: 0px; "> </p></div><div id="footer" style="clear: both; margin-top: 0px; margin-right: auto; margin-bottom: 0px; margin-left: auto; padding-top: 8px; padding-right: 0px; padding-bottom: 8px; padding-left: 0px; border-top-width: 2px; border-top-style: solid; border-top-color: rgb(218, 218, 218); width: 760px; text-align: center; color: rgb(128, 128, 128); background-color: rgb(255, 255, 255); font-size: 0.9em; "><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-top: 0px; padding-right: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; ">Copyright © 2007 Foreningen Forum Berle | Utforming: <a href="http://www.vorden.no/sk" style="text-decoration: none; color: rgb(128, 128, 128); background-color: inherit; ">Sparby Kommunikasjon</a> (OSD mal av <a href="http://andreaswiklund.com/" style="text-decoration: none; color: rgb(128, 128, 128); background-color: inherit; ">Andras Wiklund</a>)</p></div></span>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-54431233042155059932010-01-03T20:08:00.000+01:002010-01-03T20:08:40.886+01:00Jens Bjørneboe, makt og MENNESKERETTIGHETER.<a href="http://8978.vgb.no/2006/05/10/jens-bjorneboe-makt-og-menneskerettigheter/">Jens Bjørneboe, makt og MENNESKERETTIGHETER.</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-51773015276883947912010-01-03T20:02:00.001+01:002010-01-03T20:02:35.307+01:00Et eksemplarisk liv<span class="Apple-style-span" style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; "></span><tr><td colspan="2" align="left" valign="top"><h1 style="font-family: Georgia, 'Times New Roman', Times, serif; font-size: 15px; font-weight: normal; line-height: 20px; ">Et eksemplarisk liv</h1><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); "><strong>Hans Hauge</strong></p><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); "><span class="ingress" style="font-family: Arial, sans-serif; font-size: 13px; line-height: 15px; margin-top: 6px; margin-bottom: 6px; ">Første bind av Tore Rems Bjørneboe-biografi er en traditionel biografi. Man læser med samme lyst, som var det en realistisk roman fra det 19. århundrede. Den er resultat af et enormt researcharbejde og bidrager til at nyskrive ikke bare norsk litteraturhistorie, men centrale dele af 1900-tallets norgeshistorie. Men vil Rem se mere udover landegrænserne i andet bind?</span><br /><br /></p></td></tr><tr><td width="123" align="left" valign="top"><img src="http://www.prosa.no/upload/anmeldelse_0609_4.jpg" alt="" />" width="85" height="136"><div class="sidefelt_110px" style="width: 105px; font-weight: normal; margin-top: 30px; font-size: 9px; "><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); "><span style="color:#ff0000;"><strong>Tore Rem</strong></span><br />Sin egen herre. En biografi om Jens Bjørneboe<br />620 sider<br />Cappelen Damm 2009<br /><br />Anmeldt av<br /><strong>Hans Hauge</strong></p></div></td><td width="462" align="left" valign="top"><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); "></p><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); ">DEN NYE BJØRNEBOE-BIOGRAFIEN er videnskabsteoretisk set et stykke klassisk historieskrivning, hvor formålet er at vise, hvordan det i virkeligheden var. Digte og romaner fortæller nemlig en anden historie. Med en sådan biografi i hånden kan man ved læsningen af Bjørneboes tekster sammenligne fiktion med virkelighed. Hvis Bjørneboe siger et, siger kilderne noget andet. Fiktion skjuler, biografi viser. Bogen er også et bidrag til norsk kunsthistorie. Bjørneboe var først maler. Men skjuler malerierne også virkeligheden?<br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Biografiboom før og nu </strong></span>Bogen er skrevet som en eksemplarisk frigørelseshistorie. Bjørneboe ville befri sig fra sin klasse, sit miljø, sin nationalitet, modernismen, det naturvidenskabelige, det politiske og fra krigen. Frigørelsesmidlet blev i første omgang religionen eller antroposofien. Det var en anden verden, som han kunne gå ind i. Han og vennerne ville være frie mænd. Han ville være hin enkelte, sit eget livs redaktør, sin egen herre. Det blev han ved i anden omgang at frigøre sig fra antroposofien. Og dermed slutter første bind.<br /> Hvis Bjørneboes livshistorie er eksemplarisk eller værd at efterfølge, bliver Rems biografi stærkt politisk og intervenerende, fordi den udkommer netop på et tidspunkt, hvor arbejderpartistaten og det kollektive er blevet styrket. Staten var Bjørneboes fjende.<br /> Tore Rems bog er endnu et tegn på, at den biografiske læsemåde er vendt stærkt tilbage. «Vi lever i ein boom for diktarbiografiar,» som Atle Kittang skriver i sin nye bog Diktekunstens relasjonar. Det ville være vanskeligt at overse denne boom. Forfatterens død var kun noget, vi troede på nogle år bag litteraturvidenskabens tykke mure. Døde forfattere springer nu op af gravene i den ene mere bindstærke biografi efter den anden og får et nyt liv. Men dog ofte uden at deres værker får et nyt liv. Det er ikke sikkert, Bjørneboe har ret, da han skrev: «Men mitt verk går aldri tapt.» Biografier som den Rem har præsteret kan imidlertid genfinde det tabte.<br /> Men når det er sagt, er det ganske morsomt at læse, når Rem og Bjørnboe i forening skriver, at det ikke gik godt for romanen i 50’erne: «Reiseberetninger, biografier og halvdokumentarisk litteratur synes å være i ferd med å fortrenge ’den gode gammeldagse roman’.» (328) Der var åbenbart også biografi boom dengang.<br /> Forfatterskabet er, som Rem siger legitimerende, et «selvbiografisk forfatterskab» (141).<br /><span style="color:#ff0000;"><strong><br />Hemingwaysk præsens </strong></span>Der er fire faser i Bjørneboes liv, som Rem arbejder ud fra: Hans klassebaggrund, hans upolitiske ageren i mellemkrigstiden, hvor han hverken vælger venstre eller højre, hans antroposofiske position under krigen. Efterkrigstiden handler om befrielsen fra antroposofien og metafysikken. Han kommer – i modsætning til Bjørnsons Arne – «ut i verden».<br /> Rem fastholder, at Bjørneboe forholdt sig upolitisk. Han forblev derved en fri mand. Det synes dog, som om Rem anklager ham for denne upolitiske holdning. Som om han burde have engageret sig, eller som om krigen burde have påvirket ham mere. Det er som om, skriver Rem, at der «skulle mer til enn en verdenskrig før de lot seg affisere» (112). Antydes der, at de var upåvirkelige eskapister? Men Rem gør det vel også klart, at antroposofien i tænkemåde var så tæt på nazismen, at den ikke ville kunne fungere som modstandsmiddel. Det antydes i omtalen af fredagsmøderne, hvor Conrad Englert talte. Rem bruger her en bestemt teknik. Han viser (shows), men fortæller ikke. Det er helt hemingwaysk og fortalt i præsens: «Og blant dem altså den 21-årige Vallen Bjørneboe. Lokalet er dekorert med nazisymboler. Mens tyske soldaterhæler klaprer i gatene utenfor, er en gruppe søkende sjeler samlet i håp om å redde tysk kultur.» (s. 125) Så kan vi selv drage en slutning. Vi får også at vide, at Antroposofisk Selskap lejede lokaler af det «nazifiserte Norsk Husmorforbund». Antydes der noget? Måske. Eller skal vi blot sige: so what?<br /> Tore Rem vil altså gå bag om Bjørneboes fiktioner og finde frem til, hvad der virkeligt skete. Det er Rems ’metode’. Det er den moderne biografis metode. Bjørneboes egen metode er den modsatte. Han udelader i fiktioner ting fra virkeligheden. Ifølge Rem gør Bjørneboe ’episoder til litteratur’. Det intertekstuelle, formen, det litterære nedtones. Litteratur er virkeligheden, der er lavet om. Bjørneboe mytologiserer, konstaterer Rem ofte. Det sker for eksempel i Frihetens øyeblikk. Det er, som om Rem igen antyder, at Bjørneboe ikke så virkeligheden i øjnene under krigen, da han var på tur i Tyskland. Han var begejstret, skal han have sagt til en ven «mange år senere». Antydningens kunst.<br /><span style="color:#ff0000;"><strong><br />Hvad er litteratur? </strong></span>Der er noget, der hedder «ytre kjensgjerninger», som Bjørneboe «vrir og forandrer, legger til og forstørrer, romantiserer og gir litterær mening til begivenhetene.» (s. 85) Det må være Rems svar på spørgsmålet: hvad er litteratur? Så føjer han til, at Bjørneboe ville skrive sit liv. «Som myte». Bjørneboe var dermed selv et slags digterværk eller en myte, og den myte afmytologiseres ikke af Tore Rem.<br /> Så er der noget andet, der ifølge Rem karakteriserer Bjørneboes brug af virkelige episoder: Tidsafstanden. Episoder dukker ofte op med mange års forsinkelse, som når vennen Edvard Vigebos kone Lilla (der ikke nævnes i registret) – som blev hybelværter for Bjørneboe i 1940 – bare havde én ting at udsætte på leieboeren: han vasket seg ikke på hendene. Det var også hos dem, at «pornografen» blev til (106). Var han pornograf?<br /> Nærmere 30 år senere skulle den samme mannen skrive et helt skuespill, Semmelweis, hvor nettopp håndvaskningens betydning står sentralt (107). Frihedens øjeblik dukker op i en roman 27 år efter, at han havde den første fornemmelse for den slags (84). I 1955 kan der i forbindelse med et digt ikke være tvivl om, at «han stadig tenkte tilbake på skandalen og tiden som fulgte» (101). Skandalen er sædelighedsdommen fra 1939 og udvisningen fra Sørlandets Pensjonatskole, som blev behørigt omtalt i forbindelse med lanceringen av biografien. Bjørneboe må have haft meget vanskeligt ved at glemme, eller også havde han en fantastisk erindring. Virkeligheden eller livet dukker således hele tiden op her og der i fiktionerne. Dermed har Rem sagt, at for at forstå Bjørneboes tekster, skal man vide, hvad der i virkeligheden skete for eksempel på kostskolen i Flekkefjord i 1938–39.<br /><span style="color:#ff0000;"><strong><br />Talende udeladelser </strong></span>Og så gør Rem noget mere. Hans biografi skal øge forståelsen af «tekstens talende utelatelser» (141). Det er jo en interessant opfattelse af Bjørneboes forfatterskab eller af litteratur som sådan. Litteratur «allmenngjør, forstørrer, forskyver, og utelater». Det er et af de få steder, hvor Rem, i selve teksten, reflekterer over sin egen tekst. Rems biografi er lang; så lang og omfattende, at Bjørneboes tekster forekommer korte og kondenserede. «Hvorfor skal bøker være så tykke?» spørger Bjørneboe selv et sted (448). Spørgsmålet er dog, om det er sådan, at Bjørneboes forfatterskab kan karakteriseres. Er der så mange talende ude ladelser, at det er biografens rolle at supplere med alt det, der blev skåret væk? At gøre det almene partikulært? At formindske det forstørrede?<br /> Rem arbejder, som det fremgår, med en toverdensmodel. Der er den historiske virkelighed, og der er fiktion. Den første kan gengives uproblematisk. Og så er der fiktion. Det er blevet banalt at sige, at forskellen mellem fiktive og faktuelle fortællinger langt fra er en selvfølge, siger narratologen Raphaël Baroni. Men den forskel fremstår som en selvfølge for Rem – i selve teksten. Det er et bevidst valg.<br />Fiktionen udelader eller redigerer virkeligheden: «Bjørneboe har tatt med det som passer med hans budskap og utelatt det andre.» (469) Det siges i forbindelse med omtalen af Under en hårdere himmel. Det er det, Rem kalder Bjørnboes «metode». Bjørneboe bestemmes dermed også som en forfatter med et budskab.<br /> Rems biografi leverer således alt det andet. Bogen er et langt supplement til et på det tidspunkt kort forfatterskab. Et enkelt eksempel: «Men det er én ting som mangler i denne fortellingens ulike versjoner. Ifølge Otto Jacobsens familie var også han med på hele eller deler av denne turen» (103). Bjørneboe udelod det som ikke behøvedes for historien. Også Rem udelader. Han er for eksempel selv usynlig, selvom enhver biografi også er lidt af en selvbiografi.<br /><br /><span style="color:#ff0000;"><strong>Vrede unge mænd</strong></span> Rem gør opmærksom på, hvordan antroposofien gjorde det muligt for Bjørneboe at realisere den romantiske digterdrøm under krigen. Mange forfattere har gjort op med en religiøs opvækst. Bjørneboe gør op med en irreligiøs opvækst. Med religion kritiserede han den materialistiske, social demokratiske stat. Det var for mig uventet, at antroposofien har spillet en så stor rolle i den periode i norsk åndsliv, sådan som det kortlægges så grundigt, kildenært og overbevisende hos Tore Rem. Han er klar over, at det må være noget særligt for Norge og forsøger endog at forklare hvorfor. Han mener, den var en kamp mod moderniteten og for det organiske samfund, og at den kunne finde fodfæste i «en så religiøst homogen kultur som den norske» (107). Men var den virkelig så homogen i religiøs henseende? Jeg tvivler.<br /> Det paradoksale er, at Bjørneboe langsomt – via en antroposofisk fejllæsning af Kierkegaard – havner i antroposofien som medlem af et sub-kulturelt fællesskab. Han er ikke sin egen herre endnu. Antroposofien fremstår som et erstatningsfællesskab.<br /> Der skjules ikke meget hos Rem. Det behøver man heller ikke længere. Når intet skjules, skyldes det netop forfattere som Jens Bjørneboe. Homoseksualitet er ikke chokerende. Biografier er i dag næsten uden en trævl. Bjørneboe var dog en af de sidste, der kunne være i opposition til samtidens seksualmoral. Han kunne være modkultur, fordi der var en kultur, man kunne være imod. Bjørneboe var anti-nationalist. En slags danoman, og mere en Welhaven end en Wergeland. Rems bog derimod synes at være meget norsk. Tore Rem finder sjældent paralleller til andre lande. Dermed fremstår Bjørnboe og de andre omkring ham som mere norske, end de vel var. Det slog mig, hvordan Bjørneboes anti-modernisme minder om noget tilsvarende i samtidens England. Han er jo sammen med André Bjerke en norsk udgave af de engelske «Angry Young Men», og hans poetik minder om de lyrikeres, som indgik i The Movement, hvor man dyrkede en traditionel lyrik. Bjørneboe var faktisk, som Rem også nævner, optaget af Colin Wilson og outsider-skikkelsen. Hvad det mystiske, det religiøse, det metafysiske angår minder han om en anden engelsk forfatter, der delte hans syn på velfærdsstat og modernitet: J.R.R. Tolkien. Det kunne have været spændende at sammenligne Bjørneboes udnyttelse af gralslegenden med det, der skete i England. Der er en slags fantasy tilstede hos ham.<br /> Atle Kittang bemærker at mange biografier er «prega av ein tydeleg berøringsangst overfor den diktekunsten som dei biograferte personane har skapt». Det gælder ikke helt Rem, men derimod har han berøringsangst over for moderne litteraturteori i denne bog. Det er en skam, for den litteraturteori, der hedder queer theory, kunne have været bragt i anvendelse i læsningerne af det tidlige forfatterskab. Rem viser fint, hvordan antroposofien og det metafysiske præger Bjørneboes digtning – i al falde tematisk – men der mangler et queer perspektiv.<br /> Jens Bjørneboe var bundet. Ved slutningen af 1950’erne blev han fri og sin egen herre. Han havde realiseret sit ideal: Brand. Biografien er fortalt som en moderne emancipationshistorie, skønt historien handler om en antimodernist. Første bind er en komedie. Den ender godt. Vi venter på mere om denne antimodernists tragiske skæbne i næste bind. Selv om første bind begynder med de mange myter om Jens Bjørneboes død, skulle det være rigeligt at berette om eller afmytologisere fra 1960- og 70’erne. At læse Rems bog er en æstetisk nydelse. På flere måder: Dels er den, som nævnt, velskrevet som en roman, dels fremstiller den verden af i går, og endelig er den æstetisk, fordi man læser den for sin egen skyld. Kun undrer det mig, at Rem er så neutral og sjelden vurderer værkerne.</p><div><span class="Apple-style-span" style="font-family:Arial, Helvetica, sans-serif;font-size:100%;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: 11px; line-height: 14px;"><br /></span></span></div><p style="font-family: Arial, Helvetica, sans-serif; font-size: 11px; line-height: 14px; color: rgb(0, 0, 0); "></p></td></tr>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-74579917890971822762010-01-03T19:14:00.001+01:002010-01-03T19:14:27.153+01:00Morgenbladet.no - Mitt hjerte<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OLEDER/988132479">Morgenbladet.no - Mitt hjerte</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-36591779841011401292010-01-03T19:14:00.000+01:002010-01-03T19:14:10.092+01:00Morgenbladet.no - Blir det plass?<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/159441006">Morgenbladet.no - Blir det plass?</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-62093933464349684742010-01-03T19:13:00.001+01:002010-01-03T19:13:24.337+01:00Morgenbladet.no - Elin Brodin: Fred er ei det beste<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/992134353">Morgenbladet.no - Elin Brodin: Fred er ei det beste</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-30253215545717201002010-01-03T19:13:00.000+01:002010-01-03T19:13:07.245+01:00Morgenbladet.no - Levi Henriksen: Bjørneboe som rockestjerne<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/83614998">Morgenbladet.no - Levi Henriksen: Bjørneboe som rockestjerne</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-59114321230707600372010-01-03T19:12:00.000+01:002010-01-03T19:12:17.866+01:00Morgenbladet.no - Vigdis Hjorth: En blå lapp<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/565700297">Morgenbladet.no - Vigdis Hjorth: En blå lapp</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-50335382379017516902010-01-03T19:11:00.000+01:002010-01-03T19:11:06.351+01:00Morgenbladet.no - Margreth Olin: Vi har den samme helten<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/646836631">Morgenbladet.no - Margreth Olin: Vi har den samme helten</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-67102379009202513832010-01-03T19:10:00.001+01:002010-01-03T19:10:29.255+01:00Morgenbladet.no - Ingvar Ambjørnsen: Kort møte i ettertankens lys<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/470243267">Morgenbladet.no - Ingvar Ambjørnsen: Kort møte i ettertankens lys</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-46567860614481558012010-01-03T19:10:00.000+01:002010-01-03T19:10:13.051+01:00Morgenbladet.no - Espen Schaanning: I dag er han ufarlig<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/378693540">Morgenbladet.no - Espen Schaanning: I dag er han ufarlig</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-44209770982973757762010-01-03T19:09:00.000+01:002010-01-03T19:09:14.741+01:00Morgenbladet.no - Ingvar Ambjørnsen: Kort møte i ettertankens lys<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/470243267">Morgenbladet.no - Ingvar Ambjørnsen: Kort møte i ettertankens lys</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-26219899422115548882010-01-03T19:08:00.000+01:002010-01-03T19:08:22.626+01:00Morgenbladet.no - Morgenbladet 1955: "Konservativ anarkist har suksess"<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/563197411">Morgenbladet.no - Morgenbladet 1955: "Konservativ anarkist har suksess"</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-24990834087114295642010-01-03T19:07:00.000+01:002010-01-03T19:07:12.778+01:00Morgenbladet.no - Det gode med det onde<a href="http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/OBOKER/475196647/0/LEDER">Morgenbladet.no - Det gode med det onde</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-1403121390591756672009-09-14T14:25:00.001+02:002009-09-14T14:25:41.815+02:00Unyansert og antroposofene<span class="Apple-style-span" style="font-family: Arial; font-size: 14px; "><div class="text-heading1" style="font-family: Verdana; font-weight: bold; font-size: 36px; margin-bottom: 14px; ">Unyansert om antroposofene</div><div class="text-summary1" style="font-weight: bold; font-size: 16px; margin-bottom: 0px; "></div><br /><table bgcolor="#ECECEC"><tbody><tr><td><span style="font-size: small; ">Del denne artikkelen:</span></td><td><div class="addthis_toolbox addthis_default_style"><a class="addthis_button_facebook at300b" title="Del denne artikkelen på Facebook" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_facebook" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -400px; "></span></a><a class="addthis_button_twitter at300b" title="Del denne artikkelen på Twitter" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_twitter" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -1552px; "></span></a><a class="addthis_button_email at300b" title="Tips en venn per e-post" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_email" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -368px; "></span></a><a class="addthis_button_favorites at300b" title="Legg til bokmerke" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_favorites" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -448px; "></span></a><span class="addthis_separator" style="margin-top: 0px; margin-right: 5px; margin-bottom: 0px; margin-left: 5px; display: inline; float: left; line-height: 16px; ">|</span><span style="line-height: 16px; font-size: small; "><a href="http://www.addthis.com/bookmark.php?v=250" class="addthis_button_compact at300m" title="Flere valg" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_compact" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/t00/logo1414.gif); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; margin-right: 4px; background-position: 0% 50%; "></span>Mer</a></span><div class="atclear" style="clear: both; "></div></div></td></tr></tbody></table><div class="article-byline" style="margin-top: 1.5em; margin-bottom: 2em; font-size: 9pt; "><br /></div><table cellpadding="0" cellspacing="0" border="0" width="300" align="left"><tbody><tr><td><img class="con-articlepicture" align="top" src="http://moimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=MO&Dato=20090911&Kategori=ODEBATT&Lopenr=250883810&Ref=AR&MaxW=300&NoBorder" alt="" style="float: left; display: block; margin-right: 8px; margin-top: 0px; margin-left: 0px; margin-bottom: 8px; " /><span style="font-family:Verdana;font-size:78%;"><b></b><b>Nære venner: Antroposofene Olaf Stuhaug (helt t.h.) og Kalle Brodersen (nummer fire fra venstre) var begge aktive på riktig side under krigen, skriver steinerskolelærerne Haakstad og Barkved. På veggen: Rudolf Steiner. Tegning: Jens Bjørneboe (1948)</b></span><br /><img src="http://morgenbladet.no/g/t.gif" width="1" height="4" alt="" /><br /></td></tr><tr><td><div class="connections-heading" style="background-image: initial; background-repeat: initial; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(225, 223, 158); width: 300px; padding-top: 3px; padding-bottom: 3px; font-family: Arial; font-size: 12px; font-weight: bold; color: rgb(0, 0, 0); background-position: initial initial; "> Relaterte artikler:</div><div class="connections" style="width: 300px; margin-right: 10px; background-image: initial; background-repeat: initial; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: rgb(243, 242, 216); font-family: Arial; font-size: 12px; background-position: initial initial; "><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090911/OBOKER/778024838" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); ">Distanse og verdighet</a><br /></li><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090911/ODEBATT/892743136" style="text-decoration: none; font-weight: bold; color: rgb(51, 51, 51); ">«Spektrum» var ingen antroposofisk institusjon</a><br /></li></div></td></tr></tbody></table><div class="text-paragraph1" style="line-height: 22px; ">Bjørneboe<br /><b>Det står mye </b>interessant å lese i Morgenbladets utdrag av Tore Rems biografi om Jens Bjørneboe (4. september), og forfatteren skal ha honnør for å ha funnet kildemateriale som belyser nye sider av Bjørneboes liv, ikke minst den perioden Bjørneboe arbeidet inngående med Rudolf Steiners antroposofi. Dessverre kan utdraget tyde på at Rem er blitt fristet til å lage en sensasjonell vinkling på stoffet.<p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; "></p><p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; ">Men nøktern og nyansert fremstilling er kanskje dårlig butikk? I alle fall vekker det mer oppsikt å la arten «antroposof» fremtre som av en nærmest apolitisk eller feig natur, duvende rundt i sin egen metafysiske andedam med en spekulativ orientering og uten engasjement for tidens utfordringer.</p><p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; ">Tore Rems påstander om at Rudolf Steiner skal ha betraktet første verdenskrig som «et fremskritt i menneskehetens utvikling», blant annet fordi den «tross alt [var] et nederlag for nyttefilosofien og materialismen», er både kunnskapsløse og hjerteløse. Å servere et inntrykk av at Steiner nærmest hilste «strømmene av blod» velkommen, er en svært alvorlig anklage. Virkeligheten er at knapt noe gikk dypere inn på Steiner enn nettopp «Europas urkatastrofe». Om denne avgrunnen i Vestens kultur sa Steiner under et besøk i Oslo i 1921 blant annet: «Det er i grunnen svært vanskelig å finne noe ord i vårt menneskespråk som på en helt adekvat måte karakteriserer denne katastrofen. Man fristes til å bruke ordet meningsløs, for i virkeligheten er det nesten slik at alt det som den europeiske menneskehet inntil begynnelsen av det 20. århundre har frembrakt innenfor det offentlige liv, har løpt ut i en slags meningsløshet.» (Se «Nordens folk mellom øst og vest», Oslo 1999.)</p><p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; ">Rems syn på «antroposofene» og «deres» holdning til nazismen og annen verdenskrig, er ikke mindre kategorisk. Blikket er distansert og tonen lettvint. Ydmyke spørsmål desto mer fraværende. Følgelig hører vi ingenting om dem som kjempet side om side med «gode nordmenn» i motstandskampen (som Sophus Clausen, venn av Max Manus og Gregers Gram, og senere generalsekretær i Antroposofisk Selskap) eller satt i tysk fangenskap i Sachsenhausen og andre steder (som Sam Ledsaak, Arne Smit og Olaf Stuhaug, som står helt til høyre på Bjørneboes karikaturtegning fra 1948). Og Karl Brodersen, som i Rems fremstilling synes å være høyt hevet over krigshendelsene, deltok aktivt og ble nær drept i krigens første fase.</p><p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; ">Rems unyanserte fremstilling må naturligvis etterlate en betenkelig ettersmak hos leseren: at «antroposofene» stort sett hadde sympatiene på feil side, og at de «hyllet tysk kultur» i stedet for å engasjere seg. Men hvordan får Rem virkeligheten til å henge sammen? Synes han at det «antroposofene» både før og siden har bidratt med i norsk kultur- og samfunnsliv, for eksempel steinerskoler, økologisk jordbruk, etisk bankvirksomhet, sosialterapeutisk initiativkraft, passer sammen med denne ettersmaken? Er ikke virkeligheten likevel mer sammensatt, til tross for at en og annen trådte feil?</p><p style="padding-top: 0.7em; margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-bottom: 0em; ">Kun tre av de cirka 300 medlemmene av Antroposofisk Selskap i Norge den gang gikk inn i Nasjonal Samling, et tall som forholdsmessig er svært lavt sammenlignet med den norske befolkningen som helhet. Også dette kan sies om «antroposofene».<br />Harald Haakstad Steinerskolelærer<br />Frode Barkved Steinerskolelærer</p><div><br /></div></div></span>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-81356764244110244842009-09-14T14:22:00.001+02:002009-09-14T14:22:55.230+02:00Distanse og verdighet<span class="Apple-style-span" style="font-family: Times; font-size: medium; "><img src="http://morgenbladet.no/images/print_logo.gif" alt="MORGENBLADET" border="0" /><p><table cellpadding="0" cellspacing="0" border="0" width="70%" style="margin-top: 8px; margin-right: 8px; margin-bottom: 8px; margin-left: 8px; "><tbody><tr><td><div class="text-heading1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 20pt; margin-bottom: 10px; ">Distanse og verdighet</div><div class="text-summary1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 14px; font-weight: bold; margin-bottom: 10px; ">Sjeldent vellykket fremstilling av hvordan en folkefiende blir til.</div><br /><table bgcolor="#ECECEC" style="margin-top: 8px; margin-right: 8px; margin-bottom: 8px; margin-left: 8px; "><tbody><tr><td><span style="font-size: small; ">Del denne artikkelen:</span></td><td><div class="addthis_toolbox addthis_default_style"><a class="addthis_button_facebook at300b" title="Del denne artikkelen på Facebook" style="cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_facebook" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -400px; "></span></a><a class="addthis_button_twitter at300b" title="Del denne artikkelen på Twitter" style="cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_twitter" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -1552px; "></span></a><a class="addthis_button_email at300b" title="Tips en venn per e-post" style="cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_email" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -368px; "></span></a><a class="addthis_button_favorites at300b" title="Legg til bokmerke" style="cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_favorites" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/r07/widget06.png); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; background-position: 0px -448px; "></span></a><span class="addthis_separator" style="margin-top: 0px; margin-right: 5px; margin-bottom: 0px; margin-left: 5px; display: inline; float: left; line-height: 16px; ">|</span><span style="line-height: 16px; font-size: small; "><a href="http://www.addthis.com/bookmark.php?v=250" class="addthis_button_compact at300m" title="Flere valg" style="cursor: pointer; float: left; padding-top: 0px; padding-right: 2px; padding-bottom: 0px; padding-left: 2px; "><span class="at300bs at15t_compact" style="cursor: pointer; background-image: url(http://s7.addthis.com/static/t00/logo1414.gif); background-repeat: no-repeat; background-attachment: initial; -webkit-background-clip: initial; -webkit-background-origin: initial; background-color: initial; overflow-x: hidden; overflow-y: hidden; display: block; height: 16px; width: 16px; line-height: 16px; float: left; margin-right: 4px; background-position: 0% 50%; "></span>Mer</a></span><div class="atclear" style="clear: both; "></div></div></td></tr></tbody></table><div class="article-byline" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 14px; "><br /></div><table cellpadding="0" cellspacing="0" border="0" width="300" align="left" style="margin-top: 8px; margin-right: 8px; margin-bottom: 8px; margin-left: 8px; "><tbody><tr><td><img class="con-articlepicture" align="top" src="http://moimg.no.publicus.com/apps/pbcsi.dll/bilde?Avis=MO&Dato=20090911&Kategori=OBOKER&Lopenr=778024838&Ref=AR&MaxW=300&NoBorder" alt="" /><span style="font-family:Verdana;font-size:78%;"><b></b><b>Sår tvil om etos: Tore Rem gjør lite for å opprettholde bildet av Jens Ingvald Bjørneboe som<b><i>public intellectual</i></b><i></i> og moralsk stemme, skriver Erik Bjerck Hagen. Illustrasjon: Marvin Halleraker</b></span><br /><img src="http://morgenbladet.no/g/t.gif" width="1" height="4" alt="" /><br /></td></tr><tr><td><div class="connections-heading"> Relaterte artikler:</div><div class="connections"><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090911/ODEBATT/250883810">Unyansert om antroposofene</a><br /></li><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090911/ODEBATT/892743136">«Spektrum» var ingen antroposofisk institusjon</a><br /></li><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/KULTUR/182358496">Den unge Bjørneboe</a><br /></li><li><a href="http://morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20090904/KULTUR/412690228">Sin egen herre</a><br /></li></div></td></tr></tbody></table><div class="text-paragraph1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 18px; "><b>Ingen snakker</b> lenger om Jens Bjørneboe, og ingen leser ham. Ser vi glimt av ham på tv, ligner han mer en selvnytersk posør enn det motkulturelle ikon han fortsatt kan erindres som. Tore Rems omfattende biografi, som med sitt første bind bare når frem til sommeren 1959, da Bjørneboe var trettiåtte og fortsatt et stykke unna sine glansår, vil neppe endre på det. Ingen blir bjørneboe-ianer av å lese denne boken. Den er likevel en sjeldent god forfatterbiografi: Distansert til hovedpersonen, men med innlevelse i hans epoke; kunnskaps- og detaljrik, men upedantisk og myndig fortalt. Rems omfattende arkivarbeid har fremskaffet mange nye bilder, og et eget saksregister sikrer at boken blir et sant referanseverk.<br /><b>Bredt tidsbilde.</b> Biografiens suksess skyldes ikke minst dens umåtelige lengde. Mens Fredrik Wandrups funksjonelle, lille bestseller fra 1984, <i>Jens Bjørneboe. Mannen, myten og kunsten</i>, bare brukte rundt åtti sider på å komme frem til sommeren 1959, gir Rem seg til å risse opp hele spekteret av 1950-tallets krigerske kulturdebatter. På denne tiden var Bjørneboe som kjent en antroposofisk stemme langt til høyre i landskapet. Materialisme, fremskritt, modernistisk kunst, vitenskap, sosialdemokrati og i det hele tatt politikk var stående trusler mot åndelig vekst og dannelse. Så sent som i 1968 kunne han skrive at «ikke under Quisling, – men etter krigen, kom den fascistiske periode i norsk historie.» Da Dagbladets redaktør dør i 1956, har Bjørneboe følgende kommentar, riktignok i et brev til en venn: «Jeg må gratulere med at Gunnar Larsen er død! Noe godt hender det da i Norge også».<p></p><p class="avsnitt"><b>Innavl.</b> Biografien presenterer et bredt tidsbilde der mange stemmer får slippe til med sine nesten romanlignende personligheter: Bjørneboes fetter André Bjerke og antroposofenes nestor Alf Larsen dukker sprudlende opp med jevne mellomrom, sammen med mentorer i språkstriden som Sigurd Hoel og Arnulf Øverland, den i noen år nære vennen Egil A. Wyller og meningsmotstandere som Paal Brekke og Nic. Waal. Språkstriden løper gjennom hele tiåret, skolestrid blir det i kjølvannet av romanen <i>Jonas</i>, og Rems arkiv- og brevstudier avdekker til og med glimt av nytt i Mykle-debatten. Enda mer interessant er debatter som nå er glemt, særlig den store Grimberg-debatten høsten 1955, som Bjørneboe initierte, og som skulle bli katastrofal for antroposofenes innflytelse i offentligheten. Bakgrunnen var en ny, revidert utgave av Carl Grimbergs <i>Menneskenes liv og historie</i> der professor Anatol Heintz hadde utvidet kapittelet «Kulturens morgen» i sterkt darwinistisk retning, noe som brøt med den antroposofiske tesen om at «[m]ennesket nedstammer ikke fra apen, men har tvert om skilt apen ut av seg for å bli menneske», som antroposofen Ernst Sørensen formulerte det.</p><p class="avsnitt"><b>Syrlig.</b> Litteraturkritikk og habilitet er også et godt emne for Rem. Dette er en tid da Aftenposten med største selvfølge lot Bjørneboe anmelde og skamrose både fetter André og onkel Ejlert Bjerke, og da det var vanlig at forlagskonsulenter som hadde vært positive til et manus, også var anmeldere da manuset forelå som bok. En liten feide om Daniel Haakonsens påståtte plagiat av Wyllers Peer Gynt-tolkning kompletterer bildet av en stridslysten tid. Rem refererer dessuten utførlig mottagelsen av Bjørneboes diktsamlinger og romaner, og det er hentet frem mange pregnante sitater også fra konsulentuttalelser og fra Cappelen-ansattes syrlige margnotater i Bjørneboes innkomne brev.</p><p>Da skader det ikke så mye at hovedpersonen stort sett strever med å komme i forgrunnen av sin egen historie. Vi glemmer at det var Bjørneboe det mest skulle dreie seg om, og hans meninger er ikke spesielt viktige, han er bare stadig med der noe skjer, og ytrer seg på denne tiden med en ensidig umodenhet som irriterer andre til mer inspirerte og minneverdige svar.</p><p class="avsnitt"><b>Lite tydelig.</b> For en biograf er det å skulle beskrive og drøfte en forfatters romaner og diktsamlinger noe av et mareritt, siden det skal mye til å unngå kjedelige referater og litteraturhistoriske klisjeer. Rem blir vel ikke noe unntak her, og han kunne også ha vært dristigere når det gjelder å forvalte et mer spesifikt litteraturkritisk ansvar. Kritikerne på 1950-tallet mottok Bjørneboes bøker mer negativt og lunkent enn positivt, og Rem legger gjerne til noen lett positive egne vurderinger for syns skyld eller balansens skyld, men uten at vi helt tror på ham. Har Rem faktisk klart å lese <i>Jonas</i> med utbytte i dag, er det ganske oppsiktsvekkende. Har han ikke klart det, kunne han meldt tydeligere fra. Dermed går vi glipp av den større fornemmelsen av de endringene kulturens smak og dømmekraft gjennomgår fra tiår til tiår. Bjørneboes markante vekst- og fallkurve hadde fortjent en nærmere analyse på dette punktet.</p><p class="avsnitt"><b>Annen verden. </b>Ingen vil bli antroposof av å lese denne biografien, men Rem formidler sine antipatier med så ørsmå skjeve smil at det ikke stenger for en gjennomgående saklighet. Av og til lar han sitater tale for seg, som når Kalle Brodersen skal forklare Rudolf Steiners tese om sammenhengen mellom de fire temperamenter og de fire regnearter: «Sangvinikeren, frøken lett-til-bens farer hvirvlende gjennom gangerekken og […] kolerikeren, klassens slosskjempe, går løs på tallet med en krigersk divisjon.» På sitt mest kraftfullt oppsummerende er Rem i følgende avsnitt om situasjonen i årene etter krigen. Avsnittet fanger egentlig inn hele bokens essens, dens helt sentrale påstand:</p><p class="avsnitt"></p><div class="tekstutdrag">[Antroposofene] hadde aldri riktig klart å bli gode nordmenn under krigen, og de maktet det heller ikke nå. Alt tidlig i krigen erklærer Alf Larsen at han vil «denne verdens fall.» […] Larsen vil begynne på nytt, og håper at en ny åndelig epoke vil stige opp av krigens askehauger, som en Fugl Fønix. Han forakter dem som engasjerer seg på det ytre plan, enten de er nazister eller jøssinger. «Jeg står utenfor dette, jeg er av en annen verden», skriver han til en venn i november 1940.</div><p></p><p class="avsnitt">Barndom og oppvekst er som regel de minst interessante delene av en biografi. Det er vanskelig å komme inn på den skjellsettende hendelsen eller det særegne personlighetstrekket, og denne mangelen på genuin nærhet forklarer hvorfor de fleste biografier ligner så påfallende på hverandre. Bjørneboes bakgrunn som skipsredersønn og bortskjemt silkeramp blir imidlertid godt kartlagt av Rem, og moren Maja, som støttet sin sønn med en tvilsomt opptjent krigsformue størsteparten av hans liv og overlevde ham med mer enn ti år, blir en viktig biperson gjennom hele boken.</p><p class="avsnitt"><b>Eldre.</b> Bjørneboes ry som forfatter er tett sammenvevd med hans ry som <i>public intellectual</i> og moralsk stemme, men biografien gjør lite for å styrke eller opprettholde hans karakter, hans etos. Noe av det første vi hører fra hans første kone, Lisel, er at «senere i livet skulle Lisel Bjørneboe minnes den unge Jens Bjørneboe som en mann drevet av én stor interesse: Jens Bjørneboe», og da han sender ett av utallige økonomiske tiggerbrev til Cappelen, noterer en av forlagets skarpe penner i margen: «Jeg synes ikke hans frekkhet er morsom eller avvæpnende – jeg tror den er symptomatisk for hans moral!» Disse inntrykkene bekreftes i boken og oppveies bare i noen grad av forfatterens årelange virksomhet som karismatisk lærer ved Steinerskolen.</p><p>Men svaret på hva Rem kan gjøre eller ikke gjøre for Bjørneboe, får vi først med neste bind. Ved dette bindets slutt har Bjørneboe forlatt Steinerskolen, kritisert Steiner, skilt seg fra Lisel, levd ut sin homoseksualitet i den søritalienske kystbyen Positano, og kommet hjem for å bli Jens Bjørneboe slik vi best kjenner ham?</p><p>I den udaterte epistelen «Om formyndermennesket», som innleder <i>Vi som elsket Amerika</i>, lanserer Bjørneboe fem bud til beskyttelse mot de autoritære skikkelsene vi møter i hjemmet, på skolen, i rettssalen, og så videre: «Tro aldri på noe som blir sagt deg av eldre mennesker for de har alltid noe de vil skjule. […] De lyver – direkte og indirekte -, bevisst og uten å vite om løgnen selv.» Samme tanke ble uttrykt i åpningsreplikken i Hoels <i>Syndere i sommersol</i> mange år tidligere, men Bjørneboe klarte å gi den en egen kraft og et nytt driv, som nå, vel tredve år etter dikterens død, må sies å være sterkt svekket. Om Rems tolkning av den sene Bjørneboe kan komme til å revitalisere den igjen, avventes i spenning.</p><p class="avsnitt">Erik Bjerck Hagen<br /></p><div class="anm"><span class="anmbok">Anmeldelse</span><br /><span class="anm2">Tore Rem</span><br /><span class="anm3">Sin egen herre. En bio-grafi om Jens Bjørneboe</span><br /><span class="anm4">CappelenDamm. 620 sider<b></b></span></div></div><br /><div class="text-paragraph1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 18px; "><br /></div><br /><div class="text-paragraph1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 18px; "><br /></div><br /><div class="text-paragraph1" style="font-family: Verdana, Arial, sans-serif; font-size: 12px; line-height: 18px; "><br /></div><br />Publisert 11. september 2009</td></tr></tbody></table></p></span>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-10387368844711732372009-09-11T00:16:00.000+02:002009-09-11T00:16:39.980+02:00Terningkast toogenhalv<a href="http://blogg.tb.no/valg09/2009/09/11/terningkast-toogenhalv/">Terningkast toogenhalv</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-43985866018306905722009-09-09T16:55:00.000+02:002009-09-09T16:55:18.983+02:00Tuppen og Lillemor<a href="http://blogg.tb.no/valg09/2009/09/09/tuppen-og-lillemor/">Tuppen og Lillemor</a>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-12111943344328447092009-09-08T20:22:00.001+02:002009-09-08T20:24:42.945+02:00Hva hadde Jens sagt?Hva hadde Jens Bjørneboe ment om dagens valgkamp, montro? Hvor er det blitt av folk som ham? Folk som kan sette ting på plass og kalle en spade for en spade?<div><br /></div><div>Eva Joly kanskje?</div>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0tag:blogger.com,1999:blog-4196486864398220730.post-55917053087890651722009-09-06T10:43:00.000+02:002009-09-06T10:57:35.251+02:00Vi venter spent...<a onblur="try {parent.deselectBloggerImageGracefully();} catch(e) {}" href="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC6grzaBcN_bQSS2viJj8CQsR1uZ0MRy5yXnVAdEe9utNrk3Q4K9qEVrAGa5qy_A27vuOZVqqoqdf-YsQxA1JPw0mplOI9pUbwUMS6pWnECGmVbhyphenhyphenBtRS1CDy2wKvmx3uXZooE2OjtAPM/s1600-h/9788202256555.jpg"><img style="float:left; margin:0 10px 10px 0;cursor:pointer; cursor:hand;width: 125px; height: 188px;" src="https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEhC6grzaBcN_bQSS2viJj8CQsR1uZ0MRy5yXnVAdEe9utNrk3Q4K9qEVrAGa5qy_A27vuOZVqqoqdf-YsQxA1JPw0mplOI9pUbwUMS6pWnECGmVbhyphenhyphenBtRS1CDy2wKvmx3uXZooE2OjtAPM/s320/9788202256555.jpg" border="0" alt="" id="BLOGGER_PHOTO_ID_5378274423672215266" /></a><br />Det er nå bare en uke igjen. Vi venter spent. Nei, det er ikke valget jeg tenker på. Det er utgivelsen av Tore Rems Bjørneboe-biografi "Sin egen herre". Her er forlagets (Cappelen Damm) forhåndsomtale:<div><span class="Apple-style-span" style=" ;font-family:Tahoma, Arial, Verdana, Geneva, Helvetica, sans-serif;font-size:10px;"><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 2em; margin-left: 0px; padding-top: 0.4em; padding-right: 0px; padding-bottom: 0.4em; padding-left: 0px; color: rgb(52, 52, 52); line-height: 1.6em; font-size:1.2em;"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Hvem var Jens Bjørneboe? Antroposof, kulturkonservativ, billedkunstner,lærer, dikter, dramatiker, romanforfatter, essayist, riksmålsmann, intellektuell, kritiker, kultur- og venstreradikaler, biseksuell,anarkist, alkoholiker, Israel-venn og pornograf. Og mer til. Knapt noen norsk forfatter kan ha vært så sterkt tilstede i sin tid. Knapt noen har vært så myteomspunnet.</span><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"> </span></span></p><p size="1.2em" style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 2em; margin-left: 0px; padding-top: 0.4em; padding-right: 0px; padding-bottom: 0.4em; padding-left: 0px; color: rgb(52, 52, 52); line-height: 1.6em; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"><span class="Apple-tab-span" style="white-space:pre"></span>Endelig er første bind av den store biografien om Jens Bjørneboe her. Gjennom et enormt tilfang av hittil ukjent kildemateriale forteller Tore Rem både om mennesket, forfatteren og den samfunnsengasjerte Bjørneboe. Samtidig gir boken nye innganger til norgeshistorien.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 2em; margin-left: 0px; padding-top: 0.4em; padding-right: 0px; padding-bottom: 0.4em; padding-left: 0px; color: rgb(52, 52, 52); line-height: 1.6em; "><strong style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 0px; margin-left: 0px; padding-top: 0px; padding-right: 0px; padding-bottom: 0px; padding-left: 0px; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Sin egen herre</span></strong><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;"> skildrer rikmannssønnens oppvekst i Kristiansand på 1920-tallet, et ungdomsopprør som ender i vanære og krigsår i eksil. Den forteller historien om Bjørneboes første kone, den tysk-jødiske flyktningen Lisel Funck, hans arbeid som kunstmaler, lærergjerningen ved Steinerskolen, hans sensasjonelle diktdebut og hvordan han med romanen Jonas havner i sentrum av samfunnsdebatten. Mot slutten av boken bryter Bjørneboe med sin ektefelle, sine gamle sammenhenger og Norge. Så følger kaotiske vandreår på kontinentet, før han i 1959 vender tilbake for å begynne et nytt liv.</span></p><p style="margin-top: 0px; margin-right: 0px; margin-bottom: 2em; margin-left: 0px; padding-top: 0.4em; padding-right: 0px; padding-bottom: 0.4em; padding-left: 0px; color: rgb(52, 52, 52); line-height: 1.6em; "><span class="Apple-style-span" style="font-size: small;">Andre bind kommer høsten 2010.</span></p></span></div>Jens Bjørneboehttp://www.blogger.com/profile/17064911800744811778noreply@blogger.com0