Aung San Suu Kyi - en tiltalende leder

En tiltalende leder vekker andres respekt og tillit. På tross egne svakheter og mangler vil en slik leder likevel kunne løse vanskelige og krevende oppgaver sammen med sine medarbeidere. Hva kjennetegner en slik leder og hva er det som gjør samarbeidet med slike ledere så spennende og inspirerende?

Svaret krever en liten grammatisk omvei. Adjektivet tiltalende er partisippformen av verbet å tiltale. Presens partisipp er verbets adjektiviske form. I tillegg til å uttrykke en vedvarende handling i nåtid, vil partisippen også kunne brukes til å beskrive en persons framtredelsesform, væremåte eller karaktertrekk. Ordet tiltalende beskriver dermed en holdning hos en person som vekker tillit, virker troverdig og som det er lett å like. Den tiltalende tiltrekker seg andre og blir fort et forbilde som påvirker andres selvbilde. Den en liker vil en gjerne bli lik. En tiltalende leder har derfor en transformativ kraft, mennesker forandres i hennes eller hans nærhet.

En tiltalende leder er først og fremst lyttende eller nettopp tiltalende. Det er en holdning som gir rom for medarbeidernes synspunkter og meninger.  Det å være tiltalende speiler en slags ydmykhetens visdom. Den tiltalende vet at han eller hun ikke vet alt selv, og må derfor lytte og lære av andre. En slik avventende holdning inngir tillit.

Bonhoeffer - en ledende stemme mot tidens ondskap

Likevel, evnen til å kunne lytte og vente på andre vil måtte kombineres med å gi den andre et tilsvar, et gjensvar eller ta et ansvar for det som er sagt. En leder som ikke kan gi respons på tiltalen vil ikke være tiltalende. Ikke bare den passivt lyttende rollen, men også den aktivt deltagende, gjør en tiltalende leder tiltalende. En tiltalende leder engasjer seg i sine omgivelser ved å delta i pågående samtaler og dialoger. Tillit og fortrøstning vekkes i samspillet mellom mennesker. Kjernen i dette er evnen til å kunne lytte, men også respondere. En leder som ikke bryr seg, som ikke tar ballen, som ikke gir gjensvar på kollegaers tiltale, er ingen tiltalende leder. En slik leder er i ferd med å isolere seg selv og dermed undergrave sin egen autoritet og respekt.

Ordet tiltalende har videre en juridisk undertone i formene en tiltalt eller en tiltale. Dette juridiske elementet fører oss i retning av grammatikkens akkusativ, av latinske accusare som nettopp betyr å tiltale eller anklage. Den juridiske undertonen peker i retning av konfrontasjonens mulighet. Den tiltalende leder må også kunne tiltale eller ta et oppgjør med ukultur og dårlige holdninger i organisasjonen. Ledere som blir ettergivende og ikke tør ta tak i eksterne og interne problemer, blir fort lite tiltalende i all sin ettergivenhet og misforståtte snillisme.

Kong David - i spenningen mellom styrke og svakhet

Til slutt, en tiltalende leder må også kunne våge å være svar skyldig på tiltale. En vet rett og slett ikke hva en skal gjøre i situasjonen. En slik holdning trenger på ingen måte å være et uttrykk for svakhet, men en realistisk forståelse av egen begrensing. En tiltalende leder vil i en slik situasjon kunne be medarbeidere om hjelp, uten frykt for å tape ansikt. Tvert om, en slik ydmyk holdning på egne vegne og en ditto tro på og anerkjennelse av andres bidrag, innbyr nettopp til forsterket fellesskap og ny tillit. Dermed kan det uløselige og umulige gjøres både løselig og mulig gjennom en tiltalende lederstil.