Å gi riktig behandling av stemningslidelser avhenger av mange faktorer, for eksempel:
Hva slags depresjon? Depresjon kun på grunn av belastende faktorer? Depresjon som kommer uten synlig årsak? Eller en kombinasjon, dvs symptomene står ikke i forhold til belastningene? Depresjon innenfor bipolar spektrum?
Er det første depresjon eller gjentagende depresjoner, hyppighet av episoder ?
Hvordan har tidligere behandling fungert ?
Hvilke andre tilleggslidelser forekommer? Tvangslidelse, sosial angst, ADHD, spiseforstyrrelser, migrene etc.
Er det fysiske tilstander som kan påvirke symptombildet? Funn på EEG, lav D-vitamin, symptomer på lavt stoffskifte etc.
Ingen enkle løsninger
I behandlingen av psykiske lidelser er det ingen enkle løsninger. Det er ofte et meget sammensatt symptombilde hvor graden av symptomer varier. Det er kun unntaksvis at man har helt "rene" diagnoser hvor man og ikke har forekomst av symptomer på andre lidelser. Ettersom slik "rene" tilstander er unntaket vil spesifikke pakkeforløp med en bestemt behandling for en bestemt tilstand ofte ikke være tilstrekkelig. Erfaringene fra Danmark viser dette.
Retningslinjer for behandling
Alle spesifikke nasjonale og internasjonale retningslinjer er i hovedsak laget for tilstander hvor det er liten grad av andre samtidig forekommende lidelser. Det meste av forskningen på psykiske lidelser er også basert på slike "rene" tilstander. Særlig gjelder dette forskning på medisiner. Disse personene som har andre "forstyrrende" tilstander blir ekskludert fra forskningsmaterialet, men det er disse som er de mest vanlige i en klinisk behandling. Det er derfor svært viktig at man og bruker en stor grad av klinisk skjønn for å ha nytte av de retningslinjene som er laget for de enkelte tilstandene.
For eksempel vil man sjelden lykkes med å bruke medisner som gir vektøkning som bivirkning hos en person som har bipolar lidelse og spiseforstyrrelse, selv om disse kan være førstevalg i retningslinjene. Å gi slike medisiner til en person som har mye sosialt angst og allerede føler at alle ser på vedkommende vil heller ikke være gunstig. Da vil en vektøkning på 10 kg være så belastende at andre positive effekter uteblir, selv om det kanskje vil virke på mani eller depresjon og tilsynelatende virke positivt de første ukene før man har gått opp så mye i vekt. Konsekvensen er at det vil påføre vedkommende en annen ulempe og det totale symptomtrykket vil kanskje ikke blir endret i det hele tatt. Resultatet blir at pasienten ofte selv slutter med medisin når fastlegen har overtatt ansvaret og pasienten kan da få tilbakefall.
Medikasjon vs terapi
Hvilke personer som har mest behov for medisin og hvilke som har mest behov for terapi avhenger av blant annet:
Ved alvorlige symptomer på depresjon er medikasjon påkrevd da en person med en slik grad av symptomer vanligvis ikke klarer å nyttiggjøre seg de terapeutiske tiltakene. De virker stort sett inne på kontoret hos behandler, men når man forlater kontoret er verden like svart og man klarer selv i svært liten grad å påvirke dette.
Ved bipolar spektrum depresjon som kommer uten at det er noen synlig årsak, der hvor plagene "kommer ut av luften", er det alltid behov for stemningsstabiliserende medikasjon. Vanligvis vil man ved slike tilstander ha behov for medikasjon for varig stabilitet. Men hvis ytre faktorer har blitt stabilisert over tid i vesentlig grad i forhold til hva som var utgangspunktet (ingen rusmidler, regelmessig trening, lite bekymringer, lite konflikter, regelmessige døgnrytme, fast jobb), kan noen klare seg uten medikasjon ved de lettere formene for bipolare lidelser. Det er hos disse særdeles viktig at de har mottatt terapeutisk behandling hvor fokus har vært på kunnskap om lidelsen slik at men vet å forebygge nye episoder.
Der hvor det er stor grad av psykiske lidelser i familien er behovet for bruk av legemidler større.
Der det er påvist avvik på EEG, avvik i stoffskifte etc er det også behov for medikasjon.
Terapi og særlig kognitiv atferdsterapi har vist seg effektivt ved for eksempel sosial angst og lette til moderate depresjoner som ikke er definert innenfor det bipolare spektrum.
En kombinasjon av psykologisk behandling i ulike terapiformer sammen med medikamentell behandling er for mange tilstander vurdert å være mest effektivt.
Det gjøres alltid individuelle vurderinger. Ved en privat klinikk vil de fleste ha forsøkt mange typer behandling før de oppsøker det private tilbudet. Det er således ekstra viktig at man kartlegger effekt og erfaringer av de tidligere behandlingstiltakene.
Samtalebehandling (terapi)
Det er og nyttig med terapi for å endre tankemønstre og på denne måten kunne forebygge nye episoder med angst og depresjon, for eksempel med kognitiv atferdsterapi. En terapiform som skaper innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser. Mange alvorlige symptomer holdes vedlike på grunn av selvforsterkende mekanismer. Terapien har som mål å bryte slike destruktive tankemønstre, skape forståelse for at det er urimelige tankemønstre og at man utformer aktiviteter som endrer de mønstre som er bygd opp slik at økt selvtillit, energi og mestringsfølelse skapes.
Dette krever imidlertid tettere og ukentlig oppfølging - og vil ved en privat klinikk for mange og være et kostnadsspørsmål. Flere av våre pasienter tar i mot utredning og farmakologisk oppfølging ved vår klinikk og har psykologisk behandling i det offentlige helsevesen.
Kartlegging av nedbrytningen av legemidler, nivå i blodet
Har man atypiske reaksjoner på medikasjon kan man ha nytte av både måling av nivået av medisin i blodet og teste for mutasjoner i de systemer i leveren som bryter ned legemidlene. Mange har slike mutasjoner som vanligvis ikke har noen betydning når man ikke bruker medisiner.
Bivirkninger av legemidler
For de fleste vil for eksempel vektøkning som bivirkning være uønsket, vi har derfor et særskilt fokus på å følge opp bruk av legemidler slik at ulempene ved behandlingen blir minimale.
Ved oppstart med legemidler blir alltid tidligere reaksjoner på andre legemidler grundig kartlagt da dette kan gi holdepunkter for om vedkommende er særlig sensitiv for bivirkninger eller allergiske reaksjoner. Opptrapping kan i slike tilfeller tilpasses særskilt. Noen kan ha nytte av to medikamenter i lave doser fremfor et medikament, det er også noen medikamenter som kan oppheve noen bivirkninger på andre medisiner. Uansett, hvis det er forsvarlig, så går man langsomt frem med opptrappingen. Ofte vil man lykkes i større grad uten særlige bivirkninger hvis man bruker flere måneder på en opptrapping som man ellers kun ville brukt et par uker på.
BEHANDLING AV STEMNINGSLIDELSER
Det er og nyttig med terapi for å endre tankemønstre og på denne måten kunne forebygge nye episoder med angst og depresjon, for eksempel med kognitiv atferdsterapi. En terapiform som skaper innsikt i sammenhengen mellom tanker, handlinger og følelser. Mange alvorlige symptomer holdes vedlike på grunn av selvforsterkende mekanismer. Terapien har som mål å bryte slike destruktive tankemønstre, skape forståelse for at det er urimelige tankemønstre og at man utformer aktiviteter som endrer de mønstre som er bygd opp slik at økt selvtillit, energi og mestringsfølelse skapes.