Hormonbehandling av ungpurker – enkelt, men usikkert

 

Peer Ola Hofmo, Norsvin

Knut Karlberg, IRR, NVH

 

 

Et av norsk landbruks kvalitetsfortrinn er at det generelt er svært liten bruk av hormoner i forbindelse med styring og kontroll av reproduksjonen sammenliknet med de fleste andre land. I stedet for rutinemessig medikamentell brunstinduksjon og brunstsynkronisering bør en velge miljømessige og driftsmessige tiltak for å optimalisere forholdene rundt brunst og inseminasjon.

 

Imidlertid kommer det nå og da enkelte henvendelser om bruk av hormoner til brunstinduksjon, spesielt på ungpurker. Særlig dukker disse spørsmålene opp på høsten, i forbindelse med at ungpurkene generelt blir kjønnsmodne noe senere på denne årstiden.

 

For en del produsenter oppstår det da ”hull” i produksjonen. For å unngå dette er det et par tiltak som kan gjøres forebyggende:

1.      Større påsett av ungpurker om høsten sammenliknet med resten av året. Vanligvis anbefaler vi at det kjøpes inn 1,25 ungpurker pr ungpurke som skal settes på. Dette bør økes til 1,4 – 1,5 om høsten. Da vil en ha mer å velge mellom.

2.      Bruke rånen mer aktivt (enn mange gjør) i den perioden. La ungpurkene få trynekontakt med råne to ganger daglig fra ca 5 ½ måneders alder.

 

I noen få tilfeller kan det imidlertid være nødvendig å gå inn med medikamentell behandling for å få ungpurkene i gang. Hormonbehandling bør være siste utvei, og en skal være oppmerksom på at en del ungpurker ikke svarer på behandlingen. I tillegg vil hormonbehandling gi ”atypisk” brunst som kan være vanskelig å tolke. Kullstørrelsen vil generelt være lavere ved medikamentelt indusert brunst sammenliknet med naturlig brunst.

 

I dag er SuigonanÒ det eneste preparatet som er registrert i Norge med brunstinduksjon som indikasjon. Et hetteglass (en dose) inneholder 200 IE hCG og 400 eCG. En gangs injeksjon (i.m.) er angitt å gi god effekt, ved at eCG stimulerer follikkelutviklingen, mens hCG fremmer ovulasjon og stimulerer dannelsen av corpora lutea.

 

Det anbefales å inseminere purkene på den induserte brunsten, 3-5 dager etter behandling, da en har erfart at en del ungpurker ikke greier å opprettholde normal syklisk aktivitet på eggstokkene etter behandling.

 

 

Ved et par anledninger har Norsvin importert sæd som ledd i et avlsprosjekt som blant annet går ut på å sammenlikne norsk og utenlandsk gris. I den forbindelse ble en gruppe ungpurker behandlet med tanke på brunstsynkronisering.

Purkene var født i perioden 8-12 april 1999, og inseminasjon planlagt utført når purkene var ca 7 ½ måneder gamle. I alt 18 ungpurker som ikke hadde vist brunst tidligere ble behandlet med SuigonanÒ. For å vurdere hva som skjedde med eggstokkaktiviteten ble det tatt blodprøver av alle purkene som ikke hadde vist stårefleks, samt ei purke med stårefleks. Blodprøvene ble analysert for progesteron ved IRR, NVH, og resultatet er angitt i tabellen.

 





Purke

nr.

Respons etter behandling med SuigonanÒ

Progesteron-nivå,

204

Ingen

0.3 nmol/l

134

Ingen

0,4 nmol/l

116

Ingen

0,4 nmol/l

109

Ingen

0,5 nmol/l

166

Ingen

1,0 nmol/l

110

Ingen

5,8 nmol/l

128

Ingen

46 nmol/l

131

Rød/hoven – ikke stårefleks

52 nmol/l

217

Rød/hoven – ikke stårefleks

116 nmol/l

213

Rød/hoven – ikke stårefleks

31 nmol/l

146

Rød/hoven – ikke stårefleks

32 nmol/l

147

God brunst – stårefleks

39 nmol/l

180

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

196

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

194

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

205

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

182

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

211

God brunst – stårefleks

Ikke undersøkt

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Resultatet av behandlingen av de 18 ungpurkene kan dermed oppsummeres som følger:

 

·        5 purker responderte ikke på behandlingen og 1 purke (nr 110) hadde trolig kun luteinisering av folliklene.

·        1 purke reagerte med stille brunst (nr 128).

·        4 purker viste svake brunstsymptomer, men hadde høye progesteronnivåer 14 dager etter behandling, og hadde således etter all sannsynlighet hatt ovulasjon.

·        7 purker responderte med god brunst.

 

 

Denne lille kontrollen viste til fulle at hormonbehandling er enkelt, men usikkert.