Jeg utfordrer til en kritisk debatt om relevansen til den didaktiske relasjonsmodellen!
Hvorfor driver "vi" med den ennå?
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Høgskolesenteret i Halden
Fotograf: Bård Halvorsen
Personlige blogger
-
-
-
8. mars 2015 Egen musikk på Youtubefor 9 år siden
-
-
Hey teacher- leave us kids alone!for 15 år siden
-
Andre interessante blogger
-
Takk for nå!for 8 år siden
-
Kildehenvisningfor 14 år siden
-
Til ære for Tom Andersenfor 15 år siden
-
Abonner på
Innlegg
Kommentarer
8 kommentarer:
God ide å reise spørsmål rundt relevans av pedagogisk teori og praksis. Det er mange stemmer både i høgskolemiljøet og i praksisen virkelighet. Noen er verdt å lytte til. Andre ikke. Faren for at debatter blir akademiske tankemessige øvelser er alltid nærliggende.
Utfordringen returneres derfor ettersom det ikke fremkommer noen begrunnede tanker for spørsmålet. Dermed blir debattgrunnlaget tynt.
Hva og hvorfor er du så kritisk? Hva vet du som vi andre burde vite om denne modellen? "Så tar vi derfra" - som det heter i en moderne vending.
Jeg mener at modellen gir illusjoner om at vi kan kontrollere læringsprosesser, noe jeg mener vi ikke kan (og ikke trenger å kunne for den saks skyld). I tillegg til at den begrenser handlingsrommene for barn og voksne, og undervurderer barn som medskapere av kunnskap. Kort sagt: bort med den! Jeg kan gjerne utdype...
La oss være på det tankemessige en stund og utfordre tenkning bak en slik modell! Barns rett til medvirkning, delaktighet og medkonstrktører av kunnskap må etter min mening forrykke og endre en tenkning om at voksne på forhånd kan planlegge læringsaktiviteter ut fra visse kategorier. Jeg tror det er på tide å få fram andre ting som heller skal prege voksnes tenkning om barns læring. Hva skjer hvis vi leser den didaktiske relasjonsmodellen med medvirkning som et kritisk perspektiv?
Interesant spørsmål, Ann Sofi!
Jeg oppfatter denne diskusjonen som et uttrykk for det evige pedagogiske spørsmålet om formatio vs cultura. Barns rett til medvirkning og delaktighet i sin egen læring og utvikling settes opp mot samfunnets behov for å styre elevenes læring. Vektleggingen mellom de to tradisjonene har som kjent variert opp gjennom historien.
Slik jeg ser det diskuterer vi derfor hvor vi ønsker å plassere oss på et kontinuum mellom to ytterpunkter. Kanskje ligger den rådende pedagogikken for langt til høyre (mot formatio). Men å ville endre en tenkning om at voksne på forhånd kan planlegge læringsaktiviteter er etter min mening å gå alt for langt. Å diskutere en didaktisk relasjonsmodell som i større grad ivaretar barnets rett til medvirkning og delaktighet syns jeg kan være på sin plass. Men å forkaste didaktiske modeller generelt…?
Mitt spørsmål er om det i det hele tatt på noen måte går an å kontrollere andres læring? Jeg vil gjerne utfordre tanken på dikotomien formatio-cultura. Det er vel mulig å innta andre posisjoner, utafor evt. forestillinger om en linje med to ytterpunkter?
Jeg kjenner at jeg blir veldig engasjert av en gjennomgang av kategoriene i modellen. en dekonstruksjon av den er på sin plass; jeg foreslår en diskusjon på seksjonsmøte. Men bare for å begynne litt:
La oss ta for oss kategorien
ELEV- OG LÆREFORUTSETNINGER; her er noen av mine spørsmål til denne:
1. Hvordan kan man tenke at man
noen gang skal få oversikt over
dette?
2. Hva låses inne i begrepet
elevforutsetninger? Hva med
etnisitet, kjønn, alder, sosial
klasse osv. lærernes
forestillinger om dette vil jo
avgjøre hvordan de tenker det
enkelte barns forutsetninger
3. Hva utelukkes?
4. Hva tenker vi ikke på når vi
skal finne ut dette?
5. Hvorfor er det så viktig å
kartlegge det?
Lærestoff;
1. Bærer dette videre tanken om
lærestoff som en fast størrelse
utenfor barnet? Hvor er i så
fall tanken om barn som
medskapere av kunnskap?
2. Er lærestoff ensbetydende med
kunnskap? Altså det allerede
kjente, gamle spørsmål m.
kjente løsninger.
Rammefaktorer:
1. Kan kartlegging av
rammefaktorene også være med å
lukke blikket, i stedet for å
åpne? Jeg tenker på hvem sine
forestillinger om rammefaktorer
som skal gjelde?
MÅL
1. Hvem bestemmer målene?
2. Hvem sine mål er det snakk om?
3. På hvilken bakgrunn settes
målene?
4. Med hvilken rett settes målene?
ARBEIDSMÅTER:
1. Hvem definerer arbeidsmåtene?
2. Hvem sine arbeidsmåter er det?
3. På hvilken bakgrunn bestemmes arbeidsmåtene?
4. Tar arbeidsmåtene hensyn til barnas måter å være til i verden på?
VURDERING
Hvem forventes å vurdere arbeidet?
På vegne av hvem vurderes arbeidet?
SLIK DE NY-LIBERALISTISKE VINDENE BLÅSER FOR TIDEN ER DET UNGENE SOM VURDERES, IKKE DE PEDAGOGISKE PROSESSENE
Legg inn en kommentar