Forsiden

  • P. abrotanifolium
  • P. acetosum
  • P. aestivale
  • P. album
  • P. alchemilloides
  • P. althaeoides
  • P. asarifolium
  • P. aridum
  • P. auritum ssp. carneum
  • P. australe
  • P. australe, rød
  • P. barklyi
  • P. betulinum
  • P. bowkeri
  • P. caespitosum
  • P. campestre
  • P. candicans
  • P. capitatum
  • P. cordifolium
  • P. cortusifolium
  • P. cotyledonis
  • P. crispum
  • P. crispum variegated
  • P. crithmifolium
  • P. cucullatum
  • P. cucullatum ssp. strigifolium
  • P. curviandrum
  • P. denticulatum
  • P. dipetalum
  • P. drummondi
  • P. echinatum
  • P. exhibens
  • P. extipulatum
  • P. frutetorum
  • P. fruticosum
  • P. fulgidum
  • P. gibbosum
  • P. glutinosum
  • P. grandiflorum
  • P. graveolens
  • P. grenvilleae
  • P. griseum
  • P.grossularoides
  • P. hirtum
  • P. hispidum
  • P.incrassatum
  • P. inquinans
  • P. iocastum
  • P. ionidiflorum
  • P. laxum
  • P. lobatum
  • P. longifolium
  • P. luridum
  • P. luridum (dirkiesdorp)
  • P. magenteum
  • P. mollicomum
  • P. multibracteatum
  • P. multicaule
  • P. mutans
  • P. oblongatum
  • P. odoratissimum
  • P. oreophilum
  • P. ovale
  • P. ovale ssp. hyalinum
  • P. ovale ssp. ovale
  • P. panduriforme
  • P. papilionaceum
  • P. parvipetalum
  • P. peltatum
  • P. pulchellum
  • P. pulverulentum (yellow and purple)
  • P. quercifolium
  • P. quinquelobatum
  • P. radens
  • P. ranunculophyllum
  • P. reniforme
  • P. ribifolium
  • P. sidoides black
  • P. tetragonum
  • P. tomentosum
  • P. tongaense
  • P. transvaalense
  • P. trifidum
  • P. triste
  • P. vitifolium
  • P.worcesterae
  • P. zonale, rosa
  • Ukjent Pelargonium sp. Hoarea
  • Campylia Chorisma Ciconium Cortusina Glaucophyllum
    Hoarea Isopetalum Jenkinsonia Ligularia Myrrhidium
    Otidia Pelargonium Peristera Polyactium Reniformia

    Villarter

    Villarter, eller botaniske arter, innenfor pelargonium-slekten er mildt sagt fascinerende. De er klassifisert i forskjellige seksjoner basert på ulike karakteristikker. Disse seksjonen er nevnt over her, og er stadig gjenstand for "ommøblering" ettersom botanikere og forskere idag har adskillelig mer sofistikert utstyr til analysere kromosomantall og DNA enn hva de hadde da de først ble oppdaget. Det kan også være uenighet blant botanikere hvilke seksjoner hver art tilhører, men vi har på nåværende tidspunkt valgt å klassifisere artene i seksjoner slik det er gjort på:

    Artene er frøekte, dvs. sår man frø fra disse plantene så får man som regel samme plante. Det kan imidlertid forekomme at en del arter kan krysser seg med hverandre ved hjelp av insekter, vind eller rett og slett at man selv hjelper til med å overføre pollen fra den ene arten til den andre. Det gjelder spesielt når artene står tett på et lite areal, som f.eks. i botaniske samlinger. I sitt naturlige habitat vil det som regel være snakk om større avstander og det faktum at mange arter lever i vidt forskjellige områder - slik at det er sjeldnere at slike krysninger oppstår, men det forekommer! Det har imidlertid oppstått mange utrolig flotte  kombinasjoner over slike "uhell" - så det skal man ikke glemme...

    Det er vel kanskje ikke disse pelargoniene man først "faller i staver over" på grunn av prangende blomster, selv om det også her finnes arter med usedvanlige flotte blomster. Det som først og fremst fascinerer oss når det gjelder denne gruppen, er at det nettopp er disse artene som er opphavet til de mange tusen hybrider og kultivarer som finnes på markedet i dag. Idag regner man med det finnes ca. 300 arter, og flesteparten av de vokser naturlig i Sør-Afrika. De finnes også i andre afrikanske land, samt Australia, St. Helena og Tyrkia.

    Det finnes villarter med små og ubetydelige blomster - men har gjerne bladverk som dufter...og noen stinker...Andre har flotte og store blomster, og noen har et hengende voksesett. Det finnes flere sukkulenttyper, og mange har knoller som en potet...og det finnes en del som slett ikke er noe å ha  - MEN som man bare MÅ ha likevel...

    Vi må nok også innrømme at en viss "samletrang" definitivt er til stede - og det er en egen og nokså ubeskrivelig glede knyttet til det å få en villart, som f.eks. liker seg i tørre ørkenlignende områder under den sørafrikansk sol, til å trives og blomstre en kald januardag i et overvintringsrom i et ombygd fjøs i Norge...ja, planten trenger faktisk ikke være så fin engang - hverken med tanke på blomster, voksesett eller duft...gleden er der likevel...

    Etterhvert som vi får mer erfaring med de forskjellige villartene, vil vi komme tilbake med flere personlige erfaringer rundt det å dyrke, formere og ikke minst hvilke som f.eks. gjør seg godt ute som sommerplanter i krukker og kar. Det vil definitivt være muligheter her for sommerplanter som ikke naboen har sett!

    Den sterkt rosa P. incrassatum skimtes i bakgrunnen, mens den hvite i forgrunnen er P. multibracteatum. Bladene til høyre i bildet tilhører imidlertid P. inquinans.

     

    P. tomentosum egner seg i ampel