Gå til innhold

Ekro – min første jobb etter fem år i Norge

30.03.11

 

Jeg heter Omar Fathi og kom til Norge fra Irak i 2006. I hjemlandet mitt hadde jeg flere jobber. Jeg jobbet både som lærer på et universitet og i administrasjonen i et medisinfirma. I 2005 skrev jeg en artikkel om terrorister i Irak, mens jeg jobbet som frivillig i en menneskerettighetsorganisasjon. Vennen min ble kidnappet, mens jeg var sammen med ham, og senere skutt. Jeg klarte å stikke av og gjemme meg. Terroristene ville drepe meg også, fordi jeg skrev om menneskerettigheter. De har drept mange lærere, forfattere, journalister, politi, soldater og dommere i Irak.

 

Jeg var medlem av en forfatterorganisasjon (PEN) som hjalp meg med å komme meg vekk fra Irak. Jeg fikk politisk asyl i Norge. Jeg trives veldig godt i Norge, men Norge er et vanskelig land å bo i hvis du ikke får jobb.

Jeg ble plassert i Skien, og gikk i to år på Skien Voksenopplæring. Det var bare skole, og ikke noe arbeidspraksis. Etter at jeg var ferdig på Skien Voksenopplæring begynte jeg på et kurs som ”butikkmedarbeider”, og da hadde jeg praksis ved Dressmann på Down Town. Jeg hadde lyst til å jobbe der, men de hadde ikke bruk for flere ansatte. Mitt mål var å få en vanlig jobb!

 Mangfoldsløft

I mai 2010 startet jeg på et AMO-kurs som het Mangfoldsløft Spor 3 ved Porsgrunn Voksenopplæringssenter. Kurset var et samarbeid mellom NAV og Voksenopplæringa, og vi lærte mye forskjellig. Vi lærte mer språk, og om regler i norsk arbeidsliv. Arbeidslivet i Norge er veldig forskjellig i fra Irak. I mitt hjemland er det vanlig å ha samme yrke hele livet, og vi har ikke vikarer. På kurset lærte vi også mye om hva nordmenn snakker om på jobben. De første 10 ukene var det teori, og deretter var det kombinasjon av teori og praksis. Jeg var så heldig å få praksis på Ekro! Jeg er veldig takknemlig for alt jeg lærte på kurset, og de mulighetene dette ga meg. Hadde det ikke vært for Mangfoldløft ville jeg ikke ha fått jobb på Ekro.

Ekro

Ekro er en bedrift på Heistad som samarbeider med REC på Herøya Industripark. Jeg begynte der i praksis i november 2010. Etter en måned fikk jeg tilbud om en 3-måneders kontrakt på bedriften. I denne perioden har jeg jobbet 5-skift. Det er mye bedre å jobbe enn å sitte hjemme, og jeg har vært på så mange kurs at nå ønsker jeg bare JOBB – og ikke noe annet. Det er mange hyggelige og sosiale kollegaer på Ekro, og jeg har trives veldig godt på jobben. Da jeg begynte der var jeg litt sjenert, og snakket ikke med så mange i pausene våre. Jeg følte at jeg var frekk hvis jeg stilte for mange spørsmål til kollegaene mine, men nå skjønner jeg at det er å være høflig.
Jeg har lært mye om regler i arbeidslivet i Norge, og fått mye hjelp fra sjefen min på Ekro – Dler Hama Kader. Han fortalte meg at det er viktig å være presis, og skrive ned norske ord jeg ikke forstår i en liten bok. Ekro har stilt krav til meg hele tiden, og det er den beste måten å lære på.

Livet før og etter Ekro

Før jeg begynte på Ekro hadde jeg altfor MYE fritid, og jeg var veldig mye deprimert. Jeg satt mye hjemme og hadde heller ikke råd til å være med på så mye. Jobb betyr alt for meg, og gir meg mening i livet. Jobb betyr også at jeg får flere venner, og at jeg lærer mer norsk. Det er ikke mulig å lære språk bare på skole. På jobben bruker jeg språket hver dag på en annen måte enn på skolen.

Etter at jeg begynte på Ekro har livet mitt forandret seg 100 %. Jeg har fått bedre helse av å jobbe, og mange nye venner. Selv om jeg har søkt mange jobber tidligere, var dette min første ordentlige jobb etter fem år i Norge.

Kontrakten min på Ekro går ut 21. mars, og nå søker jeg ny jobb. Ekro har modernisert, og de har dermed ikke behov for meg og flere andre som har hatt midlertidig kontrakt. Mitt største mareritt er å ”gå hjemme”, eller å bare starte på enda et AMO-kurs. Jeg vil takke Ekro fordi de har gitt meg sjanse til å jobbe der, og lært mange nye ting.

Jeg ønsker jobb – er det noen som har bruk for meg?

 Hilsen Omar Fathi

(Denne teksten er en artikkel fra «Avis i Avis», et bilag som skolen vår lager for Porsgrunns Dagblad. Artikkelen ble publisert i PD 19. mars 2011 og er lagt ut med PD’s tillatelse. Følg med på nye utgivelser av «Avis i Avis» i PD!)

2 kommentarer leave one →
  1. Kjersti permalink
    02.04.11 17:21

    Et fantastisk innlegg. Takk for at du delte din historie.
    Mange kan kjenne seg igjen i det å «bli gående hjemme», men ikke alle har mot eller mulighet til å fortelle det.
    Lykke til. Håper du får jobb så snart som mulig!

  2. Aud Vesterhus permalink
    03.04.11 20:09

    Så bra med slike «gladhistorier » både i PD og her på bloggen.

Legg igjen en kommentar