På slutten av 1980-tallet hadde dysleksiforskningen på alvor kommet i gang. Samtidig var etterspørselen etter solid kunnskap om lese- og skrivevansker stor blant spesialpedagoger, psykologer og mange andre. (Høien og Lunberg (2002) s.7)
Vi er i dag kommet til år 2008 og dysleksi er en kjent diagnose, spesielt i forholdt til for 20 år siden. Selv om kunnskapen er mye letter tilgjengelig et det fortsatt en del som ikke er helt klar over hva dysleksi er.
Hva er dysleksi:
I en klasse der alle er omtren like gamle er det allikevel stor forskjell fra elev til elev. Både når det gjelder det fysiske og det mentale. (Høien og Lundberg. 2002)
Opplæring i skriving og lesing er en av de viktigste oppgavene skolen har, og elevforutsetningene varierer veldig. Mislykkes en elev med lese og skrive ferdighetene blir det ikke bare bare for en videre. Nesten alt en lærer på skolen bygger videre på skrive og lese kunnskapene enn har. (Høien og Lundberg. 2002)
Hva er dysleksi:
I en klasse der alle er omtren like gamle er det allikevel stor forskjell fra elev til elev. Både når det gjelder det fysiske og det mentale. (Høien og Lundberg. 2002)
Opplæring i skriving og lesing er en av de viktigste oppgavene skolen har, og elevforutsetningene varierer veldig. Mislykkes en elev med lese og skrive ferdighetene blir det ikke bare bare for en videre. Nesten alt en lærer på skolen bygger videre på skrive og lese kunnskapene enn har. (Høien og Lundberg. 2002)
Det er mange som er veldig intelligente og lærevillige som kan ha problemer med å lese og skrive. Andre personer med betydelige evnemessige handikap kan ha veldig lett for å skrive og lese, selv om de ikke alltid skjønner det de leser eller skriver. Det er derfor ikke en sammenheng med intellektuell begavelse og den tekniske siden ved lese- og skrivelæring. (Høien og Lundberg. 2002)
Sannsynligvis foreligger det en avgrenset svikt hos barn med lese- og skriveferdighets svikt.
For å karakterisere normalbegavete eller overbegavede individer med stor lese og skrivevansker, er det blitt brukt termer som dysleksi, ordblindhet eller spesifikk lese og skrive vansker. Det vanligste en bruker i dag for store og vedvarende lese- og skrive vansker er dysleksi. En som har dysleksi har det ofte hele livet selv om en får en masse ekstra undervisning. (Høien og Lundberg. 2002)
Det er viktig å huske på at det er spesifikk funksjonssvikt og ikke generell evnemessig svak het en snakker om når en snakker om dysleksi. En elev kan være veldig smart, og er ofte supre når det gjelder praktiske ferdigheter.
For å karakterisere normalbegavete eller overbegavede individer med stor lese og skrivevansker, er det blitt brukt termer som dysleksi, ordblindhet eller spesifikk lese og skrive vansker. Det vanligste en bruker i dag for store og vedvarende lese- og skrive vansker er dysleksi. En som har dysleksi har det ofte hele livet selv om en får en masse ekstra undervisning. (Høien og Lundberg. 2002)
Det er viktig å huske på at det er spesifikk funksjonssvikt og ikke generell evnemessig svak het en snakker om når en snakker om dysleksi. En elev kan være veldig smart, og er ofte supre når det gjelder praktiske ferdigheter.
Høien og Lundberg (2002) har en forenkelt definisjon på hva dysleksi er: ”Dysleksi er en vedvarende forstyrrelse i koding av skriftspråket, forårsaket av en svikt i det fonologiske system”.
Ta signaler på alvor:
Det er viktig å være nøye før en velger å utrede en elev for dysleksi. Selv om en elev i 1.2.3 klasse kan ha vanskeligheter for å skrive og lese trenger enn ikke å ha dysleksi. For som nevnt tidligere er barn og elever svært forskjellige, og det er mange som bare trenger litt lengre tid på å lære seg skrive- og leseferdighetene. Dermed stillers vi ofte ovenfor et dilemma, på den ene siden ønsker vi ikke å sette dyslektikerstempel på ”forbigående” lesevansker. På den andre siden er det viktig at de som virkelig er i faresonen får hjelp så tidelig som mulig. (Høien ogLundberg. 2002)
Hvordan kan vi finne ut om en elev har dysleksi?
Når en lærer eller pedagog skal kartlegge om en elev har dysleksi skjer det gjerne slik :
Ta signaler på alvor:
Det er viktig å være nøye før en velger å utrede en elev for dysleksi. Selv om en elev i 1.2.3 klasse kan ha vanskeligheter for å skrive og lese trenger enn ikke å ha dysleksi. For som nevnt tidligere er barn og elever svært forskjellige, og det er mange som bare trenger litt lengre tid på å lære seg skrive- og leseferdighetene. Dermed stillers vi ofte ovenfor et dilemma, på den ene siden ønsker vi ikke å sette dyslektikerstempel på ”forbigående” lesevansker. På den andre siden er det viktig at de som virkelig er i faresonen får hjelp så tidelig som mulig. (Høien ogLundberg. 2002)
Hvordan kan vi finne ut om en elev har dysleksi?
Når en lærer eller pedagog skal kartlegge om en elev har dysleksi skjer det gjerne slik :
1. Ha i tanker hvordan elevene på det trinne bør/ skal lese og skrive.
2. Ha kartleggings prøver for å se hvordan elevene ligger an.
3. Legge til rette undervisning, ekstra lese og skrive hjelp.
4. Se om det blir noe bedre, om eleven forbedrer seg etter en fastsatt tid.
5. Få eleven testet.
(Elvemo 2.utgave. 2003. )
Elvemo (2003) definere diagnoseringen slik :
"Å diagnostisere lese- og skrivevansker går ut på å analysere en persons lese- og skrivefunksjon, både sterke og svake sider, som grunnlag for et undervisningsopplegg, og om mulig finne årsaken til eventuelle problemer"
De primære symptomene ved dysleksi er problemer med ordavkoding og rettskriving. På skolene i dag blir klasse testet i lese og skriveferdigheter jevnligt. Dette gjør slik at de elevene med problemer kan plukkes ut og få ekstra hjelp. Er problemene store og barna ikke lykkes med og lære seg å lese og skrive blir ofte sendt for testing hos pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). (http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838 )
De primære symptomene ved dysleksi er problemer med ordavkoding og rettskriving. På skolene i dag blir klasse testet i lese og skriveferdigheter jevnligt. Dette gjør slik at de elevene med problemer kan plukkes ut og få ekstra hjelp. Er problemene store og barna ikke lykkes med og lære seg å lese og skrive blir ofte sendt for testing hos pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT). (http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838 )
En dyslektiker kan også ha andre vansker enn bare lese- og skriveproblemer. Det er flere som har andre vansker som vil kunne forsterke hverandre. Det er ofte vanskeligere å konsentrere seg i lengre tid, ADD og ADHD kan også gi problemer med lesing. Selv om jeg ikke i denne oppgaven skal skrive noe om ADD og ADHD syns jeg det er viktig og nevne det at de barn som både sliter med dysleksi og ADD/ADHD strever ofte veldig mye.
Mange tror at de med dysleksi ofte har problemer i matematikken, det kan forekomme, men ikke alltid. Det er faktisk mange med dysleksi som er svært gode i matematikk, men kan ha problemer med og lese tekstoppgavene, men ikke selv utregningene. Språkvansker derimot henger oftere tråd i tråd med dysleksi, spesielt det og lese og skrive et annet språk. http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838)
Hvordan fungerer en dysleksi test?
Siden det fortsatt er uenighet om hva dysleksi er , er det mange måter og teste dyslektikere på. Testingen vil normal være ganske omfattende og baseres på god kjennskap til lese- og skrive utvikling og hva som kjennetegner vanskeligheter med å skrive og lese.
Hovedpoenget med en utredning av dysleksi er lesing av enkelte ord. Der brukes både vanlige ord og såkalte nonord. Nonord er ifølge http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO ord som ikke finnes. Det er ord som er konstruert ut fra norske stavemåter, men som ikke har noen mening. Eks sjovæg, lybof, sjongulæg osv.
Grunnen til at nonord blir brukt er at mange barn med dysleksi kan ”redde” lesekvaliteten sin ved å kjenne igjen kjente ord og se en sammenheng i tekster. Bruker en et nonord kan ikke elven kjenne igjen orda, og eventuelle fonologiske vansker vil bli oppdaget. Det er resultatene og svar analyser som avgjør om en elev har dysleksi.
Hovedpoenget med en utredning av dysleksi er lesing av enkelte ord. Der brukes både vanlige ord og såkalte nonord. Nonord er ifølge http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO ord som ikke finnes. Det er ord som er konstruert ut fra norske stavemåter, men som ikke har noen mening. Eks sjovæg, lybof, sjongulæg osv.
Grunnen til at nonord blir brukt er at mange barn med dysleksi kan ”redde” lesekvaliteten sin ved å kjenne igjen kjente ord og se en sammenheng i tekster. Bruker en et nonord kan ikke elven kjenne igjen orda, og eventuelle fonologiske vansker vil bli oppdaget. Det er resultatene og svar analyser som avgjør om en elev har dysleksi.
Det er også flere andre forhold som bør og kan kartlegges, jeg har valgt og ramse kort opp noen alternativer.
1. Leseerfaring.2. Syn og hørsel
3. Emosjonelle forhold.
4. Fonologiske ferdigheter.
5. Språkprøver.
6. Oppmerksomhet
7. Hukommelse.
8. Intelligens.
(http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm)
Går det an å forebygge dysleksi?
Flere forskere hevder at gjennomsnittsbarnets grunnleggende språkmønster grammatisk sett i prinsippet er nærmest fullverdig i en alder av 6 år. Det er fascinerende hvor mye språklig ferdigheter barn kan få i løpet av de første 6 leve år uten noe form for språkundervisning. Barna lærer ved at språket er lett tilgjengelig og blir brukt hele tiden. Er det barnet skal lære tilgjengelig og de får smake på lærdommen hele veien er læringsforutsetningene mye større, og det samme gjelder skriving og lesing.
Elvmo (2003) skriver om 5 hovedmoment for å forebygge lese- og skrivevansker hos barn i førskolealderen.
1. Struktur er viktig. Men rammene må ikke være så formelle at strukturen skaper rigiditet i opplegget. Strukturen skal skape trygghet ved gjenkjennelse.
1. Struktur er viktig. Men rammene må ikke være så formelle at strukturen skaper rigiditet i opplegget. Strukturen skal skape trygghet ved gjenkjennelse.
2. Det er viktig å forstå barnas modenhet og interessere seg for deres læringsstil.
3. Viktig og utvide barnas erfaringsområder.
4. Et viktig mål er ar barna skal bli glad i litteratur.
5. Miljøet rundt barna bør være rikt på materiell, som bøker, blyanter, papir, kritt og fargestifter.
(Elvmo.(2003)
Jeg vil tilføre et moment som jeg tror og vett også spiller en rolle, og det er la barna lese noe de interesserer seg for. Finn ut hva barna liker og interesserer seg for og la dem lese om det. Dette er med på å øke motivasjonen og kan faktisk få barn som ikke liker så godt å lese til og ville lese.
De vanligste tilretteleggingstiltakene:
Det er flere tiltak en kan gjøre de mest vanligste tilretteleggingstiltakene er bøker med lyd, tilgang til pc via hjelpemiddelsentralen, egne dataprogrammer blant annet program som retter ordfeil og program med syntetiske tale, der mang får lest opp det man har skrevet for å høre om det er stavefeil.
(http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece)
Til tross for de mange forskningsmetodologiske problemer i spesialepedagogikken har forskningen kunnet gi støtte til en del generelle prinsipper i den pedagogiske behandling av dysleksi. Høien og Lundberg. 2002)
Jeg vil tilføre et moment som jeg tror og vett også spiller en rolle, og det er la barna lese noe de interesserer seg for. Finn ut hva barna liker og interesserer seg for og la dem lese om det. Dette er med på å øke motivasjonen og kan faktisk få barn som ikke liker så godt å lese til og ville lese.
De vanligste tilretteleggingstiltakene:
Det er flere tiltak en kan gjøre de mest vanligste tilretteleggingstiltakene er bøker med lyd, tilgang til pc via hjelpemiddelsentralen, egne dataprogrammer blant annet program som retter ordfeil og program med syntetiske tale, der mang får lest opp det man har skrevet for å høre om det er stavefeil.
(http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece)
Til tross for de mange forskningsmetodologiske problemer i spesialepedagogikken har forskningen kunnet gi støtte til en del generelle prinsipper i den pedagogiske behandling av dysleksi. Høien og Lundberg. 2002)
Mange dyslektikere har nytte av:
- Tidlig identifisering og tidlig hjelp
- Fonologisk grunnarbeid
- Direkte undervisning
- Multisensorisk stimulering
- Mestring, overlæring og automatisering
- God læringsmiljø
Det er også noen momenter jeg vil ta med som har vist seg at dyslektikere ikke har nytte av:
- Fonologisk grunnarbeid
- Direkte undervisning
- Multisensorisk stimulering
- Mestring, overlæring og automatisering
- God læringsmiljø
Det er også noen momenter jeg vil ta med som har vist seg at dyslektikere ikke har nytte av:
- At en venter på at problemene skal forsvinne.
- At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi
- Straff og trusler
- Nedverdig merknader som du er lat, dum osv.
- At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi
- Straff og trusler
- Nedverdig merknader som du er lat, dum osv.
(Høien og Lundberg. 2002)
Konklusjon og egne erfaringer:
Dyslektikernes hovedutfordring gjelder ordavkoding. Dette innebærer problemer med å identifisere ordene i en tekst, noe som gjør lesingen langsom og haltende. Vanskene med å identifisere ordene er også årsaken til at det blir vanskelig å stave riktig.
Det er viktig å ta problemene på alvor og jo tidligere diagnosen blir satt jo bedre hjelp kan barna få. Det er viktig og holde motivasjonen oppe å få elevene til å ville lære og forbedre seg. Det er mellom 5 og 10 % av befolkningen som har dysleksi så det å informer barna om at de ikke er aleine kan nok hjelpe. Finn ting barna interesserer seg for å la dem lese på. Ikke press dem, men vær beviste og målrette og ikke la barna slippe selv om de sliter og syns det er vanskelig.
Tilretteleggingen i dagens samfunn er ikke så bra som den burde vert, spesielt ikke på enkelte skoler. Økonomi er en veldig viktig faktor her, men det er faktisk veldig mange tiltak en kan gjøre som nødvendigvis ikke koster den store formuen, først av alt benytt av oss dem resursene som er lett tilgjengelige. Et eksempel er at barna selv får gå på biblioteket og finne bøker som de har lyst å lese, gjerne i samarbeid med en voksen slik vanskelighetsgraden kan legges til rette. La barna bli hørt og la dem få positive tilbakemeldinger og skryt. Det er ikke noe og skyve under en stol at skryt og positive tilbakemeldinger øker lysten på å lære.
Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle som skal ut i skolen å jobbe med barn, ha øynene åpne, ta tak i problemer og utfordring så tidelig som mulig. Få gjerne hjelp av andre som kanskje har mer erfaring det kan være lurt at en tar andre inn i vurderingen slik at en er sikker på problemet og lettere kan finne tiltak som kan hjelpe elevene.
Kilder:
Torleiv Høien & Ingvar Lunberg. (2000) Dysleksi. Frå teori til praksis.Gyldendal Norsk Forlag AS.
Konklusjon og egne erfaringer:
Dyslektikernes hovedutfordring gjelder ordavkoding. Dette innebærer problemer med å identifisere ordene i en tekst, noe som gjør lesingen langsom og haltende. Vanskene med å identifisere ordene er også årsaken til at det blir vanskelig å stave riktig.
Det er viktig å ta problemene på alvor og jo tidligere diagnosen blir satt jo bedre hjelp kan barna få. Det er viktig og holde motivasjonen oppe å få elevene til å ville lære og forbedre seg. Det er mellom 5 og 10 % av befolkningen som har dysleksi så det å informer barna om at de ikke er aleine kan nok hjelpe. Finn ting barna interesserer seg for å la dem lese på. Ikke press dem, men vær beviste og målrette og ikke la barna slippe selv om de sliter og syns det er vanskelig.
Tilretteleggingen i dagens samfunn er ikke så bra som den burde vert, spesielt ikke på enkelte skoler. Økonomi er en veldig viktig faktor her, men det er faktisk veldig mange tiltak en kan gjøre som nødvendigvis ikke koster den store formuen, først av alt benytt av oss dem resursene som er lett tilgjengelige. Et eksempel er at barna selv får gå på biblioteket og finne bøker som de har lyst å lese, gjerne i samarbeid med en voksen slik vanskelighetsgraden kan legges til rette. La barna bli hørt og la dem få positive tilbakemeldinger og skryt. Det er ikke noe og skyve under en stol at skryt og positive tilbakemeldinger øker lysten på å lære.
Til slutt vil jeg komme med en oppfordring til alle som skal ut i skolen å jobbe med barn, ha øynene åpne, ta tak i problemer og utfordring så tidelig som mulig. Få gjerne hjelp av andre som kanskje har mer erfaring det kan være lurt at en tar andre inn i vurderingen slik at en er sikker på problemet og lettere kan finne tiltak som kan hjelpe elevene.
Kilder:
Torleiv Høien & Ingvar Lunberg. (2000) Dysleksi. Frå teori til praksis.Gyldendal Norsk Forlag AS.
Jarle Elvemo. (2003) 2.utgave. Lese- og skrivevansker. Teori, diagnose og metode. Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS.
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO
http://www.ung.no/tekstversjon/art/?id=1838
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.plusstid.no/skjonnhetogvelvere/helseogtrening/article12295.ece
http://www.dysleksiden.no/kartlegging/dysleksitest.htm
http://www.skolenettet.no/moduler/templates/Module_Article.aspx?id=39339&epslanguage=NO
3 kommentarer:
Hei Cecilie!
Jeg synes du har skrevet et godt innlegg om dysleksi! Det var interessant å lese, og avsnitt og del overskrifter gjør det lett å lese. Synes du har fått med det vesentlige. Jeg har hørt uttrykkene auditiv og visuell dysleksi i denne sammenheng, og lurte på om du kan si noe om hva det er?
Ellers flott arbeid! Lykke til videre!
Kari :)
Som Kari sier, savner jeg informasjon om visuell og auditiv dysleksi. Det gjør at vi som lærere kan gå mer i dybden under observering av elevene, og se hvilke problem de har og ikkje. Se gjerne mitt innlegg om samme emne, for mer informasjon om det.
Ellers nevner du veldig mange gode kjennetegn ved dysleksi. Du har blant annet nevnt at vi som lærere bør finne emner som de utsatte elevene interesserer seg for, det synes jeg er utrolig viktig.
En dyslektiker bruker normalt sett lengre til på å forstå, og gjennomføre oppgaver, det er derfor viktig å legge til rette dette, slik at elevene får sjanse til å føle mestring. Som jeg har skrevet i mitt innlegg, er det mange dyslektikere som faller i en "ond sirkel" med liten tro på seg selv og lav selvtillit. Dette er en utfordning til oss lærere, og vi må ikke la deg skje!
Som du har nevnt er ressurser er problem generelt i skolen, det tror jeg på, og er et problem i forhold til tilpasset opplæring. Det er nok vanskelig for en lærer å følge opp alle i en klasse på 26 elever, og observere alt som skjer. Det kan gjøre at noen faller ut..
Utfordringene står i kø, og oppfordringen på slutten synes jeg er bra :)
Tusen takk for to flotte tilbakemeldinger.
Jeg skal få sett på visuell og auditiv dysleksi. Har allerede fått litt innblikk i hva det er da jeg skulle kommentere Kenneth sitt innlegg om dysleksi, og også nå når jeg har lest Håvard sitt innlegg om Dysleksi.
Jeg må vel ærlig innrømme at det ikke stod noe om verken visuell dysleksi eller auditiv dysleksi i noen av bøkene jeg leste, og har hatt mer fokus på det generelle. Men som begge påpeker er dette viktig.
Visuell dysleksi er når leseren har vanskeligheter med å lese helordslesing som gjør at lesere avhengi av en gradvis lyderingsteknikk selv om leseren har lang erfaring med lesing. (Håvar Haga og Kenneth Lodden)
Auditiv dysleksi er forsinket språkutvikling og karaktiserer store vansker på det språkauditive området. (Håvar Haga og Kenneth Lodden)
Vet det er litt tynt, og at jeg har brukt Kenneth og Håvard som kilder, men jeg sitter nå hjemme og småpynter litt og har dessverre ikke tilgang på s å mange kilder her.
God jul og lykke til med eksamen begge to :)
Legg inn en kommentar