Musikk 8. trinn

Våren 2009

 

Blues

 

Sang, spill, teori.

 

-           Du skal ha teoretisk kjennskap til hva blues er i musikken.

            (Tekst, innhold, oppbygging, særpreg, kjente artister med mer)

 

-           Du skal lage og fremføre en blueslåt med grunnlag i den teorien du

            har lært.

 

-           Under fremføringen skal du spille og synge sammen med andre.

 

 

Flere opplysninger og krav.

 

-           Blueslåta skal ha 12 takter. 

-           Den skal ha minst 3 akkorder.

-           Teksten skal ha minst 2 vers.

-           Oppbygningen av teksten i et vers kan være AAB

-           Tekst og melodi skal passe sammen rytmisk

 

Tips til akkorder kan være :

 

A – D – E7

G – C – D7

 

 

Definisjon fra Caplex

blues, melankolsk am. sang med blue notes, en svevende intonert tone som forekommer særlig på 3., 5. og 7. trinn i diatonisk skala. B. har vanligvis ett melodisk tema på 12 takter, fordelt på 3 perioder med 4 takter hver. B.-formen ble utviklet på slutten av 1800-tallet blant svarte i USA. Først nedskrevet av W.C. Handy. En kjent bluessanger var Bessie Smith.

 

 

blues   fra snl.no

Forfatter: Johs Bergh

Sist endret:

Uttale: blu:z

Etymologi: eng., av blue, 'nedtrykt, melankolsk'

blues, musikkform som oppstod blant svarte slaver i USA i siste del av 1800-tallet. De første trykte blues-noter ble utgitt i 1912, blant disse var Memphis Blues av W. C. Handy, også kalt bluesens far. I realiteten var den spesielle bluesformen oppstått som et resultat av årtiers improvisert sang og musikk til arbeid og fritid. De første «komponister» notefestet bare noe som allerede forelå som svart folkemusikk i USA. Bluesens spesielle form og harmonioppbygging kom til å få enorm betydning for all senere utvikling av amerikansk og europeisk populærmusikk, både som selvstendig vokal og instrumental form med egen utvikling og som inspirasjonskilde for jazz, pop og rock.

Den autentiske blues består av et trelinjet vers på rim, der de to første linjene er omtrent identiske, noe som sannsynligvis oppstod fordi den ofte improviserende sanger skulle få tid til å finne på den rimende tredjelinjen. Tekstene ble hentet fra dagligdagse ting, arbeid, hendelser av ulike slag, og kunne for eksempel se slik ut:

Sitting here writing just ain't my idea of fun,

I said sittin' in here writing sure ain't my idea of fun,

You know I'd rather be with my friends, drinkin' beer in the evening sun.

Når bluesen etter hvert ble notefestet, ble disse tekstene rammet inn i den 12 takters form som er blitt bluesens egen, de tre verselinjene vanligvis plassert i 1.–3. takt, 5.–7. takt og 9.–11. takt. Men lydfestede opptak av eldre bluesutøvere viser at taktantallet kunne variere sterkt. Mens et vers kunne gå på 10 1/2 takt, kunne det neste gjerne kreve 13 takter.

Den typiske harmoniske oppbyggingen av blues oppstod også av seg selv, og har vist seg å være et av de mest livskraftige underlag for musikalsk utfoldelse, like aktuell i dag som for 100 år siden. I utgangspunktet og i sin enkleste form var takt 1–4 samt 7/8 og 11/12 harmonisk basert i den valgte toneartens grunntone (tonika), takt 5/6 i subdominant, takt 9/10 i dominant (4. og 5. trinn i durskalaen). Spesielt innen jazzmusikken er dette harmoniskjemaet gjennom årene blitt kraftig utvidet og beriket, men alltid med basis i de opprinnelige harmoniene.

Både bluessangere og instrumentalister tenderer i sitt melodivalg mot forminsket ters og septim (de såkalte blåtoner), noe som kan gi bluesen dens triste (blue) karakter.

Utbredelse. Den første større spredning av blues skjedde i 1920-årene, da innspillinger med sangere som Ma Rainey og Bessie Smith oppnådde enorm popularitet. Mer autentiske var innspillingene med country-blues-utøvere som Blind Lemon Jefferson og Robert Johnson. Blues ble en viktig del av repertoaret til 1930-årenes storband, med Count Basies som det ledende. Utover på 1900-tallet flyttet mange svarte fra landsbygda i sørstatene til byene i nordstatene, og et meget aktivt bluesmiljø oppstod etter hvert i Chicago og flere andre byer. Musikken endret karakter i de nye omgivelsene, fremfor alt ved at man tok i bruk elektriske instrumenter. Blant stilskapere innen den elektriske bluesen kan nevnes T-Bone Walker, John Lee Hooker, B. B. King og Muddy Waters. Sistnevnte var fra slutten av 1940-årene den fremste eksponenten for «Chicago-blues». Denne stilen, men også de mer opprinnelige former, ble igjen en inspirasjon for yngre musikkutøvere, ikke minst i Storbritannia, og dermed et utgangspunkt for nesten all pop- og rockmusikk siden 1960.

Også i Norge er det de seneste tiårene vokst frem et levende bluesmiljø med en rekke dyktige utøvere; nevnes kan Kåre Virud, Knut Reiersrud, Vidar Busk, Reidar Larsen, Bjørn Berge og Amund Maarud.

 

Blues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

Blues er en form for musikk som kjennetegnes av såkalte blåtoner, gjentagende mønstre og den mye brukte tolvtaktersstrukturen. Formen oppsto i afroamerikanske miljøer i det sydlige USA i overgangen fra det 19. til det 20. århundre med utgangspunkt i negro spirituals, arbeidersanger, field hollers, afroamerikansk folkemusikk og rimende, fortellende ballader med engelsk og skotsk-irsk opphav. Forbindelsen til afrikansk musikk høres i blåtonene og call and response-mønstrene både i tekst og musikk. Bluesen påvirket senere amerikansk og vestlig popullærmusikk, gjennom å gi elementer til jazz, bluegrass, rhythm and blues, rock and roll, hip hop og popmusikk. Bluesmusikk bruker gjerne akkompagnement på gitar; ulike retninger legger ulik vekt på instrumenter som gitar, bassgitar, piano, trommer, piano og munnspill.

Etymologi

«The blues» er et sjargonguttrykk som viser til et anfall av «the blue devils», det vil si nedstemthet, depresjon og tristhet. En tidlig bruk av frasen finnes i George Colmans farse 'Blue Devils (1798). Et annet tidlig tilfelle finnes hos den amerikanske dikteren Washington Irwing i 1807. I det 19. århundre ble frasen en eufemisme både for delirium tremens og politiet, og ble brukt i brev fra soldater i den amerikanske borgerkrigen. Tidligste kjente tilfelle i afroamerikansk musikk er fra 1912, dog kan det skrive seg fra mye før det, da Hart Wands Dallas Blues ble den første rettighetsbelagte blueskomposisjonen. Siden det har «the blues» i sangtekster som regel beskrevet et trist humør.

 

 

Viktige trekk

Det er få karakteristika som er felles for all blues, siden sjangeren i stor grad formes av den enkelte utøvers tilnærming.[1] Det er allikevel noen trekk som har vært til stede hele tiden.

Opphav

Såkalte «call-and-response shouts» var en tidlig form for blues-liknende musikk, ennå formen ikke har noen særlig muskalsk struktur. Slaver i USA sang slike og lignende former til arbeidet. Det vi nå kjenner som blues kan sies å være basert på europeiske harmonier og Vestafrikansk call-and-response-tradisjon, samlet i samspillet mellom stemmen og instrumenter, særlig og opprinnelig gitar. Senere ble akkompagnementer og harmonier fra minstrel show og negro spirituals lagt til uttrykket. Sjangeren hentet også trekk fra ragtime, en sjanger som utviklet seg omtrent samtidig men mistet de "opprinnelige melodiske mønstrene fra afrikansk musikk".[2] Bluessanger fra denne tidlige perioden, som for eksempel innspillinger av Lead Belly og Henry Thomas, har en rekke forskjellige strukturer; tolv-, åtte- og seksten-takters blues med vekt på tonika, subdominant og dominant (se diatonisk funksjon) hadde ennå ikke etablert seg som så enerådende som de skulle bli.

Tekster

Tekstene i tidlig blues var ofte lange fortellinger med nokså fri form. Sangeren sang om «sine egne sorger i en brutal virkelighet: tapt kjærlighet, ufølsomme politimenn, undertrykkelse fra hvite [og] harde tider» [3] Mange av de eldste opptakene av blues har tøffe, realistiske tekster i motsetning til tekstene i populærmusikken fra samtiden, noe «Down In the Alley» av Memphis Minnie er et godt eksempel på. Musikk som dette ble kalt baljebass-musikk -(gut bucket blues); en baljebass er et hjemmelaget strengeinstrument, laget av en balje man brukte til å rense svineinvoller, en ingrediens i slavenes mat. Baljebassbluesen dreide seg ofte om røffe, eller dampende, forhold mann og kvinne i mellom, uflaks og harde tider. Baljebassbluesen ga bluesmusikken et dårlig rykte. Kirkegjengere skydde bluesen; men fremstående bluesmusikere, som Son House og Skip James hadde en rekke religiøse sanger på repertoaret, og artister som Reverend Gary Davis og Blind Willie Johnson blir ofte regnet som bluesmusikere i det musikalske, mens tekstene deres er tydelig religiøse.

Hokum er en retning som bar preg både av farse og komedie, med Tampa Reds «Tight Like That» som et godt eksempel på ordleken og de mange (ofte upassende) underforståtthetene.

I etterkrigsbluesen var tekstene noe enklere, og tekstene dreide seg nesten utelukkende om sangerens seksuelle bekymringer. Temaer som gikk igjen før andre verdenskrig, som økonomiske problemer, samferdsel, teknologi, hester, kuer, Djevelen, gambling, magi, oversvømmelser og tørke, forsvant i etterkigsbluesen.

Den mest utbredte versstrukturen i bluesmusikken knyttes til den mest utbredte formen, 12-takters blues, på formelen A A B:

I followed her to the station with a suitcase in my hand

And I followed her to the station with a suitcase in my hand

Well it's hard to tell it's hard to tell, when all your love's in vain

(Robert Johnson: «All My Love In Vain»)

 

 

 

Musikalske trekk

De harmoniske strukturene i blues var ennå ikke tydelig definert i de første tiårene på 1900-tallet. Mange sanger var på en åttetaktersform, som «How Long Blues» og «Key to the Highway», andre var i odde former: Howlin' Wolfs «Sitting On Top of the World» følger et nitakters skjema. Rundt 1930 var tolvtakters blues blitt standarden, selv om andre skjemaer figurerte og figurerer. Taktarten er gjerne 4/4. Den typiske harmoniske strukturen er slik:

I

I eller IV

I

I

IV

IV

I

I

V

IV

I

I eller V

der romertallene viser til skalatrinn (se diatonisk funksjon). I C-dur vil derfor I være C, IV vil være F, og V vil være G. Teksten slutter gjerne i den tiende takten, slik at de to siste taktene kun fylles med av det akkompagnerende instrumentet, med en såkalt turnaround. Denne kan være svært kompleks harmonisk, men ender i de fleste tilfeller enten på tonika (I) eller aller helst på dominant (V).

Melodiene i blues kjennetegnes av små terser, tritonus og liten septim (de såkalte blåtonene)

 

 

 

Blues(fra et nettsted)

Folkemusikk er et ord som får oss til å tenke på bunad og ringdans, men også på hardingfele, langeleik og munnharpe. Vår folkemusikktradisjon har slektskap med med store deler av nord- Europa, og ikke minst England og Irland.

 

Blues er afro-amerikansk folkemusikk. Slavehandelen på 1800-tallet brakte tusener av svarte afrikanere over til det nord-amerikanske kontinent, og slavene tok med seg sin afrikanske musikalske arv. Denne var hovedsaklig basert på vokal sang til trommerytmer. Melodiene hadde en form for pentaton skalaoppbygging. (Kun 5 toner i skalaen.) Slavene arbeidet hardt, og mang en gang var det godt å kunne synge "worksongs" mens man arbeidet. Møtet med kristendommen ga også håp og trøst for mange. Man utviklet derfor "negro spirituales" og ulike gospelsanger. Slavene fikk ikke lov til å ha trommer, da de hvite var redde for at slavene skulle sende hemmelige meldinger og budskap som trommerytmer.Navnet blues kommer fra uttrykket “the blue devils” som betyr å føle seg trist.

 

Bluesen ble essensen av alt dette, og da slaveriet i USA ble opphevet i 1865 (etter borgerkrigen), var det mang en afro-amerikaner som reiste rundt om og sang sin blues. Gjerne akkompagnert av gitar og munnspill. Blues har en egen skala med senket 3. og 7. trinn, blue notes, kanskje en ettervirkning fra de pentatone melodiene? Fra ca. 1930 har Bluesen som regel 12 takter delt opp som 3 * 4 takter. De første 4 taktene kommer med en påstand, de 4 neste gjentar eller underbygger påpstanden, de 4 siste kommer med konkluksjonen, gjerne noe overraskende. Kjente artister fra den første tiden var Blind Lemmon Jefferson og særlig Robert Johnson. Det fortelles at Johnson utviklet sin unike gitarteknikk rundt 1930 da han kom til crossroads, krysset mellom Highway 61 og 49, i Mississippi. Mytene forteller at han fikk gitarteknikken av djevelen i bytte mot sin sjel. Herav kommer uttrykket om at blues er djevelens musikk.

 

Bluesen kom til de store byene og i Chicago dannet Muddy Waters et bluesband. Chicagoblues ble en egen stilart og andre kjente artister var Howling Wolf, John Lee Hooker og B.B. King. Denne bluesen var råere, og støynivået i de ulike restaurantene krevde høyere lydnivå. Musikerne begynte etterhvert å bruke el. gitarer. Bl.a. The Rolling Stones var store beundrere av Muddy Waters. Bandnavnet tok de fra en av hans låter. Muddy Waters har forresten en tekstlinje som sier: "The blues had a baby and they named it rock'n roll." Allerede i 1925 gjorde Bessie Smith en plateinnspilning sammen med Fletcher Hendersons orkester, (Louis Armstrong spiller trompet). Hvorvidt det er blues eller "underholdningsjazz" er en interessant diskusjon. Det var ikke alltid like lett å høre forskjell på blues og jazz, men innen alle musikkhistoriens stilarter er det glidende overganger, "crossover". Bessie Smith var den første virkelige store jazz/blues sangerinnen. Senere kom Billie Holliday.

 

Det var mange såkalte swingband på 40-tallet som spilte jazz-musikk som ligger helt i grenselandet mot både blues, rhythm & blues og rock'n roll, f.eks. Louis Jordan & his Timphany five. Sikkert er det at blues er hovedingrediensen i all senere jazz- og rockemusikk.

 

 

TEST DEG SELV:

 

1) Hva er blues?

2) Når og hvor  oppstod bluesen?

3) Hvordan oppstod den?

4) Hvordan er en blues bygget opp?

5) Nevn noen kjente bluesartister.

6) Hvilken betydning fikk bluesen?

 

 

Crossroads blues (1. vers):

 

            A                             A                             A               A

I went down to the crossroads, fell down on my knees.

             D                              D                           A                A

I went down to the crossroads, fell down on my knees.

E                                            D                                         A       E

Asked the Lord above, have mercy, save poor Bob if you please.