Jazz
Fra
Wikipedia, den frie encyklopedi
Waldemar Kurpiński & Tress Jazz band i Tygmont Club, Warsawa, Polen (2006)
Jazz er en musikksjanger som vokste ut av bluesen ved begynnelsen av 1900-tallet. Jazz har en hel rekke undersjangere som er til dels svært ulike, men felles for det meste av hva som kalles jazz er at musikernes improvisasjon står sentralt.
Overblikk
Jazz har røtter i blues, musikken som de afrikanske slavene utviklet da de ble bortført til Amerika. De vanligste instrumentene brukt i jazz er de samme som ble brukt av korps og danseband på begynnelsen av det 19. århundret.
Det er uklart hvordan ordet «jazz» har oppstått. Noen mener at det kommer fra kreolsk chasse (jakt), andre tror det kommer fra chasse-beau som er en dansefigur i cakewalk. Det sies også at de hvite amerikanerne skal ha kalt slavenes musikk «... and all that jazz», som ble slang for noe i retningen av «... og alt det latterlige nonsens».
Helt i begynnelsen var jazz ren dansemusikk, og rytmen var det vesentlige. Musikken kom fra brassbandene på slutten av 1800-tallet, og det var ofte ragtime-musikk, eller marsjer man gjorde dansbare ved å synkopere dem.
Historie
Buddy Boldens band (1905) fra New Orleans.
Jazzen oppsto i Sørstatene i USA ved begynnelsen av 1900-tallet, der afrikanske og europeiske musikktradisjoner møtte hverandre. Jazzens røtter ligger på den ene side i afroamerikanske musikktradisjoner som blues, ragtime, spiritual og work song, og på den annen side i forskjellig slags musikk som europeiske innvandrere hadde tatt med seg hjemmefra, slik som regional folkemusikk og militærmusikk. Ut av dette oppsto det en rekke nye musikalske uttrykksformer, først i New Orleans, senere i Chicago og andre storbyer i USA der det fantes en stor andel av negre.
Jazzen kan sies å ha blitt født i 1917, da grammofonplaten ble oppfunnet. Den første ble produsert i New York med Original Dixieland Jass Band. Siden ble også skrivemåten «jazz» brukt om denne nye musikken.
Original Dixieland Jass Band ga ut jazzens første plate (1917).
Kronologien som følger er ikke å forstå som epoker som har avløst hverandre. Man sluttet ikke å produsere musikk i én sjanger selv om den neste kom. Årstallene er bare til grov orientering, eksemplifisert ved musikere og artister.
1900
På begynnelsen av 1900-tallet hadde man musikksjangere som blues, ragtime, spiritual og work song. Ingen av disse er jazz, men musikkretninger som dannet grunnlaget for at jazzen skulle oppstå.
1910
Da
improvisasjon ble innført som et element i musikken til marsj-, salong- og
ragtimebandene i New Orleans, oppsto uttrykket
New Orleans-jazz,
med kjente navn som
Buddy Bolden, senere
King Oliver,
Louis
Armstrong og
Jelly Roll Morton.
Dixieland, som blant annet Eddie Condon er kjent fra, er musikalsk sett det samme som New Orleans-jazz, men med hvite musikere. Det amerikanske Original Dixieland Jass Band utga den første jazzplate (1917), og bandets plater ble etter turne til England (1919) de første distribuert til Skandinavia.
The King & Carter Jazzing Orchestra i Houston, Texas, Januar 1921.
1920
Louis Armstrong var et musikalsk ideal for mange, og Chicago Jazz betegner musikk av hvite musikere i Chicago med Armstrong som forbilde. George Gershwin hadde premiere i 1924 med «symfonisk jazz» i sin Rhapsody in Blue, fremført av Paul Whitmans orkester, som ledd i hans «An Experiment in Modern Music» (Aeolian Hall, New York).
Stride piano er virtuos pianojazz med sterke ragtime-elementer. Som kjente navn i denne sjangeren kan nevnes Fats Waller, James P. Johnson og Earl Hines. Boogie Woogie er bluesorientert pianojazz med typiske drivende bassfigurer, spilt av bl.a. Meade Lux Lewis, Albert Ammons og Pete Johnson.
En av de absolutt første norske jazzgrupper var Sixpence Jazzband (Kristiania, 1923), og det lengstspillende, Bodega Band ble etablert i Trondheim (1929).
1930
På 1930-tallet utviklet den kjente swingen seg, og store instrumentalister, komponister og orkesterledere som Count Basie, Duke Ellington, Glenn Miller og Artie Shaw blir kjent. Swing er en arrangert combojazz, eller big band jazz, med en ekstremt tett samspilt rytmeseksjon. Dette oppstår ved at de enkelte musikere spiller med en viss grad av rytmisk frihet i forhold til hverandre og til den felles grunnrytmen (beat).
String swing er et begrep som blir brukt i flere sammenhenger. En av dem betegner den første egne europeiske jazz-stilen, egentlig Hot club jazz, som fikk innflytelse fra sintienes musikk, blant annet ved å innføre fiolin som instrument. Denne stilen er kjent i Norge gjennom Hot Club de Norvége (1980-). De franske Django Reinhardt og Stéphane Grappelli er gode eksempler på denne sjangeren.
I Sverige etableres tidsskriftet Orkesterjournalen i 1933, og blir verdens mest langvarige jazz-tidsskrift, tett etterfulgt av Down Beat (1934).
1940
En videreutvikling av swingen er bebop, og navn som forbindes med denne sjangeren er Dizzy Gillespie, Charlie Parker og Bud Powell. Bebop har fokus på solistisk improvisasjon, som regel spilt i en kvintett, og kjennetegnes ved kompleks harmonikk og høyt tempo. Blue notes er karakteristisk for denne stilen. En nordmann som bør nevnes i denne sammenheng er Egil «Bop» Johansen.
1950
Cool jazz (Miles Davis, John Lewis, Chet Baker, Stan Kenton) er jazz med mer strukturert komposisjon og improvisasjon enn bebop, med innflytelse fra europeisk komposisjonsteknikk. Stilen er mer introvert enn bebop, og anser seg for å være mer lyttemusikk (kunstmusikk) enn underholdningsmusikk.
I Norge dannes Norsk jazzforbund i 1953 og etablerer Buddyprisen året etter. Hard bop (med navn som Art Blakey, John Coltrane, Miles Davis og Horace Silver) er en videreutvikling av bebop, med blikk tilbake på jazzens røtter i blues, soul og afrikansk musikk. I Third Stream (eksempelvis John Lewis og Modern Jazz Quartet) åpnes jazzbegrepet for alle mulige musikktradisjoner, blant annet europeisk kunstmusikk.Samtidig oppstår en sjanger, New Orleans jazz revival,(1938-)eller bare 'revival'(I noen diskursive sammenhenger går både New Orleans og Dixielandrevival under begrepet 'revival'. som ser tilbake på den tradisjonelle stilen 'New Orleans' men musikerne som utvikler stilen tar gjerne med elementer fra de samtidige stilene, swing og bebop.
1960
Norges første jazzfestivaler etableres: Moldejazz (1961) og Kongsberg Jazzfestival (1965). Orkestral jazz (Gunther Schuller og Gil Evans) er Third stream i stort format, ofte som større komposisjoner.
I frijazz (Ornette Coleman, Cecil Taylor, Albert Ayler, Sun Ra) begynner jazzen å løse seg fra tradisjonell rytme og harmoni - energy play istedenfor swing, der uvante harmonier og støy blir benyttet som elementer. Cecil Taylors opptreden på Metropol Jazz Club i Oslo var en milepæl i denne sammenheng, sett med norske øyne.
Free bop (Miles Davis, Charles Lloyd, Wayne Shorter) er en videreutvikling av Ornette Colemans og John Coltranes modal jazz.
1970
Fusion (Rock-Jazz) (Miles Davis, Herbie Hancock, John McLaughlin, Joseph Zavinul, Chick Corea og Al DiMeola har elementer fra den samtidige rock-musikken, særlig elektroniske og elektronisk forsterkete instrumenter. Lydstyrken blir høyere, og jazz og rock begynner å påvirke hverandre gjensidig.
Akustisk jazz (Keith Jarrett, Chick Corea, Gary Burton) derimot, er en romantisk orientert stil uten elektroniske virkemidler. Sjangeren oppsto som en motvekt til rock-jazz. Musikkteoretisk var den basert på Ornette Colemans teorier.
Mainstream (Oscar Peterson, J. J. Johnson, Phil Woods) er en stil avledet av en blanding av swing, tidlig bebop og Kansas City bop. Det er den eneste av de tradisjonelle jazzstilene som fremdeles er i utvikling.
I Norge etableres Vossajazz (1973) og den toneangivende jazzlinja (NTNU) (1979).
1980
Loft (Sam Rivers, Anthony Braxton, Marion Brown, Roscoe Mitchell) er frijazz med enklere strukturer og mer melodisk utforming, med den hensikt å gjøre musikken lettere tilgjengelig for lytteren.
Neo-hardbop (Wynton Marsalis, Roy Hargrove, Terri Lyne Carrington) er hardbop som på 50-tallet, med mye blues og intensitet og lite eksperimentering. Oslo Jazzfestival starter opp i 1986.
1990
2000
Hip-hop jazz (Matthew Shipp, DJ Spooky, Us3, Guru's Jazzmatazz, Roy Hargrove & The RH Factor) er en sammenføring av forskjellige musikkretninger fra 90-tallet, ført sammen av fargede kunstnere.
Nu jazz (Bugge Wesseltoft) er tradisjonell jazz med innflytelse fra forskjellige former av elektronisk musikk.
Viktige begrep
Tre jazzmusikere
Louis Armstrong
Den amerikanske jazzmusikeren Louis Armstrong (1901-1971). Foto: Herman Hiller, 1953.
Louis Daniel Armstrong (født 4. august 1901 i New Orleans i Louisiana i USA, død 6. juli 1971) var en amerikansk jazzmusiker (trompetist og sanger).
Armstrong er en av tidenes mest berømte jazzmusikere, med betydelig ansvar for jazzens utvikling fra lokal dansemusikk i New Orleans til verdensomspennede kunstform. Han ble kjent under kjælenavnet «Satchmo» (kort for satchelmouth), på grunn av sitt brede smil.
Hans ensembler fra 1920-årene fikk avgjørende innflytelse og opptakene fra denne perioden blir regnet blant tidenes ypperste jazzinnspillinger. Hans duetter med Ella Fitzgerald 30 år seinere er også blitt klassikere, og i 1968, da helseproblemer omtrent hadde satt en stopper for hans karriere som jazzmusiker, opplevde han stor suksess med What a Wonderful World. Denne melodien kan neppe kalles jazz, men er meget karakteristisk for Armstrongs positive og optimistiske holdning.
Barn- og ungdom
Louis Armstrong vokste opp i fattigstrøkene i New Orleans. Faren forlot familien mens Louis var liten, og mora overlot oppdragelsen av Louis og hans søster Beatrice til sin egen mor.
Louis lærte seg å spille kornett på en forbedringsanstalt for unge gutter. Han likte å følge etter musikkorpsene som marsjerte gjennom byens gater, og plukket opp musikalske innflytelser overalt. Etterhvert fikk han jobber som musiker på elvebåtene og i tvilsomme konsertlokaler. Sitt første faste engasjement fikk han som tenåring i orkesteret Fate Marable.
Da han var 21 år gammel møtte han Minney Barnley, som han giftet seg med. Seremonien ble holdt i en liten kirke i Louisiana, og kun den nærmeste familien og to av deres gode venner var med på seremonien. Minney døde dessverre kort tid etter av en kraftig lungebetennelse.
Armstrong var seinere gift flere ganger.
Karriere
Louis Armstrong fikk i 1919 jobb som kornettist i Kid Orys jazzband. Tre år seinere fikk han sjansen til å reise til Chicago som var blitt jazzens hovedstad, da han fikk engasjement i Joe «King» Olivers Creole Jazz Band. Oliver som lenge hadde hjulpet den unge trompetisten, lot ham ta mange solopartier, og Armstrong utviklet raskt en egen stil. Det var i denne perioden Armstrong fikk gjøre sine første plateinnspillinger. Det var også nå han giftet seg for annen gang, med Olivers vokalist Lil Hardin.
I 1924 sluttet han hos Oliver og reiste til New York for å spille trompet hos Fletcher Henderson. Allerede året etter var han tilbake i Chicago der han startet sine egne grupper The Hot Five og The Hot Seven og fikk stor suksess med sine nyskapende arrangementer. Det var på denne tida han utviklet sin berømte scat-sangstil, angivelig fordi han glemte teksten på en sang.
De neste 40 årene reiste Armstrong verden rundt med ulike orkestre av variable størrelser og oppnådde en enorm popularitet. Fra 1947 turnerte han med ei gruppe på seks musikere under navnet The All Stars. Blant musikerene var datidens fremste jazzmusikere, på ulike tidspunkt blant andre Jack Teagarden, Earl Hines, Barney Bigard, Edmond Hall, Trummy Young, Arvell Shaw, Billy Kyle, Marty Napoleon, Big Sid Catlett, Cozy Cole og Barrett Deems.
Louis Armstrong holdt mange tusen konserter verden over, og spilte inn hundrevis av plater og deltok i 30 filmer. 63 år gammel hadde han en storslager med popsangen Hello Dolly.
I 1971 døde Armstrong av hjerteslag, 69 år gammel.
Han besøkte Norge flere ganger. Høsten 1952 spilte han på Colosseum kino i Oslo, og i 1960 opptrådte han i Nordstrandhallen. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame, og er gjerne kjent som jazzens far
Miles Davis
Miles Davis
Miles Dewey Davis III (født 26. mai 1926, død 28. september 1991), født i Alton, Illinois, var en amerikansk jazztrompetist, komponist og multi-instrumentalist. Han var en av de mest innflytelsesrike, innovative og originale musikere i det 20. århundre.
Miles Davis hadde en umiskjennelig stil og et umåtelig spektrum som rakk fra bebop og cool jazz over modal jazz til jazz-rock fusion. I de tre sistnevnte var Davis den sentrale personlighet. Plateutgivelser og konserter med forskjellige band ytet viktige bidrag til at jazzen ble kunstnerisk akseptert. Han ble kjent for sin langtrukne, melodiske stil og for sitt lakoniske og til tider kontroverse vesen. Etter hvert ble han et symbol for musikkens kommersielle og kunstneriske potensial.
Miles Davis stammet fra velhavende foreldre, faren var tannlege. Han begynte å spille musikk i en alder av 13 år. Kort tid etter, begynte han å opptre i Jazzlokaler. I St. Louis traff han Charlie Parker og Dizzy Gillespie, som engasjerte ham for en konsert – på denne tiden var stilretningen bebop. Davis dro deretter til New York for å studere klassisk musikk på Juilliard. Om kveldene spilte han jazz i klubbene. 1945 ble hans første plate innspilt. Han begynte å opptre i bandene til Parker og Gillespie. Både kritikere og fans var begeistret for Miles Davis virtuose trompetmusikk. Han startet sitt eget band og ga på 1950-tallet ut flere plater. På denne tiden hadde han også en krise fordi han begynte å bruke heroin, som det lyktes ham å løse seg fra.
I 1967 møtte han Betty Mabry, som ble hans andre kone. De var bare gift et år, men hun fikk stor betydning for ham.
I de følgende årtier spilte han med jazzens størrelser. Han utviklet stadig nye retninger innen jazzen og blandet forskjellige stilretninger i sin musikk. Davis regnes i dag som gudfaren for musikksjangeren fusion, som er en herlig miks av rock og jazz. Hans album Bitches Brew fra 1969 regnes som en av de første virkelige fusion platene. Slik virket han også stildannende for andre musikere. Davis døde i Santa Monica i 1991. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.
Jan Garbarek
Jan Garbarek (født 4. mars 1947 på Mysen i Østfold) er en norsk jazzmusiker, som spiller på en rekke forskjellige musikkinstrumenter, men har sopran- og tenorsaxofon som hovedinstrument. Han oppfattes av mange som det mest utpregede eksempel på det som kalles «en nordisk tone», og en av opphavsmennene til det som i dag kalles «fjelljazz». Han er far til musikeren Anja Garbarek.
Garbarek ble født i en leir på Mysen for såkalte «displaced persons». Hans polske far var i tysk fangenskap under annen verdenskrig, og arbeidet på jernbanen i Trøndelag da han møtte henne som skulle bli Jan Garbareks mor.
Som 15-åring deltok han i NM for amatør-jazzmusikere, og vant førstepris både som solist og orkesterleder. I 1960-årene spilte han blant annet sammen med Karin Krog og George Russel. Dette hadde stor betydning for hans musikalske utvikling. Hans første soloalbum heter Til vigdis og kom i 1967. Året etter ble han tildelt Buddyprisen. I 1970 innledet Garbarek et samarbeid med den tyske produsenten Manfred Eicher og hans plateselskap ECM, et samarbeid som gjorde musikken hans kjent i hele verden og førte til en lang rekke utgivelser. Garbarek oppnådde verdensberømmelse for sin medvirkning i Keith Jarretts europeiske kvartett. Deretter begynte han å gjøre seg bemerket på egenhånd.
Foruten sin lett gjenkjennelige personlige klang, er han også kjent for å ha brukt inspirasjon fra mange forskjellige musikalske stilarter i sin musikk. Han har også laget mye musikk til film, teater og ballett. Har også samarbeidet med lyrikeren Jan Erik Vold på flere album.
Lytting
New Orleans