BUSS. LANDSKAP

Det opne terrenget i din tanke
Uendeleg varsamt bøyer graset seg til side

Snart rekk du fram



















Å leke med kamera på mobilen mens man kjører buss kan være et bra tidsfordriv på ei ellers kjedelig reise. I går kjørte jeg fra Oslo til Gardermoen på en heller grå dag.



















Fanget noen busslandskap og registrerer at snøen ligger i bondens plogfurer på Østlandet, selv om vi allerede er langt inne i april måned.



















Jeg liker å kjøre buss, det gir meg en opplevelse av å være underveis.
Signe Kristin Djuve har skrevet dagens dikt, fra SAKTE KINO (1986)

LITTERATURTREFF I OSLO. LES BHARFOT

Oda på Bharfotbloggen har vært på Litteraturhuset og skrevet en flott presentasjon av opplesningene under Forfattersentrums 40 årsdag og tatt bilder, samtidig som hennes penneføre venn Streck har tegnet.

Det var en stilig og morsom presentasjon som er vel verd å ta en titt på. Gjør det.

Jeg har vært på arbeidsseminar på Kilpis, - det var ikke veldig litterært, men vi jobba mye og kreativt med programkonsepter og det var deilig å komme hjem, krasje på sofaen under ullteppe med katt og hund på føttene og sove - og så stå opp og lese flott blogg. Anbefales!

TOG ER TOPPEN

Etter å ha reist med buss og tog over halve Nordkalotten siste uka, sier jeg av hele mitt hjerte:

Vi vil ha tog i Nord-Norge! Ja, vi vil!

Narvik har denne korte, vakre Ofotbanen ned fra riksgrensa, men tenk så deilig å bare kunne fortsette nordover med toget derfra - til Harstad, Tromsø eller Alta og Kirkenes?

Hadde ikke det vært skjønt?

Miljøriktig og praktisk og behagelig og komfortabelt. Det går an å jobbe på toget, spise, lese eller ta en liten vandring til kafévogna og slappe av med god mat og drikke. Det går an å snakke i telefonen, sove, løse kryssord eller spille kort. Buss er greit nok som transportmiddel. Men tog er toppen!

KLIMAARKIV I SVALBARDS BREER

Siste nummer av Svalbardposten har en artikkel om det klima- og miljøarkivet som finnes i breene i Arktis. Artikkelen finner du her, og den er skrevet av Dr. Elisabeth Isaksson ved Norsk Polarinstitutt i Tromsø og Dr. Veijo Pohjola ved Uppsala Universitet i Sverige.

De har tatt målinger i isen på høyereliggende steder der ikke smeltevannet ødelegger for resultatavlesinga, og skriver bl a:

De 800 år lange tidsseriene med klimainformasjon fra Lomonosovfonna og Austfonna strekker seg tilbake til sluttfasen av Vikingetida da klimaet var mildt – det var jo faktisk en av grunnene til at vikingene kunne reise omkring i de nordlige områdene med båt. Det ser ut som om at varme somrer som dem vi har opplevd den siste tiårsperioden ikke har forekommet på Lomonosovofonna siden 1200-tallet

I mangel på bilde fra noen av de områdene der disse glasiologene arbeider, legger jeg ut et vinterbilde fra Kalix elv, der snøscooter-mønstrene lager spennende tegninger i isen - spor etter vinterglade turister i Øverkalix, som har kjørt på den frosne elva.

Og det er ingen tvil om at vi mennesker setter spor etter oss, også langt nede i isbreene i Arktis, skriver Elisabeth Isaksson:

Fram til for cirka 150 år siden hadde ikke vi mennesker gjort mange avtrykk i de frosne arkivene, men på midten av 1800-tallet kommer tydelige spor av den industrielle revolusjonen i form av økende utslipp, senere kommer kjernevåpenspregninger, økende bruk av bil og utslipp av miljøgifter. De store forandringene ser ut til å ha skjedd etter 1950-tallet, med en markant økning av sulfater, nitrater og organiske miljøgifter som stammer fra bl.a. forbrenning av fossiler, brensler og utslipp fra kjøretøyer. En stor del av det vi ser på Svalbard under denne tiden kan også være lokal forurensning ettersom gruvedrifta og befolkningen har økt markant etter 1950.