mandag 20. september 2010

Litt om norske tresorter (bilder kommer snart)

Vi har tre forskjellige furuer i Norge som vi deler inn i antall nåler på et feste (2, 3 eller 5 nåler)

Trekoblet furu

Trekoblet furu
Granen har en nålepute og en nål. Den har også konglen hengende på undersiden.

Gran

Gran
Edelgranen ligner på granen, men nålen mangler nåleputen. Dessuten står konglen rett opp.
Edelgran

Edelgran




Lerken har mange nåler på et feste. I tillegg finner vi årsskudd. Dvs at ytterste delen av grenen får V-formede nåler som skiller seg fra de som vokser lenger inn på grenen.
Lerke

Lerke

Lerke

Einer har tre nåler per ”plan”. To skrått opp på hver sin side og en rett ned. Einer er også særbu som vil si at hun og hankjønnsplanter ikke vokser på samme plante.

Einer

Einer

Løvtrærne deler vi i:
1)      Motsatte knopper (ask og lønn)
2)      Åpne rakler (bjørk, hassel og or)
3)      1 til 2-3 knoppskjell (selje, lind og rogn)
4)      Flere knoppskjell (alm, eik, osp, bøk og hegg)

Motsatte knopper
Ask (Fraxinus)

Treet blir 20-30 meter høyt og barken er grå. Bladene vokser parvis som på rognetreet, men de er større. Knoppene er svarte og filtete og treet får små nøtter. Blir brukt til møbler, parkett og redskap. Den har historisk sett hvert veldig populær som styvingstre. (I mangel på vanlig Ask, må vi ty til hengeask)
Hengeask

Rogneaktige blader

Frøene

Stammen til hengeasken

Lønn (Acer)
Dette treet blir rundt 20 meter høyt og kan bli ca 150 år gammel. Barken er mørk og sprukket. Det mest gjenkjennelige med lønnen er det femdelte bladet og de vingede frøkapslene som får en helikoptereffekt når de daler mot bakken. Treet er særbu. Lønn kan bli brukt til instrument, møbler og parkett. Den søte saften kan brukes til sirup, men den norske spisslønnen er ikke så rik på dette som den canadiske varianten.

Platanlønn


Stammen

Åpne rakler
Bjørk (Betula)

Vi har tre sorter bjørk i Norge: Dunbjørk (vanlig bjørk), hengebjørk (lavlandsbjørk) og dvergbjørk. Dunbjørka har glatt hvit stamme, mens hengebjørka har en mer oppsprukket stamme. Dvergbjørken blir ikke mer enn 1-1.2 meter høye og har rundere blader enn de to andre stammene. Hengebjørka har dobbelt sagtannede blader i motsetningen til dunbjørka som har mindre hakkede blader (de er også dunete på undersiden, derav navnet). Bjørka generelt har en hanblomst og en hunblomst på hver gren og er derfor sambu.

Hunn- og hannrakler

Oppsprukken stamme
Or (Alnus)
Vi deler de i gråor og svartor. Den største forskjellen mellom disse er bladene. Gråoren har en spiss blad form, mens på svartoren bukter enden av bladet innover. Kan bli opp til 20 meter, men blir som regel rundt 10. Oren er sambu og raklene er kongleaktige og flyter lett på vann, som er en vanlig måte for treet å spre seg på. Planten liker fuktige områder og er varmeglade. Oren er i symbiose med bakterien Schinzia alniv og får et såpass overskudd av nitrogen at treet kan felle grønne blader på høsten, noe som fører til at oren kan øke næringsinnholdet i skogen den lever. Or er bra til dreiing ettersom den er myk å jobbe med (men holder ikke særlig lenge). Fungerer også utmerket til røyking.




Hassel (Corylus)
Treet blir 6-8 meter høyt og har ovale blader som er dobbelt sagtannet. Oversiden av bladene og stenglene er hårete. Hasselen er sambu hvor hanraklene og kommer til syne året før blomstring og hunraklene er knoppaktige og rødlige. Nøttene er lett å kjenne igjen hvis man har opplevd en jul på denne siden av ekvator, men nøttene er først grønne når de vokser ut.  Nøttene kommer fra hunblomsten.



Åpne rakler


1 til 2-3 knoppskjell
Selje (Salix)
Treet kan bli opp til 20 meter høye og har en grå bark. Bladene er lysegrønne på undersiden og mørkegrønne på oversiden. De er ovale, men spisse foran. Selja har et skall per knopp og ettersom det er en særbuplante får hunplanten grå gåsunger og hanplanten gule. Man lager styvingstre ut av ungplanter for å samle inn grener til fôr for dyra samt til fletting.


Merk den gråe baksiden



Rogn (Sorbus)
Treet kan bli opp til 10 meter høyt og har en brun og jevn bark. Bladene er tynne og ovale, og sitter parvis bortover greinen. Knoppskjellene til Rognetreet er hvite og filtaktig.  Treet sender ut en sterk lukt som tiltrekker seg innsekter som også kan være skadelige på epletrær. Men lukten bærer ikke langt som for eksempel med syrin. Rognetreet blir brukt som podestamme på epletrær ettersom de er i samme familie. Bærene er røde og sure og henger visst høyt og blir lett konsumert av trost og sidesvans. Rogn er i likhet med selja godt egnet som styvingstre.
Lind (Tilia)
Linden kan bli veldig stor og har en gul bark i begynnelsen av livet for å så gå over til mer gråaktig med furer i den glatte barken. Bladene er nesten hjerteformede og har gårete nerverøtter på undersiden. Lindens knopper har to skjell og er litt eggformet, røde. Treet er mye brukt i park og til alleer. Ellers veldig fin til treskjæring. Mellom barken og veden finner vi basten som i gamle dager ble brukt til å lage tau.

Flere knoppskjell
Hegg (Prunus p.)
Heggen kan bli opp til 18 meter høyt med flere stammer sammen som danner et tre. Stammen er mørk og har lyse flekker i barken. Bladene ligner på selja si men er grønnere på undersiden. Bladene til heggen lukter mandelaktig.  Treet egner seg til dreining og bærene kan også brukes til saft, gelé og vin. Er også et dugelig til ved.
Eik (Quercus)
Treet kan bli 20-30 meter høyt og kanskje opp mot 2000 år gammelt! Vi har sommer- og vintereik i Norge, men det er liten forskjell på disse. Bladene er karakteristiske med sin svingete kant. Eika får nøtter. Treet klarer seg bra mot angrep fra innsekter og sopp på grunn av sitt høy innhold av tannin. Treet er ellers veldig massivt og egner seg godt til parkett, båtbygging, møbler.
Osp (Populus tr)
Treet kan bli 25 meter høyt og barken er grågrønn og glatt. Stilkene til bladene er lange og fører til at treet gir fra seg en raslende lyd når det blåser. Fargene på ospebladene på høsten strekker seg fra knall gul til dyp rød. Raklene er lange, hårete og gråaktige. Egner seg godt til kai, reisverk og kledning.
Alm (Ulmus)
Kan bli opp til 40 meter høy og har grå bark. På eldre trær blir disse gjerne veldig oppsprukket. Bladene er ovale og taggete og er som sandpapir på oversiden.  Dette er kanskje det beste treet til løving, treet egner seg godt til å fyre med og barken kunne tørkes og brukes som tilskudd i brøddeig.
Bøk (Fagus)
Bøken kan bli opptil 48 meter høyt men blir vanligvis rundt 30. Barken er først brun og blank, men med alderen grå og glatt. Bladene er runde og bølgete med streker som går fra midten og ut. Oversiden er mørk og undersiden er lys. Treet brukes til parkettvegger og dørkarmer. Blir også benyttet til røyking av fisk og kjøtt.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar