søndag 24. juli 2011

2083 Et kaldblodig manifest

Selverklært massemorder Arne Behring Breiviks manifest: A European Declaration of Independence, vil få sin herostratiske berømmelse i tiden som kommer; det vil bli verdenshistorisk og studert av leg som lærd i minste detalj ut fra alle tenkelige faglige vinkler.

Manifestet er klart anti-islamsk og sekterisk- hysterisk ”pro”-kristent, men ikke bare det: Det er antisosialt, hyperindividualistisk eller rett frem solipsistisk, antidemokratisk og besatt. Det er ikke bare en gedigen og omfangsrik kompilasjon av islamkritiske tekster, (og derfor lite egenprodusert originalt og nytenkende), men også en detaljert manual og oppskrift for dødbringende bevisst og villet, forsettlig terror. Det har et klart overordnet mål: Omstyrte dagens herskende politiske og kulturelle elite og erstatte den med en ny elite med helt andre holdninger, helt andre visjoner, helt andre ”sakramenter”, ja, et helt annet mål.

Manifestet anlegger et stort perspektiv med ham selv som sentrum eller hovedrolleinnehaver i et større, nærmest kosmisk drama.  Det er en inkarnasjon av etslags manikeisk verdenssyn. Menneskene er marionetter i en kamp mellom gode og onde inntil døden, en kamp på liv og død hvor bare de utvalgte vil seire,  de som er på ”den rette side”, de som ”ser” og som er villige til å betale prisen, både ved å ta liv og la seg drepe, - alt paradoksalt og ironisk nok akkurat som i islam, men her da uten direkte guddommelig hjemmel, (skjønt ABB henter frem tekster i Biblene som angivelig skal kunne legitimere terror).  

Manifestet er en dyster selvbestaltet apokalypse hvor Gud ikke bes om å la Sitt rike komme, som i Fadervår, men enslags bønn til seg selv hvor det bes om styrke til å innføre gudsriket egenhendig og med kaldt blod.  Det er en oppfordring til potensielle trossøsken om underkastelse, en oppfordring til etterfølgelse, et krav om kadaverdisiplin og ”selvutvikling” i rekkene.  

Manifestet er en tragedie i seg selv. Det er hovmodig, ikke ydmykt. Det er fobisk i genuin psykiatrisk mening. Det helliger vanhellige midler, de verst tenkelige metoder;  det helliger ikke det kristne budskapets radikalitet, den kristne tro, det kristne håp og den kristne kjærlighet, og heller ikke det kristne helliggjørelsesidealet: Den kristne ydmykhet, det kristne tålmod, den kristne forstand og selvkontroll.

Manifestet setter seg opp over og forakter og forkaster alt dette. Manifestet er et forsøk på å guddommeliggjøre seg selv og en snever gruppe av disipler, en selvbestaltet elite. Det er et uttrykk for det verste hovmod, et hovmod som altså nå har manifistert seg i ufattelig grusomhet og som oppfordrer til å fortsette dette.

ABB sier selv at det han har gjort har vært en grusom handling, men en nødvendig handling. Han ser langt frem i tid. Han vet at han vil bli hatet nå. Men den tid vil komme en gang om noen generasjoner hvor folk vil se ham som en helt, som en som har bidratt til den nye tid, en tid fri for multikulti, fri for sosialisme/marxisme, fri for islam -  i hvert fall i Europa.  

Nei til islam håper at vi ikke på noen måte har bidratt eller tilskyndet til den skjending som nå har skjedd i det islamkritiske arbeids navn. Vi tror at alle de som Manifestet siterer fra vil ta avstand fra målet og budskapet i Manifestet  og de umenneskelige og dødbringende metoder ABB har benyttet seg av og at de sterkt vil fraråde mennesker  i alle aldre og for all fremtid å følge de råd og anvisninger  som er å finne i manifestet.  

Manifestet kan lastes ned herfra:

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar