Svensk i norsk barnekultur

Pippi Langstrømpe

Pippi Langstrømpe er en figur fra en barnebok skrevet på 1940-tallet. Bøkene om Pippi er skrevet av Astrid Lindgren som var svensk.

Bildet viser Astrid Lindgren og en av Pippi Langstrømpe bøkene. Bildet av Astrid Lindgren er et arkivfoto fra AP/SCANPIX.


Hvem er Pippi?

Pippi med Herr Nilsson.

Pippi heter egentlig Pippilotta Viktualia Rullgardina Chrysmynta Efraimsdatter Langstrømpe. Pippi bor alene i et hus som heter Villa Villekulla. Hennes mor er i himmelen og hennes far er negerkonge på en sydhavsøy. Pippi er absolutt ikke noen vanlig jente. Hun bor sammen med hesten Lilla Gubben (i bøken heter han bare hesten), og apekatten Herr Nilsson. Men hun klarer seg fint. Hun er veldig sterk. Hun er faktisk så sterk at hun kan løfte Lilla Gubben. Dessuten har hun vennene Tommy og Annika som hjelper henne. Og så har hun jo en veske full av penger.

Villa Villekulla

Emil i Lønneberget

Emil i Lønneberget er enda en figur fra Astrid Lindgrens bøker. Han er en gutt som finner på mange rampestreker. Han gjør det ikke fordi han er en slem gutt. Emil er bare nysgjerrig og litt uheldig.




Men når han gjør en rampestrek blir pappaen hans veldig sint. Derfor må Emil løpe ut i snekkerboden. I denne boden kan nemlig døra låses både på utsiden og på innsiden. Det er fint for da kan Emil låse på innsiden når han ikke vil at pappaen skal komme inn, og pappa kan låse på utsiden når han ikke vil at Emil skal komme ut. Inne i snekkerboden har Emil det fint. Der sitter han og spikker tregubber. Mammaen til Emil blir alltid veldig lei seg når Emil gjør rampestreker. Hun skriver alle i en blå bok. Og nå har hun skrevet ut mange bøker. På gården i Lønneberget bor også Emils lillesøster Ida, piken Lina og gårdsgutten Alfred. Når man har en gutt på gården som er flink til å gjøre rampestreker blir det aldri kjedelig. Det merker alle som bor på gården Katthult i Lønneberget.

Emil og lillesøsteren Ida.

Ronja Røverdatter

Ronja Røverdatter er enda en Astrid Lindgren figur som har satt spor i den norske barnekulturen. Ronja Røverdatter er datteren til en røverhøvding. Hun er like vill og ekte som naturen rundt henne. Hun er uredd og er ofte på eventyr. Alle norske jenter håper nok at det bor en liten Ronja inni dem.

Ronja og Birk

Media og språk

En viktig del av det å lære et språk er å forstå kulturen språket eksisterer i. Språket viser hvilken tid man lever i. Tv og media er en viktig del av dette. Dessverre vil ikke de som lærer norsk lese mange "ekte" tekster og se mye på norsk tv. Språket i media blir for vanskelig når man ikke kan språket godt nok. De blir stående utenfor en medieboble og se inn, uten å forstå hva som skjer på innsiden. Det betyr at man mister mye av dagens kultur.

Dette er en side vi som lever innenfor medieboblen glemmer. Vi på innsiden merker det først når vi selv kommer tilbake til Norge etter å ha vært ute av landet i en periode, og plutselig ikke kan være med og snakke om det alle andre snakker om. Vi har ikke sett på norsk tv og lest norske ukeblader og aviser. Det er først da man får et lite innblikk i hvordan det er å stå på utsiden av medieboblen. For oss er dette en kortvarig opplevelse. Men når språket mangler klarer man ikke å ta hull på boblen. Det er så mange små ting som kan virke kjempestore. Kanskje media og språk-delen av denne bloggen kan være med på å lage et lite kikkehull inn i medieboblen.

Verb

Verb forteller oss hva som skjer.


Flodhesten hopper.



Kaninen løper.



Mannen leser.



Mannen sykler.

I norsk bøyes verbene i tid. Det betyr at verbets form forteller når ting skjedde. Her skal jeg fortelle om de 5 viktigste verbtidene; infinitiv, presens, preteritum, perfektum og futurum.

Infinitiv

Infinitiv er den formen vi bruker når vi skal slå opp et verb i en ordbok. Vi kaller derfor infinitiv for ordbokformen. Infinitiv er også den eneste formen som kan ha å foran seg. Vi kaller derfor å for infinitivsmerket.

Presens

Presens brukes vanligvis om nåtid. Det er denne tiden vi velger når vi skal fortelle hva som skjer i dette øyeblikket.

Presens brukes også når vi skal fortelle om noe som skjer ofte eller alltid.

Preteritum


Preteritum er en av tidene vi kan bruke til å fortelle om fortid. Vi bruker preteritum når noe er avsluttet og vi vet når det skjedde.







Perfektum

Perfektum er en annen verbtid vi kan bruke til å fortelle om fortid. Vi kan bruke perfektum på to forskjellige måter.

1) Vi kan bruke perfektum når noe begynte i fortida, fortsetter i nåtid og vil fortsette i framtida.

2) Vi kan bruke perfektum når noe har skjedd og er avsluttet i fortida, men ikke vet akkurat når det skjedde.

Futurum

Når vi skal snakke om noe som skal skje bruker vi futurum. Minner om engelsk future som betyr framtid.

De fem viktigste verbtidene:

Nedenfor har jeg bøyd noen verb i 5 verbtider.














Legg merke til at presens og preteritum er enkle tider. Disse har bare ett verb.
Perfektum og futurum er sammensatte tider. Disse har to verb.

Perfektum lages av hjelpeverbet har og perfektum partisipp for eksempel. hoppet, løpt, lest, syklet.
Futurum lages av hjelpeverbet skal og infinitiv (uten infinitivsmerket å).

Substantiv - hankjønn, hunkjønn eller intetkjønn?

Substantiv er navn på personer, ting, egenskaper og handlinger.

Substantiv på norsk kan ha tre kjønn:

Hankjønn: en gutt, en bil, en sofa, en elg, en stol

Hunkjønn: ei jente, ei lampe, ei dør, ei klokke, ei uke

Intetkjønn: et hus, et eple, et glass, et minutt, et vindu

Det er ikke lett å se hvilket kjønn et ord har. Det er derfor viktig å pugge dette. (Pugge betyr at du lærer det ved å øve til du husker det.)

HANKJØNN

De fleste hankjønnssubstantiv bøyes slik.

Hankjønnssubstantiv får en foran seg i ubestemt form entall. I bestemt form entall får hankjønnsord endelsen -en. I ubestemt form flertall får hankjønnsord -er, og i bestemt form flertall får hannkjønnsordene endelsen -ene.

UNNTAK

Det finnes noen unntak. Substantiv som slutter på -er bøyes litt annerledes i flertall.

Substantiv som slutter på -er får bare en ekstra -e i ubestemt form flertall, og endelsen -ne i bestemt form flertall.

Substantiv som ender på -el får sammentrekning i flertall. Det betyr at ordet mister en e i flertall. Dette kalles sammentrekning fordi ordet trekkes sammen og blir kortere.

Noen substantiv skifter vokal i flertall, og må pugges.

Det finnes også noen substantiv som ikke får endelse i ubestemt form flertall.

HUNKJØNN

De fleste substantiv i hunkjønn bøyes slik.

NB!Nesten alle hunkjønnsord kan bøyes som hankjønnsord.

UNNTAK

Noen hunkjønnsubstantiv skifter vokal i flertall.

Noen hunkjønnsord bøyes helt spesielt og må pugges.

INTETKJØNN

Vi deler substantiv i intetkjønn i to grupper:

1)De som har bare én stavelse. Disse får ingen endelse i ubestemt form flertall. Det betyr at denne er lik ubestemt form entall.

2)De som har mer enn to stavelser får endelse i ubestemt form flertall.

Velkommen til norsksonen!

Denne bloggen er laget til alle som lærer norsk som et andrespråk eller fremmedspråk. Her ønsker jeg å samle temaer som kan gjøre det lettere å lære norsk når dette ikke er morsmålet. Jeg håper at både mine egne elever (og andre), kan dra nytte av denne siden.



Å lære norsk handler ikke bare om å lære de norske ordene. Det handler også om å lære norsk grammatikk, og ikke minst å lære norsk kultur og om det norske samfunnet.