Fra damplokomotiv til motorvogn

Når Poirot reiser med toget, så reiser han alltid med damplokomotiv. Lokførerne er helt svarte i ansiktet av alt kullet som de hiver inn i fyrkjelen. Dampen står til værs ut fra pipa, og man hører den velkjente tunge lyden idet hjulene begynner å bevege på seg. For Poirot var dette helt selvsagt, for oss derimot, så er det ikke så selvsagt.

Det har skjedd mye også når det kommer til lokomotiver. Damplokomotiv er ikke lenger det de var, mens de tidligere var symbolet for industri og økonomisk vekst, er de nå kun på museer. Krøderbanen er blant sju museumsbaner i Norge som kjører damplokomotiv om sommeren for turister og lokomotivinteresserte. Det nyeste på jernbanefronten er motorvogn. Skjønt nytt og nytt, NSB fikk sin første motorvogn i 1931. Det høres med en gang ut som en bil, men det kan også være en jernbanevogn med motor. Lokomotiver brukes kun til å trekke vogner, mens motorvognene også kan ha passasjerer. Flytoget og togene på Vestfoldbanen er eksempler på motorvogner. T-banetogene i Oslo vil nok også regnes som motorvogner.

I dag kjører NSB elektriske lokomotiver og diesellokomotiver i tillegg til motorvogner. Vi er så heldige at vi skal være passasjerer på både motorvogn og dieseltog! Dovrebanen kjøres med motorvogner, mens når vi drar fra Trondheim, så er det et diesellokomotiv som trekker vognene. En periode fikk Nordlandsbanen dieseldrevne motorvogner som kunne øke farten, men blant annet fordi komfortnivået ble lavere, så kom de gamle diesellokomotivene som trakk vogner tilbake etter noen år. Komfort er helt i Poirots ånd, og vi er selvsagt strålende fornøyde med den beslutningen.

Vi kan spørre oss: Hva ville Poirot ha valgt? Jeg tror Poirot hadde valgt en moderne motorvogn, til tross for at han ofte er litt skeptisk til moderne elektronikk. Vår belgiske venn setter komfort i høysete, og et behagelig, stillegående høyhastighetstog à la Flytoget tror jeg hadde vært perfekt. Det han dog ville savnet er en ordentlig spisevogn med høflig personale og hvite duker.

For ordens skyld. Lokomotiv er selve drivenheten som sørger for trekkraften i et tog, eller som Store Norske Leksikon skriver: "Lokomotiv er rullende kraftaggregat for fremføring av vogntog på skinner." (http://snl.no/lokomotiv)

Bildet fra Krøderbanen er lånt fra http://www.undernorefjell.com/

Bildet av diesletoget er lånt fra http://upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/d/d3/NSB_Di._3_655.JPG

Stokmarknes

Ettersom det stortsett har til nå vært en og samme person som har skrevet de siste par blogginnleggene så ser jeg mitt snitt til å gjøre noe med dette.
Jeg har den rollen i denne turen som en slags guide, altså ''nordlænningen sjøl'' blandt de reisende, selvom jeg har vært bosatt i Oslo i 3 år nå.
Jeg har nok opplevd de fleste attraksjonene som den del av Nord-norge har å by på, men gleder meg likefult så mye som mine venninner fra de sørlige deler av landet.
Tross alt, det blir en annen vinkling og et annet syn på det hele når man ser det som en tilreisende og ikke som bosatt.
Riktignok skal vi reise den aller lengste ruta med tog som er overhode mulig i Norge og deretter videre fra Bodø med hurtigruta håper vi å få sett hva Nord-norge har å by på av vakker kyst natur og værfenomener (nesten midnattsol når vi er der oppe)
Jeg tenkte med dette innlegget og muligens mine fremtidlige innlegg å skrive om de tingene vi skal oppleve mens vi tilbringer vår tid i Nord-norge.
Dermed tar jeg på meg det oppdrag å fortelle litt om byen vi skal bo i mens vi er på tur, byen jeg tross alt er vokst opp i.
For Stokmarknes er en by, selvom den verken inneholder rundkjøring, lyskryss eller de helt store kjøpesenterene.



Hurtigruta på vei under Hadselbrua inn til Stokmarknes.


Hiver med en link til web kameraet som står på Stokmarknes sykehus:
http://fondevik.no/stsh/
Her ser man stortsett hele sentrum av Stokmarknes og Børøybrua.
(tenkte egentlig å få det til å opp å gå på siden her, får se hva jeg får til etterhvert)

Og så litt tørre fakta:
Stokmarknes en en by som fikk bystatus i år 2000.
Dette egentlig mest fordi de var redd for at den mer eller mindre konkurrerende ''blå by'', Sortland, som ikke ligger så langt unna skulle stikke av med den kjære flyplassen deres.
Stokmarknes har 3 148 innbyggere per 1. januar 2009, og ligger på Hadseløya og inkluderer dessuten den lille naboøya Børøya.
Ettersom byen er hurtigrutas hjemsted og fordi hurtigrutemuseet så å si ligger oppå hurtigrutekaia, fant de det helt naturlig i 1999 å likesågreit dra hele MS ''Finnmarken'' opp på land.
Jeg har enda ikke helt vendt meg til resultatet for å si det sånn...
Richard With er dermed sterkt forbundet med stedet og har sin egen gate og hurtigrute oppkalt etter seg (''hurtigrutenes far'' med andre ord)
Andre kjente personer er faktisk et par av medlemmene i Madrugada, selv om det er deprimerende få som vet det...

Og er det mer å si om byen da...?
Ikke som jeg kommer på, meen mulig jeg tilføyer ting jeg har glemt siden.

Selv om jeg riktignok holder en litt sarkastisk skrivestil, er det faktisk ingenting som er vakrere enn midnattsol på en kveldstur på fjellet eller å se nordlyset flomme over en heftig stjerneklar senhøst, på Stokmarknes.

http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/nordland/1.6202393
http://www.tourist-magazine.no/web/midtnord_norge/nordlys.html
http://bransje.visitnordland.no/article.php?id=121
http://no.wikipedia.org/wiki/Stokmarknes

(ja, se, til og med den mest ærverdige nordlænning bruker Wikipedia)

Postschiffe

Som tidligere nevnt, så reiser Poirot gjerne med båt, elvecruise på Nilen har han vært på flere ganger. Poirot er ikke så glad i kulde, og hans kunnskaper om Norge var nok i tillegg små. I tillegg var ikke dette en turistattraksjon på den tiden Poirot levde. Hadde han derimot levd i dag, er jeg sikker på at han hadde valgt verdens vakreste sjøreise, Hurtigruten. 

Når vi kommer til Nordlandsbanens endestasjon, Bodø, så velger vi å fortsette reisen med båt. I likhet med Poirot, så liker vi ikke å sitte trangt på en buss som svinger seg ut og inn av fjordarmer, når det er andre og mer behagelige måter å reise på. Vi skal oppleve en del av verdens vakreste sjøreise i god nostalgisk stil, på et av Hurtigrutens eldste skip, MS Lofoten. Hurtigruten ble startet opp i 1893 av Richard With. Kaptein With foretrakk selvsagt dampskip, noe vi også gjerne skulle reist med, men av praktiske årsaker bruker Hurtigruten i dag kun motorskip, så da blir det det.

"Klokken 08.30 søndag 2. juli 1893 la DS Vesteraalen for første gang ut fra kai ved Brattøra i Trondheim med kurs for Hammerfest. 67 timer senere, 5. juli klokken 03.30, la kaptein Richard With skipet til kai 30 minutter før annonsert rutetid. Hurtigruten var opprettet." (http://www.hurtigruten.no/Utils/Om-Hurtigruten/Om-Hurtigruten/Hurtigrutens-historie/)

Hurtigruten knyttet sammen mindre steder og fiskevær langs kysten på en helt ny måte. Mens posten tidligere brukte flere måneder på å komme til Tromsø, brukte den nå noen dager. Dette gav navnet Postskip, og på tysk kalles Hurtigruten fortsatt Postschiffe. Selv om passasjertallet raskt økte og det ble en turistattraksjon, så tok man ikke hensyn til dette før på 1980-tallet. Først da ble skipene bygd med passasjerkomfort i fokus. Hadde passasjerkomfort kommet før, så skal vi ikke ser bort ifra at Poirot hadde begitt seg ut på verdens vakreste sjøreise, konversert med vakre, norske kvinner, spist et bedre måltid ved et bord med hvite duker, spasert på dekk mens han hadde nytt utsikten, samt oppklart et mord eller to. 

Bildet av MS Lofoten er lånt fra http://www.flickr.com/photos/79457539@N00/3657312123/

Bildet av MS Midnattsol er lånt fra http://www.flickr.com/photos/maltesenwordpresscom/789681847/

Å reise for reisens skyld

Noen ganger er det lett å bli nostalgisk. Dette gjelder spesielt når vi ser episoder med Hercule Poirot, Agatha Christies briljante, belgiske privatdetektiv, alltid like høflig og pent kledd, og han vet å oppføre seg galant og ordentlig rundt kvinner. Poirot liker å ta bussen eller å bile når Kaptein Hastings sitter bak rattet. Han foretrekker tog og båt, Orientekspressen på tvers av Europa og cruise på Nilen. Poirot reiser alltid på første klasse, han kler seg opp og beveger seg deretter med små skritt gjennom sovevognen over til spisevognen, der han nyter et bedre måltid ved bord med hvite duker, stoffservietter og pent bestikk. Han samtaler gjerne med vakre kvinner med klassiske frisyrer og lekre kjoler. Når Poirot er på båtcruise spaserer han gjerne rundt på dekk og puster inn den friske luften mens han nyter synes av landskapet han seiler forbi. For Poirot er ikke tog og båt kun transportmidler, man opplever noe mens man reiser (for Poirots del innebærer som regel også et mord eller to). Man nyter naturen og landskapet man reiser forbi, og man har tid til gode konversasjoner med reiseselskapet. Reisen i seg selv er også et mål med turen, ikke kun ankomststedet.



I Poirots ånd ønsker vi også reise med tog og båt. Det å kunne se naturen og landskapet forandre seg mens vi reiser nordover er en opplevelse i seg selv.  

Reisen begynner en ettermiddag i Oslo, og vi drar med Dovrebanen forbi Mjøsa, gjennom Gudbrandsdalen og over Dovrefjell før vi ender opp i Trønderhovedstaden. Videre benytter vi oss av Nordlandsbanen videre mot Bodø. Lonley Planet har kåret Nordlandsbanen til et av Europas beste nattog! Hva passer da bedre enn at vi skal ta nattoget! Nordlandsbanen er 728 km lang, og vi bruker ca. 9 og en halv time på turen. Kanskje like greit at den er såpass lang, så får vi sovet litt. :) Når Poirot reiser er kun det beste godt nok. Når vi reiser, så spiller også prisen en viktig rolle. Det blir derfor ikke første klasse, eller Komfort (som det heter nå), men 2. klasse, som nå har det kjedelige navnet Økonomi. Vi satser på at det er bra nok for oss. Våre små grå skal jo også slippe å arbeide så hardt på denne turen, i motsetning til det Poirots små grå må. Det blir vel heller ingen hvite duker og vakkert bestikk i spisevognen, men turen blir nok fin likevel. Jeg ser for meg toget suse over viddene oppover langs Nordland, stoppe ved noen flotte stasjonsbygninger før vi suser videre avgårde. Været er selvfølgelig nydelig, og sola dukker bare såvidt ned under horisonten før den kommer opp igjen og stråler over landskapet. 

Bildet av damplokomotivet er tatt av Finn E. Våga og lånt fra: http://www.aftenbladet.no/nytte/reise/1142878/Dampende_nostalgi_i_England.html

Bildet av Nordlandsbanen er tatt av Rune Fossum for NSB, og er lånt fra: http://www.vg.no/reise/artikkel.php?artid=580784

Velkommen!

Vi er en noen gode venninner som skal på tur til Nord-Norge i sommer, og i den forbindelse ønsker vi å ha en blogg der vi kan dele opplevelser, minner og bilder. Bloggen vil fungere som en slags reisedagbok for oss, de dagene vi er på reise. Fram til vi drar, så er den bli planleggingsblogg.

Vi håper dette bildet fra Reine illustrerer noe av det vi kommer til å se i løpet av turen. Et erkeromantisk bilde av Lofoten, ja, men noen drømmer må vi få lov til å ha. :) 

Bildet er lånt fra: Snemann http://www.panoramio.com/photo/25103386