|
|
TOKYO
veldig morsom og ganske billig! |
|
|
Det er mye flott neon i Tokyo! |
|
Tokyo er verdens mest folkerike by, i alle fall
hvis man regner med forstedene. I forhold til antall innbyggere er selve Tokyo kommune egentlig ikke så
enorm stor i flateinnhold - 2187 km2 (altså noe mindre enn 50x50 km).
Men her bor
12,8 millioner innbyggere. Tokyo har for lengst vokst sammen med mindre
nabobyer som Yokohama og Kawasaki, og Stor-Tokyo teller i dag utrolige 33-37
millioner mennesker, alt ettersom hvordan man definerer Tokyo. Det betyr at
mer enn hver fjerde japaner bor i Tokyo. Storbyer kan ofte virke kaotiske og
uoversiktlige. Dette gjelder ikke Tokyo.
FOLKEHAVET
Vi er en familie på fire – to voksne og to ganske voksne ungdommer – som dro til Tokyo
påsken 2008. Det blir ofte sagt at skal man til Tokyo, så skal man se filmen ”Lost in translation”
med Scarlett Johansson og Bill Murray.
Vel, jeg er bare delvis enig. Filmen gir riktignok et humoristisk innblikk i
Tokyos spesielle byliv. Men filmen gir også et inntrykk av at det verste man
kan gjøre, er å bevege seg utenfor hotellet i Tokyo. Man forstår at
man vil drukne i menneskehavet og bli fullstendig ”lost” p.g.a.
språkproblemene. Dette er tøys. Vi var på en hektisk 6 dagers tur til Tokyo,
og fant aldri de forferdelige folkemassene som skulle ta kvelertak på oss.
Selvsagt er det mye folk i en så stor by, ikke minst på T-banen i rushtiden,
men folkelivet er bare fascinerende. |
|
Japanerne er motebevisste og velkledde.
Trafikken er stor i Tokyo, men luften føles overraskende
ren og frisk. |
|
|
SPRÅK
Undertegnede var på et kort besøk i Osaka i 1996. ”Ingen” kunne engelsk, og
manglende skilting på engelsk gjorde oppholdet vanskelig. Men Tokyo 2008 ble
i så måte en positiv overraskelse. Nesten alle vi henvendte oss til kunne
engelsk. Dette gjaldt ikke bare unge mennesker på turiststedene, det gjaldt
sågar eldre mennesker på T-banestasjonene. Kanskje er Tokyo en mer
internasjonal by enn Osaka, men trolig har det skjedd mye siden 1996. Og
interessen for å lære engelsk er avgjort til stede; hver kveld så vi
engelskkurs på TV. Og som om ikke det var nok, selv i T-banevognene til JR var
det engelskkurs på en liten monitor over dørene! Mange av dem vi pratet med
kunne ikke spesielt mye engelsk, men de kunne iallfall litt. Så språket var
aldri noen stort problem. I løpet av våre seks dager i byen var det bare to
ganger vi henvendte oss til japanere som ikke kunne et ord engelsk – den ene
var en ung pike på
en restaurant og den andre en eldre betjent på en T-banestasjon.
Lyst til å lære noen ord japansk før du drar til Tokyo? Det er ingen dum
idé, spesielt hvis man skal reise utenfor hovedstaden. Det er sikkert
vanskelig å lære perfekt japansk, men det er ikke vanskelig å lære litt.
Japansk er ganske lett å uttale (meget lettere enn andre asiatiske språk som
f.eks. kinesisk, vietnamesisk eller thai). Ordene uttales omtrent slik som
de skrives (når de skrives med latinske bokstaver, da!). For deg som vil
lære litt japansk, så anbefaler jeg Talk Now! serien som et rimelig
alternativ. Du får japansk-kurset
på nettet for et par hundre kroner, f.eks. hos LanguageQuest.
Talk Now! er en CD og kurset er lagt opp på en enkel, morsom måte. Når du
setter CDen i PCen din, så vil den ”lese” at du befinner deg i Norge, og
språkkurset er derfor norsk-japansk (du kan endre til annet språk enn norsk
om du ønsker). Det er basert på at man klikker på forskjellige ting for å
høre uttalen og se hvordan ordet skrives (med latinske bokstaver).
Deretter kan du velge tester på to nivåer for å prøve deg selv. Dette er
absolutt verdt sine penger.
Hvis du vil lære litt mer enn bare de viktigste glosene, så finnes det mange
andre kurs på nettet. |
|
|
Dobbeltrommene på JAL City Tamachi har en helt grei
størrelse.
JAL City Tamachi sett fra gaten. |
|
OVERNATTING
Vi bestilte hotell altfor sent, bare et par uker før vi dro av gårde. Hva vi
ikke var klar over, var at både en nasjonal høytidsdag og skolenes ”spring
break” var midt i påskeuka vår. Det var derfor umulig å finne rimelig
overnatting i selve Tokyo by. Med litt bedre planlegging hadde det vært
fullt mulig å finne dobbeltrom til rundt kr 500,- pr natt (ta deg tid til å
søke på de mange internasjonale hotellbasene for å sammenligne priser).
Skulle vi bo for en slik sum i påskeuka, så måtte vi valgt et av de mange
hotellene ute ved Narita flyplass. Men hvis det er Tokyo du vil oppleve, så er det meningsløst å bo
ved Narita.
Vi endte med JAL City Tamachi, et hotell eiet av Japan Airlines, hvor vi
måtte ut med ca kr 1000,- pr dobbeltrom pr natt. Hotellet ligger fint til
ved Tokyo Bay, ca 6 minutters rolig gange fra Tamachi T-bane-stasjon.
Hvis du velger dette hotellet, så kan dette være til hjelp:
Nærmeste stasjon er Tamachi T-banestasjon. Hvis du reiser med toget fra
Narita flyplass, så må du bytte én gang underveis. Det enkleste stedet å
bytte er trolig på Nippori T-banestasjon. Dette er en liten, oversiktlig
stasjon hvor det er langt lettere å orientere seg enn på f.eks. Ueno eller
Tōkyō, som er svært store stasjoner. Når du går av på Tamachi stasjon, så
velger du utgang East. Gå ned trappen og så går du rett fram et par
kvartaler. Du passerer bl.a. en storkiosk à la 7-eleven på høyre side. Titt
til høyre i neste gatekryss, og du ser rett på hotellet (se bildet til
venstre). Enklere kan det ikke bli. For ca kr 50 pr døgn fikk vi internett tilgang på rommet. Så vår
morgen begynte ofte med at vi så gårsdagens Dagsrevy på vår sønns bærbare
PC.
Japanske hoteller inkluderer vanligvis ikke frokost i prisen. Bor du på JAL
City Tamachi, så fikser du frokosten best og billigst på egen hånd. Du har
nemlig en flott matvarebutikk, ”Peacock”, et par-tre minutters gange fra
hotellet. Gå fra hotellet ned mot Tokyo Bay (mot den flotte Rainbow Bridge).
Du rusler over den lille kanalen, og finner ”Peacock” på venstre hånd (åpen til 21 om
kvelden om jeg husker riktig). Der finner du alt du trenger. Nystrekte
baguetter eller brød, roastbiff, norsk røket laks og masse annet pålegg.
Butikken er delikat og har stort utvalg. Tomater er dyrere enn hjemme,
roastbiffen omtrent like dyr som i Norge, men ellers er nesten alt annet
billigere enn du er vant til. |
|
Fra Tamachi T-bane stasjon er det en kort spasertur til
Hotell JAL City Tamachi.
JAL City Tamachi ligger ved Tokyo Bay. |
|
ORIENTERING
I en stor by som Tokyo bør du ha et skikkelig kart når du reiser rundt på
egen hånd. Det finnes mange kart på markedet, men jeg vil framfor alt
fremheve en hendig liten kartbok ved navn ”Tokyo City Atlas. A bilingual
guide”. Som navnet sier, så er alle navn angitt med både latinske og
japanske bokstaver, en avgjort fordel om du trenger hjelp for å finne veien.
Boka har også kart over T-banen. Den kjøper du hos
Book Depository
for kr 100,-, fritt levert til Norge (du har den i postkassa innen en uke). |
|
|
|
|
|
|
Rutekart slik du finner på T-bane stasjonene.
Automatene er to-språklige; japansk og engelsk.
Automatene tilbyr både enkeltbilletter og dagsbilletter.
Har du kjøpt feil billett, får du til og med tilbake pengene på automaten.
Kjør billetten i automaten og gå ombord!
|
|
TRANSPORT
Ditt første møte med Japan er sannsynligvis Narita flyplass, og ditt første
stopp på flyplassen bør være The airport Tourist Information Center, som
både kan hjelpe deg med råd om transport til Tokyo og som kan gi deg noen
gratis kart.
Fra Narita reiser du billigst til Tokyo med
Keisei Limited Express.
Disse togene er av enkel standard, men er effektive og ligner mest på T-bane
vogner. Reisetiden er rundt 75 minutter og prisen fra Narita til Nippori
(fornuftig sted å bytte om til andre T-bane linjer i Tokyo) er 1000 yen (ca
50,- kroner). Hvis du vil reise raskere (51 minutter) og mer komfortabelt,
så velger du
Keisei Skyliner Airport Express.
På dette toget må du ut med 1920 yen (ca 95,- kroner). Billig uansett,
sammenlignet med Flytoget til Gardermoen!
JR East tilbyr konkurrenten
N’EX (Narita Express),
men vær oppmerksom at denne linjen ankommer den store Tōkyō stasjon. Men
N'Ex stopper også på andre
stasjoner i sentrum.
I Tokyo sentrum er det to private selskaper som har hver sine T-bane-linjer –
Tokyo Metro Company
og Toei Lines.
I tillegg har også JR en linje i sentrum – Yamanote Line. Dette er en ”loop”
på 35 km som du sannsynligvis kommer borti før eller senere.
Hvilket selskap du reiser med spiller ingen rolle. Det er mulig å kjøpe
overgangsbilletter mellom selskapene og det er mulig å kjøpe dagsbilletter.
Vi gadd aldri å kjøpe slike billetter – enkeltbillettene var billige nok. Man
betaler etter avstanden. Det minste vi betalte var 130 yen (drøyt 6,-
kroner). Det meste vi opplevde å betale var en drøy ti'er.
Billettene kjøpes på automater som du finner på veggen. Automatene gir deg
valget mellom japansk og engelsk språk, og er ganske enkle å forstå.
Automatene gir deg til og med refusjon hvis du kjøper feil billett (hørte
dere dét, Oslo Sporveier?). Forklaring på bruk av automatene finnes for
eksempel her og
her.
Skulle du ha problemer, så finner du alltid en uniformert tjenestemann i
nærheten av automatene. Han snakker (nesten) alltid litt engelsk.
Første gang du ser T-bane-kartet for Tokyo, så får du bakoversveis. Og du
som trodde du kunne mestre det meste etter å ha vært gjennom London’s Tube
eller New York’s Subway! Men ikke fortvil, Tokyos T-bane system er effektivt
og av god kvalitet. Hvis du må bytte fra en linje til en annen, så bruk litt
tid på forhånd på å sette deg inn i hvor det er smartest å bytte.
T-bane-nettet er så omfattende at det bringer deg omtrent hvor du vil i
Tokyo. Hvis man vil reise litt rundt i Japan, så er ukebillettene til JR
et godt kjøp. For kr 1500 (pris i 2008) kan du reise ubegrenset rundt i Japan i én uke. Dette er
ikke mer enn hva en vanlig tur-retur billett Tokyo-Kyoto koster. Billetten
gjelder ikke på de nye "Nozomi"-togene. Men du kan reise med de legendariske
"bullet trains" som f.eks. tar deg fra Tokyo til Kyoto (513 km) på 2.45
timer eller fra Tokyo til Hiroshima (894 km) på 4.30 timer! Bare husk at
Japan Rail Pass ikke kan kjøpes i Japan. Du må altså ha
kjøpt billetten før du ankommer Japan. I Norge selges den av
Net Travel
Service i Oslo. Japan Rail Pass kan du også bruke på JR's linje i Tokyo. |
|
To-etasjers tog fra JR (Japan Railways)
Stasjonene er tydelig skiltet.
Skiltet viser hvor du finner billettautomaten.
Gamle, vakre Tōkyō stasjon. |
|
|
|
|
|
Den lille restauranten i Harajuku serverte utmerkede
pastaretter, selv om varianten med masse små, blå blekkspruter var en smule
overraskende.
La deg ikke lure av navnet! På Love Café i Roppongi fikk vi kjempegode pølse og
brød. |
|
SPISE UTE
Du sulter ikke i Tokyo. Spisestedene ligger tett. Hvis du vil spise japansk,
så finner du sushi og (spesielt) nudel-barer over alt. Nudelbarene er et eksempel på automatsamfunnet; du velger maten på en automat ute på
gata (noen har avbildet rettene på automaten, men dessverre har de fleste
bare en beskrivelse på japansk), betaler på automaten og får maten servert
inne.
Hvis du vil være sikker på å finne rimelige, gode spisesteder, så er det
lurt å velge et spisested nær en T-banestasjon eller en jernbanestasjon. Der
spiser japanerne og maten er god og billig. Ofte er også de store
kjøpesentrene gode steder for å spise lunsj eller middag. I mange kontorbygg
og shoppingsentre er én eller flere etasjer stappfulle med mange små
restauranter.
Det er ikke noen stor utfordring å finne spisesteder som serverer europeiske
retter. Det går mye i pasta, pizza, italienske og franske retter. Det
fungerer greit med engelsk på de fleste restauranter. Det er nesten alltid
noen som kan litt engelsk.
Det finnes mange vandrehistorier om at det er så dyrt å spise i Japan. Vås.
Selvsagt kan du finne luksusrestauranter med et prisnivå som er hinsides
enhver fornuft. Men hvorfor skal du spise der? Spis heller på en av de
hundrevis av smårestaurantene hvor den vanlige japaner spiser. Å spise ute er
langt billigere enn i Norge eller de fleste andre steder i Vest-Europa. En
typisk lunsj for oss besto av en pasta eller en pizza + mineralvann eller
kaffe og kostet 50-60 kroner pr person. For en middag bestående av hovedrett
+ dessert + mineralvann + kaffe betalte vi sjelden eller aldri mer enn 100
kroner pr person. Grønn, japansk te får du ofte med på kjøpet. Den er både
sunn og velsmakende (jeg drikker aldri te hjemme uten et lass med sukker
oppi. Men japansk te var helt OK uten sukker).
|
|
Det du ikke får kjøpt på automater i Japan trenger du trolig ikke. Og
brusautomaten tilbyr både kaldt mineralvann og varm kaffe på boks!
Godteri på japansk betyr ofte kjeks og kaker i store mengder. Dette fra
souvenir-butikken i Tokyo Tower.
|
|
|
|
|
|
I Japan kan du gjøre noen gode kupp på sko. Men hvis du
trenger store størrelser er utvalget lite...
I Harajukus bakgater er det mange spennende små butikker. |
|
SHOPPING Varemagasinene er store, flotte og innbydende.
Hver merkevare har gjerne sin egen avdeling. Og hver avdeling har langt
flere ekspeditriser enn hva vi er vant med fra Norge.
Det var langt billigere å shoppe i Tokyo enn hva vi
hadde forventet. Parfymer og merkesko som Vance var under halve prisen av
norske priser.
POSTKORT
En sak som kan være vanskelig å finne i Tokyo,
er postkort. Kanskje japanerne ikke har tradisjon med å sende postkort? Vi fant noen kjedelige
kort i Keiserens park, mens mange andre turiststeder ikke hadde postkort
overhodet. Hemmeligheten er bokhandlerne. Det er der du finner postkort. De
fleste store varemagasiner har en bokhandel. Finn den, og du finner
postkort. Frimerker må du på postkontoret for å få kjøpt. |
|
En liten butikk i Harajuku med mye krimskrams og bijouteri.
Dette fargerike butikkomplekset i Omoye-Sandō har treningssenter i 3.etasje.
|
|
|
|
|
|
|
|
SERVICE
Servicenivået i Tokyo er upåklagelig. Folk er meget høflige, og deres
ekstreme høflighet er en opplevelse. Vis vanlig høflighet tilbake, og du når
langt.
TIPS
I Japan tipser man ikke.
SIKKERHET OG FARER
Finnes det en tryggere storby enn Tokyo?
|
|
|
|
|
|
|
|
Knoppene i Ueno-parken springer ut i full blomst.
|
|
FRUKTBLOMSTRING
Påsken var en perfekt tid for blomstringen av kirsebærtrærne. Og dette er en
stor happening i Japan. På værmeldingen på TV var det ikke bare prognose for
temperatur og vær, det var også prognose for når trærne ville springe ut i
full blomst. En japaner fortalte oss på torsdag at vi var i Tokyo på en helt
perfekt tid, for på lørdag ville trærne blomstre. Og ganske riktig, lørdag
sprang blomstene ut!
Japanerne er overbegeistret for fruktblomstringen. Alle har med seg
fotoapparatet og tar mengder med nærbilder av blomstene (slik de sikkert
gjorde både i fjor og i forfjor og årene før…). På et gatehjørne ved Tōkyō
stasjon var det satt ut en mengde tulipaner i potter på fortauet. Og
japanerne lå nærmest i kø blant pottene for å bli fotografert.
Hva som er forklaringen på japanernes hengivenhet for blomstringen på våren
vet jeg ikke, men det må være noe mer enn bare skjønnheten. Kanskje er det
slik at svært mange av Tokyos innbyggere omtrent aldri er utenfor
betongjungelen og at de derfor verdsetter høyt det lille innslag av natur. |
|
Keiserparken er pent opparbeidet med mange blomster.
|
|
|
|
|
|
|
|
BYDELENE
Du klarer et par bydeler om dagen. Vi besøkte følgende steder: |
|
|
Fra inngangen til keiserens park.
Høyhus rundt keiserens park.
Vollgraver og murer omkranser keiserens palass.
Inne i parken er det fint å spasere.
|
|
DET SENTRALE TOKYO
GINZA er en bydel med mange flotte butikker i øverste prisklasse. Den
vanlige japaner kjøper ikke sine klær i Ginza, men de mer velstående elsker
de mange merkebutikkene. Absolutt interessant å gå og titte her. Damene på
turen ble lokket inn i en massasjesalong. De smilte fra øre til øre når de
kom ut igjen, så det var visst vel verdt pengene (ikke var det dyrt heller).
TOKYO TOWER
er nesten en kopi av Eiffeltårnet, men selvsagt 7-8 meter høyere - 333
meter. Fargene er temmelig grelle – tårnet er malt i oransje og hvitt. Det
merkelige fargevalget har visstnok å gjøre med det japanske luftfartsverket
krav for merking av tårn.
Tårnet har to observasjonsplattformer – én på 150 meter og én på 250 meter.
Foruten utsikten byr Tokyo Tower også på et akvarium, Guinness World of
Records Museum, Trick Arts Gallery (for deg som liker optiske illusjoner) og
et voksmuseum (som har noen virkelig dårlige figurer). Kjøp en samlebillett
for alle attraksjonene sammen med billetten for heisen.
AKIHABARA ELECTRONICS TOWN er bydelen for alle som vil ha med seg det
siste innen elektroniske duppedingser. Det myldrer av PC-butikker,
videospillbutikker og mobiltelefonbutikker i mange etasjer. Mange av
butikkene er små, men vareutvalget er stort. For å være ærlig, så synes vi
Akihabara var en liten nedtur. Butikkene er ikke pene å se på og bydelen har
et rotete preg. Men for den som vet hva han er på jakt etter, så er stedet
selvsagt interessant. De fleste ting er billigere enn hjemme, men ofte ikke
så mye at det er bryet verdt å kjøpe det i Japan i stedet for i Norge. I
Norge har tekno-butikkene vanligvis alt på én etasje, noe som gir god
oversikt. I Japan er butikken vanligvis spredt på mange etasjer, noe som
gjør det litt mer utfordrende å få oversikten.
KEISERPALASSET
Keiserens hjem får du neppe se. Det er nemlig åpent for publikum bare to
dager i året – 2.januar og 23.desember – hhv nyttår og keiserens bursdag.
Men parken rundt er verdt et besøk. Den er som en stor grønn lunge i Tokyo. Her
kan man vandre rundt i flotte grøntområder og finne roen. Det mest kjente
landemerket i parken er Nijubashi, en vakker gammel stenbro hvor man kan skue
innover mot keiserpalasset. Ta metroen til Nijūbashimae stasjonen på
Chiyoda-linjen.
|
|
Ginza er bydelen med de dyre fristelsene.
Tokyo Tower.
Utsikt fra Tokyo Tower. |
|
|
|
|
|
Et tempel i Ueno-parken.
|
|
NORD-TOKYO
UENO-PARKEN (Ueno-Kōen) er en herlig grønn lunge i storbyen. Vi kom midt i
kirsebærblomstringen og alléen gjennom parken var fantasisk vakker. Parken
har en pagode fra 1600-tallet, Tosho-gu Shrine - en av de få gjenværende
helligdommer fra Edo-perioden. Andre attraksjoner er Naturhistorisk Museum, National Museum of
Western Art og ikke minst Saigō Takamori-statuen. Saigō Takamori (1827-1877)
kalles den siste virkelige samurai. Han var en kjempe for sin tid, trolig
rundt 180 cm høy. Saigō var en lojal tilhenger av keiser Meiji og i 1868
ledet han kampene mot Tokugawa lojalistene på Ueno-høyden. |
|
Kirsebærtrærne blomstrer i hundretall i Ueno-parken.
|
|
|
|
|
|
|
|
VEST-TOKYO
SHINJUKU
Shinjuku kan deles i to deler. Den vestlige delen består av skyskrapere. En
kvart million mennesker jobber i bygningene rundt Shinjuku T-bane-stasjon.
Hele 2 millioner mennesker passerer daglig gjennom Shinjuku stasjon, og
dette gjør den til verdens travleste stasjon. Det er på denne stasjonen man i
rushtiden kan se ansatte som har som oppgave å dytte flest mulig mennesker
inn i vognene uten at noen klemmer armer eller ben i dørene.
Den østlige delen av Shinjuku er stedet som svinger om kvelden. Her er
barene, spillebulene og Kabukicho red-light district.
HARAJUKU
Harajuku-stasjonen var hovedstasjonen for Tokyos sommer-OL i 1964. Her er
mange motebutikker i alle prisklasser. Man slår gjerne i hjel noen timer ved
å vandre rundt i smågatene mellom Harajuku og Omotesano. Det aller siste i
mote for ungdom finnes i Takashita-dori, en liten sidegate.
Rundt Harajuku stasjonen kan man treffe på noen virkelig interessante
utgaver av japanske ungdommer. Det er her de kler seg ut som Elvis eller en
populær japansk jentegruppe eller punkere eller hva det skal være. Se og bli
sett! Harajuku er ikke stedet for deg som hater korte skjørt, men for alle
oss andre.
Den nærliggende SHIBUYA er ”sakariba” – partybyen – for de unge. Her finner
man det siste i mat, musikk, moter og unyttig krimskrams.
ROPPONGI
Hard Rock Café er bare én av hundrevis av barer og spisesteder i Roppongi.
Her er jazzklubber og countrybarer. Roppongi er stedet hvor europeere som
ønsker kontakt med japanere (og japanere som ønsker kontakt med europeere)
møtes. Det nye Roppongi Hills huser over 200 butikker, restauranter og
barer, her er kinoer og muséer. |
|
|
|
|
|
|
|
Flyturen til Japan gikk raskere enn forventet. Å følge reisen
på kartet på TV-monitorene er morsomt.
|
|
TIL OG FRA JAPAN
Mange flyselskaper tilbyr billetter til Japan. Det finnes ingen direkteruter
fra Norge, så du må bytte fly et eller annet sted i Europa. Vi reiste over
Moskva (har aldri forstått vitsen med først å fly vestover eller sørover når
du faktisk skal østover – flyturen er lang nok som den er). Flytid på vår
valgte rute var Oslo-Moskva 2.30 timer, Moskva-Tokyo 9.40 timer. Drøyt 9
timer på et fly høres kanskje ille ut, men det går langt lettere enn man
tror på forhånd. Om ikke annet så er det morsomt å følge med på kartet på
TV-monitoren for å se hvor du er i øyeblikket. Ta en titt ut av vinduet når
du flyr over fjellpartiene nordøst i Sibir – det er en opplevelse!
Prisene på flybilletter til Tokyo varierer mye fra selskap til selskap, men
det er ingen grunn til at du skal aksepterer overprisede tilbud. I lavsesong
kan du få billett til rundt kr 5000,-tur-retur, alle billettavgifter inkludert. Av
og til har selskapene lavsesongs-kampanjer med enda
rimeligere billetter. I høysesongen må du regne med å måtte ut med 7000,-
eller mer.
(Et råd: Hvis du kjøper billetten din på internett, så velg et norsk
reisebyrå. Hvis det oppstår et problem for deg, så er lettere å få hjelp
hvis du kan ringe til et reisebyrå i Norge. Mange utenlandske reisebyråer
har internettsider på norsk og med norsk domenenavn (.no) - og som derfor
ser ut som norske byråer. Men reisebyrået du kjøper billetten din hos kan
ligge i et annet land. Blant de "norske" site'ne finnes reisebyråer som
holder til i Sverige, Danmark, USA, Canada og Afrika. Følgende er norske
byråer, med et servicekontor i Norge som kan hjelpe deg: restplass.no,
gotogate.no, marcopolo.no, travellink.no, zolong.no, 1-2travel.com,
lavprisfly.no, (listen er neppe komplett).
|
|
Tokyo har plenty med høyhus, men noe Manhattan er det ikke.
|
|
|
|
|
Publisert 22. juni 2008
Oppdatert 18.august 2009 |