|
|
Bæring av barn på kroppen som terapi
Alle barn har glede og nytte av å bli båret, men det finnes grupper av barn hvor bæringen i tillegg har en terapeutisk virkning.
Vi har hentet følgende ekspertuttalelsene fra den amerikanske barnelegen Dr. William Sears og den tyske barnefysioterapeuten H. Engel-Majer.
|
|
PREMATURE (for tidlig fødte) BARN
Et prematurbarn må gi avkall på den siste tiden i mors liv. En periode blir kuvøsen dets nye livmor. Problemet er at kuvøsen er statisk, den beveger seg ikke.
I Sør Amerika oppdaget noen forskere at det ved sykehus som ikke hadde råd til kuvøse, ble de for tidlig fødte barn båret av mødrene i en slyngeliknende "innpakning" Det viste seg at disse barna klarte seg like bra og kanskje bedre enn barna som fikk ligge i kuvøse.
Forskerne konkluderte med at nærheten til moren oppmuntret barnet til å die, morens kroppsvarme varmet barnet, morens bevegelser roet det ned og morens pust stimulerte barnets åndedrett. Kort sagt, morens nærhet hjalp barnet i utviklingen.
Dr. William Sears oppmuntrer alle foreldre til premature barn å bære sitt barn så mye som mulig så snart den medisinske terapien tillater det.
|
|
|
UROLIGE BARN OG BARN MED KOLIKK
De fleste mennesker i vår vestlige kultur ser det som normalt at spedbarn gråter en time eller to hver dag uansett årsak. I kulturer hvor spedbarn blir båret er dette ingen akseptabel norm. Barnegråt der kan måles i minutter.
En studie utført av forskere i Montreal i 1986 viste at barn som ble båret minst tre timer hver dag, gråt 43 % mindre enn barn som ikke ble båret mer enn det som er vanlig i vår kultur.
Den amerikanske barnelegen Dr. William Sears skriver i sin bok "THE BABY BOOK" at foreldre i hans praksis opplevde at barna deres så ut til å "glemme å klage" når de ble båret.
Han begynte derfor å anbefale nybakte foreldre å bære barna sine rett etter fødselen (spesielt de barna som allerede viste tegn til urolig atferd) i en slynge istedenfor å vente til eventuelt kolikk brøt ut.
Som han forventet, viste det seg at kolikkforekomsten sank dramatisk blant babyene i hans praksis.
Les mere i "THE BABY BOOK" av Dr. William Sears og Martha Sears R.N.
|
|
|
BARN MED HOFTEDYSPLASI
I artikkelen "Diskussionsbemerkungen zum Tragetuch in der physioterapeutischen Praxis" skriver den tyske barnefysioterapeut H. Engel-Majer (også mor til eget "bærebarn) at hun ser det som sin oppgave å veilede foreldre til å bære barna sine, fordi det for mange barn er den beste terapi.
Hun skriver videre at barn som blir båret på hoften eller magen automatisk inntar den bredvinklede hoftestillingen som er optimal i behandlingen av hoftedysplasi.
I tillegg til den korrekte sittestillingen er den stadige bevegelsen en trykkstimulering på lårbenets hode i hofteskålen.
Erfaringen viser at barn med hoftedysplasi som blir båret hyppig, får mindre problemer med bekkenoppreisningen enn barn som bruker en tradisjonell hoftepute.
Bæresjalet vil derfor være et fullgodt alternativ til pute
NB! Det er viktig at foreldre til barn med hoftedysplasi lærer riktig bæreteknikk i samarbeid med fysioterapeut eller lege. Feil teknikk kan ha negativ innvirkning på utviklingen av hofteleddene.
|
|
|
BARN MED SENTRALE KOORDINASJONSFORSTYRRELSER
(SOM F. EKS. CEREBRAL PARESE) OG
BARN MED FORSINKET MOTORISK UTVIKLING (F. EKS. DOWNS SYNDROM)
Barn med bevegelsesmønstre som avviker fra normen har det godt i et bæresjal. Enten barnets muskeltonus er "for stram" eller "for slapp" vil den mangfoldige stimuleringen barnet får i bæresjalet påskynde utviklingen i riktig retning.
Engel-Majers erfaring er at den permanente bevegelsen gjør de "for stramme" barna mykere og smidigere. På lignende vis er det for de hypotone ("for slappe") barna. Disse blir mer våkne, interesserte, og barnas muskeltonus tiltar.
Engel-Majer presiserer at samarbeid med fysioterapeut er viktig slik at barnets holdning i bæresjalet blir korrekt.
Artikkelen av H. Engel-Majer er trykket i Expertenmeinungen utgitt av Didymos®.
Den kan fås ved å kontakte NATURBARN.
|
