Årgang 12, nummer 4, november 2009

Tolv tusen nettstudenter ved NKI Nettstudier
I mål med NKI Nettsstudier
Pedagogen: NKI Nettstudiers virtuelle lærerværelse
Globalskolen: Norsk grunnskole med tusen elever i nitti land
Russisk student ved NKI Nettsstudier
Statistikk om voksnes læring
EDEN gratulerer NKI Nettstudier med 50-årsjubileet

Tolv tusen nettstudenter ved NKI Nettstudier

NKI Nettstudier passerer nå tolv tusen nettstudenter.
NKI Nettstudier vokser stadig og i disse dager passerer vi for første gang 12.000 nettstudenter. Kvinnene, som utgjør 62 % av studentene, har en gjennomsnittsalder på 34 år, mens mennene er noe eldre med sine 37 år. De yngste studentene er 16 år, de eldste over 80.

Vi har ca 400 forskjellige kurs, og studentene er spredt over hele Norge og alle verdens kontinenter. Det er store variasjoner i kjønns- og aldersfordeling på kursene slik det går frem av de mer enn 1000 studentpresentasjonene (72 % kvinner) som er tilgjengelig i vår globale studentkatalog på www.nki.no/pp/.
Disse presentasjonene gir et godt inntrykk av det store mangfoldet som velger nettstudier. Forhåpentligvis bidrar presentasjonene også til å gjøre nettstudentene mer synlige slik at de får den oppmerksomheten de fortjener i norsk utdanning.

I mål med NKI Nettstudier

Ardian Gashi på trening med Tom Nordlie
Ardian Gashi kombinerer toppfotball for Fredrikstad fotballklubb (FFK) og nettstudier i Examen philosophicum ved NKI. Denne sesongen har det ikke gått helt på skinner resultatmessig for FFK, så han har hatt mye ekstra trening og lite fritid. Etter at FFK fikk Tom Nordli som trener har treningsdosene økt betraktelig. Derfor ser Ardian frem til noen fridager når sesongen er over slik at han får fullført den siste oppgaven i Exphil.

Et oppslag i Wikipedia ga følgende informasjon om fotballstjernen:

”Ardian Gashi (født 20. juni 1981 Gjakova i Kosovo) er en norsk fotballspiller. Gashi kom til Norge som flyktning i 8-årsalderen. Han har senere blitt norsk statsborger, og debuterte på det norske landslaget i 2004, der han har syv landskamper. Hans posisjon på banen er midtbanespiller. I Brann spilte Gashi både sentralt og som høyreving, men blir nå ansett som en sentral midtbanespiller med offensive kvaliteter.” Nettskoleavisen har stilt ham følgende spørsmål om hvordan det er å være nettstudent og toppidrettsutøver:

Hvorfor valgte du å bli nettstudent?

Fordi, da kunne jeg styre hverdagene selv, og legge timeplanen alt etter som når det passer best å studere. Pluss at man vil jo gjerne ha noe å falle tilbake på etter endt fotballkarriere. Og litt mer tyngde i bagasjen. Fra reklamen vettu ;)

Hvordan planlegger og organiserer du studiene i forhold til trening, reiser og kamper?

Det er veldig enkelt å planlegge timeplanen, men det er verre å gjennomføre den. Det går ikke alltid helt etter planen. Som regel er jo jobb og familie (har jo to barn) første prioritet og deretter kommer studiene. Under sesongoppkjøringen, på treningsleirer er det enkelt, da har man med seg bøkene sine og man får gjort mye. For da er det bare trening å forholde seg til. Vanskeligere blir det under sesongen, overskudd inn mot kamp osv... trening... finne på ting med familien... sponsoroppdrag osv….

Hvilke råd har du til andre idrettsutøvere som vurderer å bli nettstudenter?

Du bør ha tålmodighet. Start enkelt og se hvordan det går å kombinere idrett og studie. Det er derfor jeg tok Exphil først. Ville ikke kaste meg ut på dypt vann med en gang uten å vite om jeg er en god svømmer. Så når jeg er ferdig med Exphil så blir det spennende å se hva jeg skal studere videre.

Er det noe annet du ønsker å si rundt kombinasjonen nettstudier og idrett?

Det er ikke enkelt å kombinere på høyt nivå i hvert fall, fotball er resultatavhengig, det blir ikke tatt hensyn til i alt for stor grad om du studerer ved siden av.

Pedagogen: NKI Nettstudiers virtuelle lærerværelse

NKI har i mange år hatt et eget nettbasert forum der lærere og ansatte kan diskutere pedagogiske problemstillinger og praktiske utfordringer. Forumet, som går under navnet Pedagogen, har 205 medlemmer og til tider stor aktivitet. Både nye og mer erfarne nettlærere kan ha behov for både hjelp og gode råd når de støter på nye utfordringer. Da kan det være nyttig å ha tilgang til NKI Nettskolens store nettverk av erfarne nettlærere. Dette er utdypet i Astrid de Moras foredrag Lærer på Nett?
 
Det er mange og ulike temaer som diskuteres i Pedagogen og i det siste har lærerne vært spesielt opptatt av temaer som: responstider, bruk av kildehenvisninger, aktiviteten i de forskjellige kursforumene, nytten av NKIs planleggingssystem, dysleksi og hvordan de bør håndtere spesielt svake studenter.

Øistien Gjøvik
Øistein Gjøvik har vært lærer ved NKI Nettstudier i åtte år og er en aktiv bruker av Pedagogen. På oppfordring fra Nettskoleavisen kommer han med følgende uttalelse: NKI-lærerne har ikke kopimaskinen, lunsjrommet, korridoren eller kaffetrakteren å samle seg rundt. Vårt virtuelle alternativ er Pedagogen. Her kan vi stille spørsmål, diskutere fag, teknikk, teknologi og pedagogikk og også komme med konstruktiv kritikk av jobben vi gjør. Til tider kan det kanskje også komme destruktiv kritikk - men det er det takhøyde for!


Vi diskuterer også arbeidssituasjonen vi har rundt våre tusener av elever og studenter. Med så mange involverte og engasjerte lærere får man som regel god respons på det man måtte ha på hjertet, enten det er fra fagfeller eller fra andre ansatte.

Denne digitale samlingsplassen har gjennom flere år vært en viktig brikke for oss NKI-lærere etter hvert som mer av arbeidet har blitt lagt til nettverket - og mindre til Postverket. Pedagogen er under stadig utvikling. Vi har fått en eksplosjon av engasjementet rundt læring og web2.0 og det skulle ikke forundre meg om det er her vi kanskje ser størst utviklingspotensial i den nærmeste framtida. Jeg håper gevinsten kan bli en enda bedre følelse av at man arbeider nærmere sammen med mennesker, til tross for store avstander mellom oss.

Globalskolen: Norsk grunnskole med tusen elever i nitti land

Av Morten Flate Paulsen
Bjørn Teistung i Porto
I oktober var jeg med på å arrangere EDENs 7. Open Classroom konferansen i Porto. Der hadde jeg gleden av å høre Bjørn Teistungs interessante foredrag om Globalskolen. Det er primært en nettbasert grunnskole for norske barn i utlandet, men skolen har også elever i Norge som får ekstraundervisning eller hjemmeundervisning. Skolen har dessuten noen elever fra andre nasjoner, fra små skoler som mangler faglærere og fra familier som vil ha et fleksibelt undervisningsopplegg.
Globalskolen tilbyr opplæring i de tre spesielle norske fagene (norsk, samfunnsfag og RLE) som ikke er tilgjengelige på de internasjonale skolene mange av barna går på. Globalskolen har nå 1000 elever i 90 land fordelt på alle klassetrinn fra første til tiende klasse.

Jeg har fulgt utviklingen av Globalskolen fra jeg skrev artikkelen A Global Primary School i 2003. Likevel var foredraget i Porto spesielt interessant for meg siden jeg tilbringer dette skoleåret i Portugal. Barna mine går på skole i Lisboa samtidig som de er elever ved NKI Nettstudier og Globalskolen.

Siden Globalskolen har elever fra seks år og oppover er skolen avhengig av at foreldrene hjelper elevene. Derfor får foreldrene en egen konto på Globalskolen slik at de har fullt innsyn i barnas skolearbeid. Dette har gitt meg bedre innsikt i min sønns skolearbeid enn jeg hadde da han gikk på en ordinær skole.

Nå som vi har fått et par måneders erfaring med Globalskolen er jeg spesielt imponert over det multimediale innholdet og den gode kommunikasjonen mellom elev og lærer. Læreren i tiende klasse er svært tilgjengelig på Skype og han kan lett demonstrere nettsidene i praksis når det er noe min sønn ikke får til.

Min konklusjon er at Globalskolen kan være et godt tilbud for barn som bor i utlandet. Jeg regner også med at disse barna har storesøsken eller foreldre som kan ha glede av å ta kurs ved NKI Nettstudier.

Russisk student ved NKI Nettstudier

Alexey Molchanov
Alexey Molchanov (www.nki.no/pp/MolchanovAlexey) har kommet godt i gang med Regnskapsskolen på NKI Nettstudier. Navnet røper en russisk student som bor og studerer i Kaliningrad der han snart er ferdig med et 5-årig studium innen finans og økonomistyring. Norskkunnskapene har han opparbeidet ved å fullføre trinn 3 på den internasjonale sommerskolen ved Universitetet i Oslo.

Hvordan fikk du vite om Regnskapsskolen ved NKI Nettstudier?

Da jeg begynte å studere norsk, ville jeg gjerne ha mer kunnskap om hvor forskjellig russisk og norsk økonomistyring er. Selvfølgelig kunne jeg kjøpe en eller to bøker om det, men undervisning er alltid bedre. Så søkte jeg på nettet etter en fjernundervisningsskole som hadde regnskapskurs. Jeg fant noen få kurs, men Regnskapsskolen var mest detaljert og inkluderte et kurs i budsjettering, så det var ingen tvil om at jeg velger NKI.

Hvordan fungerer det å være russisk student på nettskolen til NKI?

Det fungerer helt ok, og jeg har ingen særlige problemer. Den største utfordringen er at jeg kanskje bruker mer tid på språk enn nordiske studenter. Jeg må ikke bare forstå innholdet i kursene, men også huske viktige begreper. Vi tenker ikke på det når vi bruker noen vanlige uttrykk om f.eks. varekjøp eller operasjoner med en bankkonto på morsmål, men det er moro å lære på nytt hvordan jeg faktisk kan uttrykke meg på norsk i slike tilfeller.

Er det noen forskjeller mellom undervisningen i Norge og Russland?

Det er interessant for meg at undervisning er ganske forskjellig i begge land. I Russland prøver studenter å finne én mest konkret løsning til en oppgave, men i Norge opplevde jeg at det først bør være mer diskusjon og gjerne flere varianter. Derfor er det veldig spennende for meg å diskutere i fora ved NKI. Dessuten må jeg venne meg til å tenke litt annerledes når det gjelder innsendingsoppgavene mine. Bare én eneste løsning kan ofte være dårlig tenkemåte.

Hva vil du gjøre når du er ferdig med studiene dine?

Etter universitetet vil jeg gjerne få jobb i en av de norske bedriftene i Kaliningrad eller i Norge. Jeg har studert russisk regnskap og russiske regnskapsprogrammer og har noe erfaring som økonomimedarbeider. Likevel er det stor forskjell mellom norsk og russisk regnskap, så jeg vil lære meg norsk regnskap for å ha større frihet som spesialist. Derfor er NKI den beste studiemuligheten for meg som bor i utlandet.

Statistikk om voksnes læring

Vox samler tall og fakta om voksnes læring på et nytt nettsted (www.vox.no/statistikkbank). Denne statistikkbanken inneholder data fra flere kilder og egner seg både for de som leter etter noe spesifikt og for de som vil se tendenser over tid.

EDEN gratulerer NKI Nettstudier med 50-årsjubileet

European Distance and E-learning Network (EDEN) gratulerer NKI med 50-årsjubileet i sitt nyhetsbrev for september der det står:

We are pleased to share with members that NKI Distance Education, one of the foremost distance education institutions in Norway, the largest one in Northern Europe celebrates the 50th anniversary of its foundation this year.


EDEN is proud to have NKI, the first institution all over the world to offer online education, among its members. We congratulate to all professionals at the institution, wish them future successes and continued nice collaboration.

Årgang 12, nummer 3, august 2009

Innhold

NKI Nettstudier passerte ti tusen nettstudenter i juli
NKI sto for 65 prosent av fullførte kurs i 2008
Nye studier
Internasjonal konferanse om fjernundervisning i Oslo
NKI feirer sitt 50-årsjubileum i 2009
Jubileumshilsen fra Jan Tore Sanner
Norsk visepresident i EDEN - European Distance and E-learning Network
Læringsrom i attføringsbedrifter
Læringsrom i fengsler
NKIs nye nettsider
Nytt fra Sverige
Presseklipp
Nye bøker og fagartikler på nettet

NKI Nettstudier passerte ti tusen nettstudenter i juli

Den nye voksenopplæringsloven bruker begrepet nettskoler i stedet for fjernundervisning, og NKI Fjernundervisning endret navn til NKI Nettstudier i juni 2009. Det var en naturlig konsekvens av at NKI gjennom mange år har utviklet seg fra brevskole til nettskole. Nå tilbys alle NKIs kurs som nettkurs. I 2001 var en fjerdedel av studentene våre nettstudenter og i 2005 utgjorde de halvparten av studentmassen. I 2008 var tre fjerdedeler av studentene og alle NKIs lærere på Nettskolen.

Denne utviklingen har ført til at vi den 7. juli 2009 rundet enda en viktig milepæl i NKIs historie – alle våre gjenværende 1423 brevstudenter fikk tilgang til Nettskolen. Dermed passerte NKI for første gang ti tusen aktive nettstudenter da det var 10.834 studenter med tilgang til Nettskolen.

NKI sto for 65 prosent av fullførte kurs i 2008

Statistisk Sentralbyrå publiserer hvert år statistikk om fjernundervisning i Norge. Fjernundervisningsstatistikken for 2008 inneholder blant annet informasjon om utdanningsnivå, alder, kjønn og bosted for studentene. Statistikken viser at det til sammen var 20.000 kursfullføringer blant de 12 frittstående fjernundervisningsinstitusjonene. NKIs studenter sto for ca 65 % av alle de fullførte kursene i 2008.

Nye studier

Høsten 2009 lanserer NKI følgende nye studier:

Internasjonal konferanse om fjernundervisning i Oslo

Oslo viste seg i all sin mai-prakt da European Association for Distance Learning (EADL) holdt sin konferanse fra 13. til 15. mai. Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) arrangerte konferansen i nært samarbeid med NKI og EADL-sekretariatet. Konferansen samlet om lag 80 deltakere fra hele Europa.

NKIs markedssjef, Elisabeth Møystad www.nki.no/pp/MoystadElisabeth, sitter i EADL-styret. Hun forteller at hovedtemaet på konferansen var "Drinking from the digital well": Hvordan kan vi utnytte de enorme digitale mulighetene til å lage digitale læringsressurser og utvikle gode tjenester for fjernstudentene?

Leder for utdanningskomiteen i Stortinget, Ine Marie Eriksen Søreide, holdt et av innledningsforedragene. Eirik Newth, norsk astrofysiker, og danske Klaus Mogensen fra framtidsforskningsinstituttet i København tok oss med inn i en mulig digital framtid for læring og utdanning. Fra NKI bidro Svein Qvist-Eriksen med presentasjonen NKI Distance Education 1959 – 2009: Celebrating 50 years as a Norwegian Institution og Morten Flate Paulsen med foredraget Risk and opportunities of a social network.

Neste års EADLs konferanse (www.eadl.org) blir arrangert fra 19. til 21. mai i Cambridge i England.

NKI feirer sitt 50-årsjubileum i 2009

Alle NKI-ansatte var invitert til Oslo Rådhus den 13. mai for å markere at det har gått 50 år siden NKI etablerte seg som norsk virksomhet med kontor i Rådhusgaten 30.

NKIs historie startet i 1910 med at Hilbert Norén etablerte Noréns Korrespondens-Institut i Sverige. I 1926 ble flere svenske brevskoler slått sammen under navnet NKI-skolan og i 1959 ble det etablert et eget Norgeskontor. I 1966 ble den svenske NKI-skolan lagt ned og dermed opphørte NKIs tilknytning til Sverige.

Invitasjonen til NKI Fjernundervisnings 50-års jubileum i Oslo Rådhus Varaordfører Aud Kvalbein gratulerer rektor Svein Qvist-Eriksen med 50-årsjubileet.

Boken: ”NKI 1959 – 1999: En beretning om 40 års virksomhet i Norge” ble utgitt i ved NKIs 40-årsjubileum. Kapittelet med tittelen ”Fjernundervisningen i NKI” er tilgjengelig på nettet og det følgende er hentet fra ingressen til kapittelet.

Skolen fikk Kirke- og undervisningsdepartementets godkjenning i 1962 og har siden den gang hatt over 200 000 elever og studenter. Mer enn tusen norske bedrifter har benyttet NKI Fjernundervisningen i kompetanseutvikling av sine ansatte.

I 1998 hadde NKI Fjernundervisningen 55 fast ansatte og ca. 350 deltidsansatte. Den eksterne omsetningen var ca. 75 mill. kr. Det åpne kurstilbudet omfatter ca. 70 studier og 350 enkeltkurs. I tillegg kommer kurs som utvikles etter oppdrag fra bedrifter.

NKI Fjernundervisningen har i løpet av et år 18-19 000 aktive elever, som leser 30 000 kurs. De fullførte kursene utgjør i løpet av året en arbeidsmengde som er normert til ca. 2 mill. studietimer.

Siden 1987 har NKI Fjernundervisningen vært ledende i Norden innenfor elektronisk fjernundervisning. I 1998 mottok NKI Fjernundervisningen 2500 innmeldinger til Internettkurs.

Jubileumshilsen fra Jan Tore Sanner

Det er med stor glede jeg gratulerer NKI Nettstudier med 50-årsjubileet. Spesielt de siste årene er det en bemerkelsesverdig utvikling dere har stått for, og jeg tror dere i tiden fremover vil oppleve en tilsvarende utvikling. For utdanning blir stadig viktigere. Utviklingen i arbeidslivet går i retning av stadig høyere og mer sammensatte krav til kompetanse. Ny teknologi bidrar til at mange arbeidsoppgaver i prinsippet kan flyttes og utføres uavhengig av lokalisering. Voksnes behov for å kunne kombinere læring med arbeid, omsorg og samfunnsengasjement krever fleksibilitet i tilretteleggingen og mulighet for å benytte ulike læringsarenaer. Det fantastiske med nettstudier er jo nettopp at barn, bosted og jobb ikke er noen hindring for å kunne ta seg utdanning. Det er den enkeltes vilje til å lære nytt som er det avgjørende – ikke ytre omstendigheter. Det er noe vi som samfunn må verdsette og videreutvikle.
I dag er det å kunne bruke digitale verktøy en grunnleggende ferdighet på linje med å uttrykke seg muntlig og skriftlig og det å kunne regne. Samtidig vil god bruk av digitale hjelpemidler bidra til kvalitetsheving og til bedre måter å spre faglige kunnskaper på. De siste årene har den pedagogiske bruken av digitale hjelpemidler fått økt fokus. Det er positivt, for gode verktøy er lite verdt om man ikke vet å bruke dem riktig.

Året vi er inne i (2009) er av EU utpekt som det europeiske året for kreativitet og innovasjon. Under slagordet ”Imagine. Create. Innovate.” ønsker EU å øke borgernes bevissthet om viktigheten av nyskaping for økonomisk, sosial og personlig utvikling. I følge Europakommisjonen er nyskaping nøkkelen til å styrke en nasjons konkurranseevne, og innovasjon representerer et viktig konkurransefortrinn. EU sier klart at når finanskrisen er over, så vil dem som har investert i kreativitet og nyskaping ligge foran de andre.

Dere har mye å vise til, og dere vil være viktige i arbeidet med å videreutvikle Norge som kunnskapsnasjon. Jeg ønsker dere lykke til i arbeidet dere gjør, og lykke til med jubileet.

Jan Tore Sanner
nestleder i Høyre

Høyres nestleder, Jan Tore Sanner, kom på besøk til NKI 15. april for å få en orientering om utfordringer og muligheter NKI står overfor. Budstikka hadde en notis om besøket 15.04.09

Norsk visepresident i EDEN - European Distance and E-learning Network

Bildet viser Morten Flate Paulsen i Gdansk.

Professor Morten Flate Paulsen fra NKI Nettstudier ble valgt til Vice-President i EDEN (European Distance and E-learning Network) under foreningens årskonferanse i Gdansk i Polen den 10. juni 2009. Han holdt også et av hovedforedragene for de 325 deltakerne fra 44 land på årskonferansen. Foredraget handlet om NKIs innovasjoner i nettbasert utdanning. Presentasjonen er tilgjengelig på hans hjemmeside http://home.nki.no/morten

EDEN er en stor og vital forening med over 200 medlemsinstituasjoner og over 1000 individuelle medlemmer i Europa og mange andre land. Følgende ti norske institusjoner er medlemmer av EDEN:
  • NKI Nettstudier
  • Kunnskapsdepartementet
  • UNIVETT ved Universitetet i Oslo
  • SEVU – Senter for etter- og videreutdanning ved Universitetet i Bergen
  • Norgesuniversitetet
  • NKS Nettstudier
  • NFF – Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning
  • VOX
  • Nettverksuniversitetet
  • Studiesenteret.no

Læringsrom i attføringsbedrifter

Regionleder Øyvind Tingstad forteller at NKI har hatt stor suksess med Læringsrommodellen der studenter som tar forskjellige nettkurs møtes i lokaler der de får tilgang til datautstyr og veiledere som kan gi kvalifisert studieteknisk, faglig, sosial og teknologisk støtte.

Mange av aktørene som har adoptert grunnprinsippene i modellen har vært med på å utvikle egne lokale varianter av Læringsrommet i samråd med brukerne og NAV. Det har vært meget gledelig å se at mangfoldet av ideer og evnen til nytenkning rundt om i landet har gitt mange mennesker en sjanse til å skaffe seg ny kunnskap. Modellen ser ut til å forene mange av de kompromisser som må inngås når man skal kombinere individuelle nettstudier med en lokal oppfølgingsfunksjon. NKI jobber for at denne kunnskapen skal kunne deles og videreutvikles blant våre partnere og Tingstad røper at det i løpet av kort tid vil det komme funksjoner på nki.no som vil ivareta nettopp behovet for kunnskapsdeling på dette feltet.

NFF skriver i en artikkel på side 6 i tidsskriftet Synkron at læringsrommet er utviklet i samarbeid mellom NKI, Attføringsbedriftene innenfor NHO Service og NAV. Artikkelen refererer også til professor Torstein Rekkedals omfattende rapport fra en spørreundersøkelse om erfaringene med Læringsrommet blant 30 deltakere, 25 representanter for attføringsbedrifter og 12 kontaktpersoner i NAV. I sin konklusjon skriver Rekkedal:
  • … deltakerne er meget fornøyd med sine opplevelser i studieopplegget med Læringsrommet.
  • … Attføringsbedriftene gir entydig tilbakemelding om at deltakerne synes å være fornøyd og til dels meget fornøyd med fjernundervisningsoppleggene og med lokal tilrettelegging.
  • … NAV-konsulentene som har erfaring med læringsrommet oppfatter løsningen som positiv.

Læringsrom i fengsler

NKI har også fått 247.620 kr fra Vox til prosjektet Læringsrommet – tilrettelegging for individuell kompetanseutvikling for innsatte.

Bakgrunnen for dette er at NKI mener at nettbasert utdanning i læringsrom kan bidra til å gi innsatte et langt bedre utdanningstilbud enn de har i dag. Det vil gi de innsatte langt flere studier å velge mellom og det vil gjøre det mulig å fullføre studiene selv om de blir overført til et annet fengsel eller slipper ut etter avsluttet soning.

Mangel på teknologi og godkjente nettløsninger har så langt vært en barriere for nettstudier blant innsatte. Nå vil det bli en endring på dette da det er bevilget penger til løsninger for de fleste fengsler. NKI har så langt mottatt positive tilbakemeldinger på læringsrommodellen fra de kontaktpersonene vi har vært i kontakt ved de lokale videregående skolene som har ansvaret for opplæringen i fengslene. Når nettløsningene etter hvert kommer på plass vil det etter deres syn være en klar styrke at bredden på utdanningstilbudene økes. Denne tilnærmingen burde dermed være helt i tråd med intensjonene i den nye kriminalomsorgsmeldingen: Straff som virker – mindre kriminalitet – tryggere samfunn. (St.meld.nr. 37). At utdanning er et viktig kriminalforebyggende tiltak synes det å være både faglig og politisk enighet om i dagen Norge.

Ved Åsane videregående skole, avdeling Ulvsnesøy, har 8 innsatte gjennomført nettkurs fra NKI basert på Læringsrommodellen. Fylkesmannen i Hordaland skriver på sine nettsider at erfaringene fra prosjektet var gode.

Europris valgte NKI

Europris er en kjede med 160 varehus i Norge. Som et ledd i den interne utdanningen ønsket de å gi sine ledere en felles teoretisk plattform. Europris sin kontaktperson, Logistikksentersjef Aleksander Unnli, forteller at NKI har vært behjelpelig med å skreddersy en passende opplæringsplan og en teoridel. Europris var ute etter å finne den beste løsningen for pris og faglig innhold og Unnli mener de fant den hos NKI. Han uttaler følgende:
”Med full fleksibilitet på tid og progresjon under opplæringen, betyr det at vi klarte å tilpasse opplæringen i henhold til produksjonen slik vi ønsket det etter våre behov og premisser. Dette har vært en avgjørende faktor som har gjort at vi har fått opp kunnskapsnivået til hver enkelt arbeidsleder og avdelingsleder innenfor logistikk her i Europris. Elevene har også styrket seg på den skriftlige siden alle arbeidsoppgavene måtte leveres skriftlig.

Vi var litt skeptiske til at kurset gikk uten lærer til stede i klasserommet. Men dette bidrar i større grad til selvlæring og fordypning blant elevene på kurset. Det viste seg at elevene diskuterte anliggende emner i forhold til jobben seg imellom, noe som skapte mange gode debatter. Vi er meget fornøyd med samarbeidet med NKI og kan anbefale dette til andre bedrifter som ser på samme løsning som oss.”

NKIs nye nettsider

I juni 2009 lanserte NKI nye nettsider på www.nki.no etter ett års intern utvikling. Dette har vært et stort prosjekt som først og fremst vil gjøre det lettere å vedlikeholde kursbeskrivelser og administrere kursbestillinger via nettsidene. Denne lanseringen er den siste av en lang rekke teknologiske oppgraderinger fra NKI startet med hullkort på 70-tallet, via 80-tallets nettskole til de første profesjonelle nettsidene på 90-tallet slik billedgalleriet viser.


nki.no 2009
NKIs hullkort fra 70-tallet
Nettskolen på 80-tallet
www.nettskolen.com fra 1996
www.nettskolen.com fra 1997
www.nki.no fra 2003
www.nki.no fra 2007

Nytt fra Sverige

NKIs søsterskole i Stockholm, Berghs School of Communications, skriver på sine nettsider at de i sommer vant prisen som världens bästa kommunikations- och reklamskola i Cannes!

Det svenske nettstedet Learningnet, www.learningnet.se, publiserer mange gode artikler som kan anbefales til nordmenn som er interessert i nettbasert utdanning.

Presseklipp

Jan Olav Haugen, som er NKI-lærer og forfatter på NKI-kurset Mestring av eget liv - flaks og uflaks ble intervjuet i KK (Kvinner og klær) nr. 21 den 18.05.09. I artikkelen på side 68 og 69 med overskriften Fra ulykkesfugl til heldiggris? viser han til Wisemans forskning på ”luck factor” – og NKIs kurs.

Det er også interessant å registrere at KK gjengir adressen til Haugens globale presentasjon på NKIs nettsider (www.nki.no/pp/haugenjo).

NKIs lærer, Lillevi Berg Kristoffersen www.nki.no/pp/kristoffersenlillevi, har skrevet boken Veierland forteller om det lille øysamfunnets historie. Tønsberg blad hadde en artikkel om boken den 30.06.09.

Høyangerportalen presenterte en artikkel som omtaler NKIs modell for læringsrom den 28.05.09. NKI har hatt stor suksess med Læringsrom, en modell der en lokal arrangør tilbyr NKIs nettkurs med veiledning i egne lokaler.

Nye bøker og fagartikler på nettet

Boken Online Education and Learning Management Systems: Global E-learning in a Scandinavian Perspective er nå gratis tilgjengelig på nettet.

NKI-ansatte har skrevet følgende nye fagartikler som har blitt publisert i anerkjente internasjonale bøker og fagtidsskrifter den siste tiden:

Dalsgaard, C. og Paulsen, M. F. Transparency in Cooperative Online Education. IRRODL, Vol 10, No 3.

Paulsen, M. F. 2009. Resting in e-learning peace. IJNVO Vol 6, No 5. www.inderscience.com


Paulsen, M. F. 2009. Tools and Instruments Supporting Cooperative Freedom in Virtual Learning Environments. In Bernath, U. Bernath, U., Szücs, A., Tait, A., and Vidal, M. (Eds.). Distance and E-learning in Transition - Learning Innovation, Technology and Social Challenges. Wiley.

Paulsen, M. F. 2009. An Analysis of European Megaproviders of E-Learning: Recommendations for Robustness and Sustainability. In Stannsfield, M. and Connolly, T. (Eds.) Institutional Transformation through Best Practices in Virtual Campus Development: Advancing E-learning Policies. Page 127-146. Hershey, Pennsylvania: Idea Group Inc (IGI).


Rekkedal, T. 2009. Online Students’ Needs for and Satisfaction with Support Services. In Bernath, U. Bernath, U., Szücs, A., Tait, A., and Vidal, M. (Eds.). Distance and E-learning in Transition - Learning Innovation, Technology and Social Challenges. Wiley

Årgang 12, nummer 2. Mai 2009

Alle tidligere nummer av Nettskoleavisen er tilgjengelig på nettet via www.nettskolen.com. Alle Nettskolens web-sider kan leses opp med en datamaskinstemme. Klikk på Talesyntese i menyen nede til venstre om du vil høre dette nummeret av Nettskoleavisen.

Innhold

Alle NKIs brevstudenter får nettilgang i juli
Elleve fordeler med å være nettstudent ved NKI
NKI og Encefalon samarbeider om Grunnleggende ernæring
Nettlærer på reise i Asia
NKI-omtale i VG og Budstikka
Omtale på flere språk

Alle NKIs brevstudenter får nettilgang i juli

NKIs undervisningsavdeling har startet et prosjekt som vil gi alle NKIs brevstudenter en egen bruker på Nettskolen i løpet av juli måned. Det medfører at alle brevstudentene kan logge seg på Nettskolen hvis de ønsker det. Selv om brevstudentene kan fortsette å studere som før, oppfordrer vi dem til å prøve ut alle fordelene og benytte den merverdien og tilleggslæringen Nettskolen gir.

Alle lærerne har nettilgang og erfaring med nettstudenter. Stadig flere vegrer seg mot å få nye brevstudenter. Når alle studentene får nettilgangen vil lærernes arbeid blir lettere og mer oversiktlig fordi de får tilgang til oppdaterte og fullstendige lister over alle sine studenter på sine nettsider. Lærerne slipper å føre manuelle lister over innleveringer og de kan registrere brevstudentenes karakterer på nettet. I tillegg vil de få en mye bedre og fullstendig oversikt over utbetalt og opptjent lønn.

NKIs studenter kan starte et kurs når som helst og fullføre i det tempoet som passer dem. Det medfører at antall studenter varierer med årstider og konjunkturer. Likevel viser figuren at NKIs studentmasse har ligget relativt stabilt mellom 11000 og 14000 siden årtusenskiftet.
Figuren viser også at antall nettstudenter øker kraftig på bekostning av brevstudentene. Det er 76 % av NKIs nåværende studenter som er meldt inn som nettstudenter. Figuren viser imidlertid ikke at ytterligere 4 % har konvertert fra brev til nett slik at vi faktisk har 80 % nettstudenter. De resterende 20 % har foreløpig ikke tilgang til Nettskolen, og de består hovedsakelig av studenter på kurs som ikke tidligere har vært tilbudt som nettkurs og studenter på kombinertundervisning. De aller fleste av disse studentene har imidlertid bestilt kursene sine via NKIs nettsider. Dessuten har vi e-postadressen til de aller fleste og kommuniserer i stor grad med dem via e-post.
Graf som viser utviklingen i antall studenter totalt (øverst), nettstudenter (økende) og brevstudenter (synkende)
Fra høsten 2008 har undervisningsavdelingen gjennomført en svært vellykket prøveperiode, der de har tilbudt mange brevstudenter å få nettilgang. Foreløpig er det ca 300 brevstudenter som har takket ja til denne nettilgangen og det er nå studenter med nettilgang på alle NKIs kurs og studier. Prøveperioden har også avdekket at brevstudentene er fornøyde med å få nettilgang og at vi ikke har vært flinke nok til å informere dem om fordelene ved å være nettstudent. Her er noen eksempler på spørsmål som har dukket opp under prøveperioden:

Må nettstudentene sitte foran PC-en hele tiden?
 
Nei, på ingen måte. Nettstudentene bruker den meste av tiden til å lese lærebøker og annet skriftlig materiell. Dessuten er de fleste nettsidene laget for å kunne skrives ut på papir. Det finnes mange nettstudenter som er fornøyde med å logge seg på Nettskolen bare når de skal sende inn oppgavebesvarelser og når de skal lese lærernes tilbakemeldinger.

Koster det mer å ta nettkurs?
 
Nei, prisen har hele tiden vært den samme uansett om man valgte brev- eller nettversjonen av kursene. Dersom NKI skulle ta hensyn til de reelle kurskostnadene, måtte brevkursene koste mer enn nettkursene.

Kan jeg være nettstudent når jeg tar kombinertundervisning?
 
Ja, det er ingen grunn til at kombinertstudentene ikke skal få nytte av den merverdien og tilleggslæringen Nettskolen gir.

NKIs prosjektgruppe: Nettilgang til alle

Elleve fordeler med å være nettstudent ved NKI

  1. Du kan enkelt kontakte dine lærere og studieledere på NKI.
  2. Du får raskere tilbakemelding fra lærerne.
  3. Du får enkelt tilgang til nyttig informasjon om dine kurs og studier når du trenger det, for eksempel tidligere gitte eksamensoppgaver med løsningsforslag.
  4. Du vil få en e-post hver måned med personlig informasjon om din studieprogresjon og planlagte fremdrift.
  5. Du kan bruke NKIs planleggingsverktøy for å få bedre oppfølging mot studiemålene dine.
  6. Du får en komplett oversikt over hvor langt du er kommet i studiene, dine karakterer og eksamensresultater.
  7. Du får en komplett oversik over alle dine besvarelser og lærernes tilbakemeldingene i en egen mappe.
  8. Du får tilgang til kursforum der du kan få hjelp og motivasjon fra andre studenter.
  9. Du kan velge å samarbeide med læringspartnere over hele landet. Alt samarbeid er frivillig.
  10. Du får tilgang til din egen arbeidsmappe der du kan lagre dine dokumenter, og de vil være tilgjengelig for deg uansett hvilken PC du arbeider fra.
  11. Du kan lage en personlig presentasjon og gjøre den tilgjengelig i NKIs katalog på www.nki.no/pp

NKI og Encefalon samarbeider om Grunnleggende ernæring

NKI samarbeider med Encefalon om et nytt studium i Grunnleggende ernæring. Det gir 30 studiepoeng og kan inngå i Bachelor i Ernæringsfysiologi og Master i Klinisk ernæring. I denne forbindelsen har Nettskoleavisen intervjuet Ivar Sjaastad. Han er rektor for Encefalon og har det faglige ansvaret for all virksomhet ved høyskolen.

Kan du fortelle litt om det nye nettbaserte studiet i Grunnleggende ernæring?
 
Det er en rekke utfordringer i ernæringsfaget, slik som overspising, feilernæring og ernæring ved høy fysisk aktivitet. Vår ernæringsstatus påvirker vår helse og trivsel, og myndighetene er svært opptatt av at befolkningen får hevet kunnskapene om ernæring. Dette studiet gir derfor kunnskap om en rekke viktige ernæringstemaer, og vi har lagt vekt på at kunnskapen skal være anvendelig. Når du har tatt studiet, kan du vurdere ulike typer kosthold, og hvordan du kan gi råd for å fremme bedre helse.

Ivar Sjaastad
Studiet gir deg innsikt i en rekke ernæringstemaer. Vi kan i denne sammenheng nevne at man vil lære hvordan kroppen tar opp og omsetter næringsstoffer, vitaminer og mineraler, effekten av ulike typer dietter, spesielle ernæringsbehov hos unge, gravide og gamle.

Studiet er nyttig for alle med interesse for ernæring og egner seg spesielt hvis du jobber i helseorientert bransje. Kunnskap om mat og helse er også nyttig hvis du jobber med barn, gamle eller innvandrere. Dersom du jobber i matbransjen vil du få ny og nyttig kunnskap, og for dem som jobber i helsevesenet er studiet direkte relevant.

Krever studiet mye forkunnskaper?
 
Nei, det gjør ikke det. Vi har bygget det opp slik at studentene får en grunnleggende innføring i fagene som ikke krever mye forkunnskaper. Bestått videregående skole holder, og ut over dette tar vi studentene med på en spennende reise i ernæringsfaget. Vi starter i det enkle og bygger det ut. Du kan se på filmen under, den er representativ for introduksjonsfilmer som ligger i studiet. For de som har stor interesse for ernæring og har kapasitet til et lengre studium, anbefaler vi Bachelor i ernæringsfysiologi.



Studiet inneholder en del videoer slik som denne frokostfilmen.
Hvordan samarbeider NKI og Encefalon om dette studiet?
 
Gjennom samarbeidet vil vi kombinere kompetansen i to solide institusjoner, slik at studentene møter et meget godt faglig studietilbud. Hele studiet inkludert eksamen foregår på NKIs nettportal. Encefalon er faglig ansvarlig for opplegget og utsteder vitnemål/karakterutskrift når eksamen er bestått. Vi forestår veiledning av studentene og NKI bruker våre lærere. Helen Engelstad Kvalem er allerede i gang med veiledningen etter at hun fullførte NKIs kurs Lærer i fjernundervisning i vinter. Det er også Encefalon som tar seg av alt som har med lånekassen å gjøre.

Encefalon tilbyr også Bachelorstudium i ernæringsfysiologi, og Grunnleggende ernæring kan inngå direkte i dette studiet. I tillegg har Encefalon nettopp inngått avtaler som gjør at du kan bygge videre på bachelorgraden til en Master i Klinisk ernæring. Institusjonene samarbeider også om Medisin Grunnfag.

Tror du det er mulig å rekruttere studenter fra Sverige eller Danmark til kurset Grunnleggende ernæring?
 
Ja, det er en spennende mulighet. Utfordringene innen ernæring er like store i den danske og svenske befolkningen, og kulturelt er vi nordmenn og våre skandinaviske brødre og søstre svært like. Det skulle derfor ligge godt til rette for å tilby studiet både til svensker og dansker. Det er utfordringer knyttet til det å etablere studier i utlandet, men med den kompetansen våre institusjoner samlet sett har tror vi det er en god mulighet.

Nettlærer på reise i Asia

Det er ikke bare studentene som nyter godt av NKIs fleksibilitet. Vi har nettlærere som er mer eller mindre fastboende i Sverige, Danmark, Finland, Frankrike, Spania og Karibia. I tillegg er det flere som har vist at det går an å kombinere jobben som nettlærer med lengre ferieopphold i utlandet.

I vinter var Hæge Johannessen www.nki.no/pp/johannessenh nettlærer mens hun gjennomførte en lengre rundtur i Asia. Likevel klarte hun å håndtere sine 50 nettstudenter på en utmerket måte og opprettholde sin gjennomsnittlige responstid på to dager. Hun underviser til daglig i Skolefritidspedagogikk på Nettskolen i tillegg til sin jobb som universitetslektor på Universitetet i Agder. Nettskoleavisen har gjort dette e-postintervjuet om erfaringene hennes som omreisende nettlærer.

Kan du fortelle litt om reisen?
 
Samboeren min og jeg bestilte en tur/retur billett til Bangkok med avreise 3. november og hjemreise 23. januar. Vi hadde løse planer da vi dro, ville ta ting på sparket, det er det som er ferie fant vi ut. Så turen ble til mens vi reiste. I stor grad var det menneskene vi traff underveis som gav oss inspirasjon og gode råd til å ta de valgene vi gjorde. Vi startet i Thailand, besøkte Kambodsja og Laos. Endte så opp i Thailand igjen. Vi måtte ha fem dager i Kuala Lumpur for å fornye oppholdstillatelsen i Thailand. Bildet er fra Kuala Lumpur der vi var på et enormt stort marked med gate på gate med boder med burkaer og hijaber. Nye plagg for meg.
Hæge Johannessen på et marked i Kuala Lumpur
Hvordan fungerte det å være nettlærer på en slik reise?
Jeg hadde med meg NKI-jobben på hele reisen, og det var ingen problemer å finne internettkafeer. I Kambodsja og Laos tok det enormt lang tid å laste opp oppgavene. Jeg satt og ventet og ventet....Så arbeidet tok lengre tid enn jeg var vant til. I Laos så jeg en printer inne på internettkafeen hvor jeg ofte satt. Tenkte at det hadde vært smart å printe ut besvarelsene, så kunne jeg sitte å lese dem en annen plass (skjermene var ofte så dårlige). Jeg printet ut 25 sider og fikk ei regning på 250 kroner. Min feil som ikke hadde spurt på forhånd. Men dette var typisk for Laos, et fattig kommunistisk land hvor alt fra vesten var dyrt. Omregnet til deres pengeverdi og landets levestandart betalte jeg 2500 kr for disse få sidene.

Laos var fasinerende, annerledes. Vi reiste mye rundt med buss i innlandet, så landsby på landsby hvor alle kvinnene satt og rørte i grytene utenfor hyttene sine. De hadde rett og slett ikke elektrisitet. Vi så de satt og pratet rundt bålet dagen lang. Alt gikk i sakte fart. Vi så ingen overvektige personer, og statussymbolet var å eie en moped. Jeg fikk med meg mange tanker på hjemveien...

NKI-omtale i VG og Budstikka

Faksimile fra VG

Faksimile fra Budstikka
Den 17. februar fikk NKI svært positiv omtale i VG. Under overskriften Forelesning i egen stue hadde avisen en dobbeltside om nettbasert utdanning der den blant annet skrev: "NKI har hatt nettbasert utdanning siden 1987, og er nå den skolen i Europa som har holdt på lengst med denne utdanningsformen. I dag er NKI den største nettskolen i Norge med 9500 nettstudenter og 450 ulike studier å velge mellom."

Den 9.03.09 skrev Budstikka følgende notis på førstesiden under overskriften Nettstudier var eneste mulighet: "Nettstudier var min eneste mulighet, forteller Anita Høvik Hole, fersk bedriftsøkonom fra kjøkkenbenken på Gjettum. NKI har snart 10.000 nettstudenter, nær 500 av dem i Asker og Bærum".

Dette ble fulgt opp med en tosiders omtale av NKI under headingen NKI Fjernundervisning bygger unikt nettsamfunn. Hovedartikkelen poengterer at NKIs åpne studentkatalog inneholdt over 1050 studentpresentasjoner etter 6 måneders drift. Artikkelen hadde overskriftene Gir usynlige studenter et ansikt og følgende innledning:
"Litt Facebook. Åpen studentkatalog på nettet gjør usynlige fjernstudenter mer synlige.
 
De er kunnskapstørste, og de er mange. Dobbeltarbeidende småbarnsmødre foran hjemme-pc-en til sent på kveld, unge globetrottere som kombinerer studier med reiser og utenlandsopphold, og studenter fra utlandet som jobber hardt for å skaffe seg en norsk utdanning. Bevegelseshemmede, ms-pasienter og folk med synsproblemer, dysleksi og sosial fobi. Oljearbeidere i Nordsjøen, soldater og fengselsfanger på Ila, også. Nettstudentene finnes over alt, og møtes sjelden."

Omtalen inneholdt også uttalelser fra Anita Høvik Hole som nettopp er ferdig med Bedriftsøkonomistudiet og Ragnhild B. Nes som underviser i Psykologi.

Lederartikkel i Budstikka

Den 10.03.09 fulgte Budstikka opp med en lederartikkel med overskriften Nettstudier et viktig supplement der de blant annet skrev:

Budstikka kunne mandag fortelle at interessen for å studere via internett er stadig stigende. NKIs nettskole på Bekkestua er blant de store på nettstudier i Norge, og har i dag nær 10.000 aktive studenter. Godt over 400 av disse har adresse i Asker og Bærum. Tallet er dermed høyere enn kommunenes andel av innbyggertallet i Norge - 3,4 prosent - skulle tilsi. Dette til tross for Asker og Bærums naboskap med Oslo og Hovedstadens mange muligheter for studier ved universitet og høyskoler.

Likevel er det liten grunn til å la seg overraske over at Asker og Bærum er overrepresentert på en slik statistikk. Studier på nettet er en god - ofte kanskje den eneste - mulighet for mennesker som er utsatt for den såkalte "tidsklemma". Slike finnes det mange av i våre to kommuner. De kan være dobbeltarbeidende småbarnsforeldre, voksne som har jobb, men også behov for etter- eller videreutdanning, eller unge som kombinerer sine studier med reiser og utenlandsopphold.

Det er hyggelig å registrere at NKI fører an i utviklingen av nettstudier i Norge, og at dette ikke bare innebærer utvikling av det faglige innholdet. En spennende nyvinning fra selskapets side er den elektroniske studentkatalogen, et Facebook-liknende nettsamfunn der studentene kan presentere seg for hverandre, for familie og venner og ikke minst for mulige fremtidige arbeidsgivere."

Omtale på flere språk


Faksimile fra Learning Review España
Nettskoleavisens redaktør, Morten Flate Paulsens, ble intervjuet om nettlærernes arbeidsbelastning og nettbasert læring i Learning Review España No 5, 2009. Den spanske utgaven av intervjuet ligger ute på nettet med overskriften La educación online exitosa debe ser robusta y sustentable. Intervjuet er også tilgjengelig på engelsk.

I tillegg ble Paulsens artikkel om e-læring i små og mellomstore bedrifter Successful E-learning in Small and Medium-sized Enterprises publisert i det europeiske fagtidsskriftet EURODL. Artikkelen har fått mye oppmerksomhet på nettet og er for eksempel kommentert i diverse blogger på blant annet engelsk, kinesisk, tysk og nederlandsk. Den anerkjente kanadiske bloggeren Stephen Downes karakteriserer artikkelen slik A good paper that looks at the practical application of online learning in small to medium sized enterprises (SMEs) and observes the results.

Årgang 12, nummer 1. Februar 2009

Alle tidligere nummer av Nettskoleavisen er tilgjengelig på nettet via www.nettskolen.com. Alle Nettskolens web-sider kan leses opp med en datamaskinstemme. Klikk på Talesyntese i menyen nede til venstre om du vil høre dette nummeret av Nettskoleavisen.

Innhold

Over åtte hundre studentpresentasjoner på nettet
Gode råd fra Senior fellowstudent Einar Gjertsen
Individuelle månedsrapporter
Telefonsketsj med Aldo Umbraco Nielsen
Erfaringene til Senior fellowstudent Kurt Karlsen

Over åtte hundre studentpresentasjoner på nettet

Christine Rabe Moe er eksamenskonsulent på NKI. Med bakgrunn som bachelor i pedagogikk fra Universitetet i Oslo er hun spesielt opptatt av å lære mer om NKIs nettstudenter. Derfor har hun lest svært mange av studentenes personlige presentasjoner og fulgt nøye med på den siste tidens kraftige økning i antall globale presentasjoner etter at Nettskoleavisen oppfordret studentene til å krysse av for Global synlighet i artikkelen De usynlige fjernstudentene.
Christine Rabe Moe er eksamenskonsulent på NKI
Hvor mange globale presentasjoner er det i NKIs katalog nå?
 
Omfanget av NKIs katalog med presentasjoner av studenter og ansatte har økt kraftig den siste tiden. Vi passerte 300 presentasjoner en gang i november 2008 og allerede den 14. januar 2009 nådde vi 800 presentasjoner. Jeg vil også legge til at det er utrolig mange fine bilder og interessante presentasjoner som sier veldig mye om studentene våre.

Hvilke tanker gjør du deg når du leser disse presentasjonene?
 
Først og fremst opplever jeg at jeg får en bedre forståelse for hvem nettstudentene er. Det er veldig forskjellig hvordan studentene har utformet de personlige presentasjonene med bilder og farger eller helt nøytralt. Noen har skrevet dem som en CV mens andre har skrevet presentasjonen med tanke på å bli kjent med andre på kurset eller studiet de tar. Uansett vil jeg tro at når man for eksempel skal søke jobb og den kommende arbeidsgiveren ser at kandidaten har en velskrevet presentasjon vil det telle positivt.

Jeg har også lagt merke til at flere ansatte og studenter har begynt å undertegne e-postmeldinger med webadressen til sin globale presentasjon. Det er interessant å se, fordi det gir rask tilgang til nyttig informasjon om avsenderen. Det gjør at man på en helt ny måte ser mennesket bak e-posten. Når jeg skriver e-post meldinger til studentene og inkluderer adressen til min presentasjon, www.nki.no/pp/ChristineRabeMoe, vil mottakerne enkelt finne ut mer om meg og jobben min.

Noen grupper som utmerker seg i de presentasjonene jeg har sett, er alle småbarnsmødrene som benytter anledningen til å studere mens de har ansvaret for barna og alle de målbevisste studentene med utenlandsk bakgrunn som jobber hardt for å få en norsk utdannelse. Ikke minst er det også interessant å se at vi har mange norske studenter i utlandet. Jeg har for eksempel lest presentasjoner til fem av våre studenter som bor i Singapore. Dessuten har jeg funnet mange studenter med tilknytning til Sverige og Danmark.

Det er også flott å se at så mange studenter har fullført imponerende mange kurs. Femten av dem vises på listen over Senior Fellow studenter, det vil si studenter som har fullført minst 20 NKI-kurs. Einar Gjertsen og Kurt Karlsen, to av dem som har fullført aller flest kurs, blir også omtalt i dette nummeret av Nettskoleavisen.

Gode råd fra Senior fellowstudent Einar Gjertsen

Einar Gjertsen fra Uskedalen i Hordaland har studert materialadministrasjonsfaget og Teknisk fagskole - Maskinteknikk ved NKI Fjernundervisning. Til sammen har han fullført imponerende 42 NKI-kurs. Han har vært mye på reise, og forteller at han utnyttet tiden til å studere både i fergekøer, på fergen, på flyreiser og flyplasser.

På oppfordring fra Nettskoleavisen har han følgende åtte gode råd til dem som vil bli nettstudent:
  1. Prøv gjerne med eit kort kurs for å sjå om dette er ei studieform som høver for deg.
  2. Ikkje legg lista for høgt i utgangspunktet. Auka heller på etter kvart.
  3. Ver disiplinert. Utan klare mål er dette ei vanskeleg studieform, for det meste er opp til deg sjølv.
  4. Ver strukturert og set klare mål.
  5. Det er mykje betre å arbeida litt kvar dag enn å ta skippertak. Det er utruleg kor bra framdrifta vert med litt lesing kvar dag. Bruk ledige stunder,
  6. Set av ei fast tid til skulearbeid kvar dag. Hugs at når du er ferdig med lesinga er resten av dagen din.
  7. Prøv å få starta dagen med lesing/ skulearbeid. Då er du mest opplagd.
  8. Det er ikkje so mykje spørsmål om evner som om struktur og disiplin.


Einar Gjertsen har fullført 42 NKI-kurs

Individuelle månedsrapporter

Wenche Halvorsen er studierektor ved NKI
Nettskoleavisen har snakket med studierektor Wenche Halvorsen i anledning av at NKI introduserte individuelle månedsrapporter i januar 2009. Dette er nok en nyvinning fra NKI, og vi kjenner ikke til at noen annen nettskole i verden har utviklet noe tilsvarende. I intervjuet uttaler Wenche Halvorsen seg også om NKIs nye tilbud om forlenget studietid.

Hva er tanken bak den nye, individuelle månedsrapporten som NKI nå sender ut som e-post til alle nettstudentene fra januar 2009?
Vi har ambisjoner om å sende en hyggelig og nyttig statusrapport som e-post til alle studentene hver måned. Tanken er at den skal inneholde viktig informasjon om hver enkelt students forhold til NKI og at den skal være en inspirerende hjelp til å komme videre i kursene. Dette har vært en spennende utfordring fordi e-posten automatisk henter inn data fra systemene våre og setter sammen en helt individuell rapporter til hver enkelt student.

Vi har fått mange positive tilbakemeldinger etter at vi sendte ut den første månedsrapporten i januar. Men vi vet jo at det er store forskjeller på våre 9500 studenter. Det gjelder både hvor langt de har kommet i sine studier og hvordan de bruker Nettskolen. Det kan medføre at ikke all informasjon blir like meningsfull for alle. Dersom du er student og mottar en rapport med noen du ikke forstår, anbefaler jeg at du tar kontakt med oss på tlf. 67 58 88 88 , eller e-post post@nki.no så finner vi ut av det sammen.
Hva inneholder denne nye månedsrapporten?
 
I tillegg til å være studierektor er jeg også nettstudent hos NKI. Derfor mottok jeg min første individuelle månedsrapport i begynnelsen av januar. Den besto av følgende fire hovedelementer:

Mine kontaktdata viste telefonnumre og adresseinformasjon slik at jeg kunne sjekke og rette opp eventuelle feil eller mangler.

Min progresjon inneholdt informasjon om de besvarelsene jeg hadde levert eller planlagt å levere i desember.

Min plan inneholdt informasjon om hvilke besvarelser jeg hadde planlagt å levere i januar.

Mine innstillinger viste valgene som påvirker min opplevelse av nettskolen. Jeg kan endre mine personlige innstillinger fra min Profil-side. Der kan jeg for eksempel bestemme hvilke forumer jeg vil motta e-post fra og hvor ofte det skal skje. Der kan jeg også angi om jeg ønsker læringspartnere og synligheten av min personlige presentasjon. Det vil si om den skal være lukket, faglig begrenset, åpen eller global.

Wenche Halvorsens månedsrapport viser at hun er en erfaren student som har fullført fem NKI-kurs.
Månedsrapporten inneholder informasjon om hvor lang studietid studentene har. Kan du forklare det?
 
I studiebestemmelsene våre står det følgende under punkt 2.5 Frist for fullføring:

Studenten må fullføre tilsendte kurs innen 2 år regnet fra den dato kurset blir sendt fra NKI. Studietiden kan forlenges med 6 måneder etter skriftlig søknad. Studenten blir belastet en ekstra studieavgift.
 
Hvordan kan studentene finne ut når studietiden går ut?
 
Vi er i ferd med å registrere denne informasjonen i våre databaser. Der har vi et felt for studietid som etter hvert vil vises både på studentenes nettsider og i månedsrapporten. Vi har mange studenter som over tid har bestilt flere studier/kurs hos oss, og datoen som vises gjelder i utgangspunktet det sist tilsendte studiet/kurset. Når disse datoene kommer på plass, risikerer studentene å miste tilgangen til Nettskolen dersom datoen for studietid blir overskredet.

Nå tilbyr altså NKI studentene å søke om forlenget studietid. Hva betyr dette tilbudet i praksis?
 
Nå kan studentene søke om forlenget studietid når to-årsfristen deres går ut. Det koster i så fall kr 750,- pr halvår. Forlenget studietid gir mulighet til å fortsette å arbeide med ett eller flere kurs utover den opprinnelige fullføringsfristen. Men dette er et tilbud vi bare kan gi på kurs der pensum fortsatt er godkjent og der vi fortsatt har lærer. Dersom man får innvilget søknad om forlenget studietid, vil det altså ikke automatisk gjelde for alle kurs man ikke har fullført. Hvis man må skifte kurs på grunn av at pensum utgår, eller at vi ikke lenger har lærer på det gamle kurset, kommer ekstra kurspris i tillegg.

Dersom studenten har fullført eller avbrutt alle kursene sine, men likevel vil opprettholde tilgangen til Nettskolen, er prisen kr 250,- pr halvår. Vi har også besluttet at våre Fellowstudenter, det vil si de som har fullført minst 15 kurs, kan opprettholde tilgangen til Nettskolen uten å bli belastet noen avgift.

De som er interessert i dette, kan ta kontakt med sin studieleder for å få en individuell vurdering av hva som er mulig å få til.

Hvorfor gir dere nå studentene mulighet til å opprettholde tilgangen til Nettskolen etter at de er ferdig med alle kursene sine?
 
Vi får en del henvendelser fra studenter som ønsker dette, og det kan sikkert være forskjellige årsaker til det. Derfor har vi laget følgende telefonsketsj med en fiktiv student som jeg synes illustrerer mange poenger på en god og artig måte:

Telefonsketsj med Aldo Umbraco Nielsen

Hei, du har kommet til Nettskoleavisen. Hva kan vi hjelpe deg med?
Hei, jeg heter Aldo Nielsen, men alle kaller meg bare Umbraco. Nå er toårsfristen min gått ut, men jeg vil gjerne ha tilgang til Nettskolen utover de to årene det står i kontrakten at jeg kan bruke på studiene.

Aldo Umbraco Nielsen
Det går bra. Det er mulig å søke om utvidet studietid. Det koster kr 750 kr per halvår.
Ja men, jeg vil ikke ha utvidet studietid, jeg vil fortsette å ha tilgang til ressursene mine og læringsmiljøet på Nettskolen. Nå er jeg ferdig med det siste av mine 15 kurs ved Nettskolen. Kanskje jeg melder meg på spanskkurset senerer. Jeg kommer nok ikke til å ta flere kurs det neste halvåret, men jeg vil som sagt veldig gjerne ha tilgang til Nettskolen.

Jaha, hvorfor det da?
 
Hvorfor det? Jeg vil jo gjerne ha tilgang til alle studieveiledningene i alle de 15 kursene mine da! Dessuten har jeg jo alle de 60 besvarelsene liggende i mappen min på Nettskolen. Sammen med lærernes tilbakemeldinger. Alt dette er viktig for meg.

Dessuten har jeg lagret en masse filer i Nettskolens arbeidsbok. Der har jeg alle notatene fra studiene mine. Også elsker jeg å reise. Jeg har lagt inn alle reisedagbøkene mine på Nettskolen, der kan jeg jo både lese og skrive dem, uansett hvor jeg er i verden.

Ja, men du er jo ikke student på Nettskolen når du ikke lenger tar noe kurs hos oss...
 
Student og student. Jeg må da være en viktig ressurs for dere? Senest i går svarte jeg på et spørsmål fra en av de ferske studentene i forum. Jeg kan jo hjelpe de studentene som ikke er ferdig med kursene sine ennå.
Jeg vil jo ikke belaste lærerne med noe arbeide heller. Jeg kommer jo ikke til å levere inn noen besvarelser og da slipper de å gi meg tilbakemeldinger. Derfor synes jeg at en avgift på kr 250 er mer rettferdig for oss som har fullført alle kursene våre. Jeg synes til og med at vi Fellowstudenter som har fullført minst 15 kurs burde få gratis tilgang til Nettskolen - vi har fortjent det, og vi kan være gode ambassadører for NKI.

Og en ting til. Jeg har åtte læringspartnere som jeg gjerne vil holde kontakten med. Noen av dem har faktisk blitt mine beste venner.

Jeg forstår. Tenker du deg et tilbud som minner om det mange universiteter og høgskoler har opprettet for alumni studenter?
 
Alumni studenter? Nja, hva er nå det da? Er ikke det en sånn egen, lukket klubb for de som er ferdig utdannet? Nei, jeg vil heller fortsette å ha kontakt med de aktive studentene og det fagmiljøet som er på Nettskolen.

Det hadde for så vidt vært ok om dere kunne opprette noen nyttige tjenester eller forumer for oss som er ferdig med alle kursene våre. Det kunne jo være et nyttig nettverk, for eksempel hvis man er på utkikk etter ny jobb slik som jeg er nå.

Ja vel...
 
Ja, jeg trenger nye utfordringer og søker nå på flere jobber. I den forbindelse bruker jeg den globale presentasjonen jeg har på Nettskolen som en nettbasert CV. Flere potensielle arbeidsgivere har sagt at de likte den. Den har til og med blitt sett av en arbeidsgiver som har prøvd å headhunte meg!
Har dere tipset noen headhunter-firmaer om de personlige presentasjonene?

Nei...
 
Vel, uansett så er det ekstra viktig for meg å ha tilgang til Nettskolen så jeg kan oppdatere presentasjonen min. Dessuten trenger jeg å sende av gårde noen karakterutskrifter og mottakeren har sagt at jeg i første omgang kan bruke en utskrift fra sidene mine på Nettskolen.

Tja, vi kan vel kanskje gi deg nettilgang et semester til dersom du betaler...
 
Forresten, kan dere ikke kalle oss Nøkkelstudenter? Det hadde vært kult.

Hva mener du med det?
 
Jeg mener jeg er en Nøkkelperson for NKI. Jeg har fullført 15 kurs og kan bidra som en ressurs for igangværende studenter. Se på den globale presentasjonen min, så ser du at jeg er en utmerket ambassadør for NKI. Jeg skryter av NKIs enestående fleksibilitet og forteller på en positiv måte om alle erfaringene jeg har gjort som nettstudent.

Det må da være dumt også for NKI om denne presentasjonen blir borte?

Nøkkelstudent, det var et nytt ord...
 
Ja, men det passer jo også da! Dersom dere gir meg tilgang til Nettskolen, selv om jeg ikke studerer akkurat nå. Jeg får liksom en slags nøkkel, et eget passord, som tegn på at jeg er medlem.

Jeg forstår jo at det kan være litt ekstra arbeid for NKI, men jeg er villig til å betale 250 kr i halvåret for dette.

Hm, nå fikk vi noe å tenke på. Har du noe imot at vi gjengir denne telefonsamtalen i Nettskoleavisen?
 
Nei, for all del. Gjør gjerne det. Jeg er jo interessert i å bidra positivt til NKIs læringsmiljø, selv om jeg formelt sett ikke er student lenger.

Erfaringene til Senior fellowstudent Kurt Karlsen


Kurt Karlsen arbeider som kart- og oppmålingsingeniør i Aurland kommune
Nettskoleavisen ringte Kurt Karlsen fra Aurland for å spørre ham om hvordan han hadde klart å fullføre hele 56 kurs ved NKI Fjernundervisning. Da fortalte han at han hadde lesedag fordi han skulle opp til eksamen ved en annen skole dagen etter.

Hvordan begynte du å studere ved NKI?
 
Eg byrgja i det små, først tok eg Vaktmesterskolen 1 og 2 og deretter Ledarutdanning for vaktmestere. Måten å lære på passa meg godt, eg fekk gode tilbakemeldingar frå lærarane og eg tykte sjølv at det gjekk bra. Stoffet var også både interessant og relevant.

Bakgrunnen min er yrkesskule med svennebrev som møbelsnikkar pluss 1-årig trebåtbyggarlinje. Yrkesbakgrunnen er m.a. anleggsarbeid, tømrar, snikkar og vaktmeister.

Eg fullførte desse studia på vaktmeisterskolen, og tykte at eg hadde god fagleg nytte av det eg lærde der som kunne nyttast i min daglege jobb som vaktmeister. Måten å studere på tiltalte meg, eg las når det passa meg, ein kunne gjere dette heime. På den måten slapp ein å reise bort, med alt som det fører med seg av ekstra kostnader og tidsbruk.

Hva var drivkraften din?
 
Alle studier har eg starta med på eige initativ og kostnad, fordi at eg hadde lyst til dette og var motivert. Diverre så føler eg det at arbeidsgjevar på mange måtar ikkje ser og forstår kor god utdanning dette er. Eg har i alle fall fått lite tilbakemeldingar og oppfølging om dette.

I år 2000 vart det bestemt og gjennomført omorganisering av det arbeidsområdet som eg var ein del av. Eg følte då at tiden var inne til å gjere noko som kunne bety at eg sjølv ville ha meir styring/kontroll med eigen arbeidssituasjon. Etter å ha gjennomført tidlegare kurs ved NKI, visste eg at dette var eit godt alternativ for meg til vidareutdanning.

Eg søkte om to års permisjon utan løn for å ta Teknisk fagskule linje byggjeteknikk som privatist, og fekk dette innvilga. Akkurat kva eg gjekk til var eg sjølvsagt ikkje klar over, men eg har ikkje angra ei einaste gong - verken under studia eller etterpå.

Heile studiet var bygd opp av modular, tilsaman 8. Eg hadde lang erfaring både som husbyggar og som trebåtbyggar, i begge desse faga må ein evne å tenke langsiktig og ta det "steg for steg". Det betyr at min måte å jobbe på alltid har vore slik at eg planlegger godt, set meg delmål - gjennomfører desse og til slutt har eit ferdig prosjekt.

Hvordan arbeidet du med studiene?
 
Eg gjekk til studia på same måte som eit kva som helst anna arbeid, dvs eg byrgja til fast tid kvar dag (kl. 7.00) og avslutta kl. 15.00. Etter den tid gjorde eg andre ting, dette for å få variasjon samt at det er viktig å kobla frå. Det er begrensa kor lenge ein kan sitje å lese og tilegne seg ny kunnskap i gongen. Mi erfaring er at føremiddagen fram til klokka 12 var den beste tida å tilegna seg ny kunnskap, då var ein mest skjerpa og tenkte klarast - dette er sjølvsagt individuelt.

Studiet var opplagt i 8 modular, eg arbeidde med ca 4 fag samstundes. Dette tykte var ein grei måte for meg å arbeide på, eg sende aldri inn ei ny oppgåve før forrige var komen i retur frå lærar med rettingar og kommentarar. Og hvis ein kanskje hadde litt problem med nokre oppgåver, då hjelpte det ofte "å legge dei litt til side". På den måten fekk problema modnast litt og dei vart lettare løyst - dette var ein metode som eg nytta meg av og som fungerte godt for meg.

Hvordan finansierte du alle kursene?
 
Det er også ei økonomisk side av dette. Eg tok to år permisjon utan løn frå jobben, huslånet måtte utsetjast for denne perioden og eg måtte ta opp studielån for å gjennomføre studiet.

Alt dette gjorde også at eg fekk eit ekstra "press" på meg, med så store ekstra utgifter og permisjon frå jobben - då "måtte" eg sjølvsagt fullføre!

Dette "presset" såg eg på som positivt og var aldri tyngande på nokon måte. Når ein er så gamal som eg er, då veit ein nokolunde kva "ein er god for" og kva som er realistisk å setje i gang med.

Hvordan har studiene påvirket jobbmulighetene dine?
 
Eg brukte meir enn dei to åra som var berekna for å gjennomføra dette studiet og ikkje minst alle eksamenane (om lag 30 stk). Men denne ekstra kompetansen har gjeve meg andre og fleire jobbmulegheiter. Eg søkte og fekk jobb i eit privat entreprenørfirma som byggeplass-ingeniør, her var eg i knapt to år før eg gjekk tilbake til Aurland kommune. I kommunen arbeidde eg som driftsingeniør med ansvar for drift og vedlikehald av den kommunale bygningsmassen. Det siste året frå 1. januar 2008 har eg vore tilsett som kart- og oppmålingsingeniør i Aurland kommune, ein interessant og utfordrande jobb.