Under finnes subgruppens forslag i sort skrift hvor vi blant annet forslår vesentlige endringer med subklassifisering for diagnosene asfyksi og ROP, samt fjerning av diagnoser som sjelden eller aldri brukes. Kommentarer som er kommet fra barneavdelinger i hele landet, er skrevet rødt.
I løpet av mai 2005 vil subgruppestyret komme med et endelig forslag til diagnosekoder som vil være en syntese av vårt opprinnelige forslag og kommentarene som er kommet fra nyfødtmiljøet, men selvsagt basert på definisjoner og dokumentasjon i litteraturen. Dette endelige forslaget vil sendes ut til alle i forkant av subgruppemøtet i Stavanger 2. juni.
Under subgruppemøtet under NBFs vårmøte 2005 vil vi ta sikte på en endelig diskusjon og vi håper på konsensus for enhetlig bruk av diagnosekodene.
Forslag/utkast til enhetlige ICD-10 diagnosekoder og kriterier for disse:
1. Vekst og Utvikling:
P01.5 Flere fostere:
Rikshospitalet: Tvillingfødsel assosiert med komplikasjoner som ha indisert innleggelse på BK. Ukomplisert tvillingsvangerskap uten innleggelse: Bruk Z38.3
P05.0 SGA(< 2SD):
Rikshospitalet: 10 percentil er nedre grense. Populasjonsdata vil bli ajourført med nye tall fra fødselsregistereret, kfr Schervens publikasjon i Acta Obstetrica i år 2000. RH har lagt engelske populasjonsdata til grunn, og grenseverdiene ligger for lavt. Diagnosen skiller ikke mht etnisitet, syndromer, misdannelser etc.
P05.2 Dysmaturitet
Rikshospitalet: Dysmaturitet som begrep er såvel foreldet som villedende. Begrepet skal erstattes med dystrofi, hvilket vil si at eksisterende vekt er lavere enn forventet (intrauterin wasting). Et tilleggskriterium kan være behov for vektfremmende tiltak. I parentes bemerkes at det ikke foreligger noe diagnosekategori for disproporsjonal/ asymmetrisk vekst (kfr Clifford syndrome).
P07.2 Immaturitet GA < 28 uker
P07.3 Prematuritet GA 28-36
P08.0 Uvanlig stort barn FV > 4500g
Rikshospitalet: Ikke diabetes matris
P08.1 LGA (>2SD):
Rikshospitalet: Statistisk definert ved 90 percentilen i forhold til svangerskapets lengde, og populasjonsdata er fødselregisterets tall, kfr kommentar for SGA. Gestasjonsalder er bestemt av ultralydtermin.
P08.2 Postmaturitet GA > 42 uker
Rikshospitalet: Beregning av termin skjer etter ultralyd utført i uke 16-19
Z38.0 Friskt barn
Rikshospitalet: Vil i realiteten ikke brukes ved innleggelser ettersom ethvert barn som innlegges BK i det minste vil ha en observasjonsdiagnose (P 96.8)
Rikshospitalet: Vurder tilleggsdiagnoser som f.eks encephalopati. Cerebral irritasjon og kramper.
P20.9 Uspesifikk intruterin asfyksi
Rikshospitalet: diagnose basert på obstetriske kriterier som vi derfor ikke bruker.
Vi foreslår at man inntil videre bruker P21.0 og P21.1 på bakgrunn av Apgar score ved 1 minutt slik det står i ICD-10 heftet. Alvorlige asfyksier, slik vi klinikere ellers vil beskrive det, vil alltid få tilleggskoder!!
Rikshospitalet: P21.0 Apgar 0-3/min og 1) pH<7.0 eller 2) BE < - 12 mmol/l (navlestrengsblod (arterie eller vene), ikke kapillærprøve. P21.1 Apgar 4-7/min og behov for kortvarig bagging eller oksygentilskudd.
Bergen: Alvorlige asfyksier, slik vi klinikere ellers vil beskrive det, vil alltid få tilleggskoder!! Lav Apgar alene kvalifiserer ikke til diagnosen P21.0 og P21.1 hos oss, ICD10 forlanger jo også at andre kriterier skal være til stede, men er jo svært vag på hvilke kriterier det er. Det finnes imidlertid ingen ICD10 diagnose som dekker prosessen fra et ischemisk insult før/ved fødsel til neonatal encephalopati etter fødsel. Selv om det medisinsk sett (og juridisk) ville vært interessant med en riktigere "asfyksi"-diagnose er vi bundet slik den nå er uttrykt i ICD 10, men diagnosen bør ikke brukes på barn som kommer seg med en gang.
P21.9 Asfyksi
Rikshospitalet: Brukes når kriteriene for P21.0 og P 21.1 ikke er oppfylt, men når vi like fullt har en asfyxi.
Fødselstraumatiske skader:
P11.3 Facialisparese:
Rikshospitalet: Assosiert med tangforløsning
P13.8 Andre skjelettskader
Rikshospitalet: Se P13.0-13.9 for presis lokalisering
P15.8 Andre alvorlige skader:
Rikshospitalet: Hvis torticollis foreligger ved fødsel ( Q68.0), så tenk at det foreligger en neurologisk tilstand eller et fibrom. En torticollis som oppstår grunnet organisering av intramuskulært hematom fra fødsel, vil først manifestere seg en tid etter fødsel ( M 43.6)
3. Funksjonelle avvik
P80.9 Hypotermi
Rikshospitalet: Benyttes kun hvis tilstanden har krevd vurdering eller tiltak
P81.9 Transitorisk feber INA
Rikshospitalet: Temp > 38 grader Benyttes kun hvis tilstanden har krevd vurdering eller tiltak
P92.5 Besværlig amming av nyfødt
Innleggelse av barn med dårlig vektoppgang, hvor det viser seg at barnet er friskt men at årsaken til dårlig vektoppgang er ”ammeproblemer”
Rikshospitalet: Matningsproblemet skal ha vært av en slik art at det har forårsaket forlenget opphold
P92.9 Matingsproblemer INA
Rikshospitalet: Må ha påvirket oppholdet/forløpet f.eks. prematur som etter GA 37 må bli grunnet spiseproblemer. Se avsnitt P92 for spesifisering
P22.0 Respirasjonsbesvær hos nyfødt
Tønsberg (Meberg): Vedr lungesykdommer: Jeg vil foretrekke å beholde de tre diagnosene for respirasjonsproblemer: P22.0, P22.1, P22.8
P22.0 RDS: Kriteriene som anført, med tillegg av luftbronkogram i rtg beskrivelsen. Gjelder premature og barn av mødre med diabetes.
Rikshospitalet: Takypne med behov for ekstra oksygen, CPAP, respirator eller surfactant. Alle som får surfactant .Videre typiske rtg.funn.
Lørenskog: Kriterier bør suppleres med presisering av at det stort sett gjelder premature med GA < 36 uker. Bare unntaksvis fullbårne barn. Uten behandling (surfactant) har RDS et typisk forløp med forverring i andre levedøgn i tillegg til det som er nevnt tidligere.
Bergen: Surfaktant-æraen har endret sykdomsforløpet, og derfor er det rimelig diagnosen å gi P22.0 til alle barn som får surfaktant ut i fra kliniske kriterier (dersom de ikke har åpenbart annen sykdom, som mekoniumaspirasjon eller sepsis)
P22.1 Transitorisk takypne
Tønsberg (Meberg): P22.1 Transitorisk tachypnoe (Mild Respiratory Disturbances; MRD). Bør tilføyre:
Ikke oksygenbehandling, normalisering innen 24 timer.
Rikshospitalet: P22.1 brukes ikke, se P22.8
Buskerud (Moen): P22.1 Transitorisk tacypne/pulmonaladaptasjonsforstyrrelse (etter Hjalmarson i ICD-10)..Pasienten har tachypne og/eller pressing og/eller inndragninger Initialt kan det være et betydelig oksygenbehov, men tilstanden når sitt maksimum i løpet av første levedøgn og bedres deretter. Varighet av symptomer er beskrevet inntil 5 døgn. Tilstanden forekommer stort sett hos terminfødte eller lett premature barn. Sectio er viktigste disponerende faktor. Infeksjon er ekskludert som diagnose.
Røntgen: Kan i lettere tilfeller være normalt. Ofte generelt nedsatt luftholdighet og med større eller mindre fortetninger eller retikulogranulære tegninger. Kan ha øket mengde pleuravæske. Rtg thorax er ikke nødvendig for diagnosen.
Rikshospitalet
(Ruud Hansen): Når det gjelder
P22.0 RDS, mener jeg de foreslåtte kriterier er greie, men man kunne f.eks.
legge til at diagnosen var selvsagt for de som hadde fått surfaktant med
utgangspunkt i de nevnte kriterier. Avgrensningen til P22.1 må på et visst nivå
være skjønnsmessig. I vår avdeling har vi valgt å bruke P22.1 som felles for TTN
og "wet lung", vi bruker altså ikke P22.8, og vi bruker teksten "pulmonal
adaptasjonsforstyrrelse" for denne diagnosen, fordi vi oppfatter at TTN og wet
lung trolig er to uttrykk for samme tilgrunnliggende mekanisme.
Når det gjelder P28.5 mener jeg de sirkulerte kriteriene er problematiske. Etter
min oppfatning har ethvert barn som trenger pusehjelpe i form av CPAP eller
respirator respirasjonssvikt. Dette er et entydig og greit kriterium,
og kan ikke misforstås.
Akershus (Farstad): Transitorisk takypne = MRD (mild respiratory disturbance). Enig, det bør presiseres normalisering innen 24 timer og ikke 12 som tidligere.
Bergen: Barn med lett forbigående resp.besvær der vi har normal rtg thorax eller rtg ikke er tatt
· Klinikk/kjennetegn: Lettgradig resp.besvær/takypne. Alle gestasjonsaldre. Sectio og asfyksi disponerenede faktorer. Ingen tegn på infeksjon.
Tønsberg (Meberg): P22.8 ”Wet lung” (pulmonale adaptasjonsforstyrrelser). Foreslår normalisering innen 48 timer og sløyfe ordet lettgradig.
Rikshospitalet : P22.8: Tachypne>60 i >2timer og som krever, tiltak f.eks overvåkning. Radiologisk skal det være påvist væske i fissuren(e). Diagnosen omfatter wet lung, transitorisk takypne og pulmonal adaptasjonsforstyrrelse.
Kristiansand
(Danielsen) :
Har sett kommentarene til Buskerud (Moen)
og en kan diskutere om det fortsatt er behov for å ha to ulike diagnoser p22.1
og p22.8 transitorisk takypnoe og wet lung. Disse ligger i alle fall klinisk så
tett opp til hverandre at de kanskje kunne slås sammen. Jeg har også inntrykk av
at en del koder p28.4 hos alle som trenger respiratorbehandling for å utløse
refusjon. De fleste av våre respiratorbehandlinger skyldes jo RDS og vil etter
deres presisering ikke utløse denne taksten.
Haugesund (Andreassen): Ad
P22.1/8: Vi bruker, som Thor Willy, også bare P22.1 som diagnose, og kaller
dette for pulmonal adaptasjonsforstyrrelse. P22.1 og P22.8 vil jo uansett være
tilstander som flyter over hverandre. Dessuten synes jeg at dette kan være en
klinisk diagnose, og at kriteriet om rtg.funn (eller manglende sådanne) ikke bør
være med. Vi tar sjelden rtg.thorax av denne pasientgruppen.
Buskerud: Foreslår at man dropper bruken av Wet lung og ikke bruker P22.8 som heter annen spesifisert resp. besvær i den offisielle ICD-10. Bruk P22.1
Bergen: på "pulmonal adaptasjonsforstyrrelse" der rtg viser "wet lung" - mao oppfatter vi "wet lung" mer som et røntgen-begrep.
P24.0 Mekonium-aspirasjonssyndrom (MAS)
Tønsberg: P24.0 Mekoniumasjonssyndrom (MAS). Foreslår å sløyfe det tredje punktavsnitt.
Kan evt si: Varierende alvorlighetsgrad, evt kombinert med PPHN.
Rikshospitalet: Respiratorisk påvirkning og samtidig påvisning av mekonium i luftveier, men ikke nødvendigvis distalt for stemmebånd. I tillegg skal det være rtg-forandringer forenlig med MAS, men ikke nødvendigvis pleural effusjon. Behandlingstiltak er imidlertid ikke nødvendig for at diagnosen skal brukes. P24.0 er ikke MSAP.
Ahus: Siste punkt kan sløyfes.
P25.0 Interstitielt emfysem:
Rikshospitalet: Må være rtg.forandringer
P26.1 Massiv lungeblødning:
Rikshospitalet: Diagnosen brukes kun når barnet er påvirket av tilstanden, ikke hvis man påviser blodtilblandet luftveissekret.
P26.x Pneumothorax: Må være syk av pneumothorax som må være radiologisk påvist.
P27.1 BPD 28 dager
Tønsberg: BPD-kriteriene: Det kan være ulik oppfatning om hvilket nivå SpO2 man skal legge seg på. Dette vil avgjøre tiden barnet gis oxygenbehandling. Hva med å si: behov for FiO2> 0,21 for å holde stabil SpO2> 90%?
Rikshospitalet: Barnets status evalueres på dag 28. Videre: 1. Signifikant lungesykdom første leveuke forenlig med RDS (P22.0). 2. Rtg forandringer fra siste 14 dager forenlig med BPD 3. Vedvarende supraatmosfærisk oksygenbehov (obs ved Fi O2 < 30 % så skal det foreligge positiv seponeringstest: dvs SaO2 < 88% under pusting i luft (etter gradvis nedtrapping i trinn på 2 %). 4. Behov for mekanisk pustehjelp (unntatt CPAP på apneindikasjon).
Ahus: Enig i diagnostiske kriterier men Behov for > 21 % O2 ved 28 levedøgn.
P27.8 BPD - 36 uker
Kommentar:
Denne inndelingen i BPD 28 dager og 36 uker har vært brukt en del i Norge tidligere. I 2001 forsøkte man å komme frem til enhetlige diagnostiske kriterier for BPD (Jobe A, Bancalari E 2001 NICHD/NHLBI/ORD workshop summary—bronchopulmonary dysplasia. Am J Respir Crit Care Med 163: 1723–1729), de passer naturligvis ikke overens med ICD-10. Imidlertid vil inndelingen som er foreslått ovenfor på P27.1 og P27.8 til dels tilsvare deler av Bancalari/Jobe`s inndeling fra 2001.
Eksempel:
Rikshospitalet: Andre spesifiserte kroniske lungesykdommer oppstått perinatalt, bla BPD. Barnets lungestatus evalueres i uke 36. Supraatmosfærisk oksygenbehov for å oppretholde oksygenmetning av hemoglobin >88% i minst 60 min, et oksygenbehov som har vart utover 28 dager ved GA36. 60 minutters kravet gjelder kun hvis ved FiO2< 30%. Rtg og klinikk som tileggskriterier. Diagnosen har prediktiv verdi, og P27.8 og P27.1 kan brukes sammen.
Buskerud (Moen): P27.8 BPD 36 uker er i neonatalprogrammet nå endret til Oksygenbehov ved 40 uker. Dette må samordnes. Jeg synes umiddelbart at det med dagens epidemiologi er langt mer logisk å bruke betegnelsen på de som er oksygenavhengig ved 40 ukers alder. Ved vår avdeling (350 innleggelser og totalpopulasjon 250 000) ville denne diagnosen da bli brukt maks 1-2 ganger per år og gir et korrekt bilde av situasjonen for det vi forbinder med BPD. På den annen side har ikke vi normalt pasientene liggende til de er 40 uker, ikke engang med oksygenbehov så man ville kanskje miste diagnosen på den ene pasienten i året. Skulle man innføre et tilleggskriterium med oksygenbehov ved utskrivning? Det viktigste må imidlertid være at diagnosen er i tråd med allmennt anerkjente internasjonale kriterier, slik at vi kan bruke våre tall i vitenskaplige arbeider og epidemiologi.
Akershus (Farstad): Foreslår at denne endres til CLD (chronic lung disease) med følgende kriteria: 1) Diagnosen settes ved 36 ukers korrigert alder. 2) Vanligvis prematurt barn, unntaksvis fullbårne med alvorlig lungesykdom initialt 3) Lungesykdom i første leveuke, vanligvis RDS, som har krevd CPAP eller respiratorbehandling 4) Behov for > 21 % O2 (for å SpO2>=90%) .
Kommentar: Det er ingen som kan gi fasit på hvordan BPD ’s diagnostiske kriterier ser ut for tiden. På spørsmål om diagnostiske kriterer for BPD under Hot Topics i 2004 svarte A. Jobe: ”Ingen kommentarer”. Så her bør vi kanskje ikke ha for høye ambisjoner når det gjelder presisjon.
P28.1 Atelektase
Rikshospitalet: Radiologisk diagnose. Behov for behandling
Apne som krever stimulering oftere enn 6 ganger pr 6 timer eller bag/maske stimulering, evt behandling med CPAP eller metylxantiner.
Tønsberg: P28.4: Foreslår bag/maskeventilasjon (istedenfor stimulering)
Akershus: Episodisk pustestopp på mer enn 20 sekunder, med bradykardi og/eller fargeforandring som
krever stimulering eller bag/maske ventilasjon, eventuelt behandling med CPAP eller metylxantiner.
Er uenig i bruken av: 6 forekomster i løpet av 6 timer.
Nyfødt barn med massivt respirasjonsbesvær som krever respiratorbehandling uten at det primært foreligger en underliggende lungesykdom. Eksempelvis sepsis, alvorlig hjertefeil etc.
Tønsberg: P28.5: Vanskelig punkt. Noen vil kanskje si at oxygenbehov eller patologiske syre-base-verdier (spesielt forhøyet pCO2) er kriterier på respirasjonssvikt. Bruker man imidlertid respirator og CPAP-behandling som kriterier er dette entydig.
Rikshospitalet: Gyldig i 100 dager (som alle perinataldiagnoser). Alder > 28 dager. Diagnosen skal kombineres med en tilgrunnleggende lungediagnose, og sistnevnte skal prioriteres foran P28.5
Haugesund: P28.5: Enig med forslaget fra subgruppestyret ang. respirasjonssvikt. Dette sammenfaller også med ICD 10, som definerer P28 som "Andre åndedrettstilstander", som vel må forstås som at dette er tilstander som ikke faller inn under noen av de andre hovedgruppene for lungesykdom.
Buskerud: Buskerud: kommer i neonatalprogrammet opp automatisk dersom man har CPAP som prosedyrekode. Dette er selvfølgelig på grunn av den store forskjellen det gjør økonomisk, men P28.5 brukes dermed ikke i henhold til de kriteriene som er sirkulert. Enten må man gjøre noe med neonatalprogrammet diagnose setting, og dermed DRG inntjeningen, eller så må man endre på kriteriene.
Akershus: Vanlig å bruke 28.5 sammen med en annen lungediagnose eller prematuritet. Diagnosen kun bør brukes ved respirator elle CPAP behandling ved annen årsak enn lungesykdom.
J96 Respirasjonssvikt:
Rikshospitalet: . J96.0 Akutt J96.1 Kronisk J96.9 Uspesifisert
P09.2 Respirasjonsstans
Rikshospitalet: Som har krevd resusitering
P29.3 PFC syndrom:
Rikshospitalet: Vedvarende føtal sirkulasjon. Dopplerverifisert pulmonaltrykk nær eller høyere enn systemtrykk.
5. Nevrologi:
Hjerneblødning (GMH/IVH)
ICD-10 bruker ikke direkte Papile sin klassifikasjon er ikke direk[B1]te overførbar til ICD-10. Forslagsvis foreslås følgende
P52.0 IVH grad 1 (Papile grad 1)
Rikshospitalet: Subependymalt lokalisert blødning. Tilsvarer grad 1 blødning hos premature.
P52.1 IVH grad 2 (Papile grad 2 og 3)
Rikshospitalet: Subependymalt og intraventrikulært lokalisert. Omfatter både grad 2 og 3 blødning hos premature.
P52.2 IVH grad 3 (Papile grad 4)
Rikshospitalet: Subependymal blødning med både intraventrikulær og intracerebral blødning. Tilsvarer grad 4 blødning hos premature
P52.3 Uspesifisert intraventrikulær blødning hos foster og nyfødt
Rikshospitalet: (ikke traumatisk) Brukes ved intraventrikulær blødning hos nyfødte som ikke er premature.
P52.4 Intracerebral blødning hos foster og nyfødt
Alternativt kan kanskje P52.4 brukes for Papile grad 4.
Rikshospitalet: (Ikke traumatisert) Parenchyamtøs blødning hos nyfødte som ikke er premature.
P52.8 Andre spesifiserte intrakranielle blødninger:
Rikshospitalet: Teksten i neonatalprogrammet må spesifiseres mht lokalisasjon eller årsak. En årsak kan for eksempel være maternelle plateantistoffer.
I63.9 Cerebrale infarkter
Tønsberg: Vedr cerebrale skader: Det bør være en diagnose for cerebrale infarkter, f eks I63.9:
Cerebralt infarkt. Lokalisert ischemisk eller hemorrhagisk infarkt (f eks a cerebri media infarkt)
Rikshospitalet: I63.9 Uspesifisert hjerneinfarkt: Skal ikke brukes ved kjent lokalisasjon.
Neonatal encefalopati (NE): Gradert klinisk etter Sarnat og Sarnat.
P90 Kramper hos nyfødte
Rikshospitalet: Ikke G 40.3 EEG forandringer trenger ikke å foreligge, kfr evt kramper utgående fra et dyptliggende senter mot thalamus , og som ikke registrereres ved EEG.
P91.3 Cerebral irritabilitet (NE grad 1)
Rikshospitalet: Tilsvarer Sarnat 1; irritabilitet forårsaket av noe annet f.eks infeksjon. EEG forandringer foreligger. Ikke assosiert med sekveler.
P91.4 Cerebral depresjon (NE grad 2)
Rikshospitalet: Tilsvarer Sarnat 2 med slapt og hypotont barn. Assosiert med sekvele.
P91.5 Koma hos nyfødt (NE grad 3)
Rikshospitalet: Tilsvarer Sarnat 3 med comatøs barn so m følge av asfyxi, respiratorkrevende. Alvorlig tilstand som fører til død.
G93.4: Encepfalopati:
Rikshospitalet: Skal ikke brukes; se P91.3 , P91.4 og P91.5
White matter disease(WMD) eller periventrikulær leukomalaci (PVL)
For PVL finnes det i litteraturen forskjellige forslag til klassifikasjoner. Disse er ikke systematisk tatt inn i ICD-10.
Brukes for alle PVL forandringer hvor det er påvist cyster. Det skilles ikke mellom enkelte små cyster og multiple større cyster.
Rikshospitalet: Omfatter alle tilstander med periventrikulære cyster, se 91.2. Skal evt brukes som tilleggsdiagnose ved cerebralt infarkt. Porencephali defineres ved cyster som kommuniserer med ventrikkelsystem eller subarachnoidalrom (Q04.6)
Brukes for påviste forandringer i hvit substans ved ultralyd og eller MR undersøkelse. Kan også brukes for ventrikulomegali uten annen sannsynlig årsak.
Rikshospitalet: Omfatter alle diffuse forandringer i hjernen, men ikke cyster, se 91.2. Hvis det foreligger både cyster og diffuse forandringer, så brukes både 91.1 og 91.2
G91.9 Uspesifisert hydrocephalus
Rikshospitalet: G91 skal kun brukes ved utvikling av hydrocepahalus sekundært til tilstand som er erhvervet etter fødsel. Medfødt hydrocephalus skal klassifiseres i henhold til Q03 med spesifikasjoner, obs Q07.0 (Arnold Chiari)
Q04.6 Porencephali.
Rikshospitalet: Medfødte hjernecyster. Se P91.1 og P91.2
6. Metabolisme og hematologi
P55.0 Mb Hemorrhagicus neonatorum
P55.1 Rh-immunisering
Rikshospitalet: Rh negativ mor med Rhesusantistoffer og positiv Coombs prøve. Alternativt Rhesusnegativ mor med rask bilirubinstigning hos barnet. Diagnosen brukes dersom den fører til oppfølging og/eller behandling.
P55.8 ABO-immunisering
Rikshospitalet: ABO-konstellasjon som krever behandling. Coombs kan være negativ.
Bergen: Lysbehandlet hyperbilirubinemi premature
P59.3 Ikterus pga brystmelk
Rikshospitalet: Fullammet med ukonjgert bilirubin, varighet > 2 uker, medfører tiltak i form av kontroller, blodprøver etc.
Lysbehandlet hyperbilirubinemi hos fullbårne.
Rikshospitalet: Kfr pågående dialog med Sintef Unimed, P96.8 brukes i tillegg inntil avlklaring foreligger.
Tønsberg: Vedr hyperbilirubinemi P59.0 og P59.9: lysbehandling som kriterium vil ikke være entydig fordi det brukes forskjellige ”bilirubinkurver” ved forskjellige neonatalenheter.
Man bør derfor kanskje opprettholde en bilirubinverdi ( f eks 222 umol/l) som kriterium for diagnosen, selv om barnet ikke lysbehandles.
Bergen: Lysbehandlet hyperbilirubinemi hos fullbårne.
P60 DIC
Påvist trombocytter < 100.000
Tønsberg: P61.0 Trombocytopeni. Bør det kreves minst to verdier > 100 000? Ofte får man èn lav verdi som skyldes tekniske forhold ved prøvetagning/analysen.
Kristiansand:
p 61. 0 Trombocyttopeni , - ser vi jo ofte falsk for lave pga aggregering
ved kapillærprøver. Bør det tilføyes "venøs prøve" ?
Påvist venøs hct. > 65 eller kapillær hct. > 70
Rikshospitalet: Venøs hct >65, forutsatt tiltak. Bruk av diagnosen forutsetter terapeutiske tiltak (væske, fortynningstransfusjon)
Hb < 9 g/dl hos et barn født før uke 37.
Haugesund: P61.2: Foreslår at teksten suppleres med "...eller gitt blodtransfusjon" P61.2/P61.3: Bør presiseres om det gjelder kapillær eller venøs prøve.
Rikshospitalet: Prematuritetsanemi GA<37 uker, anemi som transfusjons-behandles hos barn eldre enn 10 dager
Hb < 12 g/dl første levedøgn på bakgrunn av akutt blødning
Tønsberg: P61.3 Medfødt anemi etter blodtap. Ved akutte blødninger av denne type vil barnet ofte ha behov for volumekspansjon, og da gjerne etter innleggelse av navlevenekateter.
Blodprøver tas da gjerne gjennom kateteret. Hb på 12 i kateterblodrøve er ikke spesielt lav. Det bør kanskje være kriterier for venøs (f eks < 10 g%) og kapillær prøve (Hb < 12 g%).
Rikshospitalet: Medfødt anemi ved blodtap. Hgb <13.5 g/dL hos nyfødt >37 uker GA der sykehistorien godt
gjør blodtap
Rikshospitalet: Hgb <13.5 g/dL hos nyfødt >37 uker GA der det ikke er blodtap.
Leukocytter < 5.000 i 1. leveuke, deretter leukocytter < 2.500
Rikshospitalet: Rikshospitalet: Leukocytter <5000, eller neutrofile <1500
Hb < 9 g/dl ved immunisering (Rh)
Tønsberg: P61.8 Senanemi ved immunisering. Bare de som utløser transfusjon ?
P70.1 Diabetes Matris
Rikshospitalet: Barn som følges med blodsukkermålinger og/eller får tilskudd po eller iv for å opprettholde euglykemi.
Blodsukker >10 mmol/l
Bergen: Blodsukker >10 mmol/l
Påvist blodsukker < 2.0 mmol/l
Haugesund: P70.4: Foreslår "Påvist blodsukker < 2,0 mmol/l første tre levedøgn, senere < 2,5 mmol/l"
Påvist ionisert Ca < 1.0 mmol/l eller total Ca < 1.70 mmol/l
Bergen: Påvist ionisert Ca < 1.0 mmol/l eller total Ca < 1.70 mmol/l
Påvist pH < 7.20 og samtidig BE < -12 under oppholdet
S-Natrium < 130 mmol/l eller > 150 mmol/l
Kalium < 2.5 mmol/l eller > 7.0 mmol/l (utelukket hemolyse/hvis kapillærprøve, kontrollert)
Hypotyreose som krever medikamentell behandling
Tønsberg:
P77 Nekrotiserende entreokolitt. NEC behandles ikke nødvendigvis bare kirurgisk.
Det bør derfor også være medisinske kriterier for diagnosen (septisk
sykdomsbilde med abdominal distensjon, positiv benzidin i avføringen, evt rtg
kriterier som intramural tarmgass, gass i portvene, fri luft i abdomen).
Kristansand:.p77
NEC : KDanielsen: slik jeg oppfatter dere med kun "kirurgisk påvist NEC" , altså
etter laparaotomi, vil en unnta mange kliniske sikre NEC med blodig avføring,
klinikk forøvrig, men ikke laparaotomi. Jeg synes kriteriet med kun kir. påvist
NEC virker for strenge.
Bodø: NEC diagnosen ikke skal kreve kirurgisk intervensjon. De fleste behandles jo konservativt, men er ganske ressurskrevende likevel.
Enten: 2 blodkulturer med vekst av KNS (samme species og resistensmønster)
Eller: Følgende 3 kriterier oppfylt:
1) 1 blodkultur med vekst av KNS
2) CRP > 10 mg/l ± 2 dager fra blodkulturen er tatt
3) Minst 5 dagers antibiotikabehandling.
Lørenskog: 2 blodkulturer med vekst av KNS (samme species og resistensmønster) Tatt fra perifer vene og ikke venflon eller sentral tilgang.
Følgende 4 kriterier skal være oppfylt:
Haugesund: P36.9:Synes pkt.4 blir litt omfattende når det gjelder hva som skal utelukkes. Hvor langt skal en slik utredning strekkes?
Vekst av candida i blodkultur og samtidig kliniske symptomer forening med infeksjon.
Bergen: Det er vanskelig å påvise candida i blod, bør eventuelt kunne nøye seg med candida i urin + klinikk på sepsis uten respons på antibiotika - men det blir jo også noe omstendelig for en diagnoseliste.
Overfladisk candida infeksjon på hud eller slimhinne (trøske)
Som har medført behandling med antibiotika øyedråper
Vannavgang > 24 t antenatalt og bekreftet infeksjon.
8. Annet
Ahus. Innleggelse av barn med dårlig vektoppgang, hvor det viser seg at barnet er friskt men at årsaken til dårlig vektoppgang er ”ammeproblemer”.
P96.1 Abstinens
Diagnostisert neonatal abstinens syndrom (NAS) etter anerkjent scoringsskjema (Finnegan LP. Neonatal abstinence syndrome: assessment and management. Addictive Diseases International Journal 1975: 2; 141 - 158)
Tønsberg: P96.1 Abstinens. Bør kunne bruke kriterier som cerebral irritabilitet, motorisk uro, matingsproblemer, forstyrret søvnrytme i første leveuke etc hos barn av mødre med et dokumentert rusmiddelmisbruk under svangerskapet.
Rikshospitalet: Pga medikamenter hos mor
P96.8 Observatio
Spesifisert tilstand i perinatalperioden. Må konkretiseres.
P96.9 Observatio
Uspesifisert tilstand i perinatalperioden. Bør utgå. Bruk P96.8.
Q04.6 Abstinens
Rikshospitalet: Pga medikamenter hos barnet
H90.5 Medfødt hørselsetap
Rikshospitalet: Diagnosen skal brukes ved døvhet uten misdannelser. Hvis misdannelser – bruk Q16 med spesifikasjoner
H35.1 ROP INA retinopati hos prematur
Subgruppen fremmer forslag om tilleggsdiagnoser for å skille mild ROP fra alvorlig, behandlingskrevende ROP. Forslaget er formidlet til SINTEF helse som vil foreslå dette til KITH som vil kunne vedta endringen.
H35.11 ROP grad I
H35.13 ROP grad III
H35.14 ROP grad IV
Rikshospitalet: Gradinndelingen står ikke i ICD- 10. ROP grad 1-5 H35.11-15 Ikke sikkert sykehussystemet aksepterer fire-sifrete diagnoser, så H 35.1 må omfatte alle ROP grader, men underklassifisering bør brukes internt
R01.1 Uspesifisert bilyd
Bilyd på hjertet hos et nyfødt barn. Forutsetning for diagnosen er at det med ekkokardiografi ikke er påvist hjertefeil. (opptil 50 % av nyfødte med bilyd har jo angivelig hjertfeil og det synes etter min mening da riktig at man skal ha gjort ekko før man kaller det en fysiologisk bilyd.)
Q 65.9 Hoftedeformitet
Som krever behandling med pute, skinne eller gips.
Forslag til Prosedyrekoder i eventuelt nytt aktivitetskodeverk
Ålesund (Nietsch): HFO behandling med behov for regelmessig justering, blodgasskontroll og ekstra røntgen
Innsats av NO gass - leasing kostnad omlag 700 NOK/time Amplitude integrert EEG - som utføres i regi av nyfødtmedisin, bedside over flere timer med behov for regelmessig vurdering Utredning av barn innenfor nyfødtperioden som har hatt ALTE - inkluderer oftest ekkokardiografi, cerebral ultralyd - noe som utføres av barneleger på mange avdelinger, gjerne eeg osv.
Hilsen
Subgruppestyret Neonatologi 2004-2005