>

Investering i forbrukslån uten sikkerhet – Avkastning/risiko

Et forbrukslån uten sikkerhet er det samme som et lån uten sikkerhet (mao: Man stiller ingen pant for å få lånet). Etter at bankene har postet rekordoverskudd flere år på rad, snudde utviklingen i 2019. Industrien ser ut til å ha nådd et foreløpig bunnpunkt i Q1 -2020. Store tap på utestående fordringer sammenfaller nå med lavere markedsvekst og strengere reguleringer.

Etter å ha studert industrien over en lenger periode har jeg kommet frem til noen konklusjoner som jeg vil dele på Tradingview. Denne analysen handler ikke så mye om tekniske indikatorer som den gjør om fremtidig markedsutvikling, og potensialet for å tjene penger.

Elementær bakgrunnsinformasjon

Forbrukslån industrien i Norge har vokst usedvanlig raskt de siste årene, med årlige rater som overgår 10% (tidvis 15%) i perioden mellom 2012 og 2017 (se forbrukslån.no). Siden den gang har det gått rett nedover, der de første tegnene til problemer dukket opp i årsskiftet mellom 2018/2019. Mesteparten av dette kan knyttes direkte til en økt andel mislighold blant forbrukere, der de siste tallene som ble sluppet av Finanstilsynet gir grunn til uro. Der fremkom det at misligholdet hadde økt til 15,8%, som er usedvanlig høyt.

Av den grunn har også bransjen tatt et knefall i Q1 – 2020. Milliarder av kroner har blitt nedskrevet fra bankenes porteføljer og det er usikkert hvor mye penger de vil tape på sikt. Koronakrisen blandet med høy arbeidsledighet gjør det enda mer risikabelt å være bank med eksponering mot forbrukslån de neste årene. Noen økonomer har advart om at markedet vil smelte sammen, men kun tiden vil vise.

Nyanser

Til forskjell fra mange andre land i Europa (og stater i USA), har ikke Stortinget implementert et rentetak for de lånene som tilbys uten sikkerhet. Sagt på en annen måte så kan bankene ta seg betalt akkurat det de selv ønsker, uten at staten legger noen begrensninger. Likevel er det bare et begrenset antall aktører som velger å kreve skyhøye renter. Her snakker vi om mikrolån som typisk har renter på flere hundre prosent og kort nedbetalingstid.

Markedet har på mange måter “modnet seg” de siste årene, gitt at konkurransen har økt. Økningen i antallet konkurrenter har vært til fordel for kundene, og rentene har generelt falt. For en mer komplett prisreferanse over forbrukslån kan man klikke seg inn på denne siden:

Hvordan spekulere i markedet langsiktig?

Hvis skyldner misligholder lånet sitt vil banken etter en viss periode selge fordringen videre til et inkassobyrå. Mange inkassoselskap har spesialisert seg på oppkjøpet av rotten gjeld, hvor de betaler et sted mellom 50-70% av pålydende på den utestående balansen. Disse pengene krever de deretter inn fra kunden, i håp om å tjene penger ved å få inn minst den andelen de selv betalte for lånet.
For bankene representerer salget en mulighet til å kvitte seg med “dårlige lån” som tynger på regnskapet.

Første måte man kan tjene penger:

Den første muligheten er å investere i banker som tilbyr forbrukslån, hvor Komplett Bank er et eksempel.

Men, som med alt annet er det vanskelig å spå hvilken retning aksjekursen vil ta – Mye avhenger av hvilke tap banken er nødt til å ta på fremtidige utlån, og hvorvidt de vil klare å overleve koronakrisen i 2020 (og alt påfølgende mislighold).

Skal man investere direkte i Komplett Bank, eller en annen forbrukslåntilbyder er det særlig 1 som er viktig å sjekke:

– Hvilken eksponering har de mot lån i utlandet (f.eks Finland?) Finanstilsynet har valgt å inkludere mislighold på utenlandske porteføljer når de beskriver det totale misligholdet blant norske banker. Det gir forsåvidt mening (gitt at det er morselskapenes regnskap som teller). Likevel er det en viktig metric som er verdt å fokusere på.

Mer om forbrukslån hos Aftenposten