Malangen MCK 1974 – 2004


Historie


Motorsykkelens historie i Nord-Norge er lang. Allerede i 1932 fikk Tromsø sin første motorsykkelklubb (bilde 1.1). De bygde egen klubbhytte i Ramfjorden, men denne brant ned under krigen. Det var ikke vanlig å kjøre på langtur med syklene, så det vakte oppsikt da Arne Christiansen og Emil Olsen fra Tromsø allerede i 1935 kjørte til Danmark. Christiansen kjørte en 1935-modell BSA, og Olsen en Sarolea 1934-modell. Emil Olsen hadde flere fine sykler og var i 1942 avbildet på en meget pen Zundapp 750ccm med sidevogn og revers. Han ble senere en kjent motorsykkelforhandler i Tromsø.


Etter det jeg vet er det ikke nedskrevet noe om når de første syklene kom til Balsfjord eller Malangen. Selv har jeg blitt fortalt litt om forholdene i Nordby-Meistervikområdet og regner med at dette kan gi et bilde av forholdene ellers i kommunen.

Amandus Hansen kom flyttende fra Tromsø til Malangen (Nordby) i 1940.Han hadde da en Indian 1000ccm med sidevogn (bilde 1.2). Han kvittet seg med denne og kjøpte etter krigen en Sarolea 350ccm som han kjørte med til langt ut på 50-tallet (bilde 1.3 og 1.4).

Etter krigen og på 50-tallet var det flere som hadde sykler i området: Iver Grøttum med NSU 350ccm (38-modell)(bilde 1.5), Rolf Gabrielsen med DKW 350ccm (40-modell)(bilde 1.6,1.7 og 1.8), Jacob Gabrielsen med BMW 350ccm (bilde 1.9), Roald Bergmo med NSU 500ccm, Johannes Brendvik med BMW 187ccm og Arne Pettersen med Tempo 98ccm.

Syklene ble brukt som nyttekjøretøy, da det ikke var mange som hadde bil. Rolf Gabrielsen brukte bl.a. sin DKW til å pløye potetlandet.


På 60-tallet hadde ungdommene i området også tohjulinger. Syklene fra 40- og 50-tallet begynte nå å forsvinne, og en del nye merker kom til. Noen av de som kjørte sykkel var: Arvid Pettersen med Jawa 125ccm, Per Inge Sand med Tempo 150ccm, Asbjørn Lilleng med Tempo Taifun 175ccm, Atle Haugen med NSU 250ccm, Einar Hansen med Tempo Taifun 125ccm, Jan Mathisen med Tempo Sving 125ccm og Håkon Hansen med NSU 125ccm.

MZ`en ble populær på slutten av 60-tallet, og Knut Steinar Johansen, Odd-Agnar Olsen fra Tennes og Terje Grøttum hadde hver sin 125 ccm.



Oppstart Malangen MCK


På begynnelsen av 70-tallet kom de japanske syklene til Norge. Den eneste aktive motorsykelisten i vårt nærområde som hadde stor sykkel på den tida var Knut-Steinar Johansen fra Grønnåsen. Han hadde en BSA 650ccm. Denne ble nå skiftet ut med en Kawasaki 750ccm. (H2). I Malangen var det mange ungdommer som kjøpte moped når de var 16 år og senere gikk over til tung motorsykkel når de fylte 18 år. En del av disse begynte også etter hvert å kjøre på motorsykkeltreff. De nærmeste treffene var i Bodø og Gällivarre i Nord-Sverige (bilde 2.1, 2.2, 2.3, 2.4 og 2.5). Felleskjøring til ”Gällivarretreffet” og bekjentskap med klubbmiljøet der var nok således en viktig pådriver til at man høsten 1974 bestemte seg for å danne Malangen MCK. ”Gammelstua” hos Arne Magne Hansen på Ringjord var en samlingsplass for MC-ungdommene på denne tida, og det var da også her de første møtene i klubben ble avholdt (bilde 2.6 og 2.7). Dessverre er disse møtereferatene kommet bort slik at første offisielle referat vi har er fra 30. mai 1975. I dette referatet henvises det imidlertid til møtene som ble avholdt høsten –74. Det er derfor litt uklart hvem som var tilstede på stiftelsesmøtene, men noen navn er vi rimelig sikre på. Disse er: Terje Grøttum, Arne Magne Hansen, John-Erik Rakkenes, Helge Jensen, Svenn-Arild Strand, Rolf Mikalsen, Roald Haugland, Tor-Arild Skutvik, Alf Johansen, Viggo Johansen og Kristoffer Eilertsen.

Noen vil kanskje hevde at klubben ble startet tidligere, da man lenge hadde hatt planer om å stifte en klubb før det endelig fant sted. Svenn-Arild Strand og Rolf Mikalsen var på møter i MA, og det ble vurdert å starte en klubb underlagt dem. Etter mye coladrikking og noen andre møter hjemme hos Svenn-Arild, ble dette prosjektet skrinlagt. Noe skriftlig dokumentasjon fra disse møtene finnes ikke.


Før klubben hadde kommet skikkelig i gang, mistet vi dessverre ett av våre medlemmer. Roald Haugland omkom i en kollisjon på Seljelvnes. Dette gjorde dypt inntrykk på oss som kjørte sykkel, og for mange ble dette en påminnelse om at motorsykkelkjøring ikke bare er gøy (bilde 2.8).



KLUBBENS FORMÅL:


Klubbens formålsparagraf ble nedskrevet allerede i 1974 av Terje Grøttum. Denne har vært uforandret helt til i dag og lyder:


Malangen Motorsykkelklubb ble besluttet opprettet høsten 1974 av en del ungdommer som ut fra sin felles interesse for motorsykler syntes grunnlaget for en klubb var tilstede. Klubbens formål ble fra starten av konsentrert om å utvikle kameratskap mellom ungdommer som kjører motorsykkel, utvikle en god kjørekultur og dermed påvirke de vordende motorsyklister til en god opptreden i trafikken. Klubben ble også tiltenkt å være et middel til å samles om, ikke bare for ungdom med motorsykler, men også for personer med interesse for motorsykler, forhenværende eller vordende interesse.


Fra klubbens medlemmer kan nye trafikanter få råd og veiledning om både tekniske og trafikale spørsmål. Dermed vil de få en bedre forståelse for motorsykkelkjøringens spesielle kjøreteknikk, og videre en veiledning slik at det utvikles en kjørekultur med sykler som er i foreskrevet teknisk stand.


Ut fra disse grunnleggende teorier skulle nå klubbens retningslinjer være bestemt. Medlemskap i anerkjente nasjonale motorklubber ble også besluttet opprettet.



KLUBBENS REGLER:


Klubbens regler ble også skrevet ned i 1974. Noen justeringer ble foretatt i 1977, men siden da har disse vært slik:


§ 1:

For å kunne bli medlem i MMCK må man ha sertifisert sykkel og sertifikat til denne sykkelen. Enhver som dessuten innordner seg klubbens regler, og hvis 2/3 av de tilstedeværende medlemmer stemmer for det, kan bli opptatt som medlem.





§2:

Den som eventuelt selger sin sykkel kan stå som medlem i klubben inntil 1 år fra salgsdatoen. Dersom ikke ny sykkel til da er anskaffet, blir vedkommende strøket som medlem. Klubbmerkene kan medlemmene beholde, men de må ikke bære dem på seg.




§3:

Enhver må tenke på klubbens rykte og prøve å vise best mulig framferd. Utvisning kan komme på tale, og et medlem kan fratas medlemskap hvis 2/3 av medlemmene stemmer på det.


§4:

Kontingenten betales forskuddsvis og størrelsen fastsettes på årsmøtet. Medlemmer som skylder kontingent for mer enn ett år kan strykes som medlem. Under militærtjenesten er medlemskapet fritt, dvs. de slipper å betale kontingent.


§5:

Årsmøtet holdes hvert år i desember måned, og innkalles med minst tre ukers varsel. Årsmøtet behandler:

  1. Årsmelding

  2. Regnskap i revidert stand

  3. Kontingent/budsjett

  4. Innkomne forslag

  5. Valg av styre


Årsmøtet er vedtaksfør med det antallet medlemmer som møter. Vedtak er gyldig med et flertall av de avgitte stemmer.


§6:

Ekstraordinært årsmøte holdes når styret bestemmer det eller når 1/3 av medlemmene krever det. Innkalling skjer med minst 14 dagers varsel.


§7:

Medlemsmøte holdes når styret finner det nødvendig.


§8:

Klubben ledes av et styre bestående av:

Formann, nestformann, sekretær, kasserer, samt et styremedlem.

Ved stemmelikhet i styret har formannen dobbeltstemme.


§9:

  1. Formannen har den daglige ledelse av klubben. Han/hun leder styrets arbeid og klubbens møter hvis ikke annet bestemmes.

  2. Nestformannen fungerer som formann under dens fravær, og overtar som formann hvis denne faller fra.

  3. Sekretæren skal føre protokoll over alle styremøter, medlemsmøter og årsmøter. Han/hun skal i samråd med formannen føre klubbens korrespondanse og være klubbens arkivar.

  4. Kassereren fører klubbens regnskaper og medlemsfortegnelse. Klubbens midler innsettes i bank og disponeres av kassereren.

  5. Styremedlemmet pålegges de oppgaver som styret bestemmer.

  6. Styret oppnevner etter behov nødvendig utvalg/personer for spesialoppgaver.


§10:

Endringer i denne lov kan bare foretas på ordinært eller ekstraordinært årsmøte etter å ha vært ført opp på sakslisten, og krever 2/3 flertall blant de fremmøtte.


§11:

Oppløsning av klubben kan bare vedtas på ordinært årsmøte med 2/3 flertall etter at forslaget er ført opp på sakslisten. Dersom oppløsningen blir vedtatt holdes ekstraordinært årsmøte 1 måned senere, og for at klubben skal kunne oppløses kreves også her 2/3 flertall. Sammenslutning med andre klubber anses ikke som oppløsning og vedtas på samme måte som andre lovendringer.

I tilfelle oppløsning overføres klubbens aktiva til Redningsforeningen.



Regelverket har aldri vært behandlet strengt i klubben, og må derfor sees på som veiledende. Bruk av sunn fornuft og skjønn har derfor alltid vært mer avgjørende for utfallet av en sak enn den ”firkantige” fortolkningen av regelverket.





Et sted å være


Som i alle andre lag og foreninger har klubben brukt mye tid og energi på å finne et fast tilholdssted. Mange møter ble holdt i ”Gammelstua” på Ringjord, men allerede i august –75 fikk vi leie det gamle skytterhuset på Meistervik av Berthe Grøttum (bilde 3.1). Et annet alternativ, å leie det gamle fjøset til Nils Olsborg på Skjeran, ble således forkastet (bilde 3.2). Det gamle skytterhuset ble mye brukt, og mange dugnadstimer gikk med til oppussing og vedlikehold (bilde 3.3 og 3.4). Til slutt trivdes både vi og mange andre så godt at vi ble kastet ut av skytterlaget i juli –78 (bilde 3.5, 3.6, 3.7 og 3.8). Direkte forbauset ble vi ikke. En del av lokalbefolkningen var nok både bekymret og engstelige over hva deres sønner, og særlig døtre, bedrev tiden med oppe i skytterhuset (bilde 3.9 og 3.10).

Vi ble ganske fort klar over at å eie noe for oss selv ville være det beste. Allerede i 1977 forsøkte vi å kjøpe det gamle skytterhuset på Malangseidet, men det gikk ikke. I 1978 prøvde vi å kjøpslå med Balsfjord kommune om å kjøpe/leie gammelskolen på Tennes. Sommeren
–79 fikk vi tilbud om at vi kunne rive og flytte den, men vi takket nei. Samme sommeren fikk vi to Moelvenbrakker hos Nordolje i Tromsø. Disse ble fraktet til Malangen og plassert på nabotomta til skytterhuset i Meistervik. Planen var at vi skulle prøve å leie eller kjøpe oss ei tomt og bruke disse brakkene som en start på ei hytte. Forskjellige tomtealternativer ble vurdert. Noen mente beste plassen ville være i stigninga fra Nordfjorden og opp mot Grønnåsen, mens andre ville ha den i Skutvik. I desember –79 var vi således første gang hos kommunen for å forhøre oss om muligheten for kjøp eller leie av tomt i Skutvik. Senere ble det skrevet søknad til formannskapet, div. purringer ble sendt, og endelig, etter nesten 3 år (nov.-82) fikk vi en festekontrakt på leie av 2 mål tomt på eiendommen ”Skutvik indre” (gnr.89,bnr.1). Det var allerede på dette tidspunktet en del medlemmer som var tvilende til bruk av brakkene, så vi bestemte oss for å undersøke pris på bygging av ny hytte. Brakkene ble derfor solgt i november –83 for kr.1000. Det ble innhentet pris på forskjellige hytter, og i februar –84 bestemte vi oss for ei hytte fra Sjøvegan snekkerfabrikk (Hytte nr. 703) (
bilde 3.11 og 3.12). Det ble søkt om lån i Malangen Sparebank , og da dette ble innvilget var det bare å sette i gang. 14. juli 1984 ble således det første møtet avholdt i egen ny hytte. (bilde 3.14 og 3.15)


De første årene ble hytta benyttet en hel del. Det ble gjort mye arbeid både på og rundt hytta, men etter hvert gikk både medlemstallet og aktiviteten i klubben nedover, og hytta ble også mindre brukt. Klubbens medlemmer begynte jo dessuten å dra på årene, og mange hadde nok med å ta seg av egne hus og hjem.

I årene som fulgte ble det gjort mange forsøk på å kjøpe tomta hos kommunen, men med negativt resultat. Først høsten 2002 fikk vi gjennomslag. 2 mål ble kjøpt for kr.10 000. Disse 2 målene ble senere utvidet til 5 mål uten tillegg i prisen. Tomta er fortsatt ikke oppmålt, så skjøte har vi ikke mottatt. Eiendommen har fått eget navn og kalles nå for ”Kubikktunet”.

I de siste årene er det utført mye dugnadsarbeid på hytta. Nødvendig vedlikehold og en del nyinvesteringer er gjort. (bilde 3.16 og 3.17)


Klubbmerker


Klubben har hatt tre typer klubbmerker.

Det første merket var veldig enkelt og hadde en gul bunn med påskriften MMCK med rød skrift. Dette merket ble kjøpt inn høsten 1975, og vi brukte det helt til 1989.Merket ble tegnet av Rolf Mikalsen og Svenn-Arild Strand (bilde 4.1 og 4.2). Det andre merket hadde to ansikter som vendte mot hverandre med en jordklode i midten. Merket ble tegnet av Arvid Jacobsen, og vi brukte det frem til 1998 (bilde 4.3). Da skiftet vi til vårt nåværende merke. Det er tegnet av Odd Egil Nilsen (bilde 4.4).


Malangstreffet


Mange motorsyklister forbinder nok Malangen MCK med ”Malangstreffet” (bilde 5.1). Hvert år i perioden 1978-1993 (dvs.16 treff) ble dette avholdt den siste helga i juli. De første 14 årene var vi på Sand (Røyken) (bilde 5.2, 5.3, og 5.4), mens de 2 siste årene var vi i Sørfjorden (Samfunnshuset).Ideen om å arrangere treff kom fra våre turer til ”Gällivaretreffet”. I starten var vi således alene om å arrangere treff nord for Bodø. Etter hvert begynte nesten alle klubbene med sine egne treff, og noe av det særegne med å avholde treff ble dermed borte. Arrangementet krevde mye arbeid. Deltakerne krevde mer og mer, og medlemmene ble etter hvert lei av jobben. I 1993 bestemte vi oss derfor for å avslutte.

Motivet på treffmerkene våre er fjellet Vassbruna og merket er tegnet av Tor-Arild Skutvik (bilde 5.5).



Klubben utad

Politikk:

Midt på –70 tallet ble det dannet flere nye mc-klubber (bilde 6.1a, 6.2b, 6.3a, 6.4b og 6.5). Mange medlemmer ble av enkelte stemplet som ekstremt høyrevennlige med nynazistiske tendenser. I Tromsø var det åpne konfrontasjoner mellom motorsykelister på den ene siden og det aktive AKP(m-l)-miljøet på den andre siden. Dette toppet seg med sprengingen av Oktober bokhandel i 1977, og med bråk og demonstrasjoner i forbindelse med visning av den omstridte filmen ”Entebbe” (bilde 6.6a, 6.7b, 6.8c, 6.9d og 6.10e). En del motorsyklister var aktivt med på dette, men de fleste var vanlig ungdom i skinnjakke som på denne måten fikk krydret den grå hverdagen sin med litt action. Da vi ikke hadde så mange medlemmer fra Tromsø ble vi ikke direkte berørt av dette bråket, men all den negative mediafokuseringen på motorsykelistene som gruppe, følte vi var med på å stemple oss også. I 1977 prøvde komiteen for ”Faglig 1.mai front” i Tromsø å slutte fred med mc-ungdommen, og klubben fikk invitasjon til å stille opp i 1.mai toget (bilde 6.11). Vi bestemte oss for ikke å delta, da medlemmene mente at det var uheldig å blande politikk inn i en mc-klubb. (bilde 6.12a, 6.13b, 6.14c, 6.15d, 6.16e, 6.17f, 6.18g, 6.19h, 6.20a, 6.21b og 6.22c)

Treffkjøring:

Klubbens medlemmer har alltid hatt ulike ønsker om hva klubben egentlig skulle drive med. For mange har felles kjøring på treff og turer vært det viktigste (bilde 6.23, 6.24, 6.25, 6.26, 6.27 og 6.28). Opp gjennom årene har klubben vunnet mange fine premier for både lengst kjørte og største klubb. Tautrekking mellom klubbene har alltid vært en populær trefflek, og også her har vi fått mange pokaler.De første premiene vi vant er dessverre blitt borte, men etter at vi fikk hytta i –84 er mange samlet der (bilde 6.29 og 6.30).

NMCU:

Da klubben ble startet i –74 vurderte vi å melde oss inn i NMK. Vi måtte da bli egen avdeling under dem, og det var vi ikke interessert i. Fra og med 1977 meldte mange av medlemmene seg inn i NMCU (bilde 6.31). En stor andel av medlemmene har siden da vært innmeldt kollektivt som klubbmedlem der (unntatt i 1983). Noen år var medlemskap i NMCU inkludert i medlemsavgiften, dvs. at alle klubbens medlemmer også var med i NMCU,men de fleste årene har dette vært et frivillig medlemskap. I de senere årene har en del medlemmer også meldt seg inn i Senior MC.

FIM-Rally:

Klubben ble i 1991 invitert til å være med Målselv MCK og Sørreisa MCK å arrangere FIM-Rally (bilde 6.32 og 6.33). Håkon Karlsen, da i Målselv MCK, var primus motor for dette arrangementet (bilde 6.34). Arild Vekve fra vår klubb ble etter hvert en sentral person (bilde 6.35), og han skal ha mye av æren for at i juni 1995 ble det 50. internasjonale FIM-Rallyet avholdt i Målselv med stor suksess. Ca. 2000 motorsykelister fra 32 forskjellige nasjoner var samlet i Målselv den uken (bilde 6.36).




Klubben i dag.


Fra medlemsstatistikken ser man at året 1997 markerer et skille. I –96 var vi kun 12 medlemmer og aktiviteten var laber. I Storsteinnes-området hadde det etter hvert blitt mange motorsykelister, så vi bestemte oss for å prøve å verve dem. Dette lyktes vi med, slik at i –97 var vi oppe i 31 medlemmer (bilde 7.1a, 7.2b, 7.3c, 7.4d, 7.5e, 7.6f og 7.7g).


Dette førte til en ny giv i klubben. En del av de nye medlemmene viste seg å være veldig aktive, og dette har ført til at vi i de siste årene har hatt en høy aktivitet. Det har i klubbens regi vært arrangert mange turer, sammenkomster og arrangementer. Hvert år er det blitt laget et eget sommerprogram som er blitt sendt alle medlemmene (bilde 7.8). De viktigste og mest populære aktivitetene på programmet er:


(bilde 7.9, 7.10, 7.11, 7.12, 7.13 og 7.14)

(bilde 7.15, 7.16, 7.17, 7.18, 7.19, 7.20, 7.21 og 7.22)


Pr. i dag har klubben 52 betalende medlemmer (dvs. 64 medlemmer dersom vi teller med familiemedlemmer). Et så høyt medlemstall har klubben ikke hatt på de 30 årene den har eksistert. Klubbens fremtidige eksistens ser ut til å være sikret, så en skal ikke se bort fra at det kan bli flere jubileumsfester i fremtiden.