Min fødselshistorie

Min fødselshistorie startet den 27.11.09 klokken 0800.

Jeg stod opp tidlig denne morgenen, for hadde time til kontroll på sykehuset for denne svangerskapsforgiftningen jeg hadde.

Jeg gikk som vanlig på do, tisset og ble sittende der en stund, men da rant det jo mer, og jeg tenkte jaja, var ikke ferdig å tisse da nei.

Så gikk jeg på vaskerommet, og da rant det enda mer ja. Og jeg skjønte at det nå var vannet som holdt på å gå.

Fikk så ringt sambo som hadde dratt på jobb for en time siden, måtte jo informere om at vi hadde et "problem" for nå holdt vannet på å gå litt etter litt. uansett hvor jeg gikk rant det, aner ikke hvor mange ganger jeg bytta bind og truse. Fikk jo også ringt føden, de sa jeg måtte komme nedover for sjekk, men at jeg sikkert ble sendt hjem.

Hjemme pakket jeg ferdig bagen mens jeg venta på som sambo som var på tur hjem.

Da han kom hjem tok det litt tid før vi kom oss i vei, klokken var vel da nærmere 0920. Guuud som det rant fostervann over alt, ante ikke at det var så mye som skulle ut jeg

Vått over alt for å si det sånn, hverken tisselaken eller håndklær hjalp!

Vel framme på sykehuset måtte vi vente ei stund, fikk så møte jordmora vi skulle ha, da var vel klokka nærmere 0945.

Denne jordmora virka veldig fersk og forsiktig, så jeg skal innrømme at jeg ble smånervøs, liker det best når det er litt "tak" i dem.

Ble så lagt på registrering, men jordmor sa jo at det er tydlig at jeg har vannavgang, for tissa på meg hadde jeg ihvertfall ikke gjort!

Registreringa viste en ganske så stressa baby med høy hjerterytme, og bt hadde skutt i været. Så legen ble tilkalt og jeg ble undersøkt, hadde da 2 cm åpning.

Riene var små og uregelmessige. Legen kunne så fortelle meg at jeg ikke ville bli sendt hjem, snarere tvert i mot. Hun sa at de kom til å sette på registrering på hodet til babyn, sånn at de fikk følge med ham tydeligere.

Jeg ville så bli satt på drypp for å få i gang riene. Guuud så spennende dette skulle bli. Vi ble så ført inn på fødestua vår, her skulle jeg få føde og møte gutten vår for første gang!

Det første de skulle var å sette på registreringa på hodet til gutten, og det var noe så sinnsykt vondt! Ikke godt at noe tøyer på livmormunnen når man bare har 2 cm åpning, husker tårene stod og jeg tenkte hvis dette er vondt kan jeg ikke tenke meg hvor vond fødselen vil bli!

Jordmora fikk ikke festa den, så måtte hente ei anna ei, hun fikk det heller ikke til. Men den 3 som kom fikk det til på første forsøk, for en lettelse. Men grunnen til at det var så vanskelig var visst fordi han hadde så masse hår på hodet, søte lillegutt!

Så ble dryppet satt på, innbiller meg at klokka da var nærmere 1200. Og fra første stund kunne jeg kjenne riene bygge seg opp. Jeg gikk også ofte på do, for å få tømt blæra til enhver tid,

Ikke så godt når man sitter med rier men.

Riene ble jo kraftigere og kraftigere, og baby sin hjertelyd ble også høyere og høyere.

Som sagt følte jeg ikke det var noe tak i jordmora jeg hadde fått så ble kjempe glad da vaktskifte kom. Og inn kom ei fantastisk jordmor.

Hun spurte om jeg kunne tenke meg å prøve lystgass. Men det hadde jeg ikke tenkt for alle sier man blir å kvalm av det.

Men etterhvert gikk jeg med på det. Men uansett hvor lenge jeg brukte det så følte jeg at det ikke fungerte i det hele tatt

Til slutt sjekka jordmor slangen, og joda der var det et svært hull, ikke rart jeg hadde vondt sa hun!

Hun spurte så om jeg kunne tenke meg å prøve akupunktur, og det sa jeg jo ja til måtte jo prøve noe før jeg kunne få epidural. Men disse nålene hjalp da hellere ikke! Og jeg ropte å banntes for disse riene som kom nå var så sabla vonde!!!!

Hun ville så sjekke for åpning, den var nå 3 cm!!! Arg, bare 3 husker jeg at jeg tenkte. jordmor gikk så ut en tur og ble borte i 15 minutter før hun og anestesi legen kom tilbake. Ååååå så lang tid som de bruker husker jeg at jeg tenkte, så for meg at hun brukte ei evighet på å trekke opp ei nål jeg ropte å bar meg, de fant så ut at de skulle gi meg spinalbedøvelse som virker fortere i stedet. Men da ropte jeg: NÅ KOMMER HAN!!!

Neida sa jordmor, du hadde bare 3 cm da jeg sjekka for 15 min siden så vi har god tid. Men jeg kødder ikke sa jeg han kommer nå!!! Så sa anestesi legen at kanskje det er lurt å sjekke på nytt? Jordmor sjekka på nytt og der var det 10 Cm åpning!!!

Jeg var i sjokk, jordmor også! Så anestesi legen kunna bare dra og jeg kunne starte pressinga! Det var en lettelse med full åpning, får nå var ikke smertene der lengre, de var borte. Nå var det bare en intens trykketrang.

Jordmor sa det er bare å presse når riene kommer, noe som var ekkelt for jeg kjente jo ikke riene Men pressa visst på riktige steder uansett. Det var så gøy, for i taket var det en avskrudd lampe så jeg kunne se alt som foregikk downstairs.

På andre trykk så jeg litt av hode og jordmor ba meg kjenne, og så herlig det var! utrolig glad for at jeg gjorde det. På 3 pressing kom hodet, og på 4 var han ute!! Brukte vel 15 minutter på å få ham ut.

Og det var seriøst ikke vondt i det hele tatt. Jordmor holdt også igjen hodet hele tiden så jeg ikke skulle revne. Kvinners underliv skal man ikke tulle med sa hun. Da han var ute var det på tide å få morkaka ut, jeg pressa mens hun dro og ute var den.

Helt utrolig å se det gutten har fått næring fra i disse måndene. Så skulle det sjekkes for rifter. Hadde fått ei oppi der, så visst ut som noen hadde satt en spade der. Pluss noen små pyntesting. ingen utvendige rifter. Og dette takker jeg jordmora for altså!!

Hør på jordmora dere til enhver tid jenter.

De sprayet på bedøvelses spray og sydde, alt gikk som en lek. Men likte ikke den biten da hun måtte oppi baken min med fingrene, men det gikk så fint så. Etter fødselen fikk jeg dusja og tissa osv, ingenting var vondt.

Jo, jeg har vondt i tennene men det er etter pressinga Jeg har hatt en utrolig fødselsopplevelse, og skulle ønske det var filma så jeg kunne se det igjen. Sitter her små sentimental nå, så mange følelser som svirrer!!! Trodde man kom til å være helt ødelagt etter en fødsel jeg, men neida. Alt er som normalt, ingen problemer med å gå på do eller noe, så ting kan gå så bra også.

Må også nevne at registreringa til baby datt av under fødselen og de plagdes med å finne hjertelyden hans.

Er visst derfor han bæsja når han kom ut og var små slapp, men alt gikk bra!!!