Hvorfor var det ingen som tok bølgen? Eller - i den andre enden - fortalte at èn milliard er alt for lite og vi må ha mer, og så videre? Ikke denne gangen. Jeg lurer på hvorfor.
Det er interessant å se litt på fordelingen av alle disse pengene:
- Profilering av Norge eller regionen som reisemål: 318 millioner
- Bedrifts, samarbeid eller kompetanseprosjekter i reiselivet: 242 millioner
- Prosjekter i andre sektorer, relevante for reiseliv: 190 millioner (tatt på øyemål fra en figur..)
- Destinasjonsutvikling: 85 millioner (øyemål)
- Turistinformasjon: 100 millioner
- Administrative kostnader: 117 millioner
- Forsknings- og utredningsoppgaver: 27 millioner
Fordelingen mellom de offentlige aktørene så slik ut i 2007:
- Stalige aktører, inkludert Innovasjon Norge: 524 millioner
- Kommuner: 321 millioner
- Fylkekommuner: 218 millioner
- Fylkesmenn: 21 millioner
Et par ting verdt å merke seg, sånn umiddelbart: Oppfatningen om at vi sløser vekk offentlige kroner på turistinformasjonsvirksomhet holder ikke stikk. Snaue 10 % går med til dette, og det er kommunene som tar en stor del av kaka.
En annen ting: Det er stusselig å se hvordan det har vært satset på forskning og utredningsvirksomhet. (Utdanning er holdt utenfor regnestykket). Temaet kan knapt måles i prosenter av samlet satsing.
Èn milliard. Er det mye, eller er det lite? En av grunnene til at få føler seg kallet til å mene noe om dette, er kanskje at det er klin umulig å vurdere nivåer uten å ha en referanse å forholde seg til.
Samme dag som Reiselivsmilliarden ble sluppet, publiserte Nærings- og Handelsdepartementet nok en rapport, opprinnelig utgitt 2. juni. Den heter "Utredning om Statistikk i reiselivsnæringen". Skikkelig sommerlektyre fra SSB. Her dokumenteres det et samlet turistkonsum i Norge i 2008 på 108 milliarder kroner. Norske husholdninger står for 50 % av dette.
Samlet produksjon i reiselivsnæringene var 181 millarder. Produksjonen er høyere enn turistkonsumet, fordi reiselivsnæringene produserer tjenester som ikke regnes som turistrelaterte.
Det er mange forbehold og forutsetninger som ligger til grunn for resultatene, men de gir en god pekepinn på omfang og volum.
Offentlig sektor smører altså tannhjulene til en næring som leverer store tall, enten vi ser det fra den ene eller den andre siden.
I dette perpektivet er kanskje ikke èn milliard all verdens? Noen som mener noe her?
Siden det oppfordres til å mene noe:
SvarSlettMidler til destinasjonsutvikling fra innovasjon Norge er svært vansklig tilgjenglig, etter sigende grunnet stort arbeidspress.
Etter 5 mnd. har vi fortsatt ikke fått behandlet en søknad på rundt 5 mill. i et underutviklet område i Sør Norge.
God tanke å stimulere næringen med ekstra midler, men i prakis svært lite værdt når midlene ikke når ut til destinasjonene.
Det viktigste er kanskje ikke beløpets størrelse - men hvordan midlene blir brukt. Jeg har mange ideer. Felles for alle er: Sett pengene direkte inn i verdiskapingen. Det vil si mest mulig direkte til næringen og mindre tilbake til offentlig sektor Slik gir midlene størst utbytte.
SvarSlettMed hilsen Stian Mo Færsnes (kommentaren er opprinnelig publiert på Facebook)
Politikerne lover miliarder i hytt og pine. De fleste av dem vet ikke forskjellen på en million og en milliard.
SvarSlettHørte Terje Mikalesen illustrere forskjellen en gang han var på Hald i Mandal:
Hvis du tar en million kronestykker og stabler dem tett inntil hverandre på høykant (for enkelthets skyld sier vi de er 1 mm tykke hver), da kommer du fra Hald til Kirkeheitunnellen (ca 1 km)
Hvis du tar en milliard, kommer du til Trondheim.
Bra innlegg Eirik. Men en mlrd er uendelig mye mer enn ingen ting. Jeg er enig i at forskningen er forsømt. Det er gjennom forskning og samarbeid vi får de største og beste innovasjonene. Og det trenger vi skal vi holde tritt med konkurrentene våre. Særlig gjelder dette opplevelsesnæringene våre.
SvarSlettHans Holmengen (kommentar opprinnelig publisert på Facebook)