Generell
omtale:
Phaléne og papillon er to varianter av samme rase, der papillon har
stående ører mens phalénen har hengende ører. Dvergspanielen er
trolig stamfaren til både phaléne, som var den opprinnelige
varianten, og papillon. Phalèner og papilloner kan bli født i det
samme kullet, men phalènen er ikke så populær som varianten med
stående ører, men i den senere tid har den økt i popularitet.
Selvom disse variantene er av samme rase holdes de separat både i
utstillingssammenheng og i avl. Ved å pare phaléne og papillon får
man halvstående ører som er høyst uønsket.
Fra 1500-tallet til tidlig på 1800-tallet var phaléne
aristokratiets yndlingshund. De fleste papillons er perfekte flue- ,
bille- , muse- og småfugljegere. På 15-1800-tallet tok de lus,
lopper og annet småkryp i sengene og hvor det ellers befant seg . I
våre dager er heldigvis akkurat denne egenskapen unødvendig, men
jaktlysten kan utnyttes i trening av lydighet eller agility.
En phalene er kvikk , lærenem og livlig. Som turkamerat er en phalène
alle tiders. De har ingen problemer med å være med på lange turer
til tross for størrelsen . Den elsker utendørsaktiviteter, men er
samtidig så liten at den godt kan leke og få mosjon på et
begrenset område.
Både papillon og phaléne gjør det godt både på lydighets- og
agilitykonkurranser. (Sveriges første lydighetschampion var en
papillon).
|
Rasestandard:
Opprinnelsesland: Frankrike/Belgia. En papillon er en liten
dvergspaniel med lang pels. Den er livlig og elegant, men likevel
robust med lette, elegante bevegelser.
Hodet skal være i harmoni med kroppens størrelse med godt markert
stopp. Øynene er mørke, ganske store, åpne men ikke utstående og
svært uttrykksfulle. I hvile er ørende høyt ansatt , betraktelig
over øyelinjen . De bæres hengende , men er svært mobile . De er
dekket med bølgende pels som kan bli svært lang og bidrar til phalènens
tiltalende utseende.
Forlemmene er rette med fin benstamme. Parallelle sett forfra.
Baklemmene er rette sett bakfra med fin benstamme. Potene er ganske
lange harepoter med kraftige klør som fortrinnsvis skal være
sorte. Fin pels mellom tærne. Bevegelsene til en papillon skal være
stolte, frie, ledige og elegante.
Pelsen er rikelig, skinnende, bølgete og uten underull. Den ligger
flatt mot kroppen og er meget svakt bølget. Pelsen er kort på hode
snute, forsiden av bena og fra haseleddet og ned. Den er middels
lang på kroppen, og noe lengre på halsen hvor det dannes en krave.
Alle farger på hvit bunn er tillatt. Hvitt skal være dominerende på
kropp og ben, og det foretrekkes et mer eller mindre bredt bliss.
Mankehøyde ca. 28 cm.
Hanhund eller tispe:
Det
er ingen stor forskjell på hanhunder og tisper. Noen vil si at en
hanhund har mer personlighet enn en tispe, men det er mye øyet som
ser. En hanhund røyter noe mindre enn en tispe, og den får heller
ikke løpetid. Skal man kun ha en hund som familiehund eller
muligens litt til utstilling, bør man velge en hanhund. Dersom du
ønsker en hund til lydighet eller agillity er det best med en
hanhund, da tisper med løpetid ikke får stille i konkurranser.
Oppdragelsen er den samme for begge kjønn – tispene er ikke lettere
å oppdra enn en hanhund.
Størrelsesmessig er
det ingen forskjell (standarden sier: tisper noe større, men det er
mest i teorien). Forhør deg i nabolaget om hvilke kjønn det er flest
av, husk at tisper av store raser kan være litt dominerende ovenfor
andre tisper.
|
|