Supper, sauser og smørblandinger

Supper

Kilde: emily.com

• Suppe er en av de eldste matrettene vi kjenner.
• Suppe har vært laget siden menneskene fant opp ilden.
• Variasjonen i tilbredningen er stor, og spesialiteter av suppe finner vi både fra distrikter og land.
• Suppe er vanlig brukt som forrett, men brukes også som hovedrett og dessert.
• For å få en god suppe, trenger man gode råvarer, kunnskap og en god smak.
• Forståelse for hvordan man skal få fram et bra resultat med god smak og konsistens er viktig.
• Råvarene er vanligvis en væske som kraft, saft eller vann. Væsken kan tilsettes mel, gryn, grønnsaker, fisk og kjøtt.
  

Det er to hovedgrupper av supper:

- jevne supper

- klare supper

Jevnede supper

De jevne suppene kan grupperes i:

• Brune supper
• Kremsuppe
• Nasjonale supper
• Purésupper
• Veloutésupper

Brune supper

Brune legerte supper er laget av kraft som er jevnet med brun jevning og smakt til med sterkvin eller konjakk til slutt.

Framstilling av brune supper:

-Brun jevning og brun kraft kokes, suppen siles, suppen smakes til med sterkvin/brennvin.

Eksempler på brune supper:

• Brun oslosuppe
• Brun viltsuppe
• Brun oksehalesuppe

Kremsupper

Kremsupper jevner vi med margarin/smør og hvetemel i forholdet ca 40 g fett per liter væske. De legeres bare med fløte.

Framstilling av kremsupper:

- margarin og hakket løk, ev. smaksstoff freses, ha i hvetemel, spe med kraft, kokes, sil og smak til, leger med innkokt fløte, tilsett garnityret, varmes opp til kokepungtet, serveres.

Eksempler på kremsupper:

• Blomkålsuppe
• spinatsuppe
• tomatsuppe

Nasjonale supper

Nasjonale supper er supper som har sin opprinnelse i et bestemt land eller et bestemt distrikt. Dette er supper som for en del kunne vært plassert i en av de andre hovedgruppene ut fra tilbredningsmåten, mens andre av de nasjonale suppene blir laget på en helt spesiell måte og derfor bare kan høre hjemme i denne gruppen.

Fremstilling av nasjonale supper:

- Fres grønnsaker i margarin, ha på mel som freses hvitt, spe med fiskekraft, kokes i ca 45 minutter, siles, leger med fløte.NB denne suppa blir laget forskjellig fra sted til sted i Norge, og denne fremgangsmåten er en generell måte å lage den på.

Eksempler på nasjonale supper:

• Norsk fiskesuppe
• Gul ertersuppe
• Kjøttsuppe

Purésupper

Purésuppne er ulik de andre suppene ved at de er jevnet med pureer fra stivesesholdige råvarer som grønnsaker, kjøtt, fisk og skalldyr. Inngrediensene kokes møre og bør deretter kjøres i en hurtigmikser eller passeres gjennom et passeringsapparatsystem. Generelt er forholdet mellom puré og væske 1 : 2,5 med tillegg av fløtelegering.

Framstilling av purésupper:

- kok stivelsesholdig grønnsak mør i kraft, passer grønnsaken, spe grønnsakpureen med kraft til ønsket tykkelse, purésuppen kan legeres med kremfløte eller monteres med temperert smør, garnityr tilsettes, serveres.

Eksempler på purésupper:

• Grønn ertepurésuppe
• Gul ertepurésuppe
• Linsepurésuppe
• Potepurésuppe
• Potet- purreløkpurésuppe

Veloutésupper

Veloutésuppene skal jevnes med lys jevning slik som kremsuppene og legeres med en blanding av fløte og eggeplommer.

Framstilling av veloutésupper:

- Margarin og hakket løk ev. smaksstoffer freses, tilsett hvetemel (freses), spe med kraft, kokes, sil og smak til, leger med en blanding av kremfløte og eggeplommer, garnityr tilsettes, serveres.

Eksempler på veloutésupper:

• Aspargessuppe
• Hønsesuppe
• Sjampinjongsuppe

Klare supper

De klare suppene deler vi inn i:

• Buljong
• Klaret buljong
• Klar jevnet suppe

Buljong

Ved å koke kjøtt og bein sammen med grønnsaker og vann får vi buljong. Buljong er rikere på smak og klarere enn kraft fordi det er kjøtt med. Vi kan koke buljong på forkjellige råvarer som vilt, får, kalv, okse eller høns. Og da får vi vilt-, får-, kalv-, okse- eller hønsebuljong. Navnet på buljongen kommer av hva slags råvarer vi bruker og hva slags garnityr som vi tar med i buljongen.

Klaret buljong

Klaret buljong er vanligvis kraft fra kjøtt, vilt, fjærfe, fugl eller fisk som blir klaret med en klaretkjøttblanding slik at den blir helt klar, samtidig som vi får en fyldigere smak. Til klarekjøtt bruker vi vanligvis grovmalt, magert kjøtt fra skanken på storfe/vilt.

Klar jevnet suppe

Når vi skal lage klar jevnet suppe, er det klaret buljong vi bruker. Den klare buljongen jevnes med arrowrot, tapioka eller sago.

Suppegarnityr

Garnityret til suppa er sammen med krafttypen med og gir den ferdige suppa navn. Det garnityret som brukes kommer fra varegruppene

• Bakverk
• Egg
• Gryn
• Grønnsaker
• Kjøtt
• Pasta
• Suppeboller

Varme grunnsauser

Sausen er en del av en rett. Sausen skal gjøre smaken på hovedråvaren rikere og sterkere og retten til å virke saftigere.

Når det gjelder varme sauser, er det dagens utvikling i kokkefaget at de skal være nær knyttet til smaken på hovedråvaren. Konsistensen på en saus varierer alt etter den oppgaven den har i forhold til hovedråvaren.

Varme sauser lager vi av:

- kraft/sjy og jevner dem med en jevning.

Sausene kan tilsettes smaksstoffer som:

• Krydder
• Vin/eddik
• Grønsaker
• Brennvin/likør
• Saft eller kjøtt fra frukt og bær

Varme grunnsauser:

• Béchamel
• Brun saus
• Fiskeveloué
• Hollandés
• Hønsevelouté
• Kalvevelouté
• Tomatsaus
• Viltsaus

Kalde sauser

Kalde sauser blir i hovedsak laget ut fra olje/eddik, majones og créme fraîche/rømme.

Hovedtilberedingene er:

• Kalde sauser av olje/eddik
• Kalde sauser av majones
• Kalde sauser av créme fraîche og rømme
• Andre kalde sauser

Kalde sauser av olje/eddik:

- Ravigotesaus og Sennepsaus.

Kalde sauser av majones:

- Remulade og Tartarsaus.

Kalde sauser av créme fraîche og rømme:

- Chilisaus, Karsesaus og Tartarsaus.

Andre kalde sauser:

-Kremsaus og Pepperrotkrem.

Smørblandinger

Hva slags ingredienser en smørblanding skal lages av, er opp til den enkelte, men regelen er at smøret skal røres hvitt før vi har i de andre ingrediensene.

Fremgangsmåte:

- smøret røres hvitt, ha i uter/krydder, opp i en stålbakke, rull smøret i aluminiumsfolie, klem inn kantene og klem smøret så alt blander seg, legges til avkjøling, kuttes i skiver før servering.

Eksempler på smørblandinger:

• Ansjossmør
• Basilikumsmør
• Dillsmør
• Hovmestersmør
• Hummersmør
• Kaviarsmør
• Krepsesmør
• Pepperrotsmør
• Sennepssmør
• Skaldyrsmør til supper og sauser

Eksotisk

Eksotisk

For å finne mer ut om Eksotisk, kan du klikke på linken under,

Eksotisk.

Her kan du blant annet lese om

Babaco, Curuba, Galangarot, Grenadilla,

Karella, Litchi, Salak, Tamarillo,

Taro, Yams

og enda flere.

Potet

Kilde: Vegansiden.com

Potet

Sammendrag:

• Potet stammer fra Sør-Amerika, fra Europa har poteten blidt spredt til hele verden.
• Dyrkes i Norge og andre land, er en viktig næringskilde.
• Finnes i mange varianter med former, farger og bruksområder, nøytral i smak.
• Potet passer til alle middagsretter, kokt, stekt, bakt, stuet, i supper og gryteretter, salat og omelett.
• Potet inneholder lite fett, rik på energi, en viktig kaliumkilde, inneholder magan, jern, litt C vitaminer.
• Potet skal være tørr, hel, ren, uten ytre eller indre skader, ikke ha groer, ikke ha noe grønt i/på seg, ikke ha fremmed eller annen lukt og smak.
• Alle variantene av potet: Asterix, Beate, Blåpotet, Brage, Folva, Grom, Gulløye, Kerrs Pink, King Edward, Laila, Mandelpotet, Nicola, Ostara, Peik, Pimpernell, Ratte Peat, Ringerikspotet, Rutt, Sous-vide potet, Troll.

Kilde: Sf-f.kommune.no

Øvrige Grønnsaker

Øvrige Grønnsaker

For å finne mer ut om Øvrige Grønnsaker, trykk på linken under.

Øvrige Grønnsaker.

Her kan du lese om

Dhudi, Jicama, Karella, Lotusrot,

Mais, Okra, Salturt og Tomatillo

og enda flere grønnsaker.

Tomat

Kilde: Vak-r.no

Tomat

Sammendrag:

• Tomat kommer opprinnelig fra Syd-Amerika, kom til Europa med Colombus, tomaten ble først brukt som prydplante, på 1800-tallet ble tomat populært i maten i Italia og andre land rundt Middelhavet.
• Det var først etter første verdenskrig at tomat ble akseptert og vanlig i Nord-Europa.
• Dyrkes både fritt og i drivhus.
• Tomat har et tynt skall og et tynt fruktkjøtt, kan minne om gelékonsistens med mange frø.
• Tomat finnes i mange varianter, gule, røde, grønne og er stortsett runde i form.
• Størrelsen varierer fra små cherrytomater og helt opp til bifftomater.
• Tomat kan spises naturell, kokt, som pålegg, smørdampet, stekt eller gratinert, salat, tilbehør til forskjellige retter, tomat er veldig kjent som ketchup, grønne tomater er godt egnet til sylting.
• Tomat er kalorifattig, rik på A og C vitaminer, mineraler, antioksidant (lykopene) noe som skal forhindre prostatakreft.
• Tomat skal være hel, ren, ikke ha en annen lukt eller smak, skallet skal være stramt og jevnt, ikke ha bløte flekker eller noe grønt som tyder på en dårlig tomat.
• Noen varianter av tomat er: Bifftomat, Cherrytomat, Coctailtomat, Plommetomat, Teardroptomat, Gul tomat, Vanlig tomat, Grønn tomat, Kumat/Svart tomato, Tigertomat.
  

Kilde: Vgb.no

Stilkselleri

Kilde: Matvareguiden.no

Stilkselleri

Sammendrag:

• Stilkselleri kalles også stangselleri og er en toårig urt.
• Kommer opprinnelig fra Asia, men var allerede kjent i Europa under Romerrikets stormaktstid.
• Den er i nær slekt med sellerirot, men mangler knoll, det er bare den nederste delen av de lange, saftige stilkene som brukes, fargen kan variere fra lys gul til mørk grønn, smaken er mild og lukten er sterk.
• Brukes rå, til ost, salat, kokes, smørdampes, tilbehør til kjøtt, i wok.
• Stilkselleri er kalorifattig, inneholder mye kalium, noe B og C vitaminer, mineralene kalsium, fosfor og magnesium, ble brukt før som medisin mot førdøyelse.
• Stilkselleri selges med toppen avskåret, stilkene skal være hele, rene, sprø, friske, ikke bløte flekker eller råte, baldene skal ha en frisk grønnfarge.

Kilde: Nrk.no

Squash

Kilde: Frukt.no

Squash

Sammendrag:

• Squash er en grønnsak med mange navn, den blir kalt zucchini i flere land og er italiens og betyr liten gresskar, for squas er i familie med gresskar, men høstes umoden når den er myk.
• Squas er ganske like en agurk, men den er litt kortere, og formed er rund eller sekskantete, fruktkjøttet har en fast konsistens med en mild smak, fargen på skallet er mørkegrønt, grønnstripete eller gult.
• Rå squash kan brukes på samme måte som agurk, salat, med ost eller garnityr, stekes, tilbehør til kjøtt og fisk, kan fylles, brukkes i en fransk rett ratatouille.
• Squash inneholder 15 kalorier på 100 gram, mager kost, 95% vann, jern, A-, B- og C vitaminer.
• Squash bør være velformet og ikke alt for bøyd, ha en bra konsistens uten mørke og bløte flekker, skallet skal være glatt eller litt knudrete.
  

Kilde: Gulrot.net

Spirer

Kilde: Frukt.no

Spirer

Sammendrag:

• Spirer har vært benyttet som mat i Asia, og har vært kjent i Europa siden 1500-tallet.
• Spirer har en sprø konsistens, de fleste spirer har en kraftg smak.
• Spirer brukes ofte rå, på smørbrød, til pynt, i omeletter, salater, tilbehør til kjøtt og fisk, bønnespirer passer til wok, men de andre spirene kan ikke varmes.
• Består av konsentrert næring fra frøet og inneholder mye mere minneraler og vitaminer enn umodne planter.
• Spirer skal være spenstige og saftige, ikke være visne, overmodne, mugne eller råte.
• Noen varianter av spirer: Alfalfaspirer, Bønnespirer, Reddikspirer, Rødbetespirer, Løkspirer.

Kilde: Aftenposten.no

Sopp

Kilde: Høgskolen Stord/Haugesund.

Sopp

Sammendrag:

• Sopp er en fellesbetegnelse for på organismer som skiller seg ut fra planter ved at de ikke har blader, blomster, klorofyll og røtter.
• Viltvoksende sopp vokser på skogbunnen, råtne trestammer, en del sopp kan dyrkes på mørke vekstrom, sekker med kompost eller sagflis.
• Sopp varierer i fasong, farge og konsistens, blir spist i uminnelige tider.
• Sopp skal ikke spises rå, sopp må igjennom en varmebehandling før bruk, sopp kan stekes, kokes, ha i wok, supper, sauser, gryteretter, omeletter, stuinger.
• Ikke skyld soppen før bruk, krap heller av jordrester og sånt med en kniv.
• Inneholder B vitaminer, mineraler og sporstoffer.
• Kvalitet på sopp er avhengig av sort, men som hovedregel skal soppen være hel, saftig, ikke ha mørke flekker, trykkskader. På sjampinjongvariantene bør hatten være lukket, hatten og stilken bør henge sammen, viltvoksende spoo skal være fri for småkryp.
• Noen varianter av sopp: Sjampingjong, Kantarell, Aromasopp, Østersopp, Shiitake, Beitesjampinjong, Fåresopp, Piopino, Pom pom blanc, Steinsopp, Traktkantarell, Trøffel, Kongeøsterssopp.
  
  Kilde: DN.no
  

Sellerirot, Knollselleri

Kilde: www.lettvint.no/index.php?valg=gruppe&gruppe_...

Sellerirot, Knollselleri

Sammendrag:

• Sellerirot kommer fra Middelhavsområdet, og dyrkes over hele Europa.
• Har vært kjent i Norge i lang tid, brukes til supper.
• Sellerirot er lysebrun, rund og knudret rotkoll, det sprø og hvite fruktkjøttet er rikt på eteriske oljer, har en aromatisk duft, og har en litt skarp, søtlig smak.
• Fruktkjøttet oksyderer raskt og blir missfarget fort, brukes til supper, gryter, stekt eller kokt brukes som grønnsak til kjøtt og fisk, wok, salat.
• Er rik på kalium og har en del B-, og C vitaminer.
• Sellerirot skal være hel, fast, nesten uten jord, uten skadedyr eller frostskader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Salater

Kilde: www.dagbladet.no/dinside/2005/07/15/437559.html

Salater

Sammendrag:

• I dag finnes det en mengde utval av salater, fra 80-tallet til nå spiser hver nordmann 5kg salat i året.
• Det er spesialsalatene som øker mest, bare de siste 10 årene har disse salatene økt med 15% hvert år.
• Salat er delt inn i to hovedgrupper: Lactuca sativa som blant annet vanlig Hodesalat, Isbergsalat, og flere andre sorter hører inn under, og felles for disse er salatene er at de har en mild og god smak.
• Den andre hovedgruppen: Cichorium som blant annet Radicchio Rosso, Eskaroll og Friseé hører inn under, felles for de salatene er at de er litt mer bitre i smaken.
• Flere salater her.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Rødbete

Kilde: nrk.no/redskap/utskriftsvennlig/4720148.html

Rødbete

Sammendrag:

• Rødbete er en gmmel kulturplante og har vært plantet i Europa lenge før Krisus tid.
• Både rødbete og sukkerbete stammer fra stranbeten som vokser vilt langst kysten i Europa.
• De mest vanlige rødbetene for oss er de runde.
• Rødbetens spessielle dype farge skyldes naturlige stoffer, betacyanin og gir en rødfarge, mens den andre gir en gulfarge.
• Rødbete kan serveres som kokt grønnsak eller som kald i salat, til sylting, som pålegg ect..
• Rødbete er mager, er en god mineralkilde som innenfor fosfor, kalsium og jern, høyt nitratinnhold.
• Rødbete skal være hel uten skalder, sprekker, bløte, mørke flekker, jevn farge inni.

Kilde: www.okomat.no/contents/no/d29_01.html

Reddik

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/81/

Reddik

Sammendrag:

• Reddik er en gammel kulturplante som stammer fra Kina.
• Reddik er en samlig av flere rotdelikatesser hvor både form, farge og størrelse varierer.
• Vi har to sorter, sommerreddik og vinterreddik. Sommerreddik som er kulerund og rød er den mest vanlige, mens vinterreddig har mere gulrot form, er avlang og er lys rød i farge.
• Reddik har en frisk og noe sterk smak.
• Spises naturell, salat, til ost, med dipp, pålegg, kokes og som grønnsak til kjøtt og fisk.
• Reddik er kaloifattig og har noe C vitaminer.
• Knollene skal ha fast, hvitt fruktkjøtt, saftige, hele, uten bløte, brune flekker, friske blader.

Kilde: www.solfang.no/produkter/vis/83/

Persillerot

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Persillerot

Sammendrag:

• Persillerot er i nær familie med persille, og en gammel kulturplante, opprinnelig fra Middelhavet, vokser fortsatt vilt der.
• Persillerot er en hvit rot med lysebrune striper, likner på pastinakk men er mindre, roten og gresset har mere smak enn selve bladpersille, smaken kan minde om sellerirot.
• Persillerot brukes til suppe, gryte, smørdampet, stekt som tilbehør til kjøtt, salat, wok.
• Persillerot inneholder A-, og C vitaminer, jern og en del kalium.
• Persillerot skal være ren, sunn, frisk, saftspent, fri for skader.

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Paprika

Kilde: www.digitalphoto.pl/no/fotografi/1633/

Paprika

Sammendrag:

• Paparika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, dyrker også i Europa i dag.
• Paprika er et fellesnavn for de større, capsicum-artene vi kjenner.
• Alle paprika starter med å være grønn, noen forblir grønn, andre blir rød, oransje, gul, hvit eller fiolett, rød og gul er en moden grønn paprika, smaken er noen mildere hos de modne enn hos grønn.
• Rød paprika er mest vanlig, den finnes hele året og har en mild og god smak, mens grønn er litt mer beskpå smak, gul har samme egenskap som rød, har en god og mild smak og finnes hele året.
• Paprika kan brukes til mye, ost, salat, gryterett, stuing eller wok, kan også fylles med diverse.
• Paprika inneholder A-, og C vitaminer, mineraler og fiber, kalorifattig, rød inneholder tre ganger mer C vitaminer enn appelsin, grønn dobbelt så mye C vitaminer.
• Paprika skal ha blankt og fint utseende, fruktkjøttet skal være fint og ha en sterk, fin farge, ikke ha flekker eller sprekker, skallet bør være tykt og saftig med en sprø konsistens, uten tegn til innskrumpning eller slapphet.

Kilde:

matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-2...

Løk og Purre

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Løk og Purre

Sammendrag:

• Løk i alle varianter dyrkes stortsett over hele verden.
• Matløken kommer opprinelig fra Asia, og det finnes fortsatt viltvoksende kepaløk i nordvestre Kina, Uzbecistan og Afganistan.
• I Kina dyrket man allerede løk for 3000år siden, og i Egypt har man funnet skisser av løk i pyramidene.
• Romerne førte løken med til Nord-Europa, og Columbus til Amerika.
• I middelalderen brukte dem løk til mat og medisiner.
• De løk sortene vi har er: Borretaneløk, Elefanthvitløk, Fersk hvitløk, Gul løk, Hvitløk, Kinesisk hvitløk, Hvitløksstenger, Purre, Rødløk, Salatløk, Sjalottløk, Sylteløk og Vårløk.

Kilde: quiz.start.no/?p=play&quizID=31927

Kålrot

Kilde:www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Kålrot

Sammendrag:

• Kålrot er en gammel kulturplante som har blitt dyrker i Norge helt siden 1600-tallet.
• Kålrot er en slektning til kål, men i motsettning til andre kålsorter er det kålrot at knollen som spises, ikke bladene.
• Formen er stortsett rund, fruktkjøttet er hardt og fast med en lys farge, den har en mild og god kålsmak og er anvendig til mange retter.
• Kålrot kan benyttes til alle retter, kokt kålrot kan serveres som grønnsaker til kjøtt-, og fiskeretter, i supper og gryteretter, stappe, wok, naturell, salater.
• Kålrot har høyt næringsforhold, rik på C vitaminer, mager.
• Kålrot skal kjennes tung og ha en fast konsistens, fri for sprekker, andre ytre skader, uten mugg, bakterier, uten blader, skal leveres voksent for å beholde forktigheten.

Kilde: kanin.org/?q=gronnsaker

Kål

Kilde: www.nrk.no/programmer/tv/puls/1.5077183

Kål

Sammendrag:

• Opphaveren til alle kålsortene er strankålen som vokser vilt i områdene rundt Middelhavet.
• De mest kålsortene vi bruker i Norge er: Hodekål, Kiniakål, Rosenkål og Blomkål.
• Andre sorter av kål er: Grønnkål, Knutekål, Pak Choy, Pyntekål, Romanesco, Rødkål, Savoykål, Spisskål og Tidligkål.
• Felles for alle er at de inneholder mye C vitaminer, fiber og mineraler.

Kilde: dinmat.aftenposten.no/Finn-oppskrifter/Oppskr...

Krydderurter

Kilde: www.polyvore.com/cgi/thing?id=544460

Krydderurter

Sammendrag:

• Krydderurter, planter hvor blad, stilk eller blomst blir brukt til mat og medisin.
• I middelalderen dyrket munkene urteplanter til medisiner, mens i dag bruker vi dem stor sett til mat.
• Dill, Kruspersille og Gressløk har vært de mest vanlige i Norge.
• Andre varianter er: Brønnkarse, Kjørvel, Koriander, Estragon, Merian, Mynte, Oregano, Rosmarin, Salvie, Sitronmelisse, Engsyre/Syre, Timian, Karse, Isop, Løpstikke, Lavendel, Sitrontimian og Sitronverbena.
• For å kjenne igjen planten kan man gni et blad med fingrene så vil plantes karakteriske aroma komme frem.
• Det meste av krydderurtene som kommer til Norge kommer enten i pose(tørket) eller i potter.
• Krydderurtene frisker opp maten, gir en smak som gjør retten bedre, bør legges i rett før servering ellers så kokes "kryddersmaken" bort, er smakstillsettning i diettmat samt det ikke er salt.
• Inneholder vitaminer og mineraler, det hevdes at krydderurter stuimulerer fordøyelsen.
• Krydderurter skal være friske i fargen, hele, saftige, stekduftende, de skal ikke være slappe, tørre og gule.

Kilde: www.mamut.net/storkjokken/default_content.htm

Gulrot

Kilde: www.hjerterdamer.no/.../317

Gulrot

Sammendrag:

• Gulroten er en toårig vekst i skjerplantefamilien, opprinnelig fra Midt-Østen og Sentral-Asia, hvor den har blitt dyrket i over 2000 år.
• Araberne tok gulrot med seg til Spania for over 1000år siden og siden har den spredt seg rundt i Europa.
• Gulrot trives både der det er kaldt og varmt og dyrkes over hele verden.
• Den friske, orangsje fargen kommer av betakaroten, som blir til vitamin A i kroppen vår.
• Det finnes mange varianter av gulrot, i tillegg til den vanlige oransje fins det sort, gul, lilla og hvit gulrot.
• Gulrot er en av de mest brukte grønnsakene i Norge, de selges i bunter med gresset på eller i poser.
• Det finnes også minigulrot, men de er mest brukt i storhusholdningsmarkedet.
• Gulrot spises rå eller kokt, rå gulrot er et bra mellommåltid eller en glede i matpakken, rå revet gulrot passer til fisk, Kokt passer bra til kjøtt-og fiskeretter, supper, stuinger, gryter, wok, kaker, rotmos.
• Gulrot er rik på betakaroten, vitaminer foruten kalium, jern og masse fiber, kokte og mosede gulrøtter inneholder tre ganger mere antioksidanter enn rå gulrot.
• Gulrot skal være fri for brune flekker, fremmed smak eller lukt, den skal være fast, uten sprekker og missfarging, på buntegulrøtter skal gresset være friskt og grønt.

Kilde: www.gulrot.net/DATA/bestilling_1.htm

Erter og Bønner

Kilde: www.bio.uio.no/plfys/haa/gen/mendel.htm

Erter og Bønner

Sammendrag:

• Erter og bønner er en voksende varegruppe i Norge, friske erter og bønner spises med og uten belg (skall), smaken er som regel mild og litt smak av sødme.
• Bønner kommer opprinnelig fra Peru der inkafolket dyrket dem, på 1600-tallet startet dyrkingnen i Norge, på den tiden var det bare de tørkede frøene som kunne bli mat.
• Etter stadiet da bønnene høstet skiller vi mellom frøbønner (tørre bønner, brune og hvite bønner) og skolmbønner.
• I Norge dyrkes det mest skolmbønner, men mestparten av alt går til hermetisk produksjon, men noe settes av til ferske grønnsaker.
• De mest kjente variantene er: Aspargebønner, Brekkbønner, Snittebønner, Voksbønner. Bondebønner er en variant hvor vi bare spiser frøene og ikke belgen.
• De andre variantene er: Haricot verts/ Kenyabønner, Meterbønner/ Yardbeans, Sugar snap, Sukkererter, Tørkede bønner.
• Bønner er grønnsaker som er lett å tilbrede, de kan kokes, smørdampes, stues eller tilsettes i gryteretter, til kjøtt og fisk.
• Bønner er mager, inneholder mineraler og vitaminer, protein.
• Bønner skal ha sprø og saftige belger, være utviklet og ha riktig farge, uten brune flekker, slappe skolmer skal ikke forkomme, de skal være friske, rene og uten fremmed lukt og smak.

Kilde: www.dyrevern.no/.../133/Fakta_om_mat/1389

Øvrige Frukter

Øvrige Frukter

for å finne mer ut om Øvrige Frukter trykk på linken under.

Øvrige Fukter

Her kan du lese om blant annet

aprikos, daddel, mispel, rabarbra,

rambutan, sukkerrør,tamarind

og mange andre frukter.

Sweetie

Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/Image:Sweetie_(Cit...

Sweetie

Sammendrag:

• Sweetie er stort sett en ny sitrusfrukt, en kryssning mellom blond grapefrukt og pomelo.
• Den er på størrelse med en grapefrukt, har gulgrønt skall, kommer fra den nordlige delen av Isreael.
• Fruktkjøttet er steinfritt, saftig, og søt i smaken, ikke den samme bitterheten som hos grapefrukt, er moden selv om den kan virke umoden.
• Spises naturell, laget til juice, en god frokostfrukt, i fruktsalat.
• Sweetie er rik på mineraler, C vitaminer, en mager frukt.
• Sweetie skal ha et blankt, glatt skall, fri for sprekker, og uten tegn til bløte flekker eller soppvekst.

Kilde: users.kymp.net/citruspages/grapefruit.html

Sitron

Kilde: matlyst.samlaget.no/menypunkt.cfm?id=24-48-1...

Sitron

Sammendrag:

• Sitron er fra gameltav kjent som krydder og medisinalvekst.
• Sitron kommer opprinnelig fra sør i Himalaya, seinere ble planten bragt til Europa av Columbus, i dag er det produksjon av sitron i landene rundt Middelhavet og USA.
• Sitron er grønn først, så seinere gul i skallet, syrlig på smak.
• Sitronsaft og skall brukes som smakstillsettning i matretter, bakverk, drikker, sorbeér, sitronbåter severes til kjøttretter og fiskeretter, brukes som pynt.
• Sitron inneholder mye C vitaminer og kalsium.
• Sitron skal være glatt, blankt og ha et helt skall uten tegn til skalde eller flekker, et bra tegn på at det er kvalitet er at frukten er tyngere enn hva den ser ut til.
  Kilde: www.prosan.no/
  

Pære

Kilde: www.bama.no/eway/default.aspx?pid=272&trg=Mai...

Pære

Sammendrag:

• Pære er en av de eldste vi kjenner, dyrkingen av pære skal ha startet 3000 år før Kristus, her i landet ble pære kjent i middelalderen.
• Pære trenger et varmere og tørrere klima enn eple, så å dyrke pærer i Norge er en dårlig ide.
• Pærer er grønne i skallet, noen også røde, gule og brune, fruktkjøttet er mykt og saftig.
• Spises naturell, sammen med ost, fruktsalat, med bakverk, desserter, paier, hermetiseres.
• Pære er fiberrik og mager, litt mineraler og vitaminer.
• Pære skal være i fast konsistens, uten skader, være hel, ha stilken, ikke være innskrumpet eller ha rynker, våte flekker, mørke flekker, kvaliteten varierer etter hver sort.
• Varianter av pære: abate fetel, bartlett williams, red barlett, bosc, comice, anjou, guyot, packham's triumph, winter nellis, conference, santa maria, gråpære, philip, moltke, passacrassana.

Kilde: www.nrk.no/mat/4141616.html

Pomelo

Kilde: commons.wikimedia.org/wiki/Image:Pomelo_Open_...

Pomelo

Sammendrag:

• Pomelo er en stor pæreformet sitrusfrukt, kommer opprinnelig fra Sørøst-Asia.
• Pomelo er i famile med grapefrukten, finnes med gult og rødt fruktkjøtt, skallet er grønngult og veldig tykt.
• Fruktkjøttet er delt opp i lommer mellom kraftige hinner som ikke anbefales å spise, smaken på fruktkjøttet er søtt, frisk og fint, men er noe tørrere enn grapefrukten.
• Den røde versonen av pomelo er søtere.
• Spises naturell, i fruksalater, forretter, bakverk og marmelade.
• Inneholder C vitaminer og mineraler, kalorifattig, naringin og kinin.
• Pomelo skal være uten flekker, sprekker, missfarging av fruktkjøttet, uten mugg, små flekker kan forekomme.

Kilde: www.05969.com/English/pomelo_description.html

Plomme

Kilde: www.tynningplanteskule.no/Frukttre.html

Plomme

Sammendrag:

• Plomme kommer opprinnelig fra Vest-Asia, dyrkes i dag i hele verden.
• Plomme er rund, oval, varierende størrelse, et tynt spiselig skall, fargen varierer mellom gul, rød, blå, plomme har en stor stein i midten, hos noen plommearter sitter fruktkjøttet fast i steinen, andre ikke.
• Fruktkjøttet er saftig og aromatisk.
• Spises naturell, til sylting, bakverk og pai.
• Plomme er kalorifattig, en mageregulerende effekt, A vitaminer, kalsium og jern.
• Plommen skal være hel, uten sprekker, uten flekker, skallet skal være tørt og glatt, uten mugg.
• Varianter av plomme: blå plommer, gule plommer, røde plommer.

Kilde: www.bogront.no/frukt/paeretraer.html

Pasjonsfrukt

Kilde:www.coop.no/ncms.aspx?id=E00E6923-2678-4482-A...

Pasjonsfrukt

Sammendrag:

• Pasjonsfrukt er opprinnelig fra Sør-Amerika hvor den fortsatt vokser fritt.
• Dyrkes i omtrent alle tropiske og subtropiske områder og finnes i flere varianter.
• Den som er mest kjent for oss er den lilla varianten, emn det finnes også gule, rødgule og purpurrøde varianter.
• Pasjonsfrukten har en litt oval, rund form og skallet er kraftig og kan minne om lær, størrelsen er lik som på plomme, umoden pasjonsfrukt et glatt skall, mens moden har et skall full av rynker og skrukker.
• Fruktkjøttet er geléaktig, inneholder masse spiselige kjerner, har en gulgrønn farge, smaken er eksotisk og god.
• Spises naturell, fruktsalater, desserter,kaker, is, juice og drinker, sauaer.
• Pasjonsfrukt inneholder A-, B-, C vitaminer og mineraler.
• Pasjonsfruken skal ikke ha sprekker, bløte flekker, fargen skal være jevn.
• Noen varianter: grenadilla, maracuya, curuba.

Kilde: www.radebakeri.no/produkter/kaker.html

Nektarin

Kilde: www.babybe.com/meyveler/nektarin.html

Nektarin

Sammendrag:

• Nektarin er en nær slektning med fersken, men i motsettning til fersken har nektarinen glatt skall.
• Nektarinen tilhører plantefamilien med plommer, fersken, mandler, aprikos, kommer opprinnelig fra Kina.
• Selve navnet nektarin kommer etter selve navnet nektar som betyr gudenes drikk.
• Frukten dyrkes i alle steder i verden og finnes i mange varianter.
• Skallet er rødlig med gult skjær, fruktkjøttet er gult, inneholder en stor kjerne i midten.
• Spises naturell, dessert, fruktsalater, tilbehør til varme retter, kakefyll og kompott.
• Nektarin er kalorifattig, har A vitaminer og noe mineraler.
• Nektarin er en ømfintlig frukt som tåler veldig lite, pass på at den er uten sprekker, mørke flekker, sallet skal være glatt, vær veldig firsiktig med å håntere nektarin for å beholde kvaliteten.

Kilde:

www.rpfrukt.se/.../register.asp?reg=frukt_36.htm