Tips for feilsøking
Avsnitt A: Ingen eller dårlig sirkulasjon på kjølevann.
Avsnitt B: Ombygging av impellerpumpe med pinneskruer og vingemuttere.
Avsnitt C: Test av impellere
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
A: Ingen eller dårlig sirkulasjon på kjølevann
Feilsymptom: Ingen vann i eksosen, motoren har for høy temperatur.
sjekk at bunnventilen er åpnet, sjekk slanger for ”knekker” , sjekk oljekjølere for
blokkeringer (hvis motoren er utstyrt med det), sjekk slangeklemmer, sjekk kilereim
på impellerpumpa, ta av lokket på pumpa og demontèr ut impeller. Er der noen skovler som mangler,
er der sprekkdannelser på skovlene? Hvis der mangler noen skovler og de ikke kan
sees i pumpehuset så er sannsynligheten stor for at de har fulgt med vannstrømmen
videre inn i systemet og lager en blokkering et sted. Kontroller varmeveksler for blokkeringer,tette
vannkanaler etc. En gjennomrensing med egnet middel kan fjerne mye avleiringer på slike steder.
Montèr ny impeller hvis der er tegn på slitasje eller defekter.
Husk å smøre pumpehuset med litt smøremiddel, eks. matolje/vaselin/glyserin
(ikke mineralojebaserte smøremidler) før lokket monteres.
Hvis man har problemer med at eks. plastposer, maneter eller andre fremmedlegemer setter seg på
innløpet til sjøvannsinntaket så kan et dobbelt inntak være en løsning.
Et inntak på eks. hver side av kjølen vil resultere i at kommer der en blokkering på den ene
så sirkulerer der vann med korrekt mengde til motoren likevel.
Feilsymptom: Eksosen er veldig hvit (vanndamp), lite vann i eksosen, motoren har for høy temperatur.
Tips: Sannsynligheten er stor for at der er lite sirkulasjon i kjølevannsystemet som igjen gjør at det
lille vannet som kommer gjennom systemet nærmest bare blir vanndamp når vannet møter varm eksos
i eksosbendet. Sjekk inntak og sjøvannsfilter, sjekk at bunnventil er skikkelig åpnet, sjekk slanger for”knekker”,
sjekk slangeklemmer, kontrollèr impelleren for defekter/slitasje, kontroller oljekjølere og
varmeveksler for blokkeringer,sjekk eksosbend for blokkeringer i vannkanal, sjekk at kilereim til
impellerpumpa ikke slurer. Er motoren sjøvannskjølt så kan der være tette kjølekanaler som gir lite sirkulasjon,
rustflak og annen forurensing kan blokkere sirkulasjonen i motoren.
Feilsymptom: Det lekker vann rundt lokket på pumpa
Tips: Sannsynligheten er stor for at der er løse skruer på lokket eller defekt pakning.Andre ting kan være skader på pakningsflater som resulterer i at selv med ny pakning så blir det ikke tett.
Ta en liten glassplate med litt "240" slipepapir og slip flatene plane slik at tettingen blir bedre.
Ny pakning og nyplanet lokk hjelper som regel i slike tilfeller.
Frostspenging av pumpehus kan forekomme i enkelte tilfeller hvis ikke vinterkonservering
av motoren er utført er utført i.h.t motorfabrikantens anvisning.(se motorens brukerhåndbok)
Feilsymptom: Det drypper vann på baksiden/ under pumpa.
Tips: Det sitter en tetningsring (simmering) i bakkant av impelleren inne i pumpehuset. Denne skal hindre
at der blir lekkasjer ut av pumpa på baksiden. Simmeringen kan kjøpes i nærmest alle maskinforretninger,
men husk å få med rustfri fjær til simmeringen (ta med den gamle for korrekt størrelse). Er pumpa mye
kjørt så kan også akslingen være slitt og den må da byttes sammen med lager og simmering.
Der er muligheter til å flytte akslingen 0,5 mm aksialt slik at sporet som gammel simmering hadde laget i
akslingen ikke berører stedet der ny simmering tetter.
Noen pumper er montert direkte i motorblokka og kan ha en tetningsring (simmering) slik at der lekker
kjølevann inn i motorblokka. Resultatet er vannlekkasje inn til motorolje som viser seg i at oljen blir gråaktig.
Feilsymptom: Motor får for lite vann ut av eksosen, motortempen er for høy.
Tips: Selv om alle delene visuelt kan være i orden så sjekk impeller. Skovlene skal ikke ligge veldig myebakover slik at de nesten ikke berører pumpehuset. Da vil tettingen mot pumpehusveggen og skovlene bli
så dårlig at redusert sirkulasjon er resultatet. Skovlene er som oftest brukket nede i bunnen og legger seg
bakover under drift. En løs slangeforbindelse på sugesiden av vannpumpe kan gi redusert sirkulasjon,
lekkasjen trenger nødvendigvis ikke være synlige når motoren ikke er i drift da noe av vannet "synker"
tilbake i systemet siden der er en utetthet.
Hvis vannstrømmen gjennom pumpa har luftbobler, søk etter løse koblinger/ klemmer.
Sjekk også om impeller kan være løsnet fra senterbosset som driver impelleren.
Som regel en messinghylse med bolt, splines eller kilespor. Husk å montere kilen på plass på akslingen.
Feilsymptom: Ulyd fra impellerpumpa, lekkasje rundt pumpeakslingen.
Tips: Kommer der vann ut rundt pumpeakslingen og der er ulyd i pumpa under drift så er overhaling
av pumpa den beste ”medisinen”. Det enkleste er da å demontere ut pumpa og få den overhalt med
nye deler. Simmering(er), lager(e) og evt. en ny pumpeaksling hvis den er slitt eller defekt på andre
måter. Ny impeller er fornuftig å montere inn i pumpa slik at sikker drift kan påregnes på denne vitale
delen i motorens kjølesystem. Enkelte pumper som er drevet av veivakslingen kan ved defekt lager få
mekanisk rotasjon mellom pumpehus og lager (lager låser seg fast). Dette resulterer i et pumpehus som
får store skader og er problemmatisk å reparere.
Små detaljer om montasjen av impeller og pakning
Tips: For å få pumpa til å suge vann så må impelleren stikke ut av pumpehuset med ca. 0,1-0,2 mm
(en liten tanke på utsiden av pumpehuskanten) såfremt lokket ikke har stor slitasje. Skal pumpa ha
pakning så bør impelleren stikke ut noe mer. Vi sier en 0,2 mm. tykk pakning pluss ca. 0,1 mm. ”utstikk” gjør at tetningen i pumpehuset blir god. Har pumpa o-ring på lokket, så kommer den helt inntil ved sammenmontering og ca 0,1 mm.utstikk er bra nok for tetningen. Gamle impellere synes å være littsmalere, slitasje kan være en avgjørende faktor her, men det kan også være aldringen av gummien som gjør dette. Impelleren er ferskvare det også. Impelleren kan se helt fin ut, man monterer den og det testes. Vannet pumpes ikke og man begynner feilsøkingen. De få tiendelene som den er smalere kan være avgjørende for god pumpeeffekt. Bare en pakning på noen tiendels millimeter kan ødelegge mye her. Sjekk pumpehus og impeller for slitasje hvis du sliter med sirkulasjon av kjølevannet. Kammen som løfter skovlene til impelleren i pumpehuset kan også slites ned og gir problemer med sugeefekten.
NB!
Ved arbeid med sjøvannsinntak/ pumpe med rør og tilkoblinger, er det svært viktig å huske på at
man har kontroll over bunnventilens posisjon h.h.v åpen-lukket. Husk alltid å forlate båten med
stengt(e) bunnventil(er).
NB!
Siden disse tipsene er mer av generell karakter så henvises det til motorleverandørenes
spesifiksjoner og beskrivelser av kjølevannskretsen.
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
B: Ombygging av impellerpumpe med pinneskruer og vingemuttere
Pumpe før ombygging
Steng bunnventil i båten slik at ikke vannet strømmer inn når lokket demonteres fra pumpe.
Fjern skruene og lokket fra pumpen. Lokket kan sitte litt i pakningen eller evt. tetningsstoff,
så en liten skarp kniv el. kan benyttes for å løsne dette. Se etter at anleggsflaten for lokket
på pumpa ikke har sår eller skader. En liten glassplatebit med litt slipepapir kan brukes til
å plane flaten med og rens bort rester av evt. pakningstoff med tynner el.
Gammel pakning og pumpelokk
Lokket kan planslipes mot en glassplate med et ark ”240” slipepapir. Hold lokket slik
bildet viser og gni det frem og tilbake til lokket har fått en fin overflate der pakningen skal sitte.
Har lokket mye slitasje fra impeller kan et nytt lokk være en bedre løsning. Lokket kan
evt. glassblåses før man planer overflaten med slipepapiret.
Plansliping av lokket
Pumpelokk, pinneskruer og vingemuttere på plass.
Planslipt, glassblåst og klar til bruk med ny pakning
Nye pinneskruer monteres med loctite el. tilsvarende som gjengelåsing. Kontrollèr impeller for
slitasje når lokket først er av, monter deretter pakningen på pinneskruene og deretter lokket.
Denne innfestingen av lokket gjør impellerbytte etc. mye enklere fordi pakning og lokk kan ”henges”
på pinneskruene før vingmuttere monteres. Husk alltid å testkjøre pumpe for lekkasje når lokket har
vært demontert.
Hvem har ikke prøvd å holde pakning, lokk og en av
skruene på plass samtidig som man kun har en hånd tilgjengelig for montasjen p.g.a tilgjengeligheten?
^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^^
C: Test av impellere
Denne testen skulle ta for seg holdbarheten på orginal og uorginale impellere ved hardkjør
og tørrkjøring av ei vannpumpe beregnet for marinemotorer. Impellerne som er brukt i
testen er impeller A, impeller B og impeller C. Impeller A og B er kjøpt hos 2 forskjellige
båtutstyrsforretninger og er uorginale mens impeller C er kjøpt hos en forhandler som leverer orginale
pumper og orginale impellere med pumpeprodusentens logo på innpakningen. Mitt utgangspunkt var
om impellerne hadde forskjellige svakheter under drift og hvordan de oppførte seg ved tørrkjøring.
Alle impellere ser ved første øyekast like ut, der er skovler, senterboss og resten består av en
gummiblanding som er vulket på senterbosset. Der må være mykhet og smidighet i gummien
på impelleren for å få tilstrekkelig funksjon av pumpa. En impeller som er stiv og virker vanskelig
å få inn i pumpehuset skal man være noe mer varsom med å bruke. Det kan tyde på ”gammel vare”.
Gummiblandingen er stort sett neoprengummi, men som ikke er holdbar mot oljeholdige produkter.
Noen produsenter leverer nitrilbaserte impellere som sin ”orginaldel” til kunden. Det er derfor feil
å bare sammenligne en impeller ut i fra forutsetningen av at de ser ut som ”gummi” og passer i pumpa.
Nitrilgummi har mye større motstandsdyktighet mot olje/ diesel og derfor blir de benyttet i
lensepumper/ spylepumper basert på disse impellere. Bruker man en neopren-impeller og har et
system i båten som gjør at man kan lense kjølen for oljeholdig spillvann gjennom motorens pumpe
så har man et dårlig utgangspunkt for sikker drift av kjølesystemet. Neoprenen ødelegges av dette
oljeholdige vannet og livslengden reduseres vesentlig. Følgeskader basert på sirkulasjonssvikt
og varmkjøring av motor kan bli svært kostbart.
Det har ofte vært skrevet at impellere ikke kan tørrkjøres uten vann. Dette er korrekt, men hvor lenge
vil de overleve uten vann? Hva skjer når den får defekter, vil den fremdeles pumpe noe vann,
eller er det bråstopp?
Impellerne ble kjørt i ei helt vanlig impellerpumpe av kjent motorfabrikat. Pumpa var brukt, ikke slitt
eller slarkete lager og hadde kun normale slitasjetegn i pumpehuset. Å bruke ei brukt pumpe ville være
mer slik en impeller ville få det i ”sitt daglige virke” under motorkassen for de fleste. Papirpakning
mellom lokk og pumpehus var den eneste tetningen som ble brukt gjennom 100 timers testen
og tørrkjøring.
Pumpehuset ble forsiktig smørt inn med et lite tynt lag med egnet ”ikke mineralojebasert” fett før
oppstart av testen. Dette ble også utført før impeller B og C ble kjørt. Pumpehuset var helt uten fett etter disse 100 timene på høyt turtall.
Impeller A
Den første tiden for impeller A var kjøring med turtall på 2065 o/min. i time etter time. For hver 10. time
ble testbenken stoppet og impelleren tatt ut av pumpa. Registrerte kun en liten slitasje på skovlene som
i grunnen var forårsaket av de slitasjemerker som pumpehuset hadde innvendig. Delene settes inn igjen
uten noen form for smøring og nye timer med vann gjennom systemet. Det turtallet som pumpen opererte med var nok over hva som er gjennomsnittlig for tilsvarende pumpe under drift i en båt.
Under inspeksjonene opp til 100 driftstimer var der ingen svakheter å se på impeller A. Slitasjemerker på
impeller forårsaket av innvendig slitasje i pumpe var det eneste jeg kunne se. Impelleren var myk og fin,
skovlene hadde lagt seg en liten tanke bakover grunnet dreieretningen i pumpehuset. Ellers virket alt helt
normalt og impeller hadde nok mange timer igjen ennå av sin tjeneste i denne pumpa.
Etter 100 timer så var det tørrkjøring. Pumpa gikk i 1 minutt for deretter å miste sin tiltrengte vannmengde. Stoppeklokken ble startet og så var det venting. Minuttene blir lange når du står slik og venter på ”smellen”. Pumpa gikk den, dog med flere og flere høyfrekvente pipelyder. Pumpehuset ble varmere og varmer, ja slik at kaldt vann faktisk freste når det ble fuktet på pumpehuslokket.
Etter 3 min 15 sekunder så er det stopp, ingen sirkulasjon. Pumpa går lettere og rester av impeller sees i slangen. Etter litt avkjøling av pumpe så var det demontering av pumpehuslokket. Det var ikke mye igjen av impelleren, et senterboss med litt gummi og så en masse løse gummideler. Eksosalarmen vil sannsynlig komme på før disse minuttene var ute, men impelleren var i så dårlig forfatning at videre drift ikke var mulig.
Impeller A som har gått uten vann i 3 min. 15 sek.
Impeller B
Denne fikk samme behandlingen som impeller A, litt fett og så på med lokket. Full fres i time etter time med kun de anlagte ”pitstopp” for hver 10. time. Denne impelleren viste også bare den ordinære slitasjen som oppstår p.g.a. et brukt pumpehus. Etter sine 100 driftstimer så er det stopp og klargjøring før tørrkjøringen. Stoppeklokke klar og pumpa i sving i 1 minutt før vannet på sugesiden forsvinner. Slangen ble kun tatt opp av bøtta for begge tilfellene. Tiden går den, varmen stiger på pumpa, 3 minutter- 4 minutter passere, snart 5 minutter..... Temperaturen er høy, pumpehuset ryker skikkelig, plastslangen som er montert på slangestussene er utrolig myk. Klokken stoppes etter 5 min.5 sekunder grunnet endring i lyden på pumpa. Alt må omhyggelig avkjøles og lokket fjernes forsiktig. En skovl faller ut av pumpa når den åpnes og resten sitter inne i pumpehuset. På med ei impellerklype og ut med impelleren. De skovlene som er intakte har kun blitt litt slitt ytterst på hver side. Dette skyldes den friskjonen som oppstår innerst i pumpehuset og på lokket når vannet er borte. Denne impelleren ble innmontert igjen og testet for å se om den virkelig fungerte ennå. Vannet sirkulerte normalt og pumpa ga et godt vanntrykk selv med en skovvel borte.
Impeller B etter 5 min.5 sek. drift uten vann.
Impeller C
Denne impelleren var orginal, altså med pumeprodusentes varenummer påtrykt på impelleren. Impeller, pakning og lokk ble montert og testen kunne begynne. Etter hver 10. time så er det sjekk av tilstanden og videre i drift. Dette gjentok seg til impelleren hadde vært 100 timer i drift. Der ble ikke registrert noen driftsforstyrrelser på pumpen og vannstrømmen under disse 100 driftstimene.
Så ble slangen fjernet fra vannbøtta for å se hvilke skader som oppstår ved tørrkjøring. Det blir fort varmt
på pumpehus og lokk når vannet uteblir.Turtallet holdes på 2065 o/min. Impelleren tørrkjøres
over 5 min. før der skjer endringer. Ved 5 min.10 sek. så høres en endring i pumpelyden og ved 5 min.25 sek. så stoppes pumpen p.g.a totalt endring av driftslyden.
Pumpen avkjøles og lokket fjernes fra pumpehuset. Impelleren trekkes ut og studeres nøye. Gummien er smeltet, der er bobler i overflaten, enkelte skovler er sprukket og den bærer preg av varmkjøring. Denne impelleren kunne ikke benyttes etter dette havariet. Ny impeller måtte innmonteres i pumpen for å få tilfredstillende drift av vannstrømmen igjen. Impeller C hadde lengst driftstid av de alle, mens impeller B var svært nærme, kun noe få sekunder i favør impeller C. Impeller A var langt etter ved tørrkjøringen, den smuldret helt opp ved havari og må betegnes å ha mye lavere kvalitet enn de to andre. Impeller C forble hel, der var ingen fragmenter som hadde løsnet og fulgt vannstrømmen videre mot en evt. varmeveksler etc.
Impeller C etter 5 min. 25 sek. uten vann i pumpehuset.
Mange motorer har nok fått motorhavari p.g.a en blokkering av vannet gjennom systemet. Hva som stopper vannet i å sirkulere kan være så mangt. Tettheter både på sugesiden og trykksiden kan resultere i sirkulasjonsvikt og påfølgende overoppheting av motor. Hvis impellerpumpa har fått et skikkelig tilsyn av eier så skal det mye til at impelleren forårsaker en fullstendig sirkulasjonssvikt når den arbeider med kjølevannet. Det er nok helst omliggendeårsaker som gjør at impelleren får defekter og sirkulasjonen opphører. Bare så enkelt som en plastpose eller en manet i mot vanninntaket under båten er nok til at impelleren mister vannet. Når da motoren stanses så stopper suget mot inntaket og fremmedlegemet løsner. Ingen feil kan finnes annet enn en defektimpeller. Denne får da ”ansvaret” for problemet. Bruk av 2 stk vanninntak, en på hver side vil nok ha positiv effekt på slike problemstillinger.
Delvis tette kanaler i oljekjøler, dårlige sjøvannsinntak og delvis tette sjøvannsfilter kan gi blokkering av
kjølevann på sugesiden. Da vil der sirkulere noe vann som kjøler impelleren ned og slike skader som ved
full blokkering vil ikke oppstå. Sitter ”proppen” på utgående slange i pumpa, gjennom varmeveklser, intercooler, slangeforbindelser og eksosbend, så vil der alltid være noe vann i pumpehuset som kjøler ned pumpa slik at impelleren ikke får defekter p.g.a varmen. Testet med en 100% blokkering av vannet ut av pumpa, det ble kun en temperaturøkning på pumpehuset slik at håndberøring var mulig etter 5 min. gange. Motoren ville p.g.a dårlig kjøling vise for høy motortemperatur og evt. gitt en alarm til båtfører. Impelleren ville trolig ikke fått skader og videre drift var mulig.
Ved tørrkjøring så varierte tiden før impellerne fikk skade p.g.a manglende vann. Impeller A var definitvt 100% defekt etter 3 min. 15 sek, mens impeller B kun manglet en skovel etter 5 min. 5 sek. Denne impelleren var fullt i stand til å fremdeles pumpe vann etter så mange minutter med tørrkjøring.
Impeller C hadde lengst driftstid av de alle, mens impeller B var kun et lite hakk bak. Impeller C ville ikke pumpe vann etter varmkjøringen, mens derimot impeller B fremdeles fungerte.
Tar vi utgangspunkt i eksosalarmen til motoren så vil nok den få alarm før 3 minutter er gått slik at i alle tilfeller så hadde man stoppet motoren og sjekket ut problemet. Hvis motoren ikke har eksosalarm eller den er defekt så vil der være store muligheter for at motoren overopphetes og skader oppstår. Impeller B og C hadde ca. 65% lengre kjøretid enn impeller A før den fikk sin defekt ved tørrkjøring. Dette kan jo være avgjørende i en kritisk situasjon med kjølevannsproblemer på motoren. Hadde turtallet på pumpa vært lavere så hadde kjøretiden økt før havari ville oppstått på impellerne.
Ved delvis blokkering, enten på sugesiden eller trykksiden så er der sirkulasjon, litt vann, slik at impeller blir kjølt ned og ”smørt” slik at den kan drifte mye lenger enn ved total tørrkjøring. Eksosalarmen vil sannsynlig koble inn før skader oppstår. Impelleren synes ikke å få slik omfattende skade ved nedsatt sirkulasjon som ved fullstendig bortfall av kjølevann.
Livslengden på impeller C er oppgitt til 1000 timer. Dette gjelder også for impeller B, mens impeller A har jeg ikke fått oppgitt driftstid i timer. Hvis man ser den årlige driftstiden på mange av våre båter her til lands, 50-100 timer i året, så tror jeg uansett at disse impellerne, både orginal og uorginal ville slite litt etter bortimot 10 år i pumpehuset. Kjøres de nærmest kontinuerlig så vil 1000 timer være oppnåelig for impeller B og C, såfremt vann flyter gjennom pumpen. Impeller A (uorginal) har vist sin dårlige kvalitet så her vill jeg unngått å benytte denne typen. Det er så lite å spare ved å bruke uorginal impeller til marinemotoren.
Glycol skal ifølge produsent av impeller B ikke utgjøre noe problem ved vinterlagringen. Enkelte motorprodusenter anbefaler å ta ut impeller ved lang tids lagring av motoren. Inspeksjon av impeller bør gjøres om våren før sjøsetting siden impelleren får deformasjoner etter vinterlagring i pumpehuset.
Ved alt arbeide med impellerpumper av denne typen er det svært viktig å smøre pumpeakslingen,
pumpehus og lokket med et smøremiddel som ikke tar knekken på impellerens gummi etter at impeller har vært ute eller byttet.
Orginalt ”impellerhusfett”, matolje etc. kan brukes. Dette gjelder både ved innmontering av den
brukte impelleren eller ved innstallasjon av ny del.
Litt info vdr. impeller
Nedenfor er der et bilde som illustrerer hvordan det ikke bør være når båten sjøsettes om våren.
Impelleren over har defekte skovler. Sprekkdannelser er lett å se ved inspeksjonen, og er
der tegn til skader-bytt til ny impeller!!
Over her sees en delt impeller som har vulkaniserng med skader. Denne impelleren hadde ca.50%
av vulkaniseringen i orden, resten var løsnet. Det har forekommet at hylsa har løsnet og akslingen har
rotert normalt, mens selve gummien stå stille i pumpehuset.
Det kan være vanskelig å se ved inspeksjon, så sjekk dette nøye hvis du sliter med et pumpeproblem.
Mange impellere kan være vanskelig å identifisere m.h.t typenummer. Som oftest står det påtrykt på enden av impeller eller som dette bilde viser, inne mot hylsa. Har du et typenummer så kan kjøp av ny impeller være enkelt. Hvis man ikke har noe typenummer så kan div. mål være avgjørende for at impelleren passer i pumpehuset. Utvendig diameter, tykkelse og innvendig dimensjon på hylsa kan være nyttig. Husk også hvilke type aksling som driver impeller. Lokket på pumpehuset har ofte påtrykt pumpetype slik at identifisering av korrekt impeller bli enklere. Motorens fabrikat og typenummer er også avgjørende for korrekt reservedel. Husk alltid å ha en ekstra impeller ombord. Kjører du bil uten reservehjul eller annen løsning som får deg videre?- neppe......