S/Y MY DREAM PÅ MANAGEMENTAVTALE MED

PRIME YACHTING, HELLAS.

Historien skriver seg tilbake til høsten 2001 og innledningen til det hele er beskrevet på forsiden av min hjemmeside.

Navnevalget til båten ble som jeg skrev veldig enkelt for meg siden dette er en drøm jeg har båret på i lengre tid.

Nå har det det seg desverre slik at DRØMMEN er i ferd med å utvikle seg til et mareritt, og jeg vil her forsøke å komme med en del bakgrunnsopplysninger.

Jeg følte at dette var et seriøst foretagende, blant annet med bakgrunn i et møte jeg hadde i Stavanger med Torleif Døskeland i Albatross Yacht Charter som gikk god for hele prospektet.

Møtet ble avholdt på Skagen høsten 2001.

Managementavtalen fikk jeg tilsendt fra Torleif Døskeland, 20/11-2001 sammen med en faktura pålydende Euro 23400,- som var første delinnbetaling. Overføringen av delbetaling 1, Euro 23400,- ble gjort 28/11-2001. Når det gjelder managementavtalen var denne beheftet med en del feil og ble returnert for retting.

Delbetaling 2 skulle skje i januar 2002 og var pålydende Euro 31200,-. Jeg hadde imidlertid bestilt en del ekstrautstyr til en samlet pris av Euro 2930,- slik at den totale utestående summen beløp seg til Euro 34130,- som ble overført 14/01-2002.

Så langt var alt fryd og gammen, og jeg seilte båten fra Koper til Athen for levering (se reisebrev 1).

Kontrakten omhandler bl.a. hva som skal leveres av utstyr samt frakt fra Koper til Athen. Siden jeg fraktet båten selv skulle jeg ha refundert mine utgifter, noe som skulle vise seg ikke å bli så enkelt, men etter mye mas ble oppgjøret foretatt.

Så kom høsten 2002 og jeg seilte båten til St.Lucia (se reisebrev 2) for at Albatross Yacht Charter og Prime Yachting skulle la båten gå i charter i det som er vintersesongen i Hellas. Jeg fikk båten 1 uke senere enn avtalt, noe som førte til forsinkelser hele veien samt et betydelig økonomisk tap for mitt vedkommende samt en del av mitt mannskap som måtte kjøpe nye flybilletter etc.

Oppgjøret for utleien på St.Lucia lot vente på seg, men etter mye mas fikk jeg til slutt beskjed fra Albatross Yacht Charter at det hele hadde gått med underskudd for hans vedkommende slik at jeg ikke hadde noe tilgodehavende hos ham, (ingen bilag). Når det gjaldt Prime Yachting`s aktivitet på St.Lucia fikk jeg omsider en slags oppstilling over utgifter og inntekter (uten bilag). Siden jeg fant det nytteløst å argumentere mot dette godtok jeg, etter noen små rettelser hans oppsett og gjorde regning med at pengene ville komme på konto ganske raskt. Dette skulle imidlertid ta tid, og ble først ordnet etter mye mas og frustrasjoner.

Det er også pr. dags dato mangler ved utstyret som skulle leveres med båten, samt utstyret jeg har betalt ekstra for.

Da har vi kommet til sesongen 2003, og vi skulle igjen ned til Hellas for å seile (se reisbrev 3). Jeg kunne ikke få min båt, noe jeg godtok, og vi hadde en flott seilferie.

Sesongen 2004 booket jeg min båt i god tid for å være sikker på å få den, og jeg fikk bekreftet at alt var i orden og ble ønsket velkommen til Hellas for å seile My Dream. Ved ankomst fikk jeg allikevel beskjed om at My Dream ikke var tilgjengelig, men at vi skulle få en annen 44` i stedet, noe vi aksepterte (se reisebrev 4).

Tanken på at alt kanskje ikke var som det skulle, hadde på dette tidspunktet begynt å manifistere seg og fikk ytterligere næring da jeg fikk en telefon fra en bekjent i Hellas om at Prime sine båter var tatt i arrest. Jeg forsøkte å få dette bekreftet/avkreftet, men lykkes ikke i mine bestrebelser hverken gjennom kontakt med Døskeland eller andre.

Min neste tanke var da at dette sannsynligvis også gjaldt flere nordmenn, og jeg kontaktet igjen Døskeland for å få en oversikt over nordmenn med managementavtaler tilsvarende min egen. Døskeland nektet imidlertid å tilføre meg disse opplysningene. Dette førte til at jeg satte i gang mine egne undersøkelser og fant etterhvert frem til 10 båter eid av nordmenn som jeg tok kontakt med. Mine mistanker ble som en følge av dette forsterket og vi tok så kontakt med advokatfellesskapet LEGAL i Stavanger som bistår oss i denne kjedelige saken. Det har både av de innvolverte båteierne og vår advokat vært ført undersøkelser og gjort avtaler i en periode på ca. 6 måneder og saken synes for øyeblikket å være helt fastlåst.

Tidlig i høst/ettersommeren fikk vår advokat opplysninger om at det ikke var pant på noen av båtene (7 stk.). 3 av disse båtene har derimot blitt belagt med pant etter at vi fikk gjort disse undersøkelsene. Vi har også gjort krav på å få løst ut båtene til gjenstående beløp som det står i kontrakten. Det vil for mitt vedkommende si 2/5 av restbeløp etter at jeg hadde betalt mitt innskudd på Euro 54600,-.

Det skulle snart vise seg at Prime ikke hadde til hensikt å holde seg til avtalen og forlangte at min utløsningssum skulle være 3/5 av restbeløpet. Etter mye frem og tilbake innså jeg at det ikke var annet å gjøre for å redde båten unna en eventuell konkurs, og aksepterte således dette "tilbudet", men historien slutter desverre ikke der.

I Desember var 6 av de andre båteierne i Hellas sammen vår advokat Einar Ramsland for å fremforhandle en løsning. På dette møtet deltok også vår greske advokat samt Prime`s advokat. Dette lyktes de med for 2 av båtene som skulle gjøres klar til overlevering. Etter noe tid fikk vi imidlertid opplyst at disse båtene var solgt til noen grekere og at disse har tatt arrest i båtene på bakgrunn av at de ikke har fått båtene overført til seg. Fredag 17 desember fikk også jeg beskjed om at min båt visstnok også skal være solgt og at det vil bli fremmet arrestkrav også for denne.

Jeg skriver ikke dette for å få medfølelse , men for at andre som eventuelt går med samme tanker som meg skal være oppmerksomme på hvilke fallgruber de kan gå i og ikke ta alt for god fisk. Jeg mener selvfølgelig ikke at alle selskaper som driver med management i Hellas operer på denne måten, men min tillit til grekere generelt har fått et alvorlig skudd for baugen, og jeg vil på det sterkeste advare nye "båteiere" mot å inngå slike kontrakter uten å sørge for at de har en ugjendrivelig sikkerhet for det de investerer.

Mange vil nok mene at vi har vært naive som ikke har sikret våre investeringer på en bedre måte, og i ettertid er det ikke vanskelig å være enig i det, men vi stolte altså på Kourmousis og Døskeland sine forsikringer om at alt var i sin skjønneste orden og at våre verdier var sikret gjennom den kontrakten vi har.

Saken er imidlertid ikke avsluttet, og jeg vil komme med utfyllende informasjon etter hvert som den skrider frem.

I dag skriver vi lille julaften, men det er nok lite sannsynlig at vi vil få noen hyggelige juleoverraskelser i form av at saken har ordnet seg. Siste utvikling i saken er at vi har fremmet et siste tilbud til Prime Yachting med svarfrist førstkommende mandag. Fører ikke dette frem vil vi ta båtene i arrest og gå til rettslig søksmål mot Prime Yachting og Harris Kourmousis for å forsøke å tvinge frem et resultat. Vi vurderer også sterkt et søksmål mot Albatross Yacht Charter og Torleif Døskeland på bakgrunn av at vi mener han har gitt oss manglende og feilaktige opplysninger.

Til alle dere som er inne og leser på disse sidene gjennstår det bare å ønske dere en god jul.

Vi har i dag kommet til 29 desember og i forhold til vår sak bragte julen ikke noe positivt med seg sett fra vår synsvinkel. Vi har som forventet, ikke fått noen respons på vårt siste tilbud til Prime Yachting. Derimot har vi fått tilbakemelding om at saken utvikler seg til det verre for vår del. Som tidligere nevnt er det en eller annen greker som har fremmet arrestkrav i forhold til min båt. Bakgrunnen for kravet skal visstnok være i størrelsesorden 100.000 euro. Det er også i løpet av julen fremmet ytterligere to arrestkrav for My Dream. Det ene med bakgrunn i et krav på 12.000 euro, det andre på 30.000 euro. Dette betyr at det nå ligger inne krav på 142.000 euro på min båt. For 3 andre båter er det fremmet arrest med bakgrunn i krav på henholdsvis 13.000 euro for den ene og 30.000 euro for hver av de 2 andre. Jeg selv samt 2 andre "båteiere" har nå bedt vår norske, samt greske advokatforbindelse om å fremme arrestkrav på våre båter, samt gå til anmeldelse og rettslig forfølgelse både av Prime Yachting, Harry Kourmousis samt Albatross Yacht Charter ved Torleif Døskeland.

I dag kan jeg skrive 12 januar i loggen, og fortsatt har det ikke skjedd noe av positiv art, heller det motsatte. Det dukket for et par dager siden opp ytterligere en kar som hevder også å ha båt på management hos Prime. Båten skulle hete Frøya og vedkommende lurte på om noen av oss andre hadde sett en Bavaria 44` med dette navnet på noen av våre turer. Det var det desverre ingen av oss som kunne bekrefte, og det som i tillegg kom frem var at hans båtnummer i følge kontrakten er det samme som en av de som allerede er involvert har på sin kontrakt. Dette forsterker selvfølgelig vårt inntrykk av at det hele er en gigantisk svindel med flere "eiere" på samme båt. Skulle det være noen der ute som har managementkontrakt hos Prime ber jeg om at dere tar kontakt med meg slik at vi kan få sjekket ut om vi eventuelt skulle være flere norske "eiere" på samme båter.

Tiden går, og vi har i dag kommet til 20 januar, og det har endelig kommet noen gode nyheter. Riktignok gjelder ikke det min båt, men Bjørn Thorbjørnsen`s, Viking 13, som for det første: Det ene kravet på 30000 euro har blitt frafalt, samt at Bjørn har fått godkjent sitt krav om midlertidig arrest frem til første rettshøring som skal være 7 mars i år. Dette er etter hva jeg kjenner til basert på Bjørn`s dokumentasjon angående sitt eierskap i båten. Samme, eller i hvertfall sammenfallende dokumentasjon har også jeg fremlagt, så det er noen spennende dager jeg går i møte. Første rettshøring angående de tidligere nevnte kravene på tilsammen 142000 euro skal opp til høring førstkommende mandag, og håpet er da selvfølgelig at disse ikke blir tatt til følge, så det kan jo hende det blir så som så med nattesøvnen i dagene frem til det. Jeg skal uansett utfall holde dere oppdatert så snart noe nytt foreligger.

24 januar, og dagen for de første sakene angående min båt har altså kommet. Det blir spennende å se hva dagen bringer. Ellers har det skjedd, at Torleif Døskeland skal ned til Hellas og vitne i retten når det gjelder S/Y HELENE som også har norske eiere. Denne saken skal opp 4 februar. Videre har han også sagt seg villig til å vitne i Bjørn Thorbjørnsen`s sak som er berammet til 7 mars, samt min sak når den blir berammet. Dette synes vi selvfølgelig er positivt, og håper dette kan bidra til at saken løser seg til alles beste. Det synes i hvertfall som om Torleif forstår alvoret i dette og er villig til å bidra med de opplysningene han eventuelt sitter inne med.

28 januar og utfallet av arrestbegjæringen som ble behandlet på mandag er jeg faktisk ikke helt sikker på, men etter hva jeg har forstått ble det stadfestet fortsatt arrest, men beløpene som var lagt til grunn ble derimot ikke godkjent. De greske advokatene skal imidlertid gå dypere inn i dette for å bringe mer klarhet i det. Min egen arrestbegjæring ble fremmet for retten og godkjent i går, og skal opp til neste rettshøring 28 februar. Torleif Døskeland har i dag gitt meg muntlig bekreftelse på at han selvfølgelig stiller opp og vitner til min fordel i denne høringen. Jeg selv vurderer selvfølgelig også å være tilstede, og kommer høyst sannsynlig til å bestille billetter en av de første dagene. En annen, svært lite positiv utvikling i saken er at Prime Yachting har begjært seg selv konkurs, noe som sannsynligvis gjør saken ennå alvorligere for vårt vedkommende.

1 februar. Fra ille til verre! Det ser faktisk ikke ut til at kjeltringstrekene noen ende skal ta. Jeg fikk i går kveld bekreftet melding om at My Dream med flere, av "Prime" båtene ikke lenger er å finne i Kalamaki marina. I min villfarelse hadde jeg den overbevisning at båter som er lagt i arrest ikke kunne flyttes og at de derved lå forholdsvis trygt, men det er tydeligvis ikke tilfelle i Hellas ( i arrestkjennelsen står det at båtene kan ikke opereres, selges, belånes, stilles som sikkerhet eller flyttes ). Bakgrunnen for at dette allikevel er gjort kan man jo bare spekulere på, men det er nærliggende å tro at dette er gjort i et forsøk på å gjemme unna verdier for et eventuelt bostyre i den varslede konkursen. Og hva kan vi gjøre med dette? Det later til at uansett hvilke tiltak vi treffer er det ingen måte å beskytte oss og våre verdier på innenfor det greske retts-systemet. Kjeltringene ser ut til å være de som trekker det lengste strået.

Lørdag 5 februar. Eieren til Helene møtte i retten i Hellas i går, og i følge han var det hele en farse. De la i det hele tatt ikke vekt på kontrakten han har, og det faktum at han har betalt båten 100 % før han inngikk managementavtale med Prime. I følge mine opplysninger skal Helene og Maxine, som også er betalt 100 % av sine norske eiere, på auksjon tidlig i mars måned. Når det gjelder My Dream er sannsynligvis muligheten til noen gang å få båten forsvinnende liten siden Prime har begjært seg konkurs. Det viser seg imidlertid at båten fortsatt ligger i Kalamaki, men alle kjennetegn er fjernet slik at den er vanskelig og identifisere. Flere av de andre båtene er dessuten ribbet for utstyr, være seg instrumentering, autopilot, dinghy m/motor, redningsflåter, ratt, kjølebokser etc. Tatt i betraktning at det koster ca. 2500 euro å få lagt arrest på en båt, skulle man kanskje tro at det skulle være en viss sikkerhet knyttet til det, men i Hellas er det tilsynelatende lovløsheten som har de beste kår. Som tidligere nevnt skal jeg ned til Athen 28 februar for eventuelt å få stadfestet videre arrest. Med bakgrunn i hva som har skjedd med andre båter som ligger i arrest kan man spørre seg om det er verdt å bruke penger på reise, overnatting etc. Jeg har allikevel bestemt meg for å møte, siden jeg finner det vanskelig å akseptere at et rettssytem kan være av en slik art at kjeltringer er de som belønnes, mens andre som har satset både sparepenger og hus er de som straffes.

Tirsdag 8 februar. Det har ikke skjedd så mye i Hellas siden sist jeg skrev, men det knytter seg stor spenning til morgendagen. Da skal konkursbegjæringen i Prime opp til første runde i retten. Av annet nytt har det dukket opp enda en norsk "båteier" som vi ikke har hatt kjennskap til tidligere. Båten heter Amelix og etter eget utsagn har han aldri sett båten han i følge Harry har kjøpt. Betalte for herligheten i 2003, og er muligens blant de som ikke har fått båt, så dette bare spiser på seg. For alt vi vet kan det samme være tilfellet også for " båteiere" av andre nasjonaliteter.

Onsdag 9 februar. Høringen angående Prime`s konkursbegjæring var oppe i dag, men det foreligger ikke noe resultat. Det kan visstnok ta opptil 1 måned før slutningen ligger på bordet, så det er bare å smøre seg med tålmodighet. Det har imidlertid dukket opp flere "båteiere", så nå er vi blitt 24 personer med 17 kontrakter (enkelte har kjøpt båt i frivillig kompaniskap).

Søndag 13 februar. Eieren til Helene har returnert hjem, og etter mitt inntrykk uten egentlig å ha oppnådd noen ting. Tvertimot ble det vel heller tydeligere at våre muligheter til å få båtene overført til oss bare blir mindre og mindre. Slik det synes for øyeblikket er vår eneste mulighet til å redde noen av våre verdier i Hellas å fremme våre krav i boet når bostyret er oppnevnt. All erfaring fra andre konkurser tilsier nok at det også blir lite å hente der. Først skal myndighetene, bankene og eventuelt ansatte som har lønn til gode ha sitt, og er det noe igjen vil dette bli fordelt mellom øvrige kreditorer etter en dividende. Det eneste jeg hittil har reddet unna er en sekk med reservedeler,verktøy,litteratur og andre personlige effekter og dette representerer ikke verdier av betydning. Av øvrige personlige eiendeler ligger det fortsatt igjen et seil,inverter,værstasjon,solcellepaneler med regulator samt nødpeilesender. Hvorvidt det er mulig å få klørne i dette vil vise seg når jeg kommer ned til rettshøringen.

Onsdag 23 februar. Det er ikke mye som har skjedd siden sist, kanskje bortsett fra at eieren til Amelix har vært i Athen og lett etter sin båt. Han hadde fått opplyst skrognr. og motornr., og på bakgrunn av dette greide han å finne båten, som var registrert under et annet navn, Carmen, som er en Bavaria 49`. Det har også dukket opp enda en båteier som betalte innskudd for en Bavaria 36` i 2004. Vedkommende har heller ikke fått seilt sin egen båt, noe som har vært mere regelen enn unntaket for de fleste av oss. Han har heller ikke fått papirene på den båten han har betalt innskuddet for. Det nærmer seg for mitt vedkommende tidspunktet for høringen i Athen, som skal være førstkommende mandag kl. 0930. Det knytter seg selvfølgelig stor spenning til denne, men jeg har liten eller ingen tro på at det kommer noe særlig ut av det. Imidlertid, billettene er kjøpt, hotellet booket og temperaturen i Athen er vel ikke direkte sommerlig, men noe behageligere enn her hjemme.

Søndag 6 mars. Kom hjem fra Athen natt til fredag og har latt inntrykkene der nede fra få synke inn. Vi ankom altså Athen søndag eftermiddag og reiste rett ned i havnen etter å ha sjekket inn på hotellet. Vi, det er Bjarte Trettenes fra TV2 og Torleif Døskeland fra Albatross Yacht Charter og undertegnede. Vi brukte resten av dagen til å lete etter My Dream uten å finne henne.

Mandag hadde vi møte med Vryonis på hans advokatkontor før vi møtte i retten kl. 0930. Torleif Døskeland avga sitt vitnemål, som etter Vryonis utsagn gikk veldig bra, og han har tro på at vårt krav til boet vil bli godkjent. Avgjørelsen vil falle i løpet av ca. 1 måneds tid. Derimot mener han at jeg kan se bort fra å få båten, men håpe på at det vil være såpass verdier igjen i boet at vi i hvertfall kan få dekket inn noe av det vi har investert. Etter rettshøringen dro vi til Prime`s kontoradresse, hvor vi fant kontoret stengt og tømt for nesten alt innventar. Det hang også et slags rettsdokument på døra som sannsynligvis har med konkursbegjæringen å gjøre. Derifra forflyttet vi oss ned i marinaen igjen hvor vi etter noe leting fant My Dream. Alle Prime logoer var fjernet, likeledes navnet på båten. Navnet Vicky var i stedet klistret på, men registreringsnr. var fortsatt der. Når det gjelder utstyret på båten var det ikke fjernet noe så vidt jeg kunne se. Det bor et gresk par i båten som passer på den. De hevder å ha kjøpt båten den 14 desember i fjor, for 88000 euro. Båten er imidlertid ikke overført til dem i det greske registeret.

Hva utstyr gjelder på de øvrige båtene, er de mer eller mindre ribbet for det som har verdi. Det ligger en del bilder på bildesiden under navnet Athen februar - mars 2005. Tirsdag oppsøkte Bjarte hovedkvarteret for Port Police og fikk et intervju med en av de ansatte. Hans sympati med oss "båteiere" kan på ingen måte beskrives som overstrømmende, snarere tvert i mot. Vi forsøkte også å få tak i noe av ekstrautstyret som jeg beviselig har kjøpt i Norge og innstallert i båten, uten at vi lyktes med det heller. I følge gresk lov tilhører utstyret båten så lenge det befant seg ombord i det øyeblikket konkursbegjæringen ble innlevert. Eneste muligheten var å gå ombord å hente det for dermed å risikere å bli tatt for tyveri.

Vi hadde også et møte med to av de tidligere ansatte hos Prime. Det var Iro Geleki fra kontoret og Elias fra havnen. De hevder begge to ikke å ha hatt kjennskap til hva som har foregått i selskapet. De har også tilgodehavende lønn for flere måneder. Andre personer i chartermiljøet går også god for dem begge og de beskrives som bunn hederlige personer. Det kom også klart frem fra personer i marinamiljøet at vi burde holde en lav profil. Selv om vi gjennom denne saken tilsynelatende har fått en del nye greske venner, hersker det liten tvil om at det også finnes de som ønsker oss "dit pepper`n gror". Underforstått kunne "ulykker" fort oppstå.

Torsdag var hjemreisedag også for meg, og jeg valgte ikke å oppsøke havnen igjen. Jeg må nok innrømme at det føltes veldig merkelig å ikke ha lov til å gå ombord i min egen båt, men slik er det altså systemet virker, og jeg ønsket ikke å fremprovosere ubehageligheter. For øyeblikket er det ikke noe vi kan gjøre annet enn å vente mens prosessen går fremover.

Fredag, 11 mars. Jeg har på bakgrunn av de opplysningene jeg har lagt ut angående denne saken fått mange hendvendelser og sympatierklæringer, noe jeg er takknemlig for. Flere har spurt meg om råd, siden de selv går med planer om å gå inn i management-kontrakter i Hellas. Jeg skrev tidligere på denne siden at min oppfatning angående slike avtaler i Hellas ikke nødvendigvis betyr at alle blir svindlet, men at det selvfølgelig finnes seriøse aktører i det greske markedet. Derimot har min personlige tillit fått en alvorlig knekk, og jeg vil nok betenke meg på å gå inn i lignende avtaler. Av den grunn finner jeg det vanskelig å komme med råd i denne sammenhengen, men det våre greske advokater har gitt klart uttrykk for, er at dersom man velger å engasjere seg må man sørge for enten å få registrert 100 % pant i båten, alternativt at båten registreres på ens eget navn. Et annet råd: Bruk anerkjente greske advokater til hjelp. Jeg trodde at sikkerheten var ivaretatt ved at dette gikk gjennom norsk agent, som etter eget utsagn hadde operert i dette markedet i mange år og kjente Harry Kourmousis personlig og garanterte for at dette var et prosjekt som ikke medførte noen som helst risiko, tvertimot bare seilglede og et 100 % eierskap til båten innen 5 år uten ytterligere kostnader. Så, lykke til !

Mandag, 25 april. Det er en stund siden siste oppdatering, men det har sin forklaring i at lite har skjedd før nå nylig. Den greske retten har behandlet mitt krav mot Prime og godkjent dette. Imidlertid godkjente de ikke kravet mot Harry Kourmousis personlig siden de ser dette som et kontraktsmessig forhold mellom Prime og meg. Det var da i hvertfall noe positivt i dette, men spørsmålet blir jo til slutt om det vil være midler å hente i Prime når den tiden kommer. En annen ting er jo at jeg påføres ekstra kostnader siden det blant annet blir mitt ansvar å sørge for vakthold av båten frem til en eventuell godkjennelse av konkursbegjæringen foreligger. Så kan man spørre seg hvilken verdi en slik arrest har? Nylig fikk vi vite at Bjørn Thorbjørnsen`s båt Viking XIII var solgt på auksjon til tross for at Bjørn hadde arrest i båten. Han ble underrettet om auksjonen på eftermiddagen dagen før auksjonen ble avholdt, og hadde da naturlig nok ingen som helst mulighet til en gang å få muligheten til å kjøpe sin egen båt som gikk under hammeren for 56000 Euro. Dette illustrerer etter mitt syn hvor hjelpeløse vi er i det greske rettssystemet. Mitt råd til alle som måtte gå med tanker om å investere i managementbåt i Hellas må være at de bør tenke seg om mange ganger. Jeg er på ingen måte overbevist, heller tvert imot, om at hverken pant, registrering på eget navn eller noe som helst er til hjelp den dagen man treffer på useriøse aktører som er ute etter å svindle " båteierne". I vår gruppe av "båteiere" hos Prime har vi ett eksempel på norskeid båt, registrert i Skipsregisteret Nor som ble overført til det greske registeret ved hjelp av forfalskede underskrifter og utro tjenere i Hellas. Vedkommende norske båteier befinner seg som en følge av dette i samme situasjon som de øvrige av oss.

Fredag, 6 mai. Min siste setning mandag 25 april omhandlet den norske båteieren til den NOR registrerte båten som var ulovlig overført til det greske registeret. Rundt påsketider tok vedkommende båteier en beslutning om å reise til Hellas og rett og slett bare hente båten. Etter ankomsten i Kalamaki marina fikk han kontakt med greske båteiere som etterhvert viste ikke bare stor forståelse for hans situasjon og beslutning, men som også bidro meget aktivt til at dette lot seg gjennomføre, blant annet gjennom å være behjelpelige med omplassering av andre båter, bunkring, proviantering o.s.v. Noen av disse var de samme personene jeg selv hadde kontakt med sist jeg var i Hellas. Det er vel neppe noen overdrivelse å si at Harry Kourmousis ikke har noen høy stjerne i disse kretsene, men desto hyggeligere er det selvfølgelig at de bidrar i den grad de kan til at rettferdigheten kan skje fyldest. Disse personene er synonyme med de jeg tidligere omtalte som våre nye greske venner. Det var også fastboende nordmenn som var behjelpelige i denne operasjonen, og som også tidligere i denne saken har vist stor velvilje og hjelpsomhet med å innhente informasjon o.s.v. Etter en lang tur rundt Pellephones og over til Italia og videre opp til Slovenia ble båten satt på trailer og fraktet landeveien til Tyskland, for deretter å bli seilt til sin hjemmehavn i Norge hvor den nå ligger og skal klareres inn og betales de pålagte avgiftene for. Solveig og jeg var og besøkte eieren ombord i båten, og jeg må ha lov til å si at det varmet mitt hjerte å se at i hvertfall en av båtene var bragt ut av svindleren Harry`s klamme hånd. Når det gjelder slettingen fra det greske registeret kan det neppe sies at de greske myndighetene så langt har vist noen utpreget vilje til at så har skjedd. Dette understreker etter min mening deres nonsjalante holdning til utenlandske båteiere, som tross alt bidrar i stor grad til at charterbransjen i Hellas har et såvidt stort omfang som det faktisk har. Dette ble forsåvidt også tydeliggjort av havnemyndighetsoffiseren som ble intervjuet av Bjarte Trettenes i TV 2 ved vårt besøk i Hellas i februar, hvor han uttalte at de samme myndighetene ikke så på dette som noen stor alvorlig sak, men at vi nordmenn tvertimot hadde oss selv å takke.

Onsdag, 11 mai. Jeg fikk i dag en mail fra vår greske advokat hvor han opplyste meg om at Port Police i Kalamaki vil ilegge meg døgnbøter for ikke å ha skaffet vaktmann til My Dream mens den ligger i arrest på bakgrunn av mitt krav. I forrige uke gjorde jeg avtale med en greker anngående vakthold av båten. Problemet derimot består i at en annen greker som hevder å ha eierskap til min båt har fjernet rattene, og nekter å levere fra seg nøklene til min vaktmann. Så hvor er de greske myndighetene? Jo, i stedet for å sørge for at min mann får tilgang til båten, velger de altså å bøtlegge meg. Mitt råd til alle som måtte gå med tanker om managementbåt i Hellas blir mer og mer entydig. IKKE GJØR DET. Det er ingen hjelp å få, snarere det stikk motsatte. Hellas fremstår etter mitt syn mer og mer som en "bananrepublikk" med hensyn til beskyttelse og hjelp i situasjoner som dette. Jeg burde kanskje ikke ha satt dette på print, men nå er jeg så jævlig forbanna at uansett hva jeg sier og skriver tror jeg ikke det kan bli stort værre.

Mandag, 6 juni. Det er ikke mye som har skjedd i saken siden sist jeg skrev, men litt er det da. Jeg unngikk dette med vaktmann gjennom å frigjøre båten. Det vil si at den kan ikke selges eller pantsettes, men Prime har annledning til å flytte den. Når vi ser hva som skjedde med Thorbjørnsens båt føler jeg meg imidlertid langt fra sikker på at den ikke kan bli solgt. Forrige fredag (27 mai)var siste frist for meg til å få endelig godkjent mitt krav mot Prime. Jeg betalte inn det som krevdes, og fikk kravet offisielt godkjent. I dag fikk jeg beskjed om at konkursen er godkjent, dermed er jeg på et vis ferdig med Prime, og disse pengene var nærmest bortkastet. Men dersom jeg hadde valgt ikke å betale inn disse pengene hadde løpet for mitt vedkommende vært kjørt og jeg kunne ikke ha fremmet kravet mot bostyret når dette blir opprettet. Ergo betyr dette at når bostyret finner sin form må jeg fremme et nytt krav mot dette, med nye utgifter. Jeg vet ikke om det greske rettssystemet bevisst er slik at vi skal trettes ut både psykisk og økonomisk i håp om at vi vil gi opp hele greiene. Jeg har vondt for å tro at det virkelig er slik, men Harry, som er den som står bak hele svindelen blir av systemet beskrevet som en uskyldig part, nærmest et offer i dette spillet og som sådan hverken påføres utgifter eller andre ting siden han, sitat: Kun har opptrådt som en representant for Prime, sitat slutt. Dette på tross av at han, etter hva vi har fått opplyst, satt som eneaksjonær i Prime.

Tirsdag, 26 juli. Det offisielle bostyret er omsider nedsatt og vi har så smått begynt å få en oversikt over kravene i boet. Foreløpig beløper dette seg til 400.000 euro, men det forventes at dette vil stige innen fristen for å presentere kravene er gått ut. Foreløpig har vi ikke fått noen oversikt over aktiva i boet, men det har blitt antydet at boet har hånd om 5-6 båter. Så da er spørsmålet, hvor har det blitt av de resterende 12-13 båtene? Situasjonen er sannsynligvis den at verdien av aktiva neppe vil dekke kravene, noe som igjen høyst sannsynlig vil bety at dersom det blir midler igjen i boet etter at fordringshavere med sikkerhet har fått sitt, vil det nok bare bli smuler igjen til oss andre, om noe i det hele tatt. Mitt siste håp er nok å få kjøpt båten av boet til en "fornuftig/rettferdig" pris, men dette er vel nesten som å tro på julenissen. Før dette eventuelt kan skje må retten gi bobestyrer tillatelse til at båtene kan avhendes, og dette vil neppe skje før ut i september, så det er nok bare å smøre seg med tålmodighet. Saken har pågått i ett år allerede, så vi begynner vel forhåpentligvis snart å se en ende på dette.

Tirsdag 11 oktober. Hvis jeg i det hele tatt hadde noen som helst tiltro til greske myndigheter igjen, må jeg tillstå at det på ingen måte er noen som helst grunn til at dette skal vedvare. Jeg fikk i dag morges kl. 0800 gresk tid rapport fra en kompis som befinner seg i Kalamaki marina. Rapporten gikk i korthet ut på at My Dream ( les: My Nightmare) fortsatt befinner seg ved kai, men at hun er ribbet for utstyr. I forbindelse med min arrest i båten ble jeg som tidligere skrevet pålagt å skaffe vakthold. Dette fikk jeg ordnet ved hjelp av en gresk bekjent som driver utleie fra samme marina. Han skulle ta på seg oppdraget mot et honorar som jeg kunne leve med. Imidlertid ble jeg så fra Port Police presentert et krav om at jeg måtte skaffe tilveie 3 vaktmenn siden det skulle holdes 24 timers vakt. I tillegg skulle disse vaktmennene ha helt spesielle kvalifikasjoner med hensyn til båtkunnskap. Dette medførte at utgiftene ble så omfattende at jeg måtte avstå fra denne ordningen. Da er det man kan spørre seg hvordan de greske oraklene, representert ved havnemyndighetene tenker, eller for å si det slik, om de i det hele tatt har noe å tenke med, siden de legger hindringer i veien for at det i hvertfall kan føres et visst vakthold kontra intet vakthold i det hele tatt, og dermed åpner veien for alt slags kjeltringpakk til å forsyne seg etter eget forgodtbefinnende. Eller er det slik at den ene gruppen er synonym med den andre? Det hevdes i fra andre aktører innen det greske chartermiljøet at man kan sikre sine verdier ved hjelp av pant i båten eller andre ordninger som ivaretar dette. Jeg tillater meg imidlertid å stille meg svært skeptisk til dette siden greske myndigheter representert ved blant annet Port Police inntar en slik likegyldig holdning til saker av vår karakter. Dette er utvetydig dokumentert i eksempelet vårt, hvor den ene av båtene var registrert i skipsregisteret NOR og ble overført til det greske registeret ved hjelp av falske underskrifter og utro tjenere i Port Police. Båten er imidlertid fraktet til Norge, men det er på ingen måte noen overdrivelse å si at dette er helt klart på tross av og ikke ved hjelp av greske myndigheter. Konklusjonen må være at treffer man på useriøse aktører i dette markedet (og det er mange eksempler på at de er der) har man nærmest ingen ting å stille opp med. Om man skulle være så heldig å vinne frem så blir kostnadene forbundet med dette så store at det er tvilsomt om det vil være verdt bryet.

Mandag 12 desember.

Onsdag 2 november var 4 " båteiere" samt vår advokat Einar Ramsland i Florø forliksråd hvor vår sak mot Torleif Døskeland var oppe til behandling. Utfallet av denne saken må klart sies å være en oppmuntring for vår del, siden Torleif tapte så det " suste" og ble dømt helt i henhold til vår påstand. Torleif fikk 14 dager på seg til å betale den enkelte den erstatningen vi ble tilkjent og 1 måneds ankefrist. I all elendigheten er jo dette i hvertfall en moralsk seier, så får tiden vise hva denne dommen bringer av konkrete ting. Når det gjelder den videre fremgangen i Hellas står dette på stedet hvil. Jeg fikk tidligere opplyst at den offisielle bobestyreren var oppnevnt, men nå viser det seg at det allikevel ikke er tilfelle.

Onsdag 23 januar 2008.

Det er lenge siden det har vært noen oppdatering i annledning saken vår. Som tidligere skrevet tapte altså Torleif i forliksrådet. Denne dommen ble forsøkt anket så langt han kunne, noe som vil si til høyesteretts kjæremålsutvalg. Her ble saken avvist, noe som betyr at forliksrådets dom er rettskraftig, og Torleif skylder oss en hel " haug" med penger.

Når det gjelder saken i Hellas har jeg forlengst gitt opp å forsøke å forfølge saken videre. Det er forferdelig kostnadskrevende og ville høyst sannsynlig heller ikke ført frem til noen slags form for erstatning. Jeg fikk faktisk en melding i går fra en bekjent av meg som ligger i Kalamaki med sin båt om at det eneste som er igjen av Prime Yachting er en ribbet Bavaria 44`. Hvor de øvrige båtene har tatt veien er det ingen som vet.

Slik står altså saken i dag, så er det bare å håpe at Torleif en dag vil gjøre opp for seg.

Hjem