Barnehjem, Tritriva og Mahajanga

Det har skjedd litt forskjellig siden sist jeg skreiv. I uke 12 hadde jeg besøk av Øyvind og Arnhild (Hald-studenter). Pga. den politiske krisa kunne de ikke jobbe på mange av arbeidsplassene sine i Tana (Antananarivo), derfor kom de hit. De var med meg og jobbet på barnehjemmet. Det var veldig koselig for meg, og ungene syntes også det var stas. Vi lekte avisleken, stiv heks, boksen går, slå på ringen og bro bro brille. Øyvind fikk med seg en gjeng på å spille fotball. Ellers har vi laget smykker og armbånd av perler og strikk og vasket klær.

På lørdagen dro vi (Øyvind, Arnhild, jeg, en syklepleierstudent og en radiografstudent som bor her på det norske tunet) på sykkeltur til Lac Tritriva. Det er en vulkansk innsjø som ligger ca 18km utenfor Antsirabe. Det var sinnsykt digg å komme seg litt utenfor byen! Det er fint på landsbygda. Og på sykkel får en sett mer enn fra en bil, dessuten kommer man seg lenger enn hvis man skal gå på beina.

Tritriva er som sagt en vulkansk innsjø. Det sies at sjøen er bunnløs og at en mann som badet der ble trukket ned i dypet. Det er fady (tabu) å bade der og å ha med seg svinekjøtt dit.

Da vi kom dit var det en del selgere som prøvde å selge stråhatter og polerte steiner til oss. De fulgte oss helt ned til sjøen. De sa vi bare måtte bade og at det ikke var fady. Det som var fady var å ha med svinekjøtt, så ikke vet jeg…

Forrige uke var jeg i Mahajanga (by på vestkysten) sammen med Øyvind og Jens Jørund (Haldstudenter). Jeg skulle egentlig på ”stage” (se annet misjonsarbeid enn det jeg jobber med) der. Vi skulle egentlig alle tre på tur med Shalom (prosjekt blant muslimer i landsbyer med lite eller ingen veitilgang på øst-, vest- og nordkysten av øya. I landsbyene driver Shalom skoler, helsearbeid og evangelisering. Shalom hjelper til etter landsbyenes egne ønsker, men krever og at landsbyen selv skal ta i et tak). Vi skulle på en tidagers båttur sammen med shalom-folkene og se på arbeidet. Men da vi kom opp dit etter den 17 timer lange taxibrousse– turen (taxi-brousse betyr direkte oversatt bush-taxi og er en stappet minibuss, den typen transportmiddel folk flest bruker for å reise lange distanser), fikk vi vite at det var et lite problem med båtmotoren. Etter flere dager fant de ut at de trengte en ny del som måtte kjøpes i Tana. Så det ble ingen tur med shalom-båten på oss. Vi fikk oss ei ferieuke i Mahajanga med bading i sjøen og soling istedet. Og jeg fikk kjøpt meg litt for mange lambaer (stoff som man surrer rundt seg som skjørt eller kjole med fargerike mønstre på). For meg var det stas bare å komme til Mahajanga: se sjøen, oppleve en ny kultur, kjenne luktene…

Det bor mange muslimer og indere i byen. Dessuten har den historiske bånd til det Afrikanske fastlandet, noe som gjør den til en fargerik by med større etnisk mangfold enn i flere andre byer på Madagaskar.

Fra lørdag til søndag dro vi på en kort tur i en liten båt med påhengs sammen med to av arbeiderne i shalom til en landsby ikke så altfor langt fra Mahajanga. Klokka fem på morgenen la vi i vei. Vi brukte mellom halvannen og to timer hver vei. Det var himla digg å komme ut på sjøen! Det er noe helt annet enn å bare være på ei strand!! Kan ikke sammenliknes!

Da vi kom fram til landsbyen var det akkurat slik man ser på bilder: masse kokospalmer, fargerike fiskebåter og små trebåter på stranden, unger som lekte i vannet og stråhytter litt lenger inne på land. Vi fikk se den lokale legepraksisen, sett kirka, vært på husbesøk sammen med den lokale evangelisten, sett lemurer, sett ruiner fra tidligere arabiske bosetninger, badet, spist sinnsykt god fisk og kjørt båt inn i mangroveskogen før regnet kom og gjorde oss bokstaveligtalt gjennomvåte. Vi var himla glad for at vi i hvert fall fikk den lille turen, og det gav mersmak; vi skulle så gjerne dratt med Shalom og sett mer av arbeidet!