Kirkebesøk som ferieminner

Det er sommer og tid for å reise og krysse grenser. I land med kristen tro og tradisjon ligger der kirker der folk ferdes, ved gater og torg. Mange av oss liker å besøke kirkene, gå inn, sette seg i stillhet, kanskje tenne et lys, eller, for den saks skyld, delta i messen. Det er en god følelse å kjenne fellesskap på tvers av geografiske og andre kulturelle skillelinjer. Et kirkebesøk gir dessuten ofte gode opplevelser gjennom kirkekunsten.

Den originale ”Thorvaldsens Kristus”
Mange nøyer seg med en snartur med danskebåten til hovedstaden til vår nabo i sør, København. Der ligger Vor Frues kirke med en av de mest berømte statuer av Kristus, laget av billedhuggeren Bertel Thorvaldsen. Utallige kopier er spredt omkring i gudshus i inn- og utland, og også i de tusen hjem.

Kristina Reftel forteller i boken ”Alltid elsket” om hvordan Thorvaldsens Kristus-statue ble til.
Kunstneren hadde fått i oppdrag å utsmykke en kirke innvendig. Oppe ved alteret ville han plassere Kristus omgitt av sine disipler. Statuene krevde flere måneders arbeid. Da de tolv disiplene endelig var ferdige, var det til slutt Kristusstatuens tur.
Thorvaldsen arbeidet lenge og grundig for å få den akkurat slik han hadde forestilt seg den. Da han var ferdig, stod Jesus med blikket vendt opp mot Gud og armene løftet i bønn. Et storslått bilde av Jesus som ber til sin Far for en ond og hard verden.
Det var med spent forventning Thorvaldsen vendte tilbake til atelieret morgenen etter at statuen var blitt ferdig. Men så snart han så den lukkede døren inn til rommet der statuene sto, forsto han at noe hadde gått galt. Døren skulle ha stått åpen slik at gipsen kunne tørke raskt! Noen måtte ved en feiltagelse ha lukket døren, og nå var det en stor risiko for at Kristusstatuen var ødelagt. Og ganske riktig – gipsen hadde tørket så langsomt at hodet hadde sunket ned, slik at blikket nå var festet på bakken i stedet for vendt opp mot Gud. Armene var ikke lenger strukket oppover i bønn, men hadde sunket ned mot gulvet. Flere ukers arbeid var forgjeves. Thorvaldsen betraktet bedrøvet statuen. Men……..han kikket igjen. Og nå så han plutselig at statuen, som overhodet ikke stemte overens med den visjonen han hadde hatt, i stedet var blitt en sannere Kristusskikkelse. En Kristus som ikke vendte seg fra menneskene, men som vendte seg mot dem med utstrakte armer.
Slik kom det seg at hver og en som besøker Vår Frues kirke i København, blir møtt av Kristus med kjærlig blikk og åpen armer.

På besøk i katedralen
Noen har tenkt å reise lenger vekk enn til København. Men kirken er verdensvid. Vi kan kjenne oss igjen i den, selv om vi befinner oss langt hjemmefra.
Den svenske poeten Thomas Tranströmer gir ord til dette i sitt dikt ”Romanske buer”:

Inni den veldige romanske kirken stod turistene tett i halvmørket.

Hvelv etter hvelv gapende og intet overblikk.

Noen lysflammer blafret. En engel uten ansikt omfavnet meg

og hvisket gjennom hele kroppen:

"Ikke skam deg for at du er menneske, vær stolt!

Inni deg åpner seg hvelv etter hvelv uendelig.

Du blir aldri ferdig, og det er som det skal være."

Jeg var blind av tårer og ble skubbet ut på den solglødende piazzaen sammen med Mr. og Mrs.Jones, Herr Tanaka og Signora Sabatini

og inni dem alle åpnet seg hvelv etter hvelv uendelig.