Kunst
til
fingerspissene
Guro Aardal Hagen - Dagbaldet
Denne måneden kan blinde se verden fra oven i
Oslo. Franske Alain Mikli lar dem beføle
eksotiske øyer og Jesus på Sukkertoppen.
ALAIN MIKLI OG Magna Jenssen (52) står foran et
bilde av
pensjonerte flygemaskiner parkert på geledd.
Jenssen stryker
fingrene over dem.
- Det er slik hun ser dem, sier Mikli (50),
kjent
brilledesigner og ildsjel bak utstillingen.
Foran dem i bordhøyde, i Norsk Design- og
Arkitektursenter i
Oslo, ligger fotokunstutstillingen «Ta på og se
- Jorden sett
fra himmelen». Den består av fotografier slik
seende kjenner
dem, kombinert med svart-hvittbilder som
forestiller det
samme. Det er gjennom konturene i disse at
blinde opplever
kunsten.
- Dette er sannsynligvis en gravplass for fly.
Er det det?
spør Jenssen. På forhånd er hun fortalt at det
har noe med fly
å gjøre.
Alain Mikli tar Jenssens hånd og fører fingrene
hennes over
bildet.
- Vi må forklare de blinde hva det er. Da klarer
de etter
hvert å se bildene, sier han.
- Hvis du ikke tar deg tid til å forklare, sier
det dem
ingenting. Det er som å lære å lese, noen må
fortelle deg
hvordan det skal gjøres.
MIKLIS MISJON er å bryte ned skillet mellom
seende og blinde.
Brilledesigneren er lidenskapelig opptatt av
gjøre hverdagen
til svaksynte og blinde så normal som mulig.
Hans sterke ønske
om å dele opplevelser med blinde gjorde at
utstillingen så
dagens lys.
- Ved å kommunisere med blinde gjennom bilder,
deler vi ideer
og oppfatninger.
Ideen til utstillingen var det fotograf Yann
Arthus-Bertrand
som hadde. Fotografiene hans er blitt vist i
Paris, New York,
Tokyo, Mexico City, Madrid og København. I 2002
kunne de
beskues utenfor Rådhuset i Oslo. Bildene
henvendte seg da bare
til seende. Det ville fotografen gjøre noe med
og tok en
telefon til Alain Mikli. Sammen brukte de et år
på å tilpasse
deler av utstillingen for blinde, og i de nye
bildene er det
benyttet samme materiale som i Miklis
brilleinnfatninger, en
slags plast med basis i bomull.
Ifølge Mikli er det ikke lett for en blind å se
nye bilder. Og
det avhenger ikke bare av følsomheten i
fingrene.
- I disse bildene prøver vi å beholde alle
detaljene som er på
fotografiene for å skape en større opplevelse.
Og blinde
kommer stadig tilbake for å oppdage noe nytt ved
dem. Ting vi
kanskje ikke ser.
Han forteller at han har blitt kritisert for all
detaljrikdommen i bildene, og har fått råd om at
de bør
forenkles.
- Hvis vi tar bort detaljer beskrives ikke
virkeligheten,
fnyser han.
Mikli mener utstillingen har hjulpet blinde til
å oppdage
proporsjoner, og dermed forstå verden bedre.
- Ei blind dame fra New York så utstillingen, og
det var først
da hun kom til bildet av Twin Towers at hun fikk
begrep om
omfanget av 11. september.
Han geleider Jenssen bort til et bilde av en
åker.
MAGNA JENSSEN mistet synet da hun var 28 år på
grunn av
diabetes.
- Jeg ble helt blind da jeg var på sykehuset. Da
jeg kom hjem,
ble jeg overrasket over at alt var så nært,
samtidig som jeg
kunne snuble på stuegulvet. Det var som å
begynne et nytt liv.
Det å ha sett normalt er fint å ha som bakgrunn,
og jeg
glemmer ikke farger når jeg maler.
Magna er nemlig billedkunstner - hun maler
figurativt og lager
grafikk.
- Som blind er du ganske isolert. For oss er det
utrolig
viktig å få tilgang til kunst. Kunst leder
tanken videre og
utvider sinnet, sier hun.
IFØLGE FRANSKMANNEN er dette første gang blinde
får mulighet
til å ta på kunst. Jenssen synes det fungerer.
- Jeg må jo ha en forklaring, men jeg liker det
slik Mikli har
gjort det, sier hun og føler på bildet av den
todelte åkeren.
Fårene i jordet er blitt til skråstilte furer.
- Det er som et blad, men jeg vet ikke hva det
er.
- Dette bildet er vanskelig å se, også for
seende, det er ikke
lett å oppfatte hva det er med en gang, sier
Mikli. På ny
griper han Jenssens hender.
- Her kjenner du åkeren dele seg. Og her er
skyggen fra et
tre.
Jenssen flytter hendene over til fargebildet av
åkeren.
Øverste del er oransje, resten er grønt. Hun
legger hånda over
den oransje der åkeren har ei dump.
- Her er det en endring i landskapet.
- Amazing! utbryter Mikli og slår ut med armene.
Han mener seende mister mange sanser fordi alt
går så fort.
- Se bare på henne, han nikker mot Jenssen for å
illustrere
kontrasten.
- Tidvis får jeg ikke med meg farger selv
engang. Vi må ta oss
tid til å bruke sansene og lære å sette pris på
ting.
Miklis neste prosjekt er i Museé d Art Moderne
de Paris, der
han skal lage kunst for blinde av utvalgte
Pierre
Bonnard-bilder. Utstillingen åpner i januar.
- Prosjektet går ut på å lage et rom der blinde
får se
bildene. Det kunne vært fint å gjøre det samme i
Louvre. Så
blinde for eksempel fikk anledning til å se
mytiske Mona Lisa.
Bildetekster:
Vellykket: - Jeg kommer nok til å dra hit flere
ganger. Jeg
vil være sikker på at jeg får sett alle bildene,
sier Magna Jenssen.
Hjertelig møte: Magna Jenssen og Alain Mikli har
funnet tonen. - Hun sier hun kan se farger, men
jeg tror henne ikke. Hun pekte på rødt og sa det
var grønt, gliser Mikli.
To sett bilder: Til venstre et foto av Twin
Towers slik det opprinnelig ble presentert på
Yann Arthus-Bertrands utstilling for tre år
siden. Svart-hvittvarianten er tilpasset blinde.
Fotokunst: - Seende er neppe klar over hva jeg
får med meg med mitt sanseapparat. Det er stort
sett malerier jeg er opptatt av, sier Magna
Jenssen, som selv er billedkunstner.
Kommunikasjon: Alain Mikli er opptatt av å
forklare blinde hva de ser. Flere kommer stadig
tilbake for å oppdage nye ting ved bildene.
Også for seende: Miklis utstilling blir værende
i Norsk Design- og Arkitektursenter ut oktober.
Seende har også glede av prosjektet hans. Foto:
Mette Møller